Psykisk helse

Behandlingskontinuitet innenfor barnevern, rus og psykisk helse, men åpner for tvangsflytting av funksjonshemmede

Finanskomiteen: Behandlingskontinuitet innenfor rus og psykisk helse, men åpner for tvangsflytting av funksjonshemmedeMed bakgrunn i et opprinnelig initiativ fra meg vedrørende en anbudspraksis som sikrer kontinuitet og valgfrihet anbefaler en enstemmig finanskomite følgende vedtak overfor bystyret:

"Den som er inne i et tidsbegrenset behandlings- eller rehabiliteringsopplegg skal ikke som en konsekvens av endret tjenesteleverandør måtte avbryte eller endre et pågående opplegg der faglige hensyn – ut fra kommunens egen vurdering – tilsier at behandlingen bør fullføres i eksisterende tiltak. Det er en forutsetning at dette kan skje innenfor regelverket for offentlige anskaffelser, og at den berørte blir hørt."

Men det borgerlige flertallet i finanskomiteen anbefaler bystyret ikke å vedta følgende: "Hjelpetrengende har samme rett som andre innbyggere til et etablere et langsiktig/varig privat hjem, og ingen skal som en konsekvens av anbud tvangsflyttes til annen bolig."

Med andre ord: en god nyhet for særlig hjelpetrengende innenfor rus, psykisk helse, og barnevern, men en tilsvarende dårlig nyhet overfor byens funksjonshemmede, og særlig da de psykisk utviklingshemmede.


Les det opprinnelige forslaget og høringsuttalelsene


Merknader fra finanskomiteen  3. november 2010

Komiteens medlemmer fra H, F og V mener anbud og konkurranse er virkemidler som brukt riktig kan skape et bedre tjenestetilbud for byens innbyggere. Disse medlemmer understreker at konkurranse mellom ulike tilbydere er en forutsetning for å sikre brukerne reell valgfrihet.

Disse medlemmer er i utgangspunktet positive til endringer i kommunens anbudsprosesser som styrker forutsigbarheten og valgfriheten til brukerne. Disse medlemmer vil likevel ikke slutte seg til dette forslaget da forslagets premiss om at man skal holde seg ”innen for rammen av de nasjonale lover og forskrifter” i notat fra Byråd Listhaug av 30.06.2010 ikke anses å være forenlig med forslagsteksten.

Disse medlemmer vil også påpeke at det innenfor anskaffelsesregelverket er mulig å legge opp til lengre avtaleperioder. Samtidig må kommunen ved sine anbudsprosesser også ta hensyn til kostnadene som knytter seg til tjenesten. Valgfrihet er en viktig målsetning, men hensynet til enkeltbrukeres preferanser kan ikke uten videre settes foran kommunens økonomiske muligheter til å yte et godt tjenestetilbud til andre innbyggere.

Komiteens medlemmer fra A og SV er generelt særs kritiske til bruk av anbud og konkurranse på helse- og omsorgstjenester. På tross av dette prinsipielle standpunkt vil likevel disse medlemmer av hensyn til de som er brukere av helse- og omsorgtjenester fremme forslag som kan begrense anbudsregimets skadevirkninger.

Disse medlemmer viser til at det gjennom komiteens behandling er klargjort at kommunen gjennom utlysning av anbud juridisk kan innrette anbudskravene slik at den som ved anbudsperiodens utløp er i et behandlingsopplegg på den aktuelle institusjon skal ha anledning til å fullføre behandlingen der.

I mange situasjoner vil det svært uheldig å avbryte et behandlingsopplegg med svært god progresjon som en konsekvens av at en institusjon har tapt et anbud.  Det kan ta mange måneder å reetablere en nytt og vellykket opplegg ved en ny institusjon.

Disse medlemmer mener derfor kommunen i framtidige anbudskonkurranser skal utforme anbudsdokumentene slik at dette hensyn blir ivaretatt.

Disse medlemmer understreker at i en kommune som har høy profil på valgfrihet for den enkelte er naturlig at det er den hjelpetrengende selv som bør ha det avgjørende ord i situasjoner som dette. Valgfrihet bør være den hjelpetrengendes egen valgfrihet, og ikke en valgfrihet begrenset til kommunens egne fagfolk.

Disse medlemmer vil likevel, som et subsidiært standpunkt, foreslå at det er kommune selv som beslutter om behandlingen skal fullføres ved den institusjon som har tapt anbudet.

Skille mellom bolig og tjenester

Komiteens medlemmer fra A og SV merker seg at helseministeren i Stortinget 3. februar i år understreket at ”det skal være et skille mellom tjenesten og boligen, og det skal ikke være slik at noen kan tvangsflyttes til en bestemt bolig for å få de tjenestene man har rett på.”
Inkluderingsministeren har også senere presisert at dette er gjeldende lovgivning: ”Utviklingshemmede har den samme retten som andre til å bo hvor de vil, selv om de er avhengige av et tjenestetilbud som er mer omfattende enn for andre. Det er utgangspunktet og selve intensjonen i lovverket”.

