Psykisk helse

Psykiatrisk legevakt: Hjelpetrengende sendes på gata

Psykiatrisk legevakt: Hjelpetrengende sendes på gata"Tenk at den første natta vår datter prøvde å ta livet sitt, ble hun kjørt til Legevakta , uten mobil eller penger i farta, og de på Legevakta sender henne bare ut i Oslo-natta kl. 04, uten å ringe etter drosje eller til  familien. Hun er veldig beskjeden, så hun tuslet tilbake til xxx, halvt i svime, i blodig t-skjorte. Er det rart de mister troen på at det er noen som bryr seg? Men på tvang er hun.."

Det skriver en fortvilet mor til meg. Og det er verdt å lytte til hennes fortvilelse. "Så nå, etter nesten et år på lukket avdeling, sender de henne bare ut. Samtidig som alle hadde ferie , og uten noen særlig oppfølging i overgangen. Vi kunne egentlig garantert at det ville gå galt. Hvis de hadde jobbet mer med helhet og overganger - og spilt på lag med venner og familie, hadde menneskene og samfunnet vårt spart mange millioner - både kroner og tårer!"

Psykiatrien er i en ressurskrise, men den kan opplagt også jobbe bedre med oppfølging og samarbeidet med andre deler av hjelpeapparatet.


Morne skriver bl.a.:

"Vi har en datter som bor og studerer i Oslo. Hun har drevet med selvskading og vi har forstått at hun sliter, men ellers har vi ikke merket noe "unormalt". Hun har hatt ekstrajobb, holdt seg sjøl og hybelen i orden - men da vi fikk overtalt henne til å legge seg inn for selvskadingen, ble det tung medisinering fra første stund. Restriksjoner på alt fra mobilbruk, utgang og besøk.
Og idag har hukommelsen sviktet, hun har rykninger i kroppen og vi føler hun blir fratatt muligheten til å bruke egne krefter mot en tilfriskning.

Også fordi aktiviteter utenfor sykehuskorridorvandring ikke er vektlagt!
Så nå, etter nesten et år på lukket avdeling, sender de henne bare ut. Samtidig som alle hadde ferie , og uten noen særlig oppfølging i overgangen.

Vi kunne egentlig garantert at det ville gå galt.

De døgnbemannede ettervernshjemmene i Oslo har tre forbehold mot søkere:

• Ikke selvskadere
• Ikke ha rus-problematikk
• Ikke være utagerende

Med andre ord: De som virkelig trenger døgnbemannet sted å bo - får det ikke.
Vår datter fikk avslag, så da fikk hun leilighet hvor de ansatte jobber fram til kl. 22. I løpet av et par uker har det resultert i to turer til Legevakta med avkuttet pulsåre.

Hvis de hadde jobbet mer med helhet og overganger - og spilt på lag med venner og familie, hadde menneskene og samfunnet vårt spart mange millioner - både kroner og tårer!
Vi er kjempefrustrert og selvom psykiatrien har fått massiv kritikk, fortsetter de i samme spor.

Sitat fra en samtale med overlegen for noen uker siden:
Jeg: Jaja, vi eier vel ikke Sannheten, hverken du eller jeg, selv Psykiatrien har vel ikke alltid rett.
Overlegen: Nei, vi har bare 70...nei, 80-90% rett!

Det er tydeligvis langt fram, men jeg håper du kan se litt på psykiatri-oppbygginga og holdningene innenfor, det er skremmende!"

