Rus

Russtrategi: Går omstruktureringen for raskt?

Russtrategi: Går omstruktureringen for raskt?

Et enstemmig bystyre har ved behandlingen av russtrategien vedtatt at kommunen skal vri innsatsen fra midlertidige botilbud i Velferdsetaten over til trygge, permanente boliger – med oppfølging i bydelene. De ansatte i Oslos rusomsorg er enig i denne strategien.

Jeg er enig med direktør Guro Berge i Velferdsetaten når hun sier at brukerne kan tas godt vare på i egen bolig, av bydelene. – Når du er på institusjon har det et midlertidig preg. Det er en kortvarig og litt kunstig tilværelse, sier hun. Men, vil jeg selv legge til: Mange har redusert boevne og krever betydelig støtteapparat omkring seg. Det er fort gjort å undervurdere dette, og sette på for lite ressurser. Arveset gård i Alna bydel ga oss god erfaring på det.

Bystyrets helse- og sosialutvalg får regelmessig en detaljert oversikt over belegg på bo- og omsorgstilbudene, og den viser at summa summarum er plassene belagt, og legger man til ventelistene så er det proppfullt.

Jeg vil anta at relativt få av de 660 som i dag bor på de bo- og omsorgstilbud Velferdsetaten disponerer har boevne til at de kan bo i en ordinær kommunal utleiebolig. De trenger støtteapparat omkring seg. Det er under etablering spennende prosjekter med vernet botilbud til folk med trøbbel på rus og psykisk helse. Men nedbygging/utflytting fra institusjon til egen bolig må ikke gå raskere enn at en har rukket å få på plass et faglig godt alternativt botilbud.

Ila hybelhus ble nedlagt. Østråt. Sjøstrand. Og flere. Ingen ble nok satt på gata, men kapasiteten ble redusert, og dermed ble trolig også terskelen for å få plass hevet.

Jeg merker meg at fagfolkene, de ansattes tillitsvalgte i Velferdsetaten, advarer mot – på nåværende tidspunkt – å nedlegge Syningom. Det kan være klokt å lytte til dem.

Ja til værested i sentrum for rusavhengige

Ja til værested i sentrum for rusavhengige

Det føltes godt i mitt aller siste bystyremøte i går å snakke om de tunge rusavhengiges situasjon, og spørsmålet om værested i Oslo sentrum.

De mest utslåtte narkomane har blitt jaget rundt i denne byen i mange tiår. Fra Slottsparken, Egertorget, Skippergata og Plata. Jagingen fra Plata ble initiert av daværende byrådsleder Erling Lae. Mot politiets ønske instruerte Justisdepartementet Oslo-politiet. Nå er det Brugata de jages fra. Og de jages stadig lenger innover i boområdene i Brugata og Urtegata.

Uansett hva kommunen gjør i bydelene vil det være narkomane i Oslo sentrum. Alle storbyer har et slikt miljø. De kan ikke avoppfinnes.  Det nåværende værestedet for rusavhengige er Vaterland og Urtegata, uten tak over hode, uten tilgang til sanitæranlegg, og uten en trygg ramme omkring dem.  Bakområdet i Prindsen mottakssenter kan være et godt alternativ.

Vi som snakker om et bilfritt byliv, som skal være mer tilgjengelig og ha tilbud for alle. Vi lager grønne lunger, parker og friområder, men noen får bøter når de bruker byområdene. Vi må ha en by som også er tilgjengelig for dem som ikke er helt A4 og strever litt: som rusavhengige, tiggere eller de som har psykiske lidelser. De er, og skal være, en del av bybildet. Vi har godt av å bli minnet på at det her er noen som trenger hjelp.

Les hele mitt bystyreinnlegg nedenfor.

Helhetlig russtatistikk for Oslo kommune

Helhetlig russtatistikk for Oslo kommune

Et forsiktig anslag er at 7 000 til 8 000 personer i Oslo mottar tjenester i kommunen, spesialisthelsetjenesten og/eller av frivillige/ideelle aktører på grunn av rusproblemer. Det er store forskjeller mellom bydelene i antall personer som mottar slike tjenester. Dette betyr at bydelene må tilpasse sitt tjenesteapparat ut fra befolkningssammensetning, behov og rammebetingelser.

