Rus

Heroinbehandling representerer en ny æra i rusomsorgen

Heroinbehandling representerer en ny æra i rusomsorgen

Arild Knutsen oppsummerer sitt syn slik:

"Rusomsorgen i landets to største byer er på vei inn i en ny æra. Til nå har det statlige behandlingsapparatet og politiet jobbet som i en symbiose med hverandre for å avverge all rus som ikke er trigget av alkohol, med sterke inngripende midler. Fra neste år skal behandlingsapparatet, i en slags symbiose med den kommunale rusomsorgen i Oslo og Bergen, begynne å tilby en behandling der nettopp heroinpåvirkning er en del av den terapeutiske effekten.

For det er nettopp påvirkningen av medisinen som utgjør suksessfaktoren i de landene som har dette tilbudet. Den lindrende effekten som oppstår like etter inntak, er det som gjør at de som tidligere ikke nyttiggjorde seg annen behandling nå endelig klarer å avstå fra sidebruk og kriminalitet. Medisinen skal tilbys både til injisering og i tablettform.

Det er opplest og vedtatt at heroinbehandlingen skal igangsettes. Det eneste protester mot slik rusbehandling kan føre med seg på nåværende tidspunkt, er at vanskeligstilte opiatavhengige vil oppnå mindre forståelse for sin måte å komme ut av problemene på," skriver Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk, blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor under "les mer." Kenneth Arctander Johansen i RIO har et annet syn. Les hans syn her.

Heroinassistert behandling må ikke bli en hvilepute

Heroinassistert behandling må ikke bli en hvilepute

RIO (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon) advarer:

"Det er grunn til å være bekymret for at en halv milliard kroner til heroinassistert behandling (HAB) vil gå på bekostning av andre, viktige, tilbud til rusavhengige.

Rio har vært blant de organisasjonene på rusfeltet som har ment at det politiske kravet om dette tilbudet i noen grad har vært symbolpolitisk, dersom formålet var å redusere sykelighet og dødelighet blant opioidavhengige. Det er viktig for oss å være tydelig på at de 100 millionene ekstra i året til HAB må komme i tillegg til og ikke på bekostning av, andre viktige områder på rusfeltet.

Ettersom de regionale helseforetakene ikke får økte bevilgninger er det grunn til å tro at vi ligger an til en reell avkortning i døgntilbudet. Summen av dette blir en ensretting av tilbudet med færre døgntilbud, mer poliklinikk og et snevrere medisinsk fokus. Vi opprettholder advarselen mot at et forsøksprosjekt med heroin blir en symbolpolitisk sovepute, som politikerne kan gjemme manglende handlekraft bak, mens brukerne får et for dårlig psykososialt behandlingstilbud," skriver Kenneth Arctander Johansen på vegne av RIO.

Les hele artikkelen under "les mer."

Her tas debatten, og jeg har invitert Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk, til å presentere sitt syn i morgen. Det kan du lese her.

Bystyreforslag: Værested for rusavhengige i Oslo

Bystyreforslag: Værested for rusavhengige i Oslo

Venstres Julianne Ferskaug og Fr.Ps Aina Stenersen har sendt fram dette forslaget for vedtak i bystyret:

"1. Bystyret ber byrådet finne og utrede områder passende til et værested for rusavhengige i Oslo etter modell fra Nåleparken i Aarhus

2. Bystyret ber byrådet komme tilbake til bystyret med en sak om opprettelse og rammene for et slikt område."

Dette er et klokt initiativ, og en viktig debatt som bystyret må ta.

Hva mener du? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Les hele teksten nedenfor, under "les mer."

Ettervern i 50 år

Ettervern i 50 år

- Jeg elsker mine gamle venner, men vi var ikke bra for hverandre.....

- Jeg hadde havnet tilbake der jeg var uten Stensløkka, sier Fredrik Nilsson. Han bodde på rehabiliteringsinstitusjonen i 2014 og fikk tryggheten og fellesskapet han trengte de første månedene etter at han ble rusfri. I 50 år har Stensløkka Ressurssenter hjulpet Fredrik og mange andre til en rusfri hverdag og nytt nettverk.

Personalgruppa på Stensløkka hadde lyst til å vite litt mer om hvordan det har gått med tidligere beboere etter at de flyttet ut. Høsten 2018 ble det sendt ut en spørreundersøkelse til de 88 personene som har bodd på Stensløkka i perioden 2014-2018. 18 personer har svart på undersøkelsen. Rapporten omhandler også brukerundersøkelse blant nåværende beboere.

Under lanseringen av rapporten tidligere i juni forteller tre av de tidligere beboerne hvor viktig det var å bo på et medikamentfritt sted og omgås rusfrie mennesker. På Stensløkka fikk de et nytt nettverk og struktur i livet.

