Psykisk helse

Lange køer i psykisk helsevern

Lange køer i psykisk helsevern

Dersom du blir psykisk syk i Norge, har du rett på hjelp fra offentlig helsevesen. Om du som voksen skulle bli deprimert, føle på angst eller ha symptomer på en annen psykisk lidelse, kan du henvises til et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Basert på ditt behov kan du der få tilbud på utredning og behandling i form av samtaleterapi med psykolog, og gruppeterapi. Du kan også få innleggelse på institusjon. Men hva du har krav på av det offentlige, og hvor lenge du må vente før du får hjelp, avhenger av hvor akutt behovet er, hvor du bor, alder, og hvor mange andre som står foran deg i køen.

Ifølge Helsenorges tall på nåværende ventetid i spesialisthelsetjenesten, vil en person med eventuell psykoselidelse i snitt vente to og en halv uke før poliklinisk utredning eller behandling. For en person med en depressiv lidelse, er ventetiden på samme type behandling nesten åtte uker i snitt, skriver avisa Journalen.

Psykologspesialist i Helseetaten Annicken Martinez Aasen mener så lang ventetid kan ha betydelige konsekvenser for pasientene som har det vanskelig. – Lang ventetid kan skape motløshet og forverring av helsetilstand. For noen vil det hjelpe litt å vite at man vil få et tilbud etterhvert. Samtidig er det nok slik at de fleste som har tatt kontakt for å få hjelp, kan bli motløse og frustrerte av lang ventetid. I verste fall kan man bli dårlige om man venter lenge, sier hun til avisa.

Sykehusene og spesialisthelsetjenesten er Statens og helseminister Bent Høies ansvar. Men den opplagt nødvendige massive opptrapping uteblir.

Oslo kommune styrker tiltakene i egen regi, nå sist ved revidert budsjett blant annet ved å legge ytterligere 116 millioner i potten. 

Kommentarer   

#1 Terje Vestheim 30-05-2021 11:20
Dette kunne med en annen tilnærming vært annerledes, jeg sier kunne, for der er bemanningskrise i kommunene.
Men;
Hvorfor nevnes aldri fastlegene, vår basis helsetjeneste med brukket rygg, når psykisk hele/ psykiatri kommer opp?
Stemningslidels er kan i stor grad behandles i første linje, like bra eller bedre enn i DPS som gjerne gir for kort tid i behandling. At det ikke finnes et eneste framskritt i behandling av depresjoner siden 70 tallet er ei annen historie. Heller motsatt slik som «lykkepiller» brukes til å befeste folk følelse av gledesløshet. Det er noe riv rav ruskende galt når «psykologer i kommunene» får stor bokstav.
Det eneste som kan bli bra er legen, psykologen, psykisk helsearbeidere i en team struktur i samvirke med NAV/ utdanningen.
Vi trenger en struktur som treffer bedre med problemforståe lse, diagnose, behov, og benytter et bedre medikament, passe lenge om det er behov.
Involvering av nære bør være regelen/ etterspurt/ alltid et tilbud.
Oppfølging lenge nok er helt nødvendig, og det er fastleges pålagte oppgave.

You have no rights to post comments