Tankevekkende når man leser Regjeringens egen "Nasjonal strategi for habiliting og rehabilitering".
regjeringen.no/.../...

Hva er vitsen med vakre planverk, det være seg i helse- og omsorg- eller transportsektor en når de allikevel ignoreres?

Akk ja, når man møter seg selv i svingdøra, har man vikeplikt...

Er det Helse Sør-Øst og sykehussammensl åinga i Oslo som legger føringene her? Er det snakk om å bygge opp et tilsvarende tilbud noe annet sted? Hvor kan man lese mer?

Det finnes ikke så mange miljøer i Norge hvor det er bygd opp tverrfaglig kompetanse rundt dobbeltdiagnose r, det vil si psienter/klient er som sliter både med rusproblemer og psykiske vansker. Selv jobber jeg på Kirkeveien Videregående Skole i Oslo som er den skolen i Norge som lengst har gitt et tilbud til dobbeltdiagnose r og har hatt flere elever som har hatt nytte av behandling på TED. Hvis Ted legges ned og dette fagmiljøet spres for alle vinder, vil denne belastede gruppen få et klart dårligere tilbud samtidig som viktig spisskompetanse går tapt. Spesielt ille er dette når en tar i betraktning omorganiseringe ne på Veksthuset, den kraftige reduksjonen av Veksthuset ettervern og at Ullevål Sykehus misbrukte midler til denne gruppen ved å bruke deler av øremerkede midler til å pusse opp fronten på Kvinne-Barn klinikken. Overfladisk sett kan det virke selvmotsigende at så mange politikere har velmenende meninger om ungsom som sliter med rus og psykiatri når tilbudet innsnevres slik, men ved å gå inn for målstyring/New Public Management har jo politikerne overlatt ansvaret til markedet og overbetalte styrer i Helseforetak. Hvis norske sosialpolitiker e vil sette handling bak sine ønsker om bedre behandling for denne sårbare gruppen, må de ta tilbake de virkemidlene og det ansvaret de frivillig har gitt fra seg.

Ola: Politikerne har gitt fra seg styringa over sykehusene, og bruker ingen pressmidler for å få dem til å prioritere samfunnsøkonomi sk. Her er det bedriftsøkonome ne som rår!

Det låter sikkert pesimistisk men det er ingen tvil om at landet vårt står for fall. Det vil ta ganske lang tid før politikerne ser det. De som kanskje ser det, er mest sannsynlig ute av politikken . Kanskje en og annen greier å si "beklager" men hva hjelper det når så mye er ødelagt?.
Her er en metafor:
Mine foreldre vil overlate sin lekre, blanke og tidligere kostbare Mercedes til meg.Jeg kjører bilen til NAF test og får beskjed om at bilen har rustet opp i den bærende konstruksjon. Bilen får kjøreforbud og anbefales vraket. Det vil koste for mye å sette den i stand igjen.
Landet vårt er i ferd med å bli en slik bil. Det hjelper ikke meg at mine foreldrene ikke kan skjønne dette. De vil mene at de som tok NAF-testen tar feil. Her er vi inne på vanskelighetsgr aden med å få politikere til å endre forståelse. Vi er i ferd med å gjøre alt like gyldig. Følgen av det er at vi blir likegyldig. Den såkalte økonomiske velstand( de ferreste får oppleve) genererer sløvhet og arroganse. Dette er, som Ari Behn skriver så treffende, Trist som faen. Når A.G. Strøm Eriksen er så sikker på at hun gjør rett med helsenorge, kommer hun til å gi fra seg en gjennom rusten bil som ikke kan brukes. En klok gammel mann jeg kjenner fortalte meg:
"Jeg har snekret kista mi sjøl for, har jeg ikke kista da står jeg der, men har jeg kista så ligger jeg der".