For fjerde år på rad har Velferdsetaten publisert «Helhetlig russtatistikk» for Oslo kommune. Rapporten sammenstiller relevante datakilder for å få oversikt over situasjonen i Oslo. Målsettingen er at Oslo kommune som helhet, bydelene, etatene, spesialisthelsetjenesten, bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillig og ideell sektor skal ha nødvendig oversikt og styringsdata slik at vi samlet sett kan gi tilbud i tråd med brukeres behov. Ved å benytte relevante styringsdata, kan tjenestene også sikre bedre samordning og samarbeid.

Noen personer mottar hjelp i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten uten å være i kontakt med andre instanser, mens andre mottar tjenester fra flere instanser. Det er ikke mulig å sammenstille de ulike datakildene, og ut fra foreliggende data og rapporteringer kan det ikke gis fullstendig oversikt over hvor mange personer som har rusproblemer og som bor i Oslo kommune. Sammenfattet viser kildene i denne rapporten at:

- 3 968 personer med rusproblemer i Oslo kommune er kartlagt gjennom BrukerPlan. Dette er om lag like mange personer som ble kartlagt i 2017.

- Boligsosial kartlegging viser at 612 husstander med rus eller rus og psykiske helseproblemer er i ferd med eller er uten egnet bolig i Oslo, av disse er 512 helt uten bolig. Gjennom BrukerPlan fremkommer at 455 av de kartlagte er bostedsløse.

- Det er 4 513 pasienter som har hatt konsultasjoner hos fastlege med bakgrunn i rusproblemer. De har til sammen hatt 22 270 konsultasjoner.

- Det er 1 422 personer som en eller flere ganger har bodd ved Velferdsetatens rusinstitusjoner. De har til sammen hatt 4 225 inntak. 85 personer har hatt ti inntak eller mer i løpet av 2018.

- 5 728 personer har vært til poliklinisk- dag og/eller døgnbehandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 1 594 personer har vært i døgnbehandling i TSB, og de har samlet oppholdt seg ved institusjon i 100 000 liggedøgn. Syv av ti liggedøgn har vært ved private døgninstitusjoner. 1 460 personer har fått behandling i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

- 907 personer har mottatt lavterskel helsehjelp ved Feltpleien i Velferdsetaten, mens 562 personer har mottatt lavterskel helsehjelp ved Urtegata

- 852 personer har oppsøkt Sprøyterommet, av disse var det 54 nye brukere

- Det har i 2018 vært 1 714 innsettelser i fengsler. Årsverksrapportering viser at det er 28 årsverk for voksne med rus og/eller psykiske helseproblemer pr 10.000 innbyggere i Oslo. Dette er noe lavere enn gjennomsnittstallet for Norge i 2018.

På bakgrunn av at ikke alle som er i Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemerbehandling (TSB) mottar kommunale tjenester og/eller oppsøker frivillige/ideelle aktører samt omvendt, er et forsiktig anslag at minst 7 000 til 8 000 personer i Oslo mottar tjenester i kommunen, spesialisthelsetjenesten og/eller av frivillige/ideelle aktører på bakgrunn av rusproblemer. Dette inkluderer ikke personer som mottar tidlig intervensjonstiltak med bakgrunn av begynnende rusproblemer eller personer uten Oslo-tilhørighet.

(takk til Velferdsetaten for tjuvlån til deling for fellesskapet.)

Fra sprøyterom til brukerrom

Fra sprøyterom til brukerrom

Prindsen mottakssenter bidrar med skadereduserende tiltak for rusavhengige ved å redde liv og forebygge helsemessig, sosial og økonomisk skade. Mottakssenteret tilbyr rent smittevernsutstyr, rom for inntak av rusmidler i trygge og hygieniske omgivelser, helsetjenester som sårstell og hepatitt C-behandling, akuttovernatting, hjelp til hjemreise og helhetlig kartlegging av brukers situasjon og behov, samt oppfølging og videformidling til ordinært hjelpeapparat. I tillegg tilbyr mottakssenteret kunnskapsformidling og veiledning av eksterne samarbeidsparter.

