Psykisk helse

Foretakenes styringsmakt truer psykisk helsearbeid

Foretakenes styringsmakt truer psykisk helsearbeid

"Helseforetakene opererer som bedriftsøkonomiske aktører i et kvasi-marked. Driftsinntektene kommer fra årlige bevilgninger, justert ut fra rapportert «innsats». Utgiftssiden består av lønn til ansatte samt løpende utgifter. For å bekoste store endringer (nybygg, oppgradering) kan foretaket enten selge eiendom eller ta opp lån. For å betjene lån er det bare en metode: innsparing gjennom effektivisering og outsourcing av funksjoner.

Psykisk helse kan ikke «produseres», behandling kan ikke effektiviseres gjennom digitalisering eller robotisering. Det ventes ingen farmakologiske nyvinninger som reduserer behovet for døgnbehandling for folk med alvorlige psykiske lidelser. God psykiatrisk behandling er først og fremst bygget på samtaler, utvikling av tillitsrelasjoner og oppfølging over tid.

Det er allerede altfor knappe ressurser for poliklinisk behandling, og altfor sterke krav til rask sirkulasjon på akuttavdelinger. Hvis psykiatrien skal spare inn sengeplasser og personalressurser tilsvarende 30 prosent, vil fremtidens tilbud til Osloborgere med alvorlige psykiske lidelser bli vesentlig dårligere enn i dag," skriver Svein Haugsgjerd blant annet i Klassekampen.

Les hele artikkelen nedenfor under "les mer."

 

Foretakenes styringsmakt truer psykisk helsearbeid

Av Svein Haugsgjerd, forfatter og tidligere overlege Gaustad Sykehus

Skepsisen mot planen for Nye OUS, med salg av den store Ullevål-tomta til private eiendomsutviklere, øker nå også i Aps rekker. Fire av de fem rødgrønne partiene har lenge vært imot planen, og neste stortingsvalg nærmer seg. For psykiatri er det planlagt å tømme Gaustad Sykehus med romslige lokaler i et vakkert parkanlegg. Pasienter som trenger hjelp der, skal etter planen plasseres i et høyhus, som del av Nye Aker. Psykiatrien må ta sin del av planlagt innsparing. Antallet døgnplasser skal reduseres med 30 prosent.

Planen har blitt utviklet i en lukket ledergruppe, og vedtatt av styret i OUS, hvor flertallet er folk som lever av styreverv, såkalte styregrossister. Mindretallet, de tillitsvalgte, har vært imot planen. Motstanden i fagmiljøet har vært massiv de siste årene, men kravet om utredning av alternativer har vært avvist. Planleggerne insisterer på at bygning av Nye Aker forutsetter at Ullevål-tomta blir solgt. Vi kan anta at sterke investorer ser forventningsfullt frem til at Ullevål legges ut for salg.

Bakgrunnen for styringen av helsevesenet i denne retningen er høyredreiningen som Labour-leder Tony Blair frontet, under navnet «den tredje vei». Tankegangen var at folk med fast jobb i offentlig sektor blir late. I privat sektor derimot lærer folk seg til å stå på, tenke nytt og omstille seg. Konkurranse får angivelig frem «det beste i oss». Under navnet New Public Management ble offentlig tjenesteyting omorganisert for å ligne mest mulig på privat vareproduksjon. Denne tanken ble adoptert av Aps ledelse rundt 2000, og endte dermed opp som et Høyre light.

For helsesektoren ble foretaksreformen (2002) den store triumfen for denne ideologien. Stoltenberg hentet inn Tønne fra Røkke-imperiet som helseminister, og i løpet av få måneder var reformen hamret ut og vedtatt. Høringsfristen var knappest mulig. En håndfull årvåkne fagpersoner skrev en motmelding, som ble avfeid uten debatt. Bare på ett punkt satte Stoltenberg foten ned: i forarbeidet ble det nemlig foreslått at foretakene skulle på børs, altså åpne for aksjekjøp.

Helseforetakene opererer som bedriftsøkonomiske aktører i et kvasi-marked. Driftsinntektene kommer fra årlige bevilgninger, justert ut fra rapportert «innsats». Utgiftssiden består av lønn til ansatte samt løpende utgifter. For å bekoste store endringer (nybygg, oppgradering) kan foretaket enten selge eiendom eller ta opp lån. For å betjene lån er det bare en metode: innsparing gjennom effektivisering og outsourcing av funksjoner.

Psykisk helse kan ikke «produseres», behandling kan ikke effektiviseres gjennom digitalisering eller robotisering. Det ventes ingen farmakologiske nyvinninger som reduserer behovet for døgnbehandling for folk med alvorlige psykiske lidelser. God psykiatrisk behandling er først og fremst bygget på samtaler, utvikling av tillitsrelasjoner og oppfølging over tid.

