Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert tirsdag 12. mars 2019 04:39

Brukere av musikkterapi i FACT-teamet i bydel Gamle Oslo hadde i fjor et oppmøte på 94 prosent. FACT er en modell for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

-Den første erfaringen jeg hadde var at musikkterapi er et populært behandlingstilbud. Det tok ikke mange ukene før timeboka mi var fylt opp. Pasientene møter opp nesten hver gang, og flere er i «vanskelig-å-nå gruppen», sier musikkterapeut Hans Petter Solli i FACT Gamle Oslo.

Leder for FACT Gamle Oslo, Eirik Ystad, mener musikkterapi understøtter behandlingen i FACT.

-Tilbudet om musikkterapi gjør tjenesten vår mer attraktiv for pasientene. Tilbakemeldingene teamet får er utelukkende positive, enten musikkterapi mottas individuelt eller i gruppe. Mange av våre pasienter strever med verbal  kommunikasjon og kan  være litt i utakt både med seg selv og andre.  Musikkterapi gir mulighet for en annen type kommunikasjon og samspill som gir pasientene økt mestringsfølelse, sier Ystad. 

Dette er bra, og noe det er all grunn til å heie på. Les mer under "les mer."

Gjennom forskningsprosjektet MusTCare har Hans Petter Solli siden januar 2018 forsket på hvordan musikkterapi kan implementeres i oppsøkende psykiske helseteam, og hvordan dette kan støtte opp om pasientenes bedringsprosesser.

-Jeg er med på teammøter, og samarbeider tett med de andre i teamet. Jeg jobber halv stilling i FACT-teamet, og det siste året har jeg hatt rundt fire pasientavtaler om dagen, enten på musikkterapirommet på Lovisenberg DPS eller hjemme hos pasientene, sier Solli.

-Lengter etter å komme seg ut

Det blir mest av at folk kommer til musikkterapirommet.

-De fleste pasientene ønsker å komme på musikkterapirommet. Flere forteller at de tilbringer så mye tid alene på rommet sitt at de lengter etter å komme seg ut. En pasient sa at «det å ha en avtale med deg gjør at jeg endelig får dusja og kommet meg ut av leiligheten. Det føles godt. Og jeg venter ofte med amfetamindosen til etterpå, slik at jeg er opplagt til å spille musikk», forteller han.

Han opererer med tre kriterier for prioritering av pasienter til musikkterapi: 1) Personer med interesse for musikk, 2) personer med dominerende negative symptomer, som ofte er vanskelig å motivere til behandling og oppfølging og 3) personer som ønsker medikamentfri behandling.

Følger FACT-modellen

Solli mener at nå som musikkterapi er anbefalt i retningslinjene for både psykose og rusavhengighet, er ACT- og FACT-team en naturlig arena å tilby musikkterapi.

-I følge FACT-modellen skal teamet tilby behandling i tråd med retningslinjer, jobbe med recovery, være der brukeren ønsker å lykkes, støtte sosial tilknytning og motivere brukerne til å ta imot hjelp. Forskning og praksiserfaringer viser at musikkterapi kan bidra på alle disse fem punktene, hevder han.

Brukerperspektiv i studien

Tre erfaringskonsulenter og en pårørenderepresentant utgjør en kompetansegruppe som skal møtes 4-5 ganger i året i løpet av studien.

-Vi diskuterer alt fra tilrettelegging av praksis og intervjuguide, til tolkning av resultater og implementeringsstrategi. Jeg føler alltid at jeg er mye klokere etter å ha snakket med dem, sier Solli.

Blir flere

Det er snart 50 musikkterapeutstillinger i psykisk helse- og rusfeltet i Norge, og antallet stiger.

-En av praksisarenaene som vokser er nettopp oppsøkende psykiske helseteam. Både Betanien, Solli, Børgvin og Kronstad DPS i Bergen, samt Dalane DPS i Egersund, har musikkterapeuter som server ACT eller FACT-team, sier han.

Solli håper veksten i slike team vil gi flere musikkterapeuter.

-Nå som det etableres FACT-team over hele landet, håper jeg disse teamene vurderer mulighetene for å ansette musikkterapeut, slik at flere pasienter kan få tilgang på musikkterapi. Vi har i hvert fall svært gode erfaringer så langt med dette tilbudet her i Gamle Oslo, sier Solli.

-Kreativ tilnærming som det er behov for

Faglig rådgiver i NAPHA, Gaute Strand, sier at FACT-team må være kreative for å komme i posisjon til å hjelpe brukerne.

-ACT- og FACT-team jobber med brukere som det øvrige hjelpeapparatet har slitt med å nå frem til med hjelp. De trenger derfor en stor verktøykasse av virkemidler, og musikkterapi er et eksempel på en slik kreativ tilnærming som det er behov for, mener Strand.

-Gir et mer utfyllende bilde

Teamleder Eirik Ystad mener musikkterapi har tilført mye til FACT Gamle Oslos tilbud.

-Tilbudet er godt integrert i tjenesten ved at musikkterapeuten deltar på teammøtet flere ganger i uken. Tilbakemeldingene fra musikkterapeuten gir teamet et mer utfyllende bilde av funksjonsnivå og den enkeltes bedringsprosess. Det er også gledelig å se at musikkterapi gir like stort utbytte for pasientene uavhengig av musikalske ferdigheter, mener Ystad.

Musikkterapi i forskning og retningslinjer

Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse, og tilknyttet Norges Musikkhøgskole og forskergruppen CREMAH (Senter for forskning i musikk og helse).

Artikkel av Gretha Helen Evensen og Roald Lund Fleiner, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid