Psykisk helse

Oslobarnehagene: ..men Keiseren har jo ingen klær på seg!....

Oslobarnehagene: ..men Keiseren har jo ingen klær på seg!...."Kunnskaps- og utdanningsbyråd Torger Ødegårds visjon om at Oslos barnehager skal bli landets beste er svært ambisiøs. Den kan bli vanskelig å gjennomføre med de dårlige rammebetingelsene Oslos bydeler nå opplever, og med bydelsdirektører som offentlig uttaler at kvaliteten i barnehagene må ned. Som fagforening er vi enige med byråden, selvfølgelig ønsker vi å bidra til at Oslos barnehager blir landets beste – vi er stolte av faget vårt. Dessverre opplever vi at visjoner og virkelighet ikke følger hverandre, og det blir som direktøren vil - kvaliteten går ned. Da hjelper ikke planer og prosjektmandater med gode intensjoner.

Rammeplan for barnehager gir barnehagen et forpliktende samfunnsmandat og stiller store krav til de ansatte i barnehagen. Samtidig ønsker regjeringen at barnehagene skal få en høyere pedagogtetthet. Virkeligheten er at Oslo kommune allerede mangler nærmere 1000 førskolelærere. Dette på tross av rekrutteringsplaner og satsning fra fylkesmannen.

Det er et misforhold mellom nedskjæring på ressurser og de økte kravene til innhold og kvalitet vi nå opplever i Oslobarnehagen. For å bli landets beste barnehage må ressurser ses i forhold til det kvalitative arbeidet vi skal utføre. Og vi i Utdanningsforbundet Østensjø må igjen være det lille barnet i HC Andersens fortelling om keiseren som tør å si ifra om at keiseren går der splitter naken....!" skriver styret i Utdanningsforbundet i bydel Østensjø blant annet.


..men Keiseren har jo ingen klær på seg!....

Av styret i Utdanningsforbundet i bydel Østensjø


Kunnskaps- og utdanningsbyråd Torger Ødegårds visjon om at Oslos barnehager skal bli landets beste er svært ambisiøs. Den kan bli vanskelig å gjennomføre med de dårlige rammebetingelsene Oslos bydeler nå opplever, og med bydelsdirektører som offentlig uttaler at kvaliteten i barnehagene må ned.

Som fagforening er vi enige med byråden, selvfølgelig ønsker vi å bidra til at Oslos barnehager blir landets beste – vi er stolte av faget vårt. Dessverre opplever vi at visjoner og virkelighet ikke følger hverandre, og det blir som direktøren vil - kvaliteten går ned. Da hjelper ikke planer og prosjektmandater med gode intensjoner.

" De lot som om de tok tøiet av veven, de klippet med store sakser i luften, de sydde med nål uten tråd, og da det blev dag, sendte de bud at klærne var ferdige..."

Rammeplan for barnehager gir barnehagen et forpliktende samfunnsmandat og stiller store krav til de ansatte i barnehagen. Samtidig ønsker regjeringen at barnehagene skal få en høyere pedagogtetthet. Virkeligheten er at Oslo kommune allerede mangler nærmere 1000 førskolelærere. Dette på tross av rekrutteringsplaner og satsning fra fylkesmannen.

For å utvikle barnehagen i en bevisst og uttalt retning er det viktig å planlegge, dokumentere og vurdere den pedagogiske virksomheten. Dokumentasjon er tidkrevende, og det blir for liten tid til refleksjon sammen med personalet i en hektisk hverdag. Budsjettkutt som fratar mulighet for å gjennomføre kveldsmøter gjør situasjonen langt verre. Å skulle gjennomføre personalmøter på dagtid kan sammenlignes med å pålegge lærerne personalmøter i undervisningstiden.

Det fremheves av regjeringen at tidlig innsats er av stor betydning, særlig hva angår språkutvikling.

Tidlig innsats krever at man har nok ressurser til personell, materiell og ikke minst tid. Det tar lang tid å tilegne seg et språk, og når stadig flere av barna vokser opp som flerspråklige, krever det lenger tid å tilegne seg norsk. Prosjektmandatet "Oslobarnehagen" viderefører "Alle skal kunne norsk før skolestart". Da spør vi oss om det er byråkraters og politikeres oppfatning at det å lære seg norsk er gjort på den korte perioden enkelte barn er i barnehagen? Og med den bemanningen vi har i dag? Vi opplever at de besluttende parter gjennom sine føringer og bevilgninger ikke vet hva som skal til for at barn skal kunne norsk før skolestart. For det krever bevisste voksne, personlige møter, tid til arbeid i smågrupper, materielle ressurser i form av metodeverktøy, bøker, spill og konkreter.

Det er et misforhold mellom nedskjæring på ressurser og de økte kravene til innhold og kvalitet vi nå opplever i Oslobarnehagen. For å bli landets beste barnehage må ressurser ses i forhold til det kvalitative arbeidet vi skal utføre. Og vi i Utdanningsforbundet Østensjø må igjen være det lille barnet i HC Andersens fortelling om keiseren som tør å si ifra om at keiseren går der splitter naken....!

(Dette er artikkel er 3., og siste artikkel. De foregående kan leses her og her.)

Kommentarer   

0 #1 Bjørg Hjelmerud Sætre 13-01-2012 20:44
Kvaliteten på barnehagene i Oslo er et aktuelt tema blant foreldrene. Idenne saken må foreldrene som brukere og betalere av tjenesten stå på for sine barn og være spydspissen i kravet om god kvalitet på tilbudet. Bedre arbeids-og lønnsvilkår for førskolelærere bidrar sikkert til å besette langt flere ledige stillinger i Oslo.

Legg til kommentar