Rus

Omstillingen på rusfeltet settes på pause

Omstillingen på rusfeltet settes på pause
Ja, det er Velferdsetatens beskjed til sine ansatte.   Som de skriver til sine ansatte:   "Det er politisk bestemt å avvente de planlagte endringene i institusjonstilbudet i Oslo. Byråd Omar Samy Gamal ønsker en konkret omstillingsplan for Oslo før tilbudene endres.

Den planlagte avviklingen av Syningom og omgjøringen av Vestli og Gjennomgangsboligene (GMB) kommer derfor ikke til å bli iverksatt etter den tidsplanen som var vedtatt.

Dette betyr også at Velferdsetaten må utsette den planlagte utviklingen av tilbud for innbyggere med langvarige og særlig sammensatte problemer.

I januar starter den nyansatte prosjektlederen, som skal jobbe med det operative utviklingsarbeidet i forlengelsen av strategisk plan for rusfeltet. En av oppgavene er å utvikle og koordinere planer på dette feltet."

Jeg har i det siste flere ganger her på bloggen skrevet at alternative botilbud må være på plass før Velferdsetatens institusjonstilbud kan reduseres. Nå går man for fort fram, uten at de gode alternativer er på plass både på bydel og byomfattende tilbud i Velferdsetaten. Oppbygging av alternativene må forseres, men det er klokt å stoppe opp i endringer som innebærer nedleggelser.

Ved mange gode krefters innsats er denne saken på plass.

Fagforbundet er bekymret for rusomsorgen

Fagforbundet er bekymret for rusomsorgen

Fagforbundet advarer mot nedleggelse av Syningom:

"Fagforbundet har forståelse for at institusjonsapparatet i Velferdsetaten skal reduseres, men vi er bekymret for den raske nedbyggingen som vi mener ikke er hverken sosialfaglig eller helsemessig forsvarlig på nåværende tidspunkt. Dette begrunner vi med at vi ikke ser opprusting ute i bydelene i samme tempo, noe som er meget uheldig for vår brukergruppe. Dette gjelder både et tilrettelagt botilbud og opprettelse av oppfølgingsteam med fokus på fysisk og psykisk helse, rus og generell booppfølging.

Som kjent er vår brukergruppe en sammensatt gruppe som spenner fra unge rusbrukere i tenårene til LAR-brukere og alkoholikere i aldersgruppen 70+. Dette tilsier at Oslo kommune må kunne tilby et differensiert botilbud med stor variasjon, der det legges til rette for både de som har behov for habilitering og de som er i et rehabiliteringsløp. Det må også være plass til de som trenger omfattende oppfølging grunnet tiltagende rus i egen bolig, høy alder og sviktende fysisk og psykisk helse."

Etter et omfattende gjennomgang konkluderer Fagforbundet slik:

"Fagforbundet er (..) sterkt i mot foreslåtte nedlegging. Dersom vi som fagetat skal ivareta målgruppene definert i tildelingsbrevet, er etatens forslag om avvikling av Syningom på dette tidspunkt et feilgrep"

Les hele uttalelsen på link nedenfor.

Ondskap, eller kampen for å overleve?

Ondskap, eller kampen for å overleve?

Psykolog Halvor Wennesland Gravdal i  Uteseksjonen stiller et viktig spørsmål: Hvordan skal vi reagere overfor narkoselgere?  

"Vil en hard hånd eller fengsling bidra til rehabilitering og inkludering i samfunnet eller vil det fremmedgjøre gruppen og sementere tilhørigheten til det kriminelle miljøet ytterligere? Her kan det være fristende å tenke at folk som selger narkotika i gatene må fjernes og at vi ikke kan gå ustraffet forbi. Loven skal jo tross alt følges og allmennheten må skjermes for slike ting. Men her er det viktig å forstå hvordan vi som samfunn handler overfor dem påvirker hvordan de ser på sin egen fremtid, hvilke muligheter de har og hvilke valg de tar. Hvor ofte blir disse gutta sett for andre ting enn det de gjør som er problematisk og skadelig?  

