Rus

Hakk i plata

Hakk i plata

AUF i Oslo er engasjert i rusavhengiges situasjon, og har enstemmig vedtatt:

"Rusmisbrukere har i dag ikke et sted å dra på når de ikke har et hjem å returnere til. Siden 60-tallet så har rusmibrukere i Oslo blitt jaktet på av myndighetene. Det er på tide at de får et sted de er trygge fra både andre og seg selv. I Bergen brukes det flere millioner kroner for å bygge et tilholdssted for rusmisbrukende innbyggere. Det er noe Oslo burde se til for inspirasjon.

I Oslo så er det en pågående debatt om beliggenheten til dette prosjektet. Et forslag er Elgsletta på Grønland. Men det er fast bestemt at beliggenheten til anlegget skal være i sentryum. Men før vi kan bestemme beliggenheten så må forslaget bli vedtatt av bystyret.

AUF i Oslo vil

- at det skal etableres et eget sted ute der rusavhengige kan oppholde seg i fred

- at det må skje etter modell fra Nåleparken i Aarhus og at Oslo må se til hvordan dette gjennomføres i Bergen.

- at Elgsletta må vurderes til dette formålet."

Spennende. Uavhengig av en diskusjon om sted: Hva mener du?

Strategisk plan for rusfeltet i Oslo: Må jobbe videre med sentrumsutfordringene

Strategisk plan for rusfeltet i Oslo: Må jobbe videre med sentrumsutfordringene

I bystyret sist uke behandlet vi strategisk plan for rusfeltet i Oslo.

Jeg synes det særlig er bekymringsfullt at det tyngste rusmiljøet trekker lenger og lenger østover, inn i bo-områder i bydelene Grünerløkka og Gamle Oslo, og områdene langs Akerselva. Det gir større press på unge til å kjøpe stoff og det gir helt uakseptable bomiljøer.

Uteseksjonen foretar regelmessig tellinger av det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum. Den viser at hvert eneste år siden 2012 har miljøet vokst. Det er mer enn fordoblet i løpet av de siste 6 år: Fra under 60, til nå 129.  Uteseksjonen er særlig bekymret for økningen av de unge i de åpne rusmiljøene. Det gir grunn til ettertanke, for det forteller at Sentrumssamarbeidet og jaging-strategien ikke har gitt de resultater som var forventet.

Det er vedtatt en god rusplan. Men det kan nok være at det må jobbes ytterligere med tiltak som kan treffe de tyngste som frekventerer sentrum og de sentrumsnære områder. Mange av dem er UFB-ere uten reell tilknytning til noen bydel, selv om de på papiret er fordelt ut fra fødselsdato. Rusplanen gir noen svar, men ikke alle.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Aftenposten mener: De narkomanes vandring bør ta slutt

Aftenposten mener: De narkomanes vandring bør ta slutt

Aftenposten støtter på lederplass i dag et initiativ jeg har tatt, med støtte fra bystyrekollegeer: "Sommeren 1966 begynte noen få ungdommer å røyke hasj i Slottsparken. Dette var den spede begynnelsen på det som etter hvert fikk navnet «Oslos åpne russcene». I 50 år har miljøet flyttet seg, fra Nisseberget i Slottsparken via Spikersuppa og Egertorget til nedre del av Karl Johans gate og den berømte Plata. Politiaksjoner har vært medvirkende til at de tungt rusavhengige vært på vandring. Siden 2014 har miljøet hatt mer eller mindre permanent base i Brugata, blant annet på grunn av nærheten til hjelpetiltakene i Storgata.

Mange ganger har det vært signalisert at rusmiljøet skal brytes opp, med mål om at det skal forsvinne. Det har ikke skjedd. I stor grad er det politiet som har fått oppgaven med å håndtere problematikken.De har sine virkemidler som ordensmakt, som muligheten til å sanksjonere ulovlig adferd. Disse virkemidlene har først og fremst vist seg effektive for å flytte heller enn å løse problemet.

Derfor er det gledelig at et stort politisk flertall i bystyret i Oslo nå varsler en endring i tankegangen. De rusavhengige skal flyttes til et skjermet fristed med lettere tilgang til hjelp. Til og med de to mest ruskonservative partiene i Oslo, Høyre og KrF, signaliserer at de er med på tankegangen. Dette er et nytt utslag av den gradvise endringen av narkotikapolitikken, fra straff og justispolitiske virkemidler til skadereduksjon som bærende prinsipp. Et tidligere eksempel på denne tankegangen er åpningen av sprøyterommet i 2005, der rusavhengige kan injisere brukerdoser under oppsyn.

Det betyr likevel ikke at tilnærmingen er uten dilemmaer eller at den nødvendigvis vil lykkes. Et skjermet fristed må ha tydelige rammer. Dette innebærer også sanksjoner dersom rusavhengige ikke forholder seg til rammene, for eksempel dersom omsetning og injisering likevel finner veien ut av fristedet. Betegnende nok er det kun de rusavhengige selv som våger å foreslå noen konkret plassering av et slikt fristed i Aftenposten. Trolig er det nødt til å være sentrumsnært for å bli brukt, og det er naturlig at det også ligger i nærheten av eksisterende hjelpetiltak. Samtidig må det være et poeng å unngå å plassere et slikt fristed nær eksisterende bomiljøer.

