Psykisk helse

Farlig utvikling

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Psykisk helse
Publisert onsdag 17. november 2021 05:38
Farlig utvikling

Noen vil at rusavhengige skal taues inn fra Oslo sentrum. Ute av syne, og ute av sinn. Daværende stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon sa det politifolk flest står for: De rusavhengige representerer et helseproblem og ikke et ordensproblem. Vi kan ikke arrestere folk bare fordi de ser litt skumle ut, sa Stølen.

De siste ukene er en annen gruppe, som heller ikke alltid er helt A4, hatt mye fokus: personer med psykiske lidelser. To personer i Kongsberg og Oslo mistet kontrollen, med svært kjedelig utfall.

De vanligste psykiske lidelser blant voksne er angst, depresjon og rusbrukslidelser. Omtrent halvparten av den voksne norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og ca. en tredjedel i løpet av et år. I mange år hatt vi hatt et mantra om normalisering og alminneliggjøring av psykiske lidelser. Herunder en betydelig styrking av førstelinjen. Folk skal få rask hjelp før det utvikler seg til noe mer alvorlig. Men sånn har det jo ikke gått. Vi har vært «flinke» til å nedlegge langtidsplasser: mellom 2013 og 2020 er det lagt ned hele 910 sengeplasser i offentlig psykisk helsevern. Dette er ikke kompensert med en tilsvarende styrking av førstelinjen. Vi har derfor i dag en betydelig svekking av det psykiske helsevern.

Felles for både rus og psykiske lidelser er at utilstrekkelig hjelpetilbud, og ikke minst: utilstrekkelig bemanning og kompetanse, kompenseres med mer tvang og mer politi. Jeg leser at de fire siste årene har politiets operasjonssentral i Oslo registrert cirka 18.000 oppdrag som omhandler psykisk helse. Politiet og ambulansetjenesten i Oslo er nå i konflikt om hvem som har ansvaret. Ambulansetjenesten har det siste halve året fått nei til hjelp fra politiet minst 68 ganger.

Innbyggere og ansatte føler seg utrygge, og roper på tiltak. Det er lett å rope på mer politi, og mer bevæpnet politi. Politiet skal være tilgjengelig. Blålys og uniformert politi kan isolert sett løse en akutt situasjon, men f.eks. å frakte en syk person til tannlege bør ikke være en politioppgave. Psykisk helseverns økt bruk av politi (og tvang) undergraver viktige forutsetninger for et godt behandlingsforløp.

'Svaret er: Betydelig økte ressurser og kompetanse til psykisk helsevern.

Kommentarer   

+2 #1 Jørgen Thorkildsen 17-11-2021 07:16
Et fint innspill fra Ivar Johansen - det de psykisk syke trenger mer enn noe annet, er nettopp det de ikke fikk tidligere i livet : kjærlighet, omsorg, tålmodighet og respekt. Å bli vist interesse for hvem de i virkeligheten er. Bruk av politiet fører til følelser av det motsatte. Av avvisning. Kulde. Dette vitner om lite forståelse av hva en psykisk lidelse er. Den er i reglen - ikke biologisk - men sosialt betinget. At vi får lov til å være den vi naturlig er, og blir støttet og oppmuntret til det, uten å bli tvunget over i noe annet. Jørgen Thorkildsen, Psykoterapeut.
+1 #2 Alexandra Cat Hansen 17-11-2021 14:38
Politi bør unngåes så mye som mulig når det er psykisk syke mennesker innvolvert. Psykisk ambulanse er noe vi trenger på landsbasis og døgnbemannet. Bergen har Psykebil (ambulanse med psykriatiske sykepleiere istedet for vanlige) men den er begrenset til tidsrommet mellom 8 om morgenen og 8 om kvelden. Og la meg si deg, psykiske lidelser følger ikke en timeplan. Jeg snakker av erfaring.
#3 Gudveig Havstad 17-11-2021 19:41
Bra vesentlig tenkning , Ivar Johansen. Jeg er forbauset over hvor raskt psykisk helsevesen har kommet til at siden det er politiet som kan bruke makt, er det politiet som må hente inn pasienter som ikke selv skjønner at de nå trenger hjelp. Harvet vagt bilde av at psykiatriske sykepleier kunne reise ut og vennlig invitere pasienter de kjente fra tidligere innleggelser,/ tidligere i denne innleggelsen , uten å bruke tvang, men ved å minne om at indre uro kunne dempes på deres arbeidsplass.
+1 #4 Erlend Larsen 18-11-2021 07:43
Jeg tror spøkelset til Reitgjerdet og angsten for å skape nye overgrep har lammet tankegangen hva gjelder langtidsopphold og institusjonsbru k. Løftet fra samhandlingsref ormen ble aldri innfridd (det var kanskje umulig) og vi står tilbake med et veldig ubalansert hjelpeapparat, med svake kommuner og svake helseforetak. Både økte ressurser og ny tankegang må på plass, psykiatri er ikke somatikk.
#5 Geir Klaus Sæthre 18-11-2021 11:32
Det finnes en tredje løsning på saken.: Helsevesenet bør rett og slett få opprette sitt eget vekterselskap bemannet med folk som har de nødvendige kvalifikasjoner til å jobbe med syke og utagerende mennesker.
Om det arrangeres som en egen avdeling av det offentlige, eller et selskap som leverer de tjenestene man hittil har bedt politiet om å gjøre er uvesentlig.
Det vesentlige er at dette er folk som har de nødvendige kunnskapene og ressurser til å jobbe med målgruppen.
De skal selvfølgelig ikke utstyres med skytevåpen, men bør ha opplæring i, å tillatelse til å bruke egnede såkalte "myke" våpen om nødvendig (ikke dødelige våpen til selvforsvar og pasifisering som f.eks pepperspray eller annet hensiktsmessig utstyr.).
Nødvendig lovgivning og klare grenser for arbeidsoppgaver må selvfølgelig først være på plass.
#6 Sigrid Marie E, Refsum 22-11-2021 13:38
Vil også minne om at de gamle psykiatriske sykehusområdene skulle være trygge steder for folk som sliter psykisk, steder å finne roen, og styrke sin livsmestring samtidig med beskyttelse mot stigma og uthengning i storsamfunnet.

Gartneri, kafé, ergoterapi, ulike former for kunst, kirke, teater, foredrag, fest, sport og ikke minst turer i naturskjønne omgivelser. Mulighetene på disse områdene er mange, og de som de var ment for bør få beholde dem. Skadde hjerner trenger å leke for å kunne repareres. Det passer ikke alltid i offentligheten.

You have no rights to post comments