Psykisk helse

Einar Plyhn: Hensynsløst helsetilsyn

Einar Plyhn: Hensynsløst helsettilsynDet arbeider en psykiater i en ledende stilling ved en akuttpsykiatrisk avdeling på et sykehus i Oslo som utgjør en fare for sine pasienter. Helsetilsynet lar kollegial lojalitet gå foran selvmordsforebygging for de svakeste, skriver forllagssjef Einar Plyhn, selv etterlatt etter selvmord.


Hensynsløst helsetilsyn

Av Einar Plyhn


Det arbeider en psykiater i en ledende stilling ved en akuttpsykiatrisk avdeling på et sykehus i Oslo som utgjør en fare for sine pasienter. Navnet skal her være unevnt. Bare i 2009 avsluttet Helsetilsynet tre tilsynssaker mot legen og avdelingen. I to av sakene døde alvorlig suicidale pasienter i selvmord. Den tredje pasienten ble nektet behandling, etter grovt uforsvarlig diagnostisering. Pasienten ble reddet ved raskt å få behandlingen på et annet Oslo-sykehus. Legen unnlot å journalføre søknaden om behandling, behandlingen av søknaden, diagnosen, selve avslaget og begrunnelsen for det. Det er et alvorlig lovbrudd å ikke skrive journal. Diagnosen er imidlertid dokumentert i et brev til henvisende lege.

Det er velkjent i miljøet at legen driver uforsvarlig. Innleggende instanser som tilhører avdelingens sektor bestreber seg derfor på å unngå å legge inn akuttpasienter der hvis de risikerer å få vedkommende som behandler. En av hans spesialiteter er å underkjenne etablerte diagnoser om alvorlig depresjon, og isteden stemple pasientene som alvorlig personlighetsforstyrret. Dette skjer ved fullstendig useriøs «diagnostikk», for så å bruke diagnosen som begrunnelse for å nekte pasientene den behandlingen de er henvist for. I to av de nevnte sakene ble slik «diagnose» brukt. I den ene saken fikk legen, i juni 2009, en advarsel fra Helsetilsynet «for brudd på kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp». I den andre saken skrev legen selv i brevet til henvisende lege at «undertegnede har tidligere opplevd at narsissistiske pasienter har suicidert pga. krenkelse.»

Avdelingsledelsen og ledelsen for psykiatridivisjonen på det aktuelle sykehuset har i over tre år visst at legen driver uforsvarlig. De har latt lojalitet til sin kollega gå foran pasientenes liv og helse, blant annet ved å feilinformere Helsetilsynet, da den av nevnte tre pasienter som holdt seg i live klaget. Avdelings- og divisjonsledelsen fant det mer passende å trakassere pasienten enn å rydde opp internt.

Helsetilsynet lar seg feilinformere. Det skal ifølge Stortingets mandat sikre forsvarlig hjelp, men er ikke innrettet på pasientenes, pårørendes eller etterlattes rettssikkerhet. Årsakene til det er flere. Her er det bare plass til å omtale tre.

For det første opererer Helsetilsynet med et troverdighetshierarki når alvorlige hendelser blir vurdert. Og det er, trass i lovpålegg om innrapportering, en omfattende underrapportering, med store fylkesmessige variasjoner. Øverst i hierarkiet er legen og ledelsen, og nederst: pasienten. 23. mars i år fastslo fylkeslegen i Oslo og Akershus på NRK TV at troverdigheten er tillitsbasert: «En tillit til at ledere og leger eller andre på et sykehus og ellers i helsevesenet snakker sant».

Psykiatriske pasienter har tilnærmet ingen troverdighet. I ovennevnte sak fant fylkeslegen i Oslo og Akershus det ikke engang nødvendig å innhente journalen eller brevet til henvisende for å fatte vedtak i saken.

Pasienten gjorde forgjeves en rekke forsøk på å få Helsetilsynet å innhente journalen og brevet til henvisende lege. Det har også vært umulig å få Helsetilsynet til å korrigere faktiske feil, selv feil som Helsetilsynet selv har laget. Fylkeslegen fant det heller ikke nødvendig å svare på to skriftlige henvendelser direkte til ham. Det hjalp heller ikke å klage videre til Statens helsetilsyn. De praktiserer samme troverdighetshierarki, og henviser stort sett bare til fylkestilsynet.

For det andre stiller Helsetilsynet nesten aldri helsepersonell til ansvar, selv når det er fastslått at de har handlet uforsvarlig og begått alvorlige lovbrudd. Mens Arbeidstilsynet politianmelder alle lovbrudd, har Helsetilsynet knapt anmeldt noen. De ytterst få gangene Helsetilsynet reagerer, benyttes nesten alltid de aller mildeste reaksjonsformer. Selv de minste butikktyveri blir politianmeldt, men når Helsetilsynet slår fast at en pasient har begått selvmord etter uforsvarlig behandling, skjer ingenting.

For det tredje er Helsetilsynet ikke engang interessert i om og hva slags sammenheng det kan være mellom lovbruddene og konsekvensene for pasientene. I en omfattende tilsynssak - elleve selvmord og to selvmordsforsøk ved Sykehuset i Østfold - skrev Helsetilsynet i Østfold: «Hvorvidt de enkelte selvmord konkret kunne vært unngått, dersom man hadde fulgt retningslinjene på feltet, er det i de aller fleste tilfeller umulig å ha noen begrunnet oppfatning om. Det er heller ikke det sentrale vurderingstemaet for tilsynsmyndighetene. Det sentrale er om sykehuset ved sitt systematiske arbeid sikrer at virksomheten drives etter faglig forsvarlige rammer.»

Slik konkluderte også Statens helsetilsyn i sitt avslutningsbrev til sykehuset i februar i år. Hva ville skjedd om politiet, havarikommisjonen for luftfarten eller Arbeidstilsynet fikk legge en slik tenkning til grunn for sitt arbeid?

I gjennomsnitt dør to pasienter i psykiatrien hver uke, men Helsetilsynet fratar helsepersonellet alt ansvar ved å vise til et abstrakt system som bare synes å bestå av formaliteter: prosedyrer, regler og rutiner. Det er altså det som svikter - ikke sykehuseiere, styrer, ledere eller personell. Slik forsterker og legitimerer Helsetilsynet svikt, ukultur og lovbrudd, og hindrer samtidig systematisk læring og forbedring. En nylig undersøkelse av alle innrapporterte selvmord i psykiatrien i en toårsperiode dokumenterer situasjonen: Nesten ingen behandlingssteder brukte selvmordene til forbedring.

Tragediene som førte til den nylig avsluttede tilsynssaken i Østfold hadde trolig vært unngått hvis man etter forrige tilsynssak, avsluttet i 2005 på bakgrunn av åtte selvmord ved sykehuset i 2004, hadde tatt reelle grep som sikret læring og forbedring. Det samme bakteppet finner vi ved Sykehuset Sørlandet, hvor det i våres ble opprettet ny tilsynssak etter 25 registrerte selvmord på sykehuset i løpet av få år.

Få ting er viktigere for oss etterlatte ved selvmord enn at så få som mulig skal behøve å dele vår skjebne. Stortinget må snarest granske Helsetilsynet og sørge for et nytt helsetilsyn som sikrer læring og forbedring generelt, og i psykiatrien spesielt.

Einar Plyhn,

forlagssjef og etterlatt ved selvmord

(Klassekampen 11. september 2010)

Følg meg på Twitter eller Facebook