Kommentarer   

#1 jah 09-09-2009 08:53
Psykiatrien er ræva, og det har den vært i alle år. Blir ikke noe bedre, den. De stiller feil diagnoser ofte også. Det er mer gjetteleken de bedriver.
#2 Ingrid Thunheim Bjørnstad 09-09-2009 19:19
En kan sagtens spørre seg om hvilke diagnoser hjelpeapparat og fagmiljø burde ha fått, når slikt som beskrives over skjer gang på gang i et rikt og opplyst velferdssamfunn som vårt. Er så hjertens enig med mammaen som opplever det du beskriver: milioner av kroner og tårer kunne vært spart om man hadde satset på å bygge opp støttende, aksepterende og hjelpende miljø nærmest den som sliter, uansett hva en sliter med!
#3 petra 30-11-2009 04:55
Psykiatrien har utspillt sin rolle og bør nedlegges i sin helhet, De har ingen respekt for passientene.
Veldig få mennesker tåler å inneha så mye makt som terapautene innenfor psykiatrien har og de fleste av dem har derfor ingen skrupler med å misbruke den. De kommer til kort og vet det og prøver derfor å dekke over dette ved å strø om seg med diagnoser. De vil være store, men er utrolig små.
I årenes løp har det utviklet seg en trakkaseringsku ltur blandt terapautene,ove nfor passienter som klager. De menneskene som tillater seg å protester er tydeligvis en trussel for deres posisjon. Av egen og andres erfaringer har de også en stilletiende overenkomst om å gi hverandre ryggdekning dersom noen av dem står i fare for å bli stillt til rette for sine ugjerninger. Dette opplevd jeg da jeg skulle gå til sak på en psykiater som hadde utsatt meg for et maktovergrep og som ødela flere år av livet mitt. Da jeg skulle innhente papirene mine var de full av forvregninger og diagnoser vurdert ut fra deres egne løyner. Resultatet var at jeg ble helt lamslått p.g.a. dette og måtte utsette saken og klarte heller ikke gjøre mere med dette innen tidsfristen. Det var da tre år igjen før saken forfallt. Jeg holder nå på med å rydde opp i alle feildiagnoser og andre beskyldninger for å få dette slettet og/eller rettet. Disse menneskene er livsfarlige i ordets rette forstand. De tenker kun på sitt eget ve og vel ved å utnytte mennesker i en vanskelig livssituasjon for å opprettholde sine egne interesser.
De er farlige fordi de er redde for å miste sin makt og sin status. De har ingen verdens ting å bidra med på sine gulubre asyl enn feildiagnoser og tabeletter. Jeg har til dags dato ikke truffet noen som har blitt bra p.pg.a.en innleggelse eller etter å ha gått i behandling hos en terapaut i psykiatrien. Jeg skulle ønske at politikerne ville satset på alternative behandlingstilb ud slik at psykiatrien fikk noen konkurenter og forhåpentlig "døde ut" etterhvert. Vi har aldri trengt deres diagnoser men deres respekt, ydmykhet og vilje til å være medmenneske.
Behandlingstilbudet er en stor vits og de er heller ikke interesserte i å gjøre noe for å forbedre dette. Selv har de det fint som de har det. Og hvorfor er sykehusene så stygge? Hvem tror at man blir bedre av å oppholde seg i omgivelser som ligner helvetets forgård? Du skal ikke ha noe positiv stimmuli der, hverken i form av behandlingstilb ud eller omgivelser. Jo, sykere passientene er, jo "viktigere" er psykiatrien. Få dem bort, alle som en. Spark dem i reven. De utøver ingen yrke, kun synsing og de krangler så busta fyker om hvem som som har rett m.h.t. til diagnoser. De er ikke enig om noen ting, bortsett fra sine egen fortreffelighet og det skrevne ord. På papiret tør ingen å overprøve hverandre. Og slike mennesker har liksom "alltid" rett? Deres vurderinger er uhyre vanskelig å overprøve ovenfor helsemyndighete ne. Det er selvfølgelig ikke lett å tro på mennesker som er stemplet som"kokeliko" i offentlige papirer. Terapauten er sin egen advokat, dommer og vitner i en og samme person. De gjør rett og slett som de vil og ingen ser ut til å våge å gjøre noe med det???. Ett stort FY, til politikerne som vet, men ikke gjør noe for å fjerne psykiatriens ødeleggende maktvelde. Og et FYYYYY til dere i psykiatrien. Skam dere.
Og gud forbarme seg over de som lir ekstra mye p.g.a. den urett de blir utsatt for av mennesker som er der for å hjelpe, men som kun vil hjelpe seg selv.

You have no rights to post comments