Det er allerede altfor knappe ressurser for poliklinisk behandling, og altfor sterke krav til rask sirkulasjon på akuttavdelinger. Hvis psykiatrien skal spare inn sengeplasser og personalressurser tilsvarende 30 prosent, vil fremtidens tilbud til Osloborgere med alvorlige psykiske lidelser bli vesentlig dårligere enn i dag.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

publisert i Klassekampen

 

Behold Gaustad sykehus. Et opprop.  

Er det noe fjoråret har lært oss, så er det at tilgang til natur er viktig. Vi søker dit for rekreasjon og avslapping. Hvorfor skulle ikke dette også være viktig når vi sliter psykisk og trenger spesialisert behandling?  

Da Gaustad sykehus ble bygget i 1855, var prosjektet fundert i en humanistisk tanke om å tilby en meningsfull hverdag og et fellesskap i fredelige og grønne omgivelser. Alt var tenkt i en sammenheng: Beliggenheten, hagene og jordbruksdriften som ga aktivitetsmuligheter, alt bidro i behandlingen. Det fattige Norge tok seg råd til å bygge dette gjennomtenkte anlegget for en gruppe mennesker med alvorlige psykiske lidelser, en gruppe som inntil da ikke hadde blitt behandlet med noe spesielt grad av verdighet.  

Nå ønsker Oslo universitetssykehus og Helse sør-øst å flytte de samme menneskene inn i høyblokker i ett av hovedstadens mest trafikkerte veikryss, inn i det som kalles Nye Aker sykehus.  

1855 er lenge siden, men datidens tanker rundt behandling og tilfriskning er overraskende moderne og på linje med dagens anbefalte behandling av de sykeste blant oss. Gjennom det som kalles «Recovery-orientert behandling» skal man legge til rette for at mennesker med alvorlige psykiske lidelser kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, på lik linje med resten av befolkningen. Behandlingen skal gi dagene et innhold og mening, gi mennesker en opplevelse av å være noe mer enn en pasient på oppbevaring. Gaustad gir en verdig ramme for en slik spesialisert og anbefalt behandling.  

De siste 20 til 30 årene har mye av tilbudet til pasienter med alvorlig psykisk lidelse blitt flyttet ut til bydelene. Det er vel og bra, men det vil likevel alltid være en viss andel mennesker som er i behov av langvarig rehabilitering og spesialisert behandling. Mennesker som i perioder trenger noe mer enn medisiner og samtaler. Hvordan kan man da forsvare ideen om å flytte langtidsplasser og rehabiliteringsplasser fra fredelige Gaustad til et travelt akuttsykehus i Sinsenkrysset? Hvordan ser man for seg at rehabilitering, inne og ute, skal foregå der? For pasienter som er innlagt over tid, kanskje mot sin vilje og kanskje med begrensninger i utgangsmuligheter, vil en slik lokalisering også lett kunne forsterke følelse av sykeliggjøring og utenforskap.  

Vi vil heller foreslå en videreutvikling av den opprinnelige ideen rundt Gaustad, der man bevarer sykehuset som en rehabiliteringsinstitusjon for pasienter med alvorlige psykiske lidelser.  

Anlegget har helt unike muligheter for aktiviteter som arbeidstrening, musikkterapi, fysiske aktiviteter inne og ute, kreative og praktiske verksteder, og ikke minst, muligheten til å gå for seg selv når man er i behov av det.  

Ved langtidsbehandling er nærhet til natur og aktivitetstilbud viktig. Dette ser vi også i nyere, somatiske sykehusprosjekter som Friluftssykehuset ved Rikshospitalets barneavdeling. Der er naturopplevelser, den arkitektoniske utformingen og beliggenheten tenkt som en del av sykehusbehandlingen.  

Gaustad sykehus har både en arkitektur og en plassering som gjør at også mennesker med psykiske vansker kan få en slik helhetlig behandling. I dag kjøper det offentlige døgnplasser av private og mulige institusjoner. Institusjoner som har det til felles at de ligger landlig til og tilbyr forskjellige behandlingstilnærminger. Problemet er at de gjennomgående har svært lang ventetid og gjerne befinner seg langt unna pasientenes familie, støtteapparat og bosted.  

Vi ser for oss at Gaustad kan bli et foregangssykehus for unge nysyke og pasienter innen alderspsykiatri og rusbehandling. Både med døgnplasser og polikliniske tilbud. Et rehabiliteringssykehus der de ansatte har rammer og rom til å følge pasientene - skulder ved skulder - mot et mer selvstendig liv. På grunn av den sentrale beliggenheten, kan man enkelt samarbeide med pasientens bydel. Vi ønsker oss et rehabiliteringssykehus som setter søkelys på aktivitet og tilfriskning som kan vedvare, også etter endt behandlingsopphold.  