I november 2018 ble Byrådets strategiske plan for rusfeltet i Oslo vedtatt av bystyret bl.a. med mål om at tjenester til personer med rusproblemer skal ta utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte, være lett tilgjengelig, understøtte folks ressurser og være tilgjengelig der folk bor. Videre ble Sprøyteromsloven endret til Brukerromsloven 01.01.19, noe som tillater inntak av flere typer rusmidler og flere typer inntaksmåter inkludert inhalasjon av heroin. Målsettingen er å gjøre brukerne kjent med tryggere måter å innta rusmidler på enn å injisere. Disse endringene medfører endringer i drift og tilbud ved Prindsen mottakssenter.

Brukerrommet er en del av Prindsen mottakssenter, organisert under Avdeling for rustjenester og tilrettelagte boliger i Velferdsetaten, Oslo kommune. Brukerrommet tilbyr rusavhengige et sted å innta rusmidler i trygge og hygieniske omgivelser. Det gis råd med hensyn til tryggere inntaksmåter, smittevern, overdosefare og veiledning i injeksjonsteknikk. Det tilbys førstehjelp ved overdoser og andre akutte tilstander, samt helse- og sosialfaglig bistand og hjelp til å settes i kontakt med øvrig hjelpeapparat. 

Les Prindsens plan for omstilling fra Sprøyterom til Brukerrom og ombygging av Mottaksområdet for å styrke smittevernsarbeidet og øke tilgjengeligheten til tjenestene.

Heroinbehandling representerer en ny æra i rusomsorgen

Heroinbehandling representerer en ny æra i rusomsorgen

Arild Knutsen oppsummerer sitt syn slik:

"Rusomsorgen i landets to største byer er på vei inn i en ny æra. Til nå har det statlige behandlingsapparatet og politiet jobbet som i en symbiose med hverandre for å avverge all rus som ikke er trigget av alkohol, med sterke inngripende midler. Fra neste år skal behandlingsapparatet, i en slags symbiose med den kommunale rusomsorgen i Oslo og Bergen, begynne å tilby en behandling der nettopp heroinpåvirkning er en del av den terapeutiske effekten.

For det er nettopp påvirkningen av medisinen som utgjør suksessfaktoren i de landene som har dette tilbudet. Den lindrende effekten som oppstår like etter inntak, er det som gjør at de som tidligere ikke nyttiggjorde seg annen behandling nå endelig klarer å avstå fra sidebruk og kriminalitet. Medisinen skal tilbys både til injisering og i tablettform.

Det er opplest og vedtatt at heroinbehandlingen skal igangsettes. Det eneste protester mot slik rusbehandling kan føre med seg på nåværende tidspunkt, er at vanskeligstilte opiatavhengige vil oppnå mindre forståelse for sin måte å komme ut av problemene på," skriver Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk, blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor under "les mer." Kenneth Arctander Johansen i RIO har et annet syn. Les hans syn her.

Heroinassistert behandling må ikke bli en hvilepute

Heroinassistert behandling må ikke bli en hvilepute

RIO (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon) advarer:

"Det er grunn til å være bekymret for at en halv milliard kroner til heroinassistert behandling (HAB) vil gå på bekostning av andre, viktige, tilbud til rusavhengige.

Rio har vært blant de organisasjonene på rusfeltet som har ment at det politiske kravet om dette tilbudet i noen grad har vært symbolpolitisk, dersom formålet var å redusere sykelighet og dødelighet blant opioidavhengige. Det er viktig for oss å være tydelig på at de 100 millionene ekstra i året til HAB må komme i tillegg til og ikke på bekostning av, andre viktige områder på rusfeltet.

Ettersom de regionale helseforetakene ikke får økte bevilgninger er det grunn til å tro at vi ligger an til en reell avkortning i døgntilbudet. Summen av dette blir en ensretting av tilbudet med færre døgntilbud, mer poliklinikk og et snevrere medisinsk fokus. Vi opprettholder advarselen mot at et forsøksprosjekt med heroin blir en symbolpolitisk sovepute, som politikerne kan gjemme manglende handlekraft bak, mens brukerne får et for dårlig psykososialt behandlingstilbud," skriver Kenneth Arctander Johansen på vegne av RIO.

Les hele artikkelen under "les mer."