- Jeg elsker mine gamle venner, men vi var ikke bra for hverandre, sier Fredrik. Det hjelper lite å være rusfri om man mangler et nettverk som også er det. Fredrik er helt tydelig på at de 8 månedene på Stensløkka var det som skulle til får at han kom seg videre i livet sitt. I dag sitter han i styret i RIO, i brukerutvalget i Blå Kors Øst og tar ekstravakter på Stensløkka Ressurssenter og kan bruke sin erfaring til å hjelpe andre.

Lagmannsretten: Politiet får ikke - med hjemmelen om besøksforbud - nekte ungdommer å oppholde seg i Oslo sentrum

Lagmannsretten: Politiet får ikke - med hjemmelen om besøksforbud - nekte ungdommer å oppholde seg i Oslo sentrum

Borgarting lagmannsrett setter foten ned for at Oslo politidistrikt får bruke hjemmelen for besøksforbud til å nekte personer å være på bestemte steder i Oslo, skriver NTB.

Aftenposten omtalte i mai flere tiltak Oslo-politiet ønsker å benytte seg av som straffereaksjon mot såkalte unge gjengangere, personer som har begått minst fire straffbare forhold i løpet av et kalenderår. Et av tiltakene var å ilegge et forbud mot å oppholde seg på enkelte steder i Oslo der ungdommene har begått kriminelle handlinger og dannet gjenger. Borgarting lagmannsrett underkjenner imidlertid besøksforbudet og sier at hjemmelen ikke dekker denne type geografiske oppholdsforbud, skriver Rett24.

En avis valgte i presentere nyheten med at "politiet får ikke liv til å forby ungdommer å oppholde seg i Oslo sentrum." Dette synes jeg er interessant for betyr dette også begrensning i politiets mulighet til å jage rusavhengige i Oslo sentrum? Kanskje ikke fordi dette handler om to forskjellige lovparagrafer. I saken som er omtalt overfor brukte politiet straffeprosessloven § 222 a, mens jaging av de rusavhengige og vedtakene om bortvisning av disse fra beste geografiske områder skjer fra politiets side med hjemmel i politilovens § 7.

Hva sier de juss-kyndige om dette?

Les kommentar nedenfor fra politiadvokat Jo Faafeng Meyer fra Oslo Politidistrikt. Men også Anette Svae som har gått gjennom hjemlingen for bortvisninger av stoffbrukere i sentrumsområder, bruken av politilovens paragraf 7.

Anne Malerbakken: Min hyllest til Uteseksjonen: 50 år på gata – som bærebjelke og fyrlys

Anne Malerbakken: Min hyllest til Uteseksjonen: 50 år på gata – som bærebjelke og fyrlys

Uteseksjonen våget å gjøre noe som få andre turte, de våget å satse på oss. For meg var det helt avgjørende for å komme ut av et vanskelig liv med rus, skriver Anne Malerbakken.

"Uteseksjonen har en egen evne til å jobbe på lag, gjøre hverandre bedre og bygge bro mellom instanser. Uteseksjonen var med på å redde meg fra et vanskelig liv. Ikke bare dro de meg ut av en nedadgående spiral som kunne ha tatt livet av meg, de dro meg inn i et miljø, et prosjekt, der jeg fikk mulighet og motivasjon til å opprettholde rusfrihet, gjøre noe med livet mitt og ikke minst se på meg selv som en ressurs.

Vi var kanskje førstegenerasjons ecstasy-brukere, men vi var også en bunt med ressurser! Å få oss unge voksne inn i en rolle der vi kunne bety noe for andre, samt gi oss tillit og ansvar, det er den beste brukermedvirkningen jeg har følt på kroppen. Jeg tenker på all tilliten vi fikk. Og så mye jeg vokste. Uteseksjonen så nytten av brukermedvirkning lenge før mange andre i det hele tatt begynte å snakke om det.

Disse folka skapte tillit. De loset meg gjennom tiden på gata, og ga håp. Uteseksjonen evner å skape gode relasjoner med mennesker som er relasjonsskadde. Omsorgen var så ubetinga, og jeg var ikke vant til det. De ringte når de skulle, de tålte min historie, de sto sammen med meg i kriser og i nød. Uteseksjonen viste meg gjennom en god del år at de var til å stole på, at de brydde seg om meg og at de så på meg som en likeverdig person," skriver Anne Malerbakken blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor under "les mer."

 

Grønland Beboerforening: Er ikke våre barn like mye verdt som andre barn?

Grønland Beboerforening: Er ikke våre barn like mye verdt som andre barn?