Det gjenstår å se om et tilbud der rusavhengige får bruke og omsette narkotika fritt, og på samme tid få hjelp, blir en suksess. I beste fall kan det gi bedre hjelp og mer verdige forhold for byens rusavhengige, samtidig som ordensproblemene reduseres. I verste fall blir det omtrent som i dag.

Det er verdt et forsøk," skriver Aftenposten. Og for egen del vil jeg legge til: Dette er ikke et forslag om å opprette et lovtomt rom, men å skape verdige rammer som et alternativ til en uverdig praksis med jaging rundt i Oslos gater.

Olav Thon-gruppen prøvde å stoppe kritisk journalistikk

Olav Thon-gruppen ønsket å stoppe kritisk journalistikk

10. mars i år hadde jeg et blogginnlegg med følgende ingress: «Olav Thon-gruppen ber politi og kommune om «å se på en flytting» av de rusavhengige i Brugata.» Jeg refererte en henvendelse Ola Stavnsborg, sikkerhetssjef i Olav Thon-gruppen, hadde sendt til Oslo-politiet og Oslo kommune.

Nettavisa Vårt Oslo plukket opp nyheten og hadde to dager etter et oppslag med et ennå mer spisset budskap: «Olav Thon skal få orden på «nye Plata». Vil pusse vektere på narkomiljøet i Brugata. Det åpenlyse narkosalget i Brugata skremmer vekk kunder, forteller næringsdrivende. Nå vil eiendomsgiganten Olav Thon leie gaten av Oslo kommune og sette inn vektere mot narkomiljøet.»

Ledelsen i Olav Thon-gruppen ønsket å stoppe kritisk journalistikk om temaet, og var tydelig overfor Vårt Oslo: Følgende beskjed fra Olav Thon-gruppens sikkerhetssjef dumpet samme dag ned i mailboksen til journalisten: «Ikke særlig imponerende journalistikk du driver må jeg si. Du byr ikke opp til noe videre samarbeid.» Dette ble fulgt opp med en muntlig beskjed fra Olav Thon-gruppen om at de aldri ville kjøpe annonser i Vårt Oslo.

Vårt Oslo ga det eneste riktige svar: De påfølgende dagene hadde avisa en rekke kritiske artikler om Olav Thon-gruppens planer.

Handikap-ungdommer vil ut og ta en øl som andre ungdommer

Handikap-ungdommer vil ut og ta en øl som andre ungdommer

Det er herlig å se når Alna bydelsutvalg tverrpolitisk og enstemmig vedtar ønske om at skjenkebevillinger kun skal gis til steder som er universelt utformet:

"Bydelsutvalget krever at Oslo kommune tar inkluderingen av funksjonsnedsatte på alvor, og at alle fremtidige skjenkebevillinger kun blir gitt til utesteder som imøtekommer kravene til universell utforming. Dersom kommunen ønsker å være seriøse når det kommer til å skape en by der alle kan delta, mener vi det er riktig og viktig at det blir stilt konkrete krav til aktører som ønsker å etablere utesteder.

Universell utforming betyr at alle skal ha tilgang og bruke fasilitetene uten spesiell tilrettelegging. Dette innebærer at det settes inn ramper og/eller heiser for å få tilgang både til og innenfor lokalet. At det er lett å bevege seg og bruke lokalene er like viktig som å komme seg inn. Blant annet må der være bord som er lave nok til at rullestolbrukere kan bruke det, og bord som er høye nok til at personer med sitteproblemer kan stå ved det. Det må være HC-toalett, teleslynge og menyer skrevet med punktskrift.

Når Oslo kommune innvilger skjenkebevilling til utesteder som ikke er universelt utformet mener Alna bydelsutvalg at det brytes mot FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som Norge ratifiserte i 2013. Vi vil særlig trekke frem artiklene 9, 19 og 30. Ved å knytte skjenkebevilling til universell utforming vil ikke Oslo kommune kun imøtekomme disse artiklene, men også konvensjonens artikkel 8 om bevissthet.

En stor del av det kulturelle bytilbudet er knyttet til utestedene. For at alle byens borgere skal kunne ha glede av tilbudene, må de også være tilgjengelige for alle. Dessverre er mye av Oslos bebyggelse utilgjengelig for mange. Ved etablering av nye skjenkesteder, oppstår en mulighet til å legge til rette for at alle kan få tilgang og bruke fasilitetene. Dette er en mulighet som Oslo kommune må benytte seg av.

Bydelsutvalget vil:

- at bystyret vedtar at det ikke innvilges skjenkebevilling til etablissementer som bryter med prinsippene for universell utforming;

- at bevisstheten rundt FN-konvensjonen i Oslo kommune økes;

- at bystyret ikke fatter vedtak som bryter med CRP."

Bydelsutvalgets vedtak er flott fordi det setter fokus på et viktig spørsmål. Dessverre gir ikke lov og forskrifter kommunene mulighet til å stille et slik krav, men den utfordringen bør da gå til lovgivende myndighet: Stortingsrepresentantene.

Får tunge narkomane sitt eget værested i Oslo sentrum?

Får tunge narkomane sitt eget værested i Oslo sentrum?

"— Se på Bergen der bruker de ti millioner på å skape et eget tilholdