En trygg havn
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Psykisk helse
- Publisert lørdag 25. oktober 2014 03:11
"Mona, Oslo" er blitt psykisk syk. Men Oslos helsevesen kan ikke gi tilstrekkelig hjelp.
"Jeg har blitt psykisk syk. Plutselig en dag sa kroppen stopp. Jeg kom ikke ut av senga. Beina var av bly. Jeg fikk ikke puste. Lyset var så sterkt. Jeg bare lå under dyna og gråt. Ringte legen og fikk en sykemelding. Så gikk det litt bedre, men var stadig svimmel. Fikk prikker for øynene, pustevansker, orket ikke delta i politikk, orket ikke jobbe, Så ikke lenger meningen i å dusje og pusse tenner, fikk ikke sove. Hadde en indre stemme som sa jeg ikke var verdt noe. Legen som sa jeg var nedfor, at jeg hadde møtt på livet, ble byttet med en som tok meg på alvor. Jeg fikk diagnosen utbrenthet, depresjon og angst. Jeg fikk antidepressiva.
Så gikk det litt bedre igjen, men så en dag klarte jeg ikke roe meg ned, panikken bygget seg opp, jeg hadde veldig høy puls, jeg hyperventilerte, og svetten rant nedover ryggen. Panikken gikk over i krampegråt, og så tilbake til panikk, som rier. Den indre stemmen sa at nå er det nok. Nå orker jeg ikke mer. Jeg sto med pillene i den ene hånda, men ringte legevakta og sa jeg måtte ha hjelp NÅ.
Det finnes ingen trygg havn for folk som meg. Hvis man ikke har et nettverk som kan stille opp til man føler seg nogenlunde trygg og rolig igjen. Det sånne som meg trenger er et trygt sted med en varm seng, varme hender som trøster og gir omsorg, hvor man kan sove og roe seg ned- til man finner fotfestet igjen. Kanskje en natt, kanskje tre. Så slipper man at på toppen av å føle seg bitteliten, å få følelsen av å bli brutalt avvist av et helsevesen som man tror vil ta vare på en når man trenger det mest. Vi trenger trygge vegger rundt oss, ikke stengte dører. Det sies at det skal satses på psykisk helsevesen, men for oss som trenger akutt hjelp ser det ikke sånn ut," skriver Mona blant annet i dette gjesteblogginnlegget. Les hele nedenfor.
Jeg har bedt byrådet skriftlig overfor bystyret besvare følgende:Er byrådet enig i at Oslo-innbyggerne i situasjoner som dette mangler et lavterskel - faglig bemannet - overnattingstilbud for psykisk syke (men ikke syke nok for 2. linjenesten) for noen få dager? Hvis ja, hva kan gjøres for å få på plass dette?
Byråd Aud Kvalbein fastholder tvilsom juss, og er 
Det er en klar økning i psykiske plager blant unge i Oslo, og de er mer plaget enn unge i resten av landet. Dette er ett av funnene i den siste Ung i Oslo-undersøkelsen som NOVA har gjennomført.
En mor er - med god grunn - svært fortvilet for situasjonen til sin paranoid schizofrene sønn. De siste 6 årene har han vært innlagt ved forskjellige psykiatriske institusjoner, i den senere tid ved Dikemark. For snart et år siden varslet Dikemark bydel Søndre Nordstrand om at sønnen vil være ferdigbehandlet 6 måneder senere, og at han skal utskrives 1. april i år.
"Kunnskaps- og utdanningsbyråd Torger Ødegårds visjon om at Oslos barnehager skal bli landets beste er svært ambisiøs. Den kan bli vanskelig å gjennomføre med de dårlige rammebetingelsene Oslos bydeler nå opplever, og med bydelsdirektører som offentlig uttaler at kvaliteten i barnehagene må ned. Som fagforening er vi enige med byråden, selvfølgelig ønsker vi å bidra til at Oslos barnehager blir landets beste – vi er stolte av faget vårt. Dessverre opplever vi at visjoner og virkelighet ikke følger hverandre, og det blir som direktøren vil - kvaliteten går ned. Da hjelper ikke planer og prosjektmandater med gode intensjoner.
Det blir masseoppsigelser innenfor psykiatrien på Diakonhjemmet sykehus: