Psykisk helse

Psykiatri med menneskelig ansikt?

Psykiatri med menneskelig ansikt?

Helse Sør-Øst vil flytte Gaustad sykehus til Aker sykehus, som en del av planene for å nedlegge Ullevål Sykehus. Susanne Engell og Svein Haugsgjerd spør:

"Vi spør oss hvem som vil være best tjent med en slik samlokalisering. All erfaring med sykehusbygging i nyere tid viser at det blir bygd for smått og ikke like brukervennlig som forespeilet. Hva betyr det at ”forholdene må tilpasses pasientgruppene som skal behandles der, innenfor de rammer det setter”? Mennesker med psykiske lidelser er svært forskjellige og hva som kreves for helbred og lindring varierer også over et stort spekter. Det er riktig at mest mulig behandling bør skje nær pasientens bosted, men det må først og fremst gjelde de pasientene som går til en poliklinikk for timebasert behandling. Det er slik Distriktspsykiatrisk poliklinikk (DPS) er organisert etter bydeler i dag. Men disse enhetene sliter i dag med for lav bemanning i forhold til oppgavene, og den pålagte pakkeforløp-reformen legger stein til byrden.

Psykiatri med et menneskelig ansikt forutsetter tilstrekkelig antall velkvalifiserte og dedikerte ansatte og enheter (døgn, dag, poliklinikk) med oversiktlig størrelse og faglig autonomi. Bare slik kan det utvikles kreative behandlingskulturer som har øye for den enkelte person bak diagnosen," skriver de blant annet.

Les hele artikkelen under "les mer."

 

Psykiatri med menneskelig ansikt?

Av Susanne Engell og Svein Haugsgjerd

Marit Bjartveit og Thor B. Sangesland hevder i Klassekampen 14.1 at det psykiatriske døgntilbudet i OUS vil være best tjent med samling i nye lokaler på Aker, i stedet for som nå på Gaustad og Ullevål (som forutsettes solgt til utbyggere). Argumentene er formet i et svært byråkratisk språk, og kaster ikke lys over hva dette prosjektet i grunnen dreier seg om.

Vi spør oss hvem som vil være best tjent med en slik samlokalisering. All erfaring med sykehusbygging i nyere tid viser at det blir bygd for smått og ikke like brukervennlig som forespeilet. Hva betyr det at ”forholdene må tilpasses pasientgruppene som skal behandles der, innenfor de rammer det setter”? Mennesker med psykiske lidelser er svært forskjellige og hva som kreves for helbred og lindring varierer også over et stort spekter. Det er riktig at mest mulig behandling bør skje nær pasientens bosted, men det må først og fremst gjelde de pasientene som går til en poliklinikk for timebasert behandling. Det er slik Distriktspsykiatrisk poliklinikk (DPS) er organisert etter bydeler i dag. Men disse enhetene sliter i dag med for lav bemanning i forhold til oppgavene, og den pålagte pakkeforløp-reformen legger stein til byrden.

Det er vanskeligere å forstå hvorfor pasienter med døgnopphold, med varierende tidslengde, har det samme behovet. Det hevdes” at det skjer en stadig forskyvning fra døgnbehandling til dagbehandling og poliklinikk”, men det vil likevel være en stor gruppe mennesker som trenger døgnbehandling, og Oslos befolkning forutsettes å øke.

”...vi ser at fremover vil spesialisthelsetjenesten utvikle behandlingsformer som innebærer andre behov for areal, økt samlokalisert samhandling med bydelene i Oslo kommune og bedre tilrettelegging av det totale sykehusområdet for pasienter med krevende sammensatte lidelser og invalidiserende symptomtrykk.”

Her er det ikke helt lett å forstå hva dere mener. Det er vel hevet over tvil at døgnbehandling over tid vil være nødvendig for en hel del pasienter også i fremtiden. Tverrfaglig samarbeid i kommunen og mellom spesialister blir jo ikke vanskeligere i vår digitaliserte samfunn, men digitale møter mellom pasienter, pårørende og behandlere vil vel neppe gi bedre brukertilfredshet. 

Det er fremdeles en risiko for at det som fremstilles som modernisering av faglig tilbud dekker over en kraftig innsparing mht. kvadratmeter og antall ansatte.

Det loves at pasienter, pårørende og ansatte skal få medvirkning i utformingen av innholdet i byggene. Får disse gruppene en reell innflytelse og et ord med i laget om noe mer grunnleggende enn farger og møblement? Vi merker oss at dere skriver om dette som noe som skal komme, men ikke er. Hvordan kan vi da vite noe om hvordan det blir?

Bjartveit og Sangesland bygger hele sitt forsvar for planen Nye Aker med antagelser om ikke nærmere beskrevne endringer i psykiske helsebehov og behandlingsformer i en ubestemt fremtid.  Den samlingen av all psykiatri på ett sted vil høyst sannsynlig bety mer byråkrati, mer standardisert behandling og mindre mulighet for individualisering og bruk av faglig skjønn

Gaustad skal forbli i OUS, men hva skal bygningene brukes til dersom pasienter med psykiske lidelser ikke lenger får være der? De må vel pusses opp uansett hvem som skal få bruke lokalene.

Psykiatri med et menneskelig ansikt forutsetter tilstrekkelig antall velkvalifiserte og dedikerte ansatte og enheter (døgn, dag, poliklinikk) med oversiktlig størrelse og faglig autonomi. Bare slik kan det utvikles kreative behandlingskulturer som har øye for den enkelte person bak diagnosen.