Du ba om innspill på bloggen din så det kan du jo så klart få. Jeg velger å være anonym men regner vel med at det ikke får deg til å slutte å lese.

Så, bakgrunnen min er at jeg har vært tilknyttet DPS i ca 1. År. Jeg går til psykolog èn gang i uka, hovedsakelig på grunn av angst, panikkanfall og diverse annet. Det er vel ikke det du er ute etter å høre om men jeg vil anbefale deg å lese masse om psykiske lidelser, ikke bare politikken og organiseringa hvis du er opptatt av å forstå systemet fra en brukers synspunkt.

Når jeg først kom i kontakt med helsevesenet på grunn av psyken var jeg ganske langt nede. Fastlegen ga meg noen medisiner med beskjed om at jeg må gå på de medisinene ganske lenge, etterfulgt av et råd om at jeg burde ta kontakt med en psykolog og en klapp på skulderen. Han tok seg IKKE betalt ekstra selv om den legetimen ble til en dobbelttime.

Den frustrasjonen man står igjen med er ubeskrivelig. 30 minutter, resept på dyre medisiner og det var i grunn det. Jeg fikk vite av legen at noen psykologer har avtale med staten og andre har det ikke men det fantes ingen liste så jeg måtte ta i bruk nett og nettverk for å selv få tak i en psykolog med riktige avtaler så det skulle bli billigere.
Det gikk jo som det måtte gå og jeg ender på legevakta igjen og denne gangen kontaktet legen DPS. Jeg får en time til evaluering sånn at DPS kan finne ut om jeg er ”syk nok” og så må jeg vente til jeg får beskjed om jeg gjorde et godt intervju.

Som du skjønner så var det første møte med DPS ganske vanskelig og demotiverende. Det kan faktisk hende at nettopp den prosessen var det som til syvende og sist gjorde at jeg faktisk trengte DPS. Systemet gjorde meg sykere.

Jeg besto testen og fikk en psykolog og en fast tid hver uke. Det var ikke veldig fleksibelt med tanke på når det passet men jeg fikk noen alternativer og kunne velge ut i fra hva som passer meg og min timeplan, døgnrytme, ønske og så videre.

Sett bort i fra en del sykdom og noe ferieavvikling så har det ikke vært noe problem med DPS. Men, det er faktisk ikke så lett alltid å forholde seg til avlysninger av timer selv om det er på grunn av sykdom. Jeg forstår så klart at folk blir syke men det er, for meg, faktisk sekundært. Det hjelper å vite at det er leger og akuttavdeling jeg kan benytte meg av men sykdommen er faktisk ikke sånn at jeg kan bestemme meg for at jeg trenger akutthjelp mellom 0800 og 1500.

Jeg har en god opplevelse av tverrfaglighete n på DPS. Psykologen anbefaler meg å snakke med en lege for å vurdere medisiner så timen uka etter sitter jeg i samtale med psykiater og psykolog i omtrent èn time. Altså, ikke i nærheten av å kunne sammenlignes med fastlegeordning en. Det skaper trygghet om at de medisinene man får faktisk er nøye vurdert av legen på bakgrunn av det jeg forteller og ikke er noe man får kasta etter seg på fastlegens kontor.

Så, hva bør gjøres?
For det første må man gjøre noe før man ender opp på DPS. Det må finnes et system som gjør det så lett som overhode mulig å skaffe seg en psykolog med riktig avtale med staten sånn at man slipper å bli sykere enn man er. For eksempel bør det finnes en liste over alle psykologer med avtale og en telefon man kan låne gratis for å ringe, eventuelt gi alle psykologer den avtalen (aner ikke hvordan det fungerer så vet ikke om det lar seg gjøre)
Når man har kommet seg til DPS er det viktig at man får all info man trenger når man er der så man slipper å føle at man tar eksamen. Angsten for å ikke komme inn i varmen er forferdelig ekkel så man burde få svar så fort som overhode mulig og evalueringssamt alen må gjøres på en måte som ikke er avskrekkende. Jeg regner med at det ikke bare er meg som snakka med psykolog for første gang på evalueringa og bare det å snakke om hva som feiler èn er en barriere å forsere. Kanskje fastlegen burde hatt større del av den evalueringa, eventuelt at den som evaluerer er på fastlegens kontor sammen med fastlegen og pasienten siden man allerede har snakket med legen om det og det dermed blir lettere å si det man vil si.

Det beste hadde vært om det var en døgnåpen akuttenhet og ikke en som følger kontortiden. Hvis det ikke er sånn så håper jeg det er mulig for legevakta å få tak i journalen til DPS-pasienter så de slipper å forklare ting fra start av når de først har behov for akutthjelp.
Vel, dette er skrevet uten gjennomlesing så hvis det er usammenhengende er det derfor. Spør gjerne om det er noe du lurer på og jeg svarer så godt jeg kan, så fort jeg kan.

Det er gjennomført brukerundersøke lser blant mennesker med psykiske vansker og lidelser i Oslo kommune. Metoden som ble valgt var den såkalte Bruker Spør Bruker, altså at personer som selv er brukere av psykiske helsetjenester er de som intervjuer målgruppen. Målgruppen for denne undersøkelsen, som ble gjennomført i samtlige av Oslos bydeler, var brukere av det kommunale tjenesteapparat et i bydelene. Undersøkelsen sa selvsagt også noe om brukernes forhold til både fastleger og DPS, mennesker er tross alt hele mennesker... Rapporten kan fås fra Mental Helse Sør-Trøndelag, ta kontakt med Dagfinn Bjørgen eller Heidi Westerlund. Se nettsiden: www.brukererfaring.no/.

Rapporten kan også fåes fra Helse og Velferdsetaten i Oslo kommune.

DPS for meg,har vært min støtte og milepæl siden 2003,der jeg har vært bruker av både Psykiatrisk Poliklinikk,Gru ppeenheten og Akutteamet+lavt erskeltilbud.De tte har vært til stor hjelp og er det ennå,men jeg har hatt mest utvikling og fremgang ved gruppeenheten.E tter gruppeslutt,har jeg fortsatt å gå til enkelttimer hos psykolog,hadde et lite opphold,så ble det søkt om enkelttimer av DE,til fastlegen min:o)Så nå går til fast oppsatte timer en gang hver 14 dag.Har også fått beskjed om at jeg må bare ta kontakt med psykolog eller akutteamet utenom de fastsatte timene.
Dette er i Follo-ved Folloklinikken. De som jobber der,gjør en kjempejobb!