Psykisk helse
Mangelfull tilrettelegging: Falt ut av kommunal IA-bedrift
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Psykisk helse
- Publisert lørdag 19. desember 2009 04:14
Visste du at 90 000 sykemeldes hvert år grunnet psykiske lidelser og at hver tredje uførepensjonering har en psykisk årsak. Ni av ti ledere vet lite om temaet viser en undersøkelse fra Rådet for Psykisk Helse. Gunn Pound har erfaring fra en kommunal IA-bedrift i Oslo, og ønsker å dele sine erfaringer med andre. Mangelfull tilrettelegging:
Falt ut av kommunal IA-bedrift
Av Gunn Pound
Visste du at 90 000 sykemeldes hvert år grunnet psykiske lidelser og at hver tredje uførepensjonering har en psykisk årsak. Ni av ti ledere vet lite om temaet viser en undersøkelse fra Rådet for Psykisk Helse.
Jeg er en av de mange tusen som ønsker å dele mine erfaringer med deg. I 2005 begynte jeg som arkivar i en etat i kommunen. Jeg følte meg aldri hjemme i Etaten, ble ikke inkludert i familien og følte meg ikke velkommen. Vi var fire medarbeidere i arkivet . Den ene var leder med personalansvar. Jeg opplevde vedkommende som streng og autoritær. Autoritet og strenghet var svært vanlig i arbeidslivet på bestemor tid. De to andre var greie og forholde seg til. Jeg opplevde kommunikasjonen i teamet som vanskelig og følte utrygghet. Lagånden manglet helt. Lagånden manglet helt. Latter, humor og den uformelle kosepraten manglet også. På arkivmøtene fikk vi tre andre ros fra leder og fikk alltid høre at vi gjorde en kjempeinnsats. Ofte spurte jeg meg selv – ”Er det nødvendig å være streng og autoritær når medarbeiderne jobber godt ”? Jeg begynte å jobbe utover kveldene som et forsøk på å oppnå respekt, likeverd og større frihet. Dette kostet meg dyrt. Jeg oppnådde ikke større frihet, anerkjennelse og en lettere arbeidssituasjon. Men derimot fikk jeg en depresjon som førte til at jeg falt ut av arbeidslivet.
Hva gjorde jeg for å bidra til miljøet ? Når det var innsamlinger til runde år og lignende var jeg alltid med og ga. Jeg ga også til folk jeg ikke visste hvem var. Jeg samlet kolleger til hyggelige sammenkomster i forbindelse med høytider og spanderte da frukt og is. Høsten 2006 startet jeg kveldsturer for alle i Etaten. Etter et halvt år sluttet jeg p.g.a. manglende oppslutning. Men det var forsøket verdt. Jeg bidro også med sanger til julebord.
På medarbeidersamtaler, vernerundene og under samtaler med HMS-konsulenten foreslo jeg morgenkaffen som en hyggelig start på dagen, fredagskaffen for oss i samme etasje som jeg stilte meg villig til å være ansvarlig for.
Sommeren 2008 smeller det. Sykemelding 100% i en måned. Prøver meg på 50 %. Kommer på jobb og blir møtt av en tydelig irritert og sur leder slik jeg opplevde dette. Han mente at jeg burde ha ryddet kontoret og lagt på plass alle sakene før jeg ble syk. Det var veldig irriterende at kollegene måtte løpe inn og ut av kontoret mitt for å finne saker. Ingen av kollegenespurte hvordan det gikk og ingen gjorde noe for å støtte meg. Jeg fikk sjokk da jeg ventet en annerledes velkomst. Når leder var borte gjorde jeg alltid jobben hans og ofret flere kvelder på dette. DETTE KALLER JEG MANGELFULL TILRETTELEGGING.
God og riktig tilrettelegging hadde vært å bli møtt med et blåst kontor, en blomst på bordet og et kort med noen varme velkomstord. Videre et møte med alle i arkivseksjonen hvor vi drøftet fordelingen av arbeidsoppgavene. Åpenhet og kommunikasjon er viktig.
Igjen ble jeg sykemeldt 100% og har siden vært ute av arbeidslivet.
Jeg håper mitt bidrag kan få plass i debatten om sykelønnsordningen. Flere krefter har uttalt at årsaken til det høye sykefraværet er latskap og lav arbeidsmoral. Jeg tror at dårlig kommunikasjon, fordommer, mangel på åpenhet og kunnskaper om psykiske lidelser i arbeidslivet må ta sin del av skylda. Da IA-avtalen ble inngått i 2001 var målet 20% reduksjon i sykefraværet. Etter innføringen av IA-avtalen har fraværet økt med 10%.
Jeg har startet kampen for likestilling for folk med nedsatt psykisk funksjonsevne i arbeidslivet. Blir du med ?
Gunn Pound kan nås med mailadresse: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Kommentarer
Dere politikere som står fram og vil tyne folk som lever på eksistensminimu m burde gjøre noe reellt for at "systemet" deres skulle fungere bedre og ik bare sitte og slarve og stappe i dere dyr og fet mat. Det er en stor skam sånn dere holder på å bebreide folk med psykiske og fysiske plager, og gir oss småpenger til å overleve på, mens dere selv ruller dere i konferanser og business class hit og dit (mens dere snakker om miljøvern, IA og VERDISKAPNING)
Utrolig hva nordmenn finner seg i.
Ca. 12-13 % av befolkningen har sosialangst, 5 % har ADHD, 3% har asparger, 5 % bipolarlidelse osv.
Hvis man leser jobb stillingsanonse r, da lurer man på hvordan
skal de med psykiske lidelser komme seg i jobb. Ingen verdens sjanse. Da må de uføretrygde seg i Norge for å kunne jobbe i Spania tenker jeg.
Det må være noe galt med de kravene samfunnet setter for de enkelte mennesker.
Livet utenfor arbeidslivet kan være både rikt og meningsfylt. Dette vet jeg mye om, for dette livet lever jeg i godt selskap med mange andre.
Viser til innlegget i Akers avis 13. januar ”Arbeidsliv i Norge” av Kåre Eriksen. Jeg deler hans syn på at avtalen mellom partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ikke har ført frem. Sitat innlegg : ”Mange av dem som ikke er inne i det gode selskap/det gode liv, vil nemlig bidra og ikke gå hjemme som passive tilskuere. Partene i arbeidslivet må ta ansvar for å slippe til mennesker som er utestengt fra det gode og meningsfylte liv som en arbeidsplass er”. En svært ensidig fremstilling av det norske arbeidsliv som dessverre ikke er meningsfylt og godt for alle. Flere undersøkelser viser at om lag 200 000 nordmenn daglig gruer seg for å gå på jobb. Tall fra NAV pr. i dag viser 343 277 personer på uføretrygd, 69 852 registrerte arbeidsledige og 6,9% sykemeldt. Årsakene her er mange og sammensatte. For å nevne noen. Mange av disse er falt ut av yrkeslivet fordi de er havnet i feil yrke/jobb og derved opplever manglende følelse av mestring i jobben. Folk kan ha havnet i feil arbeidsmiljø . Ved sykdom kan mange oppleve mangelfull tilrettelegging av arbeidsplassen eller den syke kan føle seg ekskludert da arbeidsmiljøet ofte ikke har rom for mangfold og annerledeshet. En annen viktig grunn er at mange kan ha valgt yrker med lav etterspørsel og dårlige jobbutsikter.
Vi er mange som har funnet vår plass i det gode selskap og det gode liv utenfor arbeidslivet. Nå tenker jeg på de mange tusen frivillige i vårt langstrakte land. Stadig leser jeg i Akers avis om alle de flotte og kreative ildsjelene både i og utenfor organisasjonsli vet i Groruddalen. Mange av oss i det gode livet utenfor arbeidslivet opplever å få brukt våre evner og talenter til nytte og glede for andre og oss selv. Nå snakker vi om livskvalitet. Er det ikke bedre å være lykkelig utenfor arbeidslivet enn å være ulykkelig innenfor arbeidslivet ?
Et viktig samfunnsmål må være best mulig livskvalitet for alle. Jeg tror at en god livskvalitet fører til god helse og på sikt et bedre samfunn.
Da IA-avtalen ble inngått i 2001 var målet 20% reduksjon i sykefraværet. Etter innføringen av IA-avtalen har fraværet økt med 10%. Flere samfunnskrefter , spesielt partiene på høyresiden uttaler stadig at årsaken til det høye sykefraværet, er latskap og lav arbeidsmoral. De legger ensidig skyld og ansvar på den syke. Individets manglende tilpasning til arbeidslivet. Og ikke arbeidslivets manglende tilpasning til individet.
Etter min mening må dårlig kommunikasjon, fordommer, manglende toleranse for annerledeshet, mangel på åpenhet og kunnskaper om psykiske og fysiske lidelser i arbeidslivet ta mye av skylden for det høye sykefraværet. Jeg har startet likestillingska mpen for folk med nedsatt funksjonsevne. Blir du med ?
Gunn Pound
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.