Psykisk helse

Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede bør evalueres

"Det foretas av evaluering av ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede i Oslo, og de utviklingshemmedes levekår, tjenestetilbud og rettssikkerhet. Særlig skal det legges vekt på botilbudene, herunder om den faglige kompetansen hos de ansatte er tilstrekkelig. Evalueringen skal skje i tett samarbeid med de utviklingshemmede selv, de pårørende og deres interesseorganisasjoner."

Dette er teksten i et forslag jeg har sendt fram for behandling i Oslo bystyre.


Oslo bystyre
Her

Privat forslag fra Ivar Johansen (SV) om evaluering av ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede i Oslo

Ifølge reglement for bystyret, pkt. 36 Private forslag, kan et medlem av bystyret fremsette privat forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde.

På denne bakgrunn framsender jeg følgende sak og forslag til behandling i bystyret:

Ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemning innebar at kommunene fikk ansvar for bo - og tjenestetilbudet til de som er registrert med diagnosen utviklingshemning. Målet med reformen var å avvikle institusjonene og bidra til en normaliseringsprosess hvor utviklingshemmede skulle få mulighet til å leve et så normalt liv som mulig. Det skulle være samme krav til boligstandard som for andre. Videre skulle det fokuseres på levekår, integrering og normalisering. Grunntanken var å legge grunnlaget for en ny utviklingsbane. Har det gått som man ønsket eller er man på vei tilbake til gamle takter?

Byrådsak 146/98 "Evaluering av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming - 1997" var en statusrapport på det som på det tidspunkt var situasjonen i Oslo.

Staten evaluerte reformen i rapporten ”Vi vil, vi vil, men får vi det til? Levekår, tjenestetilbud og rettssikkerhet for personer med utviklingshemning” (Sosial- og helsedirektoratet 2007). Evalueringen viser at mye er oppnådd, men at vi ennå har et godt stykke igjen før vi er i nærheten av målet.

De svakheter det særlig henvises til er:

Muligheten for ferie og fritid.
Svært få brukere har noe som ligner på en ordinær arbeidssituasjon. Utviklingshemmede bor stort sett ikke i bolig i et vanlig bomiljø.
De har liten innflytelse over hvem de bor sammen med.
Få bor i egne boliger.

Fylkesmennene rapporterer om svikt i mange kommuner når det gjelder kommunenes bruk av tvang og makt overfor utviklingshemmede. De viser til at det ikke foreligger vedtak, sviktende rutiner, dårlig kontroll og mange ufaglærte vikarer i forbindelse med bruk av makt og tvang.

Oslo har ikke evaluert konsekvensene av ansvarsreformen siden 1997, men mye tyder på at det i Oslo nå skjer en betydelig grad av samlokalisering av tjenester til personer med utviklingshemning, og personer med ulike diagnoser / ulike bistandsbehov. Det er blitt mye vanligere at personer med utviklingshemming plasseres i omsorgskomplekser beregnet på mange ulike grupper. Begrunnelsene er som regel forankret i påstander om ensomhet, økonomi og faglig fellesskap.

Fellesorganisasjonen i Oslo, er bekymret. De understreker at dette er en utvikling de på ingen som helst måte ønsker, og som de er bekymret for hvor vil ende. De viser til at det kan framstå som et stort paradoks at Oslo kommune i inneværende års budsjett slår fast at tjenestetilbudet skal være differensiert, og at medbestemmelse og valgfrihet skal stå i fokus, men at dette ikke samsvarer med den virkelighet som møter de utviklingshemmede.

De ansatte innenfor psykisk helsevern i Oslo ser nødvendigheten av at tjenestene og boligtilbudene i større grad styrker selvstendighet og mulighet til å delta i samfunnet. De understreker samtidig at tjenestene ikke skal være knyttet til boligen men at utviklingshemmede, på linje med byens innbyggere ellers, skal få tjenester ut fra egne behov.

Utviklingshemmedes behov er ulike og spennvidden er enorm. Derfor må og skal botilbud og tjenester være tilpasset den enkelte. I det konglomeratet av ulike individuelle behov som utviklingshemmede representerer, finnes det noen brukere som mer enn noe annet trenger spisskompetanse. For å utvikle og ta vare på slik spisskompetanse er et faglig fellesskap viktig. For å få et faglig fellesskap må man ha et visst antall brukere med tilnærmet like behov. Samlokalisering av (enkelte grupper) brukere kan da være et virkemiddel for å sikre et slikt faglig fellesskap.

10 år er gått siden Oslo bystyre behandlet evalueringen av ansvarsreformen.

Det er behov for å foreta en oppdatert evaluering av måloppnåelse når det gjelder situasjonen for utviklingshemmede i Oslo.

Forslag til vedtak:

Det foretas av evaluering av ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede i Oslo, og de utviklingshemmedes levekår, tjenestetilbud og rettssikkerhet. Særlig skal det legges vekt på botilbudene, herunder om den faglige kompetansen hos de ansatte er tilstrekkelig. Evalueringen skal skje i tett samarbeid med de utviklingshemmede selv, de pårørende og deres interesseorganisasjoner.