Skal vi se på disse som offer eller utøvere av kriminalitet? Sannheten er jo at begge deler stemmer. Og det er veldig menneskelig å ikke klare å holde fokuset og forståelsen av at noen er et offer og en utøver på samme tid. Selv om dette er vanskelig er det viktig å holde begge disse perspektivene oppe samtidig i arbeid med disse unge mennene. Mitt spørsmål er om dette er utfordringer vi som samfunn er villige til å se nærmere på og forsøke å løse? Eller om vi skal tenke at dette er et problem som ikke angår oss? " skriver Halvor Wennesland Gravdal blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Russtrategi: Går omstruktureringen for raskt?

Russtrategi: Går omstruktureringen for raskt?

Et enstemmig bystyre har ved behandlingen av russtrategien vedtatt at kommunen skal vri innsatsen fra midlertidige botilbud i Velferdsetaten over til trygge, permanente boliger – med oppfølging i bydelene. De ansatte i Oslos rusomsorg er enig i denne strategien.

Jeg er enig med direktør Guro Berge i Velferdsetaten når hun sier at brukerne kan tas godt vare på i egen bolig, av bydelene. – Når du er på institusjon har det et midlertidig preg. Det er en kortvarig og litt kunstig tilværelse, sier hun. Men, vil jeg selv legge til: Mange har redusert boevne og krever betydelig støtteapparat omkring seg. Det er fort gjort å undervurdere dette, og sette på for lite ressurser. Arveset gård i Alna bydel ga oss god erfaring på det.

Bystyrets helse- og sosialutvalg får regelmessig en detaljert oversikt over belegg på bo- og omsorgstilbudene, og den viser at summa summarum er plassene belagt, og legger man til ventelistene så er det proppfullt.

Jeg vil anta at relativt få av de 660 som i dag bor på de bo- og omsorgstilbud Velferdsetaten disponerer har boevne til at de kan bo i en ordinær kommunal utleiebolig. De trenger støtteapparat omkring seg. Det er under etablering spennende prosjekter med vernet botilbud til folk med trøbbel på rus og psykisk helse. Men nedbygging/utflytting fra institusjon til egen bolig må ikke gå raskere enn at en har rukket å få på plass et faglig godt alternativt botilbud.

Ila hybelhus ble nedlagt. Østråt. Sjøstrand. Og flere. Ingen ble nok satt på gata, men kapasiteten ble redusert, og dermed ble trolig også terskelen for å få plass hevet.

Jeg merker meg at fagfolkene, de ansattes tillitsvalgte i Velferdsetaten, advarer mot – på nåværende tidspunkt – å nedlegge Syningom. Det kan være klokt å lytte til dem.

Ja til værested i sentrum for rusavhengige

Ja til værested i sentrum for rusavhengige

Det føltes godt i mitt aller siste bystyremøte i går å snakke om de tunge rusavhengiges situasjon, og spørsmålet om værested i Oslo sentrum.

De mest utslåtte narkomane har blitt jaget rundt i denne byen i mange tiår. Fra Slottsparken, Egertorget, Skippergata og Plata. Jagingen fra Plata ble initiert av daværende byrådsleder Erling Lae. Mot politiets ønske instruerte Justisdepartementet Oslo-politiet. Nå er det Brugata de jages fra. Og de jages stadig lenger innover i boområdene i Brugata og Urtegata.

Uansett hva kommunen gjør i bydelene vil det være narkomane i Oslo sentrum. Alle storbyer har et slikt miljø. De kan ikke avoppfinnes.  Det nåværende værestedet for rusavhengige er Vaterland og Urtegata, uten tak over hode, uten tilgang til sanitæranlegg, og uten en trygg ramme omkring dem.  Bakområdet i Prindsen mottakssenter kan være et godt alternativ.