Her tas debatten, og jeg har invitert Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk, til å presentere sitt syn i morgen. Det kan du lese her.

Bystyreforslag: Værested for rusavhengige i Oslo

Bystyreforslag: Værested for rusavhengige i Oslo

Venstres Julianne Ferskaug og Fr.Ps Aina Stenersen har sendt fram dette forslaget for vedtak i bystyret:

"1. Bystyret ber byrådet finne og utrede områder passende til et værested for rusavhengige i Oslo etter modell fra Nåleparken i Aarhus

2. Bystyret ber byrådet komme tilbake til bystyret med en sak om opprettelse og rammene for et slikt område."

Dette er et klokt initiativ, og en viktig debatt som bystyret må ta.

Hva mener du? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Les hele teksten nedenfor, under "les mer."

Ettervern i 50 år

Ettervern i 50 år

- Jeg elsker mine gamle venner, men vi var ikke bra for hverandre.....

- Jeg hadde havnet tilbake der jeg var uten Stensløkka, sier Fredrik Nilsson. Han bodde på rehabiliteringsinstitusjonen i 2014 og fikk tryggheten og fellesskapet han trengte de første månedene etter at han ble rusfri. I 50 år har Stensløkka Ressurssenter hjulpet Fredrik og mange andre til en rusfri hverdag og nytt nettverk.

Personalgruppa på Stensløkka hadde lyst til å vite litt mer om hvordan det har gått med tidligere beboere etter at de flyttet ut. Høsten 2018 ble det sendt ut en spørreundersøkelse til de 88 personene som har bodd på Stensløkka i perioden 2014-2018. 18 personer har svart på undersøkelsen. Rapporten omhandler også brukerundersøkelse blant nåværende beboere.

Under lanseringen av rapporten tidligere i juni forteller tre av de tidligere beboerne hvor viktig det var å bo på et medikamentfritt sted og omgås rusfrie mennesker. På Stensløkka fikk de et nytt nettverk og struktur i livet.

- Jeg elsker mine gamle venner, men vi var ikke bra for hverandre, sier Fredrik. Det hjelper lite å være rusfri om man mangler et nettverk som også er det. Fredrik er helt tydelig på at de 8 månedene på Stensløkka var det som skulle til får at han kom seg videre i livet sitt. I dag sitter han i styret i RIO, i brukerutvalget i Blå Kors Øst og tar ekstravakter på Stensløkka Ressurssenter og kan bruke sin erfaring til å hjelpe andre.

Lagmannsretten: Politiet får ikke - med hjemmelen om besøksforbud - nekte ungdommer å oppholde seg i Oslo sentrum

Lagmannsretten: Politiet får ikke - med hjemmelen om besøksforbud - nekte ungdommer å oppholde seg i Oslo sentrum

Borgarting lagmannsrett setter foten ned for at Oslo politidistrikt får bruke hjemmelen for besøksforbud til å nekte personer å være på bestemte steder i Oslo, skriver NTB.

Aftenposten omtalte i mai flere tiltak Oslo-politiet ønsker å benytte seg av som straffereaksjon mot såkalte unge gjengangere, personer som har begått minst fire straffbare forhold i løpet av et kalenderår. Et av tiltakene var å ilegge et forbud mot å oppholde seg på enkelte steder i Oslo der ungdommene har begått kriminelle handlinger og dannet gjenger. Borgarting lagmannsrett underkjenner imidlertid besøksforbudet og sier at hjemmelen ikke dekker denne type geografiske oppholdsforbud, skriver Rett24.

En avis valgte i presentere nyheten med at "politiet får ikke liv til å forby ungdommer å oppholde seg i Oslo sentrum." Dette synes jeg er interessant for betyr dette også begrensning i politiets mulighet til å jage rusavhengige i Oslo sentrum? Kanskje ikke fordi dette handler om to forskjellige lovparagrafer. I saken som er omtalt overfor brukte politiet straffeprosessloven § 222 a, mens jaging av de rusavhengige og vedtakene om bortvisning av disse fra beste geografiske områder skjer fra politiets side med hjemmel i politilovens § 7.

Hva sier de juss-kyndige om dette?