Grønland Beboerforening er opptatt av rus i nærmiljøet:

"Det sies at Oslo har tre åpne rusmiljøer, to av disse ligger i boligområdet på Grønland, i tillegg til utallige barer og serveringssteder. Dette betyr at det å vokse opp på Grønland, betyr å bli daglig eksponert for rus, legal og illegal. Barna på Vahl skole passerer gjennom minst ett av de to åpne rusmiljøene på sin skolevei hver dag. De forteller at de ofte er redde på vei til eller fra skolen, flere ganger i uka. Narkisene eller narkotikerne som de ofte kaller dem opptrer ofte uberegnelig og noen ganger voldelig. Flere barn har observert slagsmål, med både kniv og slagvåpen. De har sett blødende og skadde folk. De opplever at mange er så rusa at de ikke kan ta vare på seg selv, at noen gjør sitt fornødende på gata. Mange av barna som bor i område, spesielt de som bor på Grønlands torg, opplever også mye hyling og skriking om natta når de skal sove.

Barna i vårt område er ikke så godt vant. Når det skjer dramatiske hendelser, som da en dame ble skutt og skadet av politiet en ettermiddag i gården Jensens Hage, da flere barn så en knivdrept mann på skoleveien eller da en person ble brutalt drept i en kommunal gård på Tøyen, ble det ikke satt i gang noen tiltak, eller tilbud til disse barna. Andre steder settes såkalt kriseteam og det sørges for at alle som har sett eller kjenner noen som har sett får god støtte og hjelp til å bearbeide sjokk og inntrykk. Sånn er det ikke på Grønland. Til det er kanskje volden for dagligdags, det er ikke godt å si, eller kanskje er ikke våre barn like mye verdt som andre barn," sier Berit Jagmann, leder av Grønland beboerforening.

Les hele hennes innlegg under "les mer."

Oslos største åpne rus-scene, Karl Johans gate natt til søndag

Oslos største åpne rus-scene, Karl Johansgate natt til søndag

Kenneth Arctander Johansen spør: Hvorfor er det egentlig så viktig for oss andre at den åpne rus-scenen på Karl Johans gate natt til søndag skal finnes, men den litt billigere unnskyldningen av en åpen rus-scene i Brugata med rundt 20-50 personer ikke skal finnes?

"Olav Thon-gruppen, er så uheldige at de eier så godt som all bygningsmasse i Gunerius-kvartalet og Brugata og fortviler over at de ikke får lov til å bruke vektere i gata. Det er en interessant diskusjon. Hvem skal få bestemme i det offentlige rom? Er det Olav Thon-gruppen som eier så mye eiendom i byen vår at de også tilfeldigvis eier eiendom der hvor det befinner seg utslåtte rusavhengige? Jeg mener nei. Og er glad kommunen sa nei.

For JEG føler meg mindre trygg når at det private næringslivet vil bruke ordensmakt i det offentlige rom enn jeg gjør når det kommer til den lille (!) ansamlingen med folk i sosial nød som befinner seg utenfor 7/11 i Brugata? Jeg har selv opplevd hva det kan bety å bli “holdt i orden” av vektere og jeg har vitnet mot fem vektere som mishandlet en rusavhengig på åpen gate.

Jeg føler meg litt utrygg også de gangene jeg går gjennom Oslos største åpne rus-scene, Karl Johan natt til søndag. Enkelte kritiske ankepunkter som holdes mot miljøet i Brugata kan rettes mot Karl Johan: forsøpling, overstadig berusethet, vold, trusler andre lov- og normbrudd. Hvorfor er det så annerledes? Spør jeg jeg meg.

Hvorfor er det egentlig så viktig for oss andre at denne åpne rus-scenen skal finnes, men den litt billigere unnskyldningen av en åpen rus-scene i Brugata med rundt 20-50 personer ikke skal finne?" spør Kenneth Arctander Johansen fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO.

Les hele hans innlegg under "les mer" nedenfor.

Kari Lossius: Norge mot en ny rusreform

Kari Lossius: Norge mot en ny rusreform

En ny rusreform står på trappene.

"Selv om det lenge siden rusmiddelavhengige havnet i fengsel på grunn av en brukerdose eller to, er den forstående avkriminaliseringen mye mer enn bare symbolpolitikk. Samfunnet erkjenner med et slikt taktskifte at ruslidelser ikke handler om dårlig moral eller vond vilje, men om lidelser som krever avansert psykologisk, sosial og medisinsk behandling.

Ingen vet ennå helt sikkert hvordan reformen vil materialisere seg i praktisk arbeid. Utfordringene er mange, blant annet er avkriminalisering ikke det samme som legalisering av narkotiske stoffer. Så hvordan skal samfunnet forholde seg til mennesker som blir tatt med illegale rusmidler? Skal vi ignorere bruken av rusmidler som i prinsippet er ulovlig? Skal de få en bot eller skal de få valget mellom fengsel eller behandling?  Velger vi det siste alternativet kan vi risikere å tvangsbehandle mennesker som ikke har en alvorlig avhengighet, og i så fall er dette en riktig måte å anvende knappe helseressurser på?" spør Kari Lossius blant annet.