Uten å gå inn i beregninger for antall innleggelser eller polikliniske plasser fra ulike sykehussektorer, ser vi for oss at dette rehabiliteringssykehuset skal være tilgjengelig for hele byens befolkning med alvorlige psykiske lidelser, uavhengig av hvor jeg byen du er folkeregistrert. På vegne av en gruppe mennesker som selv ikke har høyeste om oppmerksomhet og tilgang til ressurser, ber vi Oslo universitetssykehus og Helse sør-øst lese konseptet «Gaustad Rehabiliteringssykehus». Vi ber Oslo universitetssykehus og Helse sør-øst om å anerkjenne og videreføre den opprinnelige intensjonen med Gaustad som behandlingssted. Et behandlingssted som er utformet med omtanke for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. En høyblokk i Sinsenkrysset er ikke et godt alternativ.  

Hege Hellen, psykologspesialist og tillitsvalgt for Norsk Psykologforening (NPF), Cecilie Heramb, lege / PhD, Kristine Loe Dahl, lege, Gro Elise Hegland, overlege, Carmen Simonsen, psykologspesialist / Ph.D, Bente Kristin Bruu, psykologspesialist Lars-Christian Berentzen, overlege, Oda Skancke Gjerdalen, overlege og tillitsvalgt for Den norske legeforening, Lasse Engebretsen, psykiatrisk sykepleier og tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund.

Alle er ansatte ved Seksjon for tidlig psykosebehandling, eller Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose, (TIPS-Sør Øst), Oslo Universitetssykehus


Kommentarer   

+1 #1 Astri Dahm Sælen 13-01-2021 01:11
Jeg bodde 3 år (15 -18 år) i Gaustad veien.
Kjenner meg så godt igjen i det du beskriver.
Roen og freden, benkene som pasienter satt og hvilte på.
Gårdsdriften og idrettsplassen som lå ved siden av hverandre.
Frukthagen med epler og plommer.
Snekkerverkstedet hvor venninnen min sin far jobbet.
Arbeids stuen hvor jeg hadde min første sommerjobb.
Pasientene jeg etterhvert ble så glad i.
Denne perioden har vært med på det valget jeg gjorde. Syke pl.
Tiden jeg bodde i Gaustad veien gir bare gode minner❤️
+1 #2 Anneliise Ruste 13-01-2021 09:47
Jeg synes at dere må beholde Gaustad sykehus.Det finnes mange psykisk syke som trenger en fin plass å være på. Jeg sier nei til at de skal plasseres på Sinsen i høy blokk.
+1 #3 Arild Gjertsen 13-01-2021 17:56
Et veldig viktig og bra innlegg. Gaustad bør bevares som et viktig tilbud særlig til langtidspasient ene. Det er en myte at alle kan behandles med korte innleggelser i en akuttavd og så få videre oppfølging poliklinisk. Konsekvensene av en slik ideologi ses i mange lang i form av syke hjemløse i gatene, eller som isolerer seg bak stengte dører (jfr flere slike skandalesaker også i Norge).
Et tilleggspoeng: Det er vel kjent at det nye storsykehuset på Gaustad har en alt for trang tomt der det ikke er plass til utvidelser når byens befolkning vokser. Det er grunn til å tro at planen om å tømme gamle Gaustad også er begrunnet i et ønske om å få tomt og bygninger til det nye sykehuset. Riktignok er mange av bygningene fredet, men de kam jo brukes til kontorlokaler mm for å frigjøre plass i nybygget.
+1 #4 Trude Ulla Solberg 13-01-2021 18:56
Det som nå skjer innen psykisk helsevern er godt beskrevet. Det burde bekymre alle engasjerte! Sykehus kan ikke produsere overskudd, det er en modell fra bedriftsøkonomi , ikke psykoterapi. Vi opplever en kompetanseflukt av godt erfarne fagfolk til det private terapifeltet. Det som kan betale mye for terapi, har aldri hatt så mange tilbud. Klasseskillene er blitt større.
+1 #5 Anne 13-01-2021 23:05
Det blir enda flere utrygge syke mennesker i gatene, og flere utrygge mennesker som ikke er syke....men som kan bli det. Dårlig ide å bygge det ned mer, lurer på om det er dem som bestemmer dette som er sjuke i huet. Jeg har vært heldig og fått god hjælp under min innleggelse og dps, men jobben fortsetter. Jeg unner alle en god individuell behandling, i samarbeid med gode medmennesker.

Legg til kommentar