Vi som snakker om et bilfritt byliv, som skal være mer tilgjengelig og ha tilbud for alle. Vi lager grønne lunger, parker og friområder, men noen får bøter når de bruker byområdene. Vi må ha en by som også er tilgjengelig for dem som ikke er helt A4 og strever litt: som rusavhengige, tiggere eller de som har psykiske lidelser. De er, og skal være, en del av bybildet. Vi har godt av å bli minnet på at det her er noen som trenger hjelp.

Les hele mitt bystyreinnlegg nedenfor.

Helhetlig russtatistikk for Oslo kommune

Helhetlig russtatistikk for Oslo kommune

Et forsiktig anslag er at 7 000 til 8 000 personer i Oslo mottar tjenester i kommunen, spesialisthelsetjenesten og/eller av frivillige/ideelle aktører på grunn av rusproblemer. Det er store forskjeller mellom bydelene i antall personer som mottar slike tjenester. Dette betyr at bydelene må tilpasse sitt tjenesteapparat ut fra befolkningssammensetning, behov og rammebetingelser.

For fjerde år på rad har Velferdsetaten publisert «Helhetlig russtatistikk» for Oslo kommune. Rapporten sammenstiller relevante datakilder for å få oversikt over situasjonen i Oslo. Målsettingen er at Oslo kommune som helhet, bydelene, etatene, spesialisthelsetjenesten, bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillig og ideell sektor skal ha nødvendig oversikt og styringsdata slik at vi samlet sett kan gi tilbud i tråd med brukeres behov. Ved å benytte relevante styringsdata, kan tjenestene også sikre bedre samordning og samarbeid.

Noen personer mottar hjelp i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten uten å være i kontakt med andre instanser, mens andre mottar tjenester fra flere instanser. Det er ikke mulig å sammenstille de ulike datakildene, og ut fra foreliggende data og rapporteringer kan det ikke gis fullstendig oversikt over hvor mange personer som har rusproblemer og som bor i Oslo kommune. Sammenfattet viser kildene i denne rapporten at:

- 3 968 personer med rusproblemer i Oslo kommune er kartlagt gjennom BrukerPlan. Dette er om lag like mange personer som ble kartlagt i 2017.

- Boligsosial kartlegging viser at 612 husstander med rus eller rus og psykiske helseproblemer er i ferd med eller er uten egnet bolig i Oslo, av disse er 512 helt uten bolig. Gjennom BrukerPlan fremkommer at 455 av de kartlagte er bostedsløse.

- Det er 4 513 pasienter som har hatt konsultasjoner hos fastlege med bakgrunn i rusproblemer. De har til sammen hatt 22 270 konsultasjoner.

- Det er 1 422 personer som en eller flere ganger har bodd ved Velferdsetatens rusinstitusjoner. De har til sammen hatt 4 225 inntak. 85 personer har hatt ti inntak eller mer i løpet av 2018.

- 5 728 personer har vært til poliklinisk- dag og/eller døgnbehandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 1 594 personer har vært i døgnbehandling i TSB, og de har samlet oppholdt seg ved institusjon i 100 000 liggedøgn. Syv av ti liggedøgn har vært ved private døgninstitusjoner. 1 460 personer har fått behandling i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

- 907 personer har mottatt lavterskel helsehjelp ved Feltpleien i Velferdsetaten, mens 562 personer har mottatt lavterskel helsehjelp ved Urtegata

- 852 personer har oppsøkt Sprøyterommet, av disse var det 54 nye brukere

- Det har i 2018 vært 1 714 innsettelser i fengsler. Årsverksrapportering viser at det er 28 årsverk for voksne med rus og/eller psykiske helseproblemer pr 10.000 innbyggere i Oslo. Dette er noe lavere enn gjennomsnittstallet for Norge i 2018.

På bakgrunn av at ikke alle som er i Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemerbehandling (TSB) mottar kommunale tjenester og/eller oppsøker frivillige/ideelle aktører samt omvendt, er et forsiktig anslag at minst 7 000 til 8 000 personer i Oslo mottar tjenester i kommunen, spesialisthelsetjenesten og/eller av frivillige/ideelle aktører på bakgrunn av rusproblemer. Dette inkluderer ikke personer som mottar tidlig intervensjonstiltak med bakgrunn av begynnende rusproblemer eller personer uten Oslo-tilhørighet.

(takk til Velferdsetaten for tjuvlån til deling for fellesskapet.)

Fra sprøyterom til brukerrom

Fra sprøyterom til brukerrom

Prindsen mottakssenter bidrar med skadereduserende tiltak for rusavhengige ved å redde liv og forebygge helsemessig, sosial og økonomisk skade. Mottakssenteret tilbyr rent smittevernsutstyr, rom for inntak av rusmidler i trygge og hygieniske omgivelser, helsetjenester som sårstell og hepatitt C-behandling, akuttovernatting, hjelp til hjemreise og helhetlig kartlegging av brukers situasjon og behov, samt oppfølging og videformidling til ordinært hjelpeapparat. I tillegg tilbyr mottakssenteret kunnskapsformidling og veiledning av eksterne samarbeidsparter.

I november 2018 ble Byrådets strategiske plan for rusfeltet i Oslo vedtatt av bystyret bl.a. med mål om at tjenester til personer med rusproblemer skal ta utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte, være lett tilgjengelig, understøtte folks ressurser og være tilgjengelig der folk bor. Videre ble Sprøyteromsloven endret til Brukerromsloven 01.01.19, noe som tillater inntak av flere typer rusmidler og flere typer inntaksmåter inkludert inhalasjon av heroin. Målsettingen er å gjøre brukerne kjent med tryggere måter å innta rusmidler på enn å injisere. Disse endringene medfører endringer i drift og tilbud ved Prindsen mottakssenter.

Brukerrommet er en del av Prindsen mottakssenter, organisert under Avdeling for rustjenester og tilrettelagte boliger i Velferdsetaten, Oslo kommune. Brukerrommet tilbyr rusavhengige et sted å innta rusmidler i trygge og hygieniske omgivelser. Det gis råd med hensyn til tryggere inntaksmåter, smittevern, overdosefare og veiledning i injeksjonsteknikk. Det tilbys førstehjelp ved overdoser og andre akutte tilstander, samt helse- og sosialfaglig bistand og hjelp til å settes i kontakt med øvrig hjelpeapparat. 

Les Prindsens plan for omstilling fra Sprøyterom til Brukerrom og ombygging av Mottaksområdet for å styrke smittevernsarbeidet og øke tilgjengeligheten til tjenestene.

Heroinbehandling representerer en ny æra i rusomsorgen

Heroinbehandling representerer en ny æra i rusomsorgen

Arild Knutsen oppsummerer sitt syn slik:

"Rusomsorgen i landets to største byer er på vei inn i en ny æra. Til nå har det statlige behandlingsapparatet og politiet jobbet som i en symbiose med hverandre for å avverge all rus som ikke er trigget av alkohol, med sterke inngripende midler. Fra neste år skal behandlingsapparatet, i en slags symbiose med den kommunale rusomsorgen i Oslo og Bergen, begynne å tilby en behandling der nettopp heroinpåvirkning er en del av den terapeutiske effekten.

For det er nettopp påvirkningen av medisinen som utgjør suksessfaktoren i de landene som har dette tilbudet. Den lindrende effekten som oppstår like etter inntak, er det som gjør at de som tidligere ikke nyttiggjorde seg annen behandling nå endelig klarer å avstå fra sidebruk og kriminalitet. Medisinen skal tilbys både til injisering og i tablettform.

Det er opplest og vedtatt at heroinbehandlingen skal igangsettes. Det eneste protester mot slik rusbehandling kan føre med seg på nåværende tidspunkt, er at vanskeligstilte opiatavhengige vil oppnå mindre forståelse for sin måte å komme ut av problemene på," skriver Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk, blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor under "les mer." Kenneth Arctander Johansen i RIO har et annet syn. Les hans syn her.

