Psykisk helse
Dagsentertilbud på anbud
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Psykisk helse
- Publisert fredag 11. desember 2009 03:08
Dagsentrene drives i dag av ikke-kommersielle, ideelle, aktører som Ragna Ringdals Dagsenter, Radarveien Dagsenter og Holmenkollen Dagsenter.
Helse- og omsorgstjenester er å anse som uprioriterte tjenester etter EUs konkurranseregler, og Byrådet kunne derfor valgt å gå i direkte forhandlinger med disse. I stedet må de ideelle organisasjonene nå konkurrere med kommersielle, men på ikke-likeverdige vilkår pga. pensjonsforpliktelser.
Bystyret har eksplisitt bedt Byrådet ”vurdere å inngå rammeavtaler av lengre varighet enn 4 år", for som bystyret understreket; "dette vil kunne bety økt forutsigbarhet og langsiktighet for brukerne." Byrådet har gått motsatt vei, og avtalene skal inngås på 3 år, med mulighet for forlengelse. Jeg har bedt Byrådet gi begrunnelse for anbudet overfor bystyret.
Les anbudet
Byrådet
Her
Anbud på dagsentertilbud
Bystyret vedtok i møte 17.12.2008, sak 456/08 Fremtidig organisering og finansiering av dagsentertilbud til mennesker med utviklingshemning følgende:
”1.
Bystyret tar sak om fremtidig organisering av dagsentertilbud til mennesker med utviklingshemning til orientering.
2.
Organisering av kjøp av dagsenterplasser skal foregå gjennom at det inngås rammeavtaler med alle de aktører som tilfredsstiller krav til kvalitet, uten at pris på tjenesten er et kriterium for å kvalifisere til en rammeavtale med kommunen. Videre legges det opp til at den enkelte bydel forhandler seg frem til en avtale med en av disse leverandørene og gjennomfører påkrevde "minikonkurranser" der de andre leverandørene kan legge inn et tilbud. Ved valg av leverandør skal hensynet til stabilitet for bruker, grad av individuelt tilpasset kvalitet, brukeres og pårørendes ønsker og geografisk nærhet ivaretas i minst like stor grad som hensynet til pris.
3.
Byrådet bes vurdere å inngå rammeavtaler av lengre varighet enn 4 år, som er hovedregelen. Dette vil kunne bety økt forutsigbarhet og langsiktighet for brukerne. Det vises i den forbindelse til Lov om offentlige anskaffelser § 6-1, fjerde punkt, der det åpnes for å utvide rammeavtalens periode i spesielle tilfeller.”
Anbudskonkurransen er nå utlyst, med anbudsfrist 15. januar 2009.
Bystyret ba eksplisitt Byrådet ”vurdere å inngå rammeavtaler av lengre varighet enn 4 år, som er hovedregelen. Dette vil kunne bety økt forutsigbarhet og langsiktighet for brukerne. Det vises i den forbindelse til Lov om offentlige anskaffelser § 6-1, fjerde punkt, der det åpnes for å utvide rammeavtalens periode i spesielle tilfeller.”
Spm. 1
I det utlyste anbud har man gått motsatt vei av bystyrets eksplisitte ønske, i det anbudsperioden er satt til 3 år med rett til opsjon for ytterligere 1 + 1 + 1 år.
Hvilke tungveiende grunner har gjort at man ikke ønsker å imøtekomme behovet for økt forutsigbarhet og langsiktighet for brukerne?
Spm. 2
I dag drives dagsentertilbudene av en håndfull ideelle organisasjoner, organisasjoner som gjennom tidligere avtaler med kommunen er pålagt å ha tariffavtale med en offentlig pensjonsordning. Dette vil hva gjelder pris være en konkurranseulempe, og gjør at anbydere ikke konkurrer på like vilkår.
Vil Byrådet ta hensyn til/korrigere for dette?Oslo, 10. des. 2009
Kommentarer
grupper av mennesker som står langt bak i køen når det
gjelder likeverdig behandling.
ROLF
Høsten 2007 ble førerhundopplær ingen her til lands lagt ut på anbud. På samme måte som for dagsenterplasse ne for psykisk utviklingshemme de kunne tjenesten vært vurdert som uprioriterte tjenester i henhold til EUs konkurranseregl er. Dette har nå ført til at Norges Blindeforbund må se sitt møysommelige oppbygde fagmiljø for denne tjenesten smuldre hen, til skade for både brukere og fagmiljøene.
Når dette er sagt, skal det samtidig sies at de to tjenestene vi her snakker om selvsagt skal være gjenstand for kritisk granskning med hensyn til hvordan (skatte)pengene brukes. Om anbudspolitikke n er det rette grepet er derimot langt fra sikkert. Det har til og med EU skjønt, og dermed gitt åpning for at visse samfunnstjenest er kan untas slike anbudskonkurranser.
Det er påfallende at norske myndigheter ikke skjønner at mange offentlige tjenester ikke bør legges ut på anbud fordi de simpelthen ikke er å anse som en kommersiell vare eller tjeneste, men som et økonomisk fellesansvar vi som nasjon må ta.
Tilbudet er pålagt etter sosialtjenestel oven. Tjenestene skal utarbeides i samarbeid med tjenestemottake r. En skal ta utgangspunkt i personens individuelle behov. Uansett hvordan tjenesten organiseres, har det lett for å bli en lukket aktivitet som få har innsyn i og færre har kunnskap om. Det er få av kommunepolitike rne som kjenner til behovet og innholdet.
Det er mange eksempler på gode private tilbud om dagsaktiviteter . De gode eksemplene synes å fremkomme av kommunale beslutningspros esser som er svært forskjellige fra dem Oslo har valgt. Grønn omsorg er ett slikt eksempel. Her er det bønder som ønsker å trekke med personer med funksjonshemnin ger i gardsaktivitete r. Slike private tilbud er et positivt supplement. Argumentasjonen er ikke at tilbudet er privat, men at tilbudet er godt og at kommunen selv vil ha problemer med å etablere et tilsvarende tilbud.
Utgangspunktet for de kommunale beslutningene burde være individets behov, stabilitet og forutsigbarhet i tilbudet, kommunal innsikt og kontroll med virksomheten. Markedsøkonomis ke syn og prinsipielle syn på omfanget av offentlig virksomhet, er underordnede forhold. For den som ikke trivs med aktiviteten på dagtid, spiller det liten rolle om tilbudet er offentlig eller privat.
Jeg fikk opplyst at i valget av "leverandør" skal pris vektlegges med 50% og kvalitet skal vektlegges med 50%. Det skulle vært interessant å vite hva som menes med kvalitet og hvem som vurderer kvaliteten.
Ellers er jeg enig med Unni.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.