Psykisk helse

Psykisk utviklingshemmede på anbud: Fagfolk fortvilet

Psykisk utviklingshemmede på anbud: Fagfolk fortviletByrådet har intiert å sende dagsentertilbudet til psykisk utviklingshemmede ut på åpent anbud. Jeg har utfordret byråd Listhaug på hvordan man gjennom valgt løsning sikrer forutsigbarhet og langsiktighet for en sårbar gruppe.

Og svaret beroliger ikke fagfolk på feltet. Som en av dem skriver: "Jeg har lest svarene fra byråd Sylvi Listhaug. Hele saken gjør meg fortvilet på vegne av de menneskene i denne byen som trenger å bli behandlet på den aller beste måten, nemlig folk med sterk psykisk utviklingshemming. Som bystyret selv har lagt vekt på, de trenger forutsigbarhet og langsiktighet. Det gjør også deres foresatte, som selv ofte er gamle og pleietrengende. Jeg føler at dette til syvende og sist betyr at pris på tilbud blir det avgjørende – ikke kvalitet."

Les hele saken under.

Til: Finanskomiteen
Dato: 21.12.2009

Fra: Byråden for eldre og sosiale tjenester

Vår ref (saksnr): 200504881-50
Arkivkode: 024

Notat nr.: /2009

VEDRØRENDE ANBUD PÅ DAGSENTERTILBUD

Jeg har fått følgende henvendelse fra Ivar Johansen (SV), datert 11.12.2009:

” Bystyret vedtok i møte 17.12.2008, sak 456/08 Fremtidig organisering og finansiering av dagsentertilbud til mennesker med utviklingshemning følgende:

"1. Bystyret tar sak om fremtidig organisering av dagsentertilbud til mennesker med utviklingshemning til orientering.

2. Organisering av kjøp av dagsenterplasser skal foregå gjennom at det inngås rammeavtaler med alle de aktører som tilfredsstiller krav til kvalitet, uten at pris på tjenesten er et kriterium for å kvalifisere til en rammeavtale med kommunen. Videre legges det opp til at den enkelte bydel forhandler seg frem til en avtale med en av disse leverandørene og gjennomfører påkrevde "minikonkurranser" der de andre leverandørene kan legge inn et tilbud. Ved valg av leverandør skal hensynet til stabilitet for bruker, grad av individuelt tilpasset kvalitet, brukeres og pårørendes ønsker og geografisk nærhet ivaretas i minst like stor grad som hensynet til pris.

3. Byrådet bes vurdere å inngå rammeavtaler av lengre varighet enn 4 år, som er hovedregelen. Dette vil kunne bety økt forutsigbarhet og langsiktighet forbrukerne. Det vises i den forbindelse til Lov om offentlige anskaffelser § 6-1, fjerde punkt, der det åpnes for å utvide rammeavtalens
periode i spesielle tilfeller."

Anbudskonkurransen er nå utlyst, med anbudsfrist 15. januar 2009. Bystyret ba eksplisitt Byrådet "vurdere å inngå rammeavtaler av lengre varighet enn 4 år, som er hovedregelen. Dette vil kunne bety økt forutsigbarhet og langsiktighet for brukerne. Det vises i den forbindelse til Lov om
offentlige anskaffelser § 6-1, fjerde punkt, der det åpnes for å utvide rammeavtalens periode i spesielle tilfeller."

På denne bakgrunn bes byråden besvare følgende:

I det utlyste anbud har man gått motsatt vei av bystyrets eksplisitte ønske, i det anbudsperioden er satt til 3 år med rett til opsjon for ytterligere 1 + 1 + 1 år.

Hvilke tungveiende grunner har gjort at man ikke ønsker å imøtekomme behovet for økt forutsigbarhet og langsiktighet for brukerne?

Svar:

Bystyret anmodet om at man vurderte lengre varighet enn lovens normale øvre grense på fire år.  Av den grunn er rammen på seks år brutt opp i en minsteperiode på tre år, samt årlige opsjoner på tre år til. Dette gjøres i samtlige rammeavtaler for å ha en rettslig grunn til å kunne avslutte avtalen
dersom den ikke fungerer tilfredsstillende for kommunen. I "normaltilfeller" hvor avtalen fungerer etter intensjonen vil man utløse opsjonen i hele avtaleperioden. Dette gjøres for å sikre fleksibilitet slik at kommunen til enhver tid kan tilby brukerne kvalitetsmessig gode tilbud.