Les kommentar nedenfor fra politiadvokat Jo Faafeng Meyer fra Oslo Politidistrikt. Men også Anette Svae som har gått gjennom hjemlingen for bortvisninger av stoffbrukere i sentrumsområder, bruken av politilovens paragraf 7.

Anne Malerbakken: Min hyllest til Uteseksjonen: 50 år på gata – som bærebjelke og fyrlys

Anne Malerbakken: Min hyllest til Uteseksjonen: 50 år på gata – som bærebjelke og fyrlys

Uteseksjonen våget å gjøre noe som få andre turte, de våget å satse på oss. For meg var det helt avgjørende for å komme ut av et vanskelig liv med rus, skriver Anne Malerbakken.

"Uteseksjonen har en egen evne til å jobbe på lag, gjøre hverandre bedre og bygge bro mellom instanser. Uteseksjonen var med på å redde meg fra et vanskelig liv. Ikke bare dro de meg ut av en nedadgående spiral som kunne ha tatt livet av meg, de dro meg inn i et miljø, et prosjekt, der jeg fikk mulighet og motivasjon til å opprettholde rusfrihet, gjøre noe med livet mitt og ikke minst se på meg selv som en ressurs.

Vi var kanskje førstegenerasjons ecstasy-brukere, men vi var også en bunt med ressurser! Å få oss unge voksne inn i en rolle der vi kunne bety noe for andre, samt gi oss tillit og ansvar, det er den beste brukermedvirkningen jeg har følt på kroppen. Jeg tenker på all tilliten vi fikk. Og så mye jeg vokste. Uteseksjonen så nytten av brukermedvirkning lenge før mange andre i det hele tatt begynte å snakke om det.

Disse folka skapte tillit. De loset meg gjennom tiden på gata, og ga håp. Uteseksjonen evner å skape gode relasjoner med mennesker som er relasjonsskadde. Omsorgen var så ubetinga, og jeg var ikke vant til det. De ringte når de skulle, de tålte min historie, de sto sammen med meg i kriser og i nød. Uteseksjonen viste meg gjennom en god del år at de var til å stole på, at de brydde seg om meg og at de så på meg som en likeverdig person," skriver Anne Malerbakken blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor under "les mer."

 

Grønland Beboerforening: Er ikke våre barn like mye verdt som andre barn?

Grønland Beboerforening: Er ikke våre barn like mye verdt som andre barn?

Grønland Beboerforening er opptatt av rus i nærmiljøet:

"Det sies at Oslo har tre åpne rusmiljøer, to av disse ligger i boligområdet på Grønland, i tillegg til utallige barer og serveringssteder. Dette betyr at det å vokse opp på Grønland, betyr å bli daglig eksponert for rus, legal og illegal. Barna på Vahl skole passerer gjennom minst ett av de to åpne rusmiljøene på sin skolevei hver dag. De forteller at de ofte er redde på vei til eller fra skolen, flere ganger i uka. Narkisene eller narkotikerne som de ofte kaller dem opptrer ofte uberegnelig og noen ganger voldelig. Flere barn har observert slagsmål, med både kniv og slagvåpen. De har sett blødende og skadde folk. De opplever at mange er så rusa at de ikke kan ta vare på seg selv, at noen gjør sitt fornødende på gata. Mange av barna som bor i område, spesielt de som bor på Grønlands torg, opplever også mye hyling og skriking om natta når de skal sove.

Barna i vårt område er ikke så godt vant. Når det skjer dramatiske hendelser, som da en dame ble skutt og skadet av politiet en ettermiddag i gården Jensens Hage, da flere barn så en knivdrept mann på skoleveien eller da en person ble brutalt drept i en kommunal gård på Tøyen, ble det ikke satt i gang noen tiltak, eller tilbud til disse barna. Andre steder settes såkalt kriseteam og det sørges for at alle som har sett eller kjenner noen som har sett får god støtte og hjelp til å bearbeide sjokk og inntrykk. Sånn er det ikke på Grønland. Til det er kanskje volden for dagligdags, det er ikke godt å si, eller kanskje er ikke våre barn like mye verdt som andre barn," sier Berit Jagmann, leder av Grønland beboerforening.

Les hele hennes innlegg under "les mer."