Les hele teksten nedenfor.

Rusavhengige i Oslo sentrum: Til ettertanke

Rusavhengige i Oslo sentrum: Til ettertanke

Sentrumssamarbeidet er et samarbeidsorgan for kommunale, statlige og private aktører som jobber i forhold til rusmiljøet i Oslo sentrum. Fra referatet fra siste møte 4. februar refererer jeg følgende fra hva politiets representanter opplyste:

"Politiet opplyser at de har hatt fokus på daglig tilstedeværelse i Brugata og Vaterland.

Det har i løpet av 2019 ført til:

- 200 personer bortvist

- 25 personer bortvist mer enn en gang

- 7-8 personer vurderes oppholdsforbud i området over tid

- 65-70 personer pågrepet

Bortvisninger er knyttet til salg, ordensforstyrrelser, besittelse av våpen i hovedsak kniv. Det er gjennomført flere knivaksjoner i perioden. Politiet opplever større beslag av kniver i miljøet og generelt forhøyet aggresjon.

Politiets tilstedeværelse fører til at miljøet er mer spredt og i bevegelse. Konsekvens av dette kan være at miljøet etablerer seg andre steder er det et ønske om jevnlig dialog og samarbeid rundt dette. Spesielt er det knyttet bekymring til at miljøer etablerer seg østover i boligområder. Politiet understreker at det ikke er deres intensjon å flytte på miljøet.

Aktører i møtet kommenterer at det i perioder miljøet er i bevegelse vil det være hensiktsmessig å kunne kanalisere brukere til andre steder enn mot sentrum. Sett i lys av Tiltaksplan for sentrumsarbeidet 2018-2021 er det ønskelig med fortsatt fokus på etablering av desentraliserte tjenester for målgruppen. Det er tidligere diskutert «desentralisert- modell» med ulike mottakssentre hvor brukerne kan få tjenester knyttet nærmere til oppholdssted/bolig.

Velferdsetaten opplyser at dette er et pågående langsiktig arbeid som er igangsatt og at det krever noe tid å få etablert slike tjenester i bydelene. Dette krever samarbeid mellom flere aktører. Det bør også sees i sammenheng med at det i sentrum er rundt 50 ulike tiltak for målgruppen."

Dette gir grunn til ettertanke. Hva tenker du?

Firmaet Medarbeiderne ansetter kun folk med rusbakgrunn

Firmaet Medarbeiderne ansetter kun folk med rusbakgrunn

"Jeg er en ung mann på 27 år, som har hatt rusproblemer. Et valg jeg tok selv etter at jeg kom ut av fengselet, har vært rusfri siden juli 2017. Jeg har et ordinært liv med kjæreste og bor greit hjemme hos mor. Nå er det bare arbeidsplassen som mangler." En ganske typisk søknad om jobb i Medarbeiderne.

Aaron hadde vært nykter i omtrent i et år da han fant Medarbeiderne på jobbsøkerkurs hos NAV. Han sier han tenkte at «her er det mulighet til å få jobb for meg også».

Firmaet Medarbeidernes visjon er å vise verden hvordan tidligere rusavhengige kan bli ressurssterke arbeidstakere hvis de får fellesskap, ansvar og rammer. Det er ingen motsetninng mellom det å bry seg og det å stille krav, sier de.

Og som de skriver: "Vi er i ferd med å bevise at en kan få lojale og flinke arbeidsfolk dersom en bare rekrutterer folk med rusbakgrunn. Vi rekrutterer folk rett fra rusbehandling, betaler ordinær lønn fra første dag og har mål om å drive bedriften i null uten å belaste NAV. Våre 20 fast ansatte medarbeidere med rusbakgrunn setter stor pris på hver eneste kunde. Metoden er enkelt og greit å gi mye tillit og stort ansvar til mennesker som få tror på. Det er ingen motsetninng mellom det å bry seg og det å stille krav."

De betjener 1960 husstander med fast henting av pant, glass- og metallemballasje, småelektronikk, tekstiler, lyspærer, lysrør, batterier og nespressokapsler. I tillegg har de bygget opp et flyttebyrå som i 2018 omsatte for over en million kroner.

Dette er et flott prosjekt, og sosialt entreprenørskap på sitt beste. Dette heier jeg på. Medarbeidernes gründer Chris Klemmetvold starta som butikktyv og småkriminell men driver nå et selskap som bare ansetter folk som har slutta med rus. "Hvorfor det? Fordi det går an og fordi ingen andre gjør det," skriver han. Jeg har bedt ham fortelle om bakgrunn, visjon, status og framtidsvyer.

Les hans gjesteblogginnlegg nedenfor, under "les mer."