Heroinassistert behandling må ikke bli en hvilepute

Heroinassistert behandling må ikke bli en hvilepute

RIO (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon) advarer:

"Det er grunn til å være bekymret for at en halv milliard kroner til heroinassistert behandling (HAB) vil gå på bekostning av andre, viktige, tilbud til rusavhengige.

Rio har vært blant de organisasjonene på rusfeltet som har ment at det politiske kravet om dette tilbudet i noen grad har vært symbolpolitisk, dersom formålet var å redusere sykelighet og dødelighet blant opioidavhengige. Det er viktig for oss å være tydelig på at de 100 millionene ekstra i året til HAB må komme i tillegg til og ikke på bekostning av, andre viktige områder på rusfeltet.

Ettersom de regionale helseforetakene ikke får økte bevilgninger er det grunn til å tro at vi ligger an til en reell avkortning i døgntilbudet. Summen av dette blir en ensretting av tilbudet med færre døgntilbud, mer poliklinikk og et snevrere medisinsk fokus. Vi opprettholder advarselen mot at et forsøksprosjekt med heroin blir en symbolpolitisk sovepute, som politikerne kan gjemme manglende handlekraft bak, mens brukerne får et for dårlig psykososialt behandlingstilbud," skriver Kenneth Arctander Johansen på vegne av RIO.

Les hele artikkelen under "les mer."

Her tas debatten, og jeg har invitert Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk, til å presentere sitt syn i morgen. Det kan du lese her.

Bystyreforslag: Værested for rusavhengige i Oslo

Bystyreforslag: Værested for rusavhengige i Oslo

Venstres Julianne Ferskaug og Fr.Ps Aina Stenersen har sendt fram dette forslaget for vedtak i bystyret:

"1. Bystyret ber byrådet finne og utrede områder passende til et værested for rusavhengige i Oslo etter modell fra Nåleparken i Aarhus

2. Bystyret ber byrådet komme tilbake til bystyret med en sak om opprettelse og rammene for et slikt område."

Dette er et klokt initiativ, og en viktig debatt som bystyret må ta.

Hva mener du? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Les hele teksten nedenfor, under "les mer."

Ettervern i 50 år

Ettervern i 50 år

- Jeg elsker mine gamle venner, men vi var ikke bra for hverandre.....

- Jeg hadde havnet tilbake der jeg var uten Stensløkka, sier Fredrik Nilsson. Han bodde på rehabiliteringsinstitusjonen i 2014 og fikk tryggheten og fellesskapet han trengte de første månedene etter at han ble rusfri. I 50 år har Stensløkka Ressurssenter hjulpet Fredrik og mange andre til en rusfri hverdag og nytt nettverk.

Personalgruppa på Stensløkka hadde lyst til å vite litt mer om hvordan det har gått med tidligere beboere etter at de flyttet ut. Høsten 2018 ble det sendt ut en spørreundersøkelse til de 88 personene som har bodd på Stensløkka i perioden 2014-2018. 18 personer har svart på undersøkelsen. Rapporten omhandler også brukerundersøkelse blant nåværende beboere.

Under lanseringen av rapporten tidligere i juni forteller tre av de tidligere beboerne hvor viktig det var å bo på et medikamentfritt sted og omgås rusfrie mennesker. På Stensløkka fikk de et nytt nettverk og struktur i livet.

- Jeg elsker mine gamle venner, men vi var ikke bra for hverandre, sier Fredrik. Det hjelper lite å være rusfri om man mangler et nettverk som også er det. Fredrik er helt tydelig på at de 8 månedene på Stensløkka var det som skulle til får at han kom seg videre i livet sitt. I dag sitter han i styret i RIO, i brukerutvalget i Blå Kors Øst og tar ekstravakter på Stensløkka Ressurssenter og kan bruke sin erfaring til å hjelpe andre.