I tillegg til ovennevnte har man gått lengre i avtalen for å ivareta hensynet til langsiktighet og forutsigbarhet for brukeren. Kommunen har valgt å gjøre det enkelte avrop (enkeltkjøp) uavhengig av rammeavtalens levetid, ved at avtalene for den enkelte bruker kan gjøres tidsubegrensede.
Dette fremgår i konkurransegrunnlagets punkt 2.8.1 siste ledd: "Det vil i minikonkurransene i stor grad bli lagt vekt på å finne det totalt beste tilbudet til den enkelte tjenestemottaker, dette gjelder også i forhold til oppdragets lengde. Ut fra hensynet til kontinuitet for den enkelte bruker åpnes det for tidsubegrensede avrop på avtalen, men slik at avropskontrakten kan sies opp av begge parter med minst tre måneders varsel." På denne måten vil brukeren ikke bli berørt selv om rammeavtalene med Oslo kommune sies opp.

De kvalitetsmessige kravene som er stilt til ytelsene vil likevel gjelde i hele avropskontraktens levetid.

I dag drives dagsentertilbudene av en håndfull ideelle organisasjoner, organisasjoner som gjennom tidligere avtaler med kommunen er pålagt å ha tariffavtale med en offentlig pensjonsordning. Dette vil hva gjelder pris være en konkurranseulempe, og gjør at anbydere ikke konkurrer på like vilkår.

Vil byrådet ta hensyn til/korrigere for dette?


Svar:
Oslo kommune benytter i dag fem ulike leverandører av dagsentertilbud, hvorav fire er ideelle organisasjoner. Etter lov og forskrift om offentlige anskaffelser har kommunen ikke anledning til å stille krav til utforming av den enkelte leverandørs pensjonsordning. Det vil også være i strid med
lov om offentlige anskaffelser å la dette påvirke en beslutning om tildeling av kontrakt.

Med vennlig hilsen

Sylvi Listhaug
byråd


Og en som selv jobber innenfor feltet har gitt meg denne kommentaren til byråd Sylvi Listhaugs svar:

Jeg har lest svarene fra byråd Sylvi Listhaug. Hele saken gjør meg fortvilet på vegne av de menneskene i denne byen som trenger å bli behandlet på den aller beste måten, nemlig folk med sterk psykisk utviklingshemming. Som bystyret selv har lagt vekt på, de trenger forutsigbarhet og langsiktighet. Det gjør også deres foresatte, som selv ofte er gamle og pleietrengende. Jeg føler at dette til syvende og sist betyr at pris på tilbud blir det avgjørende – ikke kvalitet.Sylvi Listhaug forsvarer seg og sier bl.a. ”rammen på seks år brutt opp i en minsteperiode på tre år, samt årlige opsjoner på tre år. Rammeavtalen er riktignok på tre år, men opsjoner er på 1 + 1 + 1 år. Videre sies det at dette gjøres for å ” ha en rettslig grunn til å avslutte avtalen dersom den ikke fungerer tilfredsstillende for kommunen.  Hun forsvarer dette videre med å fortelle at ” minikonkurransene i stor grad vil bli lagt vekt på å finne det totalt beste tilbudet til den enkelte tjenestemottaker." Men hva når prisen skal telle maks 50 % og ”kvaliteten skal være i henhold til bestilling” (se tilbudsinnbydelsen til minikonkurransen). For denne typen mennesker viser kvaliteten seg mye i forhold til bemanningsfaktor. Men her er det bydelene som skal vurdere å sette i kontrakten hva bemanningsfaktoren skal være.  Ofte endres den helsemessige situasjonen for disse menneskene seg svært fort og sjelden til det bedre. Behov vedrørende bemanning vil også derved også endres. Hva da med langsiktigheten og kontrakten?Videre står det i bystyrevedtaket del 2: ”… brukeres og pårørendes ønsker og geografisk nærhet ivaretas i minst like stor grad som hensynet til pris."

Jeg ser av tilbudsinnbydelse minikonkurransen følgende merknad:
” Bruker og pårørendes ønsker skal ivaretas i behovsvurderingen. Dette kan være ønsker om geografisk beliggenhet, aktivitetsønsker osv.”

Jeg ønsker at man her sløyfer ordet behovsvurderingen og undres på hvorfor ønskene kun skal ivaretas i ”behovsvurderingen”.   Jeg kan for øvrig ikke se noe om dette i avtalen for øvrig?  Som Sylvi Listhaug sier vedr. vår konkurranseulempe i forhold til vårt krav om å ha offentlig tariffavtale:

”Oslo kommune benytter i dag fem ulike leverandører av dagsentertilbud, hvorav fire er ideelle organisasjoner. Etter lov og forskrift om offentlige anskaffelser har kommunen ikke anledning til å stille krav til utforming av den enkelte leverandørs pensjonsordning……”

Men Oslo kommune kunne ha utlyst anbudsinnbydelse med rom for forhandling, altså ikke åpen anbudsinnbydelse. Det er tre ideelle dagsentra som har gitt psykisk utviklingshemmede i Oslo kommune et meget godt tilbud i ca. 50 år. I tillegg regner jeg at det fjerde ideelle dagsentret er Conrad Svendsens senter – som kun er for personer med hørselsproblematikk og kun har psykisk utviklingshemmede med denne funksjonshemmingen. I tillegg er det da ett senter som ikke er ideelt, men som jeg har blitt fortalt kun har noen få brukere. Til slutt: Å sette mennesker ut på anbud er en uting, uansett om man kaller det ”minikonkurranse” eller anbud. Følgende står i tilbudsinnbydelsen (minikonkurransen): ”Møte med brukeren for leverandøren kan arrangeres på forhånd. Møtene vil bli gjennomført i løpet av uke…. Med følgende merknad: Slett hvis ikke aktuelt, ev.tilpass." Jeg kan ikke tenke med et eneste tilfelle i de år jeg har arbeidet på xxxx hvor det ikke har vært aktuelt å ”møte” brukeren før inntaksbestemmelse. Dette er selvsagt en nødvendighet i forhold til kvalitet på tilbudet.

Det var godt å få tømt ut litt frustrasjon!

Takk for at du står på!

Les også tidligere nyhetsoppslag
Les om Aurora på anbud

Kommentarer   

0 #1 Ole Petter Olsen 06-01-2010 10:27
I Oslo er likeverd en illusjon.
0 #2 Kirstin Egeland 06-01-2010 10:28
Likeverd i Norge er en illusjon. Menneskeverd er dessverre utsatt for sakte, men sikker forvitring, etter mitt syn.
0 #3 Eline Simonsen Haga 06-01-2010 11:37
Enig med Ole Petter Olsen - desverre - men vi må ikke slutte å bry os, kjempe og håpe at det en gang vil skje en endring også for utsatte grupper mennesker!
0 #4 Jens Petter Gitlesen 06-01-2010 15:20
Oslo skal altså velge den billigste tilbudet av et trygt, stabilt, meningsfylt og individuelt tilpasset tilbud.

Jeg fatter ikke hvordan slike vurderinger kan gjøres. Oslo må ha funnet en formel som er ukjent for alle andre.
0 #5 Kirstin Egeland 06-01-2010 15:26
Dette er markedstenking i ytterste konsekvens.
Og,manglen på sosial bolig bygging for vansklig stilte? Hvor ble det av de bebudete såkalte ungdomsboligene i Kristiansand foreksempel, for undom med diverse utfordringer?
Hvorfor selger kommunene ut de kommunale boligene som finnes ofte?
Hvorfor er kommunene også ofte prisledene i sine utleiepriser?
Hvorfor tar de ut kommunale boliger i egne kommunale enheter, som ikke styres av helse/sosialsektor?

Nei, man skal ikke slå billige politiske poeng i forhold til hvem som dominerer bystyrer rundt om, slik debatten ofte ender opp med, dessverre...

Men, jeg fatter heller ikke hvordan verken byråkrater, eller politikere tenker. Man glemmer etter mitt syn alt for ofte, det enkelte menneske sitt ukrenkelige menneskeverd, ikke minst når man setter "svake" grupper mer eller mindre opp mot hverandre, og deler mennesker inn i ikke verdige, mer verdige, og verdige trengende.

Økonomiske hensyn, vinner over hele fjøla fremfor menneskeverd i disse dager, etter mitt syn er dette nettopp derfor ikke bare et Oslo fenomen, dessverre.
0 #6 Ole Johan Beck 13-01-2010 12:59
Alle som kjenner mennesker med utviklingshemni ng vet at forutsigbarhet og trygge kjente rammer er helt nødvendige for god utvikling av det potenisale hver enkelt har. Hvorfor lytter ikke byrådet til fagfolk? Hvorfor skal man ikke prioritere å bruke mer penger på de som har den aller minste forutsetning for å klare å skape inntjening i kroner og øre? Og enda mer: hvorfor skal vi bare ha "oppbevaring" for folk som bare ved å være den de er viser hvor stort det er med mangfold som viser hva mennekseverd egentlig betyr. Det finnes ikke bedre mål på vårt samfunn, enn hvordan vi behnandler mennesker med utviklingshemin g. Vakre ord om menneskeverd i politiske taler, blekner og blir borte med vinden...

Legg til kommentar