Psykisk helse

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Psykisk helse
Publisert søndag 09. april 2017 03:30
Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi

Psykiske lidelser er landets dyreste sykdomsgruppe. Universelle tiltak rettet mot hele befolkningen, spesielt barna, kan styrke befolkningens psykiske helse og redusere antall nye tilfeller av psykiske lidelser i fremtiden. Behandling og forebyggende tiltak rettet bare mot høyrisikogrupper, gjør ikke det, skriver Arne Holte, professor ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Og han lanserer sju psykiske helserettigheter:

"Hva skal en kommuneoverlege, kommunepsykolog, kommunepolitiker og en folkehelseminister legge vekt på for å finne ut om en familie, barnehage, skole, arbeidsplass eller kultur- eller idrettsorganisasjon er en psykisk helsefremmende arena?

Skulle jeg syntetisere det vi i dag vet om psykisk helsefremmende faktorer, ligger svaret i det jeg har kalt de sju psykiske helserettighetene. En arena er psykisk helsefremmende hvis den gir individet en følelse av:

1 Identitet og selvrespekt: følelse av at man er noe, at man er noe verdt.

2 Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en.

3 Mestring: følelse av at man duger til noe, at det er noe man får til.

4 Tilhørighet: følelse av å høre til hos noen, høre hjemme et sted.

5 Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd.

6 Deltakelse: følelse av at det spiller noen rolle for andre hva man gjør eller ikke gjør.

7 Fellesskap: at man har noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en og vil passe på en når det trengs.

Institusjoner som leverer på disse sju verdiene, er psykisk helsefremmende. Institusjoner som ikke gjør det, er ikke psykisk helsefremmende. Så enkelt er det. Så vanskelig er det," skriver Arne Holte i siste nummer av Utposten.

Kommentarer   

+3 #1 Anne Sender 09-04-2017 08:03
Jeg ville lagt til at du er et bra sted hvis det tåles at du er litt annerledes i meninger, tro, livsførsel
#2 Marit Leiros 09-04-2017 08:06
Jeg legger merke til - og liker veldig godt - at "følelser" er et ord som går igjen i artikkelen. Det er så fint at man endelig kan erkjenne at følelser - dvs hvert individs opplevelser - det som ofte sitter i mageregionen vår, får anerkjennelse. Det gir meg håp om en bedre verden med mer empati.
+3 #3 Marita Aagård Dahle 09-04-2017 08:08
Som med UVI ( og en drøss andre) en dråpe forebygging er bedre enn et hav av behandling...
+1 #4 Anita Martinussen 09-04-2017 08:12
Fellesordet for disse syv kriteriene er inkludering. I dette ligger likeverd, trygghet, tilhørighet, mestring.
+2 #5 Einar Egenæs, sosionom 09-04-2017 08:35
Dette er jo "luftig" da, for eksempel er det fint med et samfunn som sørger for de som er foreldre til syke barn, at en ikke blir veldig fattig fordi en får et veldig sykt barn i noen år, pleiepenger i minst like stort omfang som sykepenger. Og fattige barn vil vel ikke få så høy score på noen av de sju; Flotte rettightere dette, Holte, men har du sett Abraham Maslows behovspyramide;
Det må være et materielt grunnlag, kroppen bør få det den trenger først.
#6 Martin Finne 09-04-2017 08:59
regnes stormannsgalska pen inn i kostnadsberegni ngen?
+3 #7 Siri Lill Thowsen 09-04-2017 09:01
Arne Holte har jobbet ved Folkehelseinsti tuttet I en årrekke. Hvorfor lanserte han ikke dette mens han var der. Det begynner å bli nokså trettende med helsearbeidere som får så fine tanker,og blir så enige med oss bare når de er ute av aktivt arbeidsliv, eller gått over I annen virksomhet, som Arne Holte.
Det mangler bare at Ulrik Malt, som er blitt 70 år og leder av Norsk psykiatrisk forening, melder seg inn i Mental Helse.
+2 #8 Randi Marie Haugland 09-04-2017 09:03
På tide med sosionomfaglig samfunnsarbeid! !!!
#9 Else-Grete Lilleby 09-04-2017 14:26
Jeg vet ikke om jeg er helt enig med han. Jeg er snart 70 år og han lang erfaring fra å jobbing med mennesker, bl.a.i psykiatrien. Jeg legger merke til at han skriver at bare13% av utgiftene er knyttet til helsetjenesteko stnader. Min påstand er at alt for mange mennesker med psykiske lidelser både får behandling for sent og over for kort tid, - og kanskje heller ikke riktig behandling av personale som har oppdatert kunnskap. Det er ikke riktig at "behandling ikke virker". Det finnes gode behandlingsmeto der både for angst, tvang, depresjon og psykoser. Behandlingen har virkning hvis man har kontinuitet og tverrfaglig samarbeid i fokus. Håper fler tar til motmæle, selv om Arne Holte er en anerkjent fagperson.
+1 #10 Vally Vegge 09-04-2017 22:05
Dett er bare svada, Holte! Ikke ett eneste ord om det som er hovedårsaken til psykisk-mentale lidelser, nemlig fattige levekår. Fattige barn har 60 % økt risiko for å få fysiske sykdommer, 70 % økt risiko for å få såkalte psykisk-mentale lidelser og mer enn dobbel økt risiko for å begå selvmordsforsøk . Det er de ytre økonomiske levekårene som må endres/forbedre s.
#11 Bjørn Ingar Pedersen 10-04-2017 05:28
Jeg er så enig. Gi barna styrke og selvtillit, ikke diagnoser og ADHD-medisin. Sykeliggjøring av barn (og voksne) er IKKE bra. Bruk pasientens cv som et ledd i rehabiliteringe n.
#12 Olof ulwan 10-04-2017 09:35
Vi lever i ett själviskt samhälle som i sin tur får sin näring över kärleksbrist riktat mot allt og alla lä gärna boken why love matters hur kärlek formar båra barns hjärnor av sue gerhardt det rcker ikke med omtanke om prylar som vi gödslar våra barn med vi må börja intressera oss genyint för de unga og gamlas livsvilkor
#13 Olof ulwan 10-04-2017 09:42
Vi å visa vår kärlek till barnen og de gamla som trenger oss vitala menniskor vi må dra ner på takten så vi klarar av att prioritera vår kärlek till varandra se vad som hänt i stockholm i helgen det er mera av den omsorgen vi skall prioritera utan att det trenges katastrofer
#14 ulrik hegnar 11-04-2017 05:39
De syv reglene er vel og bra og stemmer i samspillet med de fleste barn og ungdommer og voksne for dens saks skyld. Problemet og utfordringen er jo spesielt i barne og ungdomspsykiatr ien at barnets evne, vilje eller muligheter av en eller annen grunn er slik at de ikke responderer som andre på disse velmente rådene. Hva gjør man da?
#15 Olof ulwan 11-04-2017 11:42
Du går till verkligheten börja spöra dina barn med genuint intresse de kommer att veileda dig till dina spörsmål. Du vet väl att enligt sara liedman er det barnen som välger sina föreldrar dvs de vill.vara våra veivisare ikke tvärtom
+1 #16 Bjørn Ingar Pedersen 21-04-2017 04:55
Ja, dette er hjelp og ikke sykeliggjøring. Utviklingen med at stadig flere får diagnoser, ADHD-medisin osv. er negativ og må stanses. Slik blir midler frigjort til hjelpetiltak som fungerer. Dagens psykiatri gjør ikke det.

You have no rights to post comments