Disse medlemmer viser til bystyrets vedtak 25. august i år: ”Det skal legges stor vekt på brukermedvirkning slik at mennesker med funksjonsnedsettelser ikke flyttes mot deres og pårørendes vilje. Det skal tilsvarende være enkelt å kunne flytte fra ett tilbud til et annet, dersom man ønsker det, innenfor lovens ramme.”

Disse medlemmer understreker at brukermedvirkning er viktig for å hindre at innbyggere flyttes mot sin vilje. Disse medlemmer anser imidlertid at medvirkningsretten i seg selv ikke er tilstrekkelig. Oslo kommune må ha en praksis som samsvarer med nasjonalt lovverk: ingen skal tvangsflyttes til en bestemt bolig for å få de tjenestene man har krav på. Her skal derfor ikke den hjelpetrengende bare ha medvirkningsrett, men primært ha det avgjørende ord.

Komiteen viser til at kommunen i stor utstrekning kan løse dette ved å ha tydeligere skille mellom selve boligen og tjenesten. Når det gjelder boliger kan kommunen eie eller inngå langtidskontrakter på (for eksempel 20 eller 30 år), eller den kan eies av tjenestemottaker mens det er selve tjenesten som ytes i boligen som anbudsutsettes. Dette vil sikre et stabilt botilbud også for de innbyggere i denne byen som har et noe større hjelpebehov enn andre.

Komiteens medlemmer fra A og SV understreker at dette forslag naturligvis ikke etablerer en situasjon hvor det er den enkelte innbygger som selv bestemmer når det er forsvarlig å yte tjenestetilbudet i den enkeltes eget hjem, og når det er nødvendig å gi behandling på institusjon som sykehus eller sykehjem. Men også der er det selvsagt viktig å lytte til den enkeltes oppfatninger og ønsker.

Brukermedvirkning ved anbud

Komiteen understreker at den hjelpetrengende selv, eller pårørende/hjelpeverge, sitter med helt avgjørende kunnskap/mening om hva som er et kvalitativt godt bo- og behandlingstilbud for en selv. Der den enkelte får sterkere innflytelse på behandlingsinnhold og behandlingssted vil forutsetning for motivasjon og etterfølgende resultater være det beste.

Komiteens medlemmer fra H, F og V er positive til alternative utforminger av kommunens anbudsprosesser som kan styrke brukerinnflytelsen. I denne sammenheng vises det til kommunen har gått i dialog med KS, og sammen med KS vil ta kontakt med departementet, om hvordan kommunens anbudsprosesser kan forbedres.

Disse medlemmer er opptatt av at kommunens tjenestetilbud fremmer selvstendighet og selvhjulpenhet for dem som benytter seg av tilbudet. Disse medlemmer vil legge til rette for at flest mulig mennesker får mulighet til å eie egen bolig. Disse medlemmer mener brukermedvirking er en viktig del av et godt tjenestetilbud.

Komiteens medlemmer fra A og SV mener i en situasjon hvor bydelene i det siste har satt det konkrete tjenestetilbudet til konkrete/navngitte enkeltpersoner (for eksempel innenfor barnevern og funksjonshemmede) ut på anbud mener derfor disse medlemmer at den anbudet omfatter enten selv eller ved pårørende skal ha sterk innflytelse både på den kravspesifikasjon som legges inn i anbudet og det senere valg av leverandør.

Disse medlemmer ber byrådet sette inn konkrete tiltak for å sikre en slik praksis.


FORSLAG:

Eirik Lae Solberg på vegne av komiteen følgende alternative forslag til pkt. 1:

Den som er inne i et tidsbegrenset behandlings- eller rehabiliteringsopplegg skal ikke som en konsekvens av endret tjenesteleverandør måtte avbryte eller endre et pågående opplegg der faglige hensyn – ut fra kommunens egen vurdering – tilsier at behandlingen bør fullføres i eksisterende tiltak. Det er en forutsetning at dette kan skje innenfor regelverket for offentlige anskaffelser, og at den berørte blir hørt.

Dette ble enstemmig vedtatt.

SVs opprinnelige forslag pkt. 1 ble ikke tatt opp.

SVs forslag pkt. 2 fikk 5 stemmer (A og Sv)

SVs forslag pkt. 3 fikk 5 stemmer (A og SV)

Etter dette er finanskomiteens innstilling:

Den som er inne i et tidsbegrenset behandlings- eller rehabiliteringsopplegg skal ikke som en konsekvens av endret tjenesteleverandør måtte avbryte eller endre et pågående opplegg der faglige hensyn – ut fra kommunens egen vurdering – tilsier at behandlingen bør fullføres i eksisterende tiltak. Det er en forutsetning at dette kan skje innenfor regelverket for offentlige anskaffelser, og at den berørte blir hørt.

Saken sluttbehandles i bystyret 17. november 2010.

Følg meg på Twitter eller Facebook