Psykisk helse

Pårørende utslitt av psykiatrikrisen

Åse Swensen har ført en ensom kamp for sin psykisk syke sønn i 17 år. Hun etterlyser bedre nettverk for syke i nærmiljøet. Tre voksne søsken ble plutselig bare to da storebror døde i en klatreulykke. Virkeligheten raste for lillebror. Men det tok lang tid å innse at han var psykisk syk.

-Hele familien var i krise og vi forsto ikke hva som skjedde. Sønnen min virket fjern og felte ikke en tåre i begravelsen. Han ble stille, siden rastløs. Jeg lurte på om han drev med narkotika, sier Oslo-kvinnen Åse Swensen (70). Swensen etterlyser bredere nettverk rundt den som er syk. I dag behandles ofte psykisk syke på akuttmottak og i institusjoner. Når pasienten blir utskrevet finnes det få eller ingen som bryr seg i nærmiljøet. Da blir det vanskelig å leve et normalt liv.


-Dette blir ekstra tydelig i Oslo, som tiltrekker seg psykisk syke fordi man er anonym her. Jeg etterlyser behandlingsformer hvor de som har problemer kan få støtte i naboer eller for eksempel på skolen. I Finland har dette gitt gode resultater. Trygghet og stabilitet er veldig viktig. Oslo er full av snille folk som kunne være engasjert i naboen.


Krisen i Oslo-psykiatrien går ut over de pårørende, mener Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri. Avmakt, frykt og utslitthet er vanlige følelser blant medlemmene.  -Mange av våre  medlemmer er presset ut i uføretrygd. Den svingdørspolitikken som drives i psykiatrien i dag fører til stor utrygghet og merbelastning for pårørende, sier Bjørg Njaa, leder i Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP).


Les om Åse Swensen

Les synspunkter fra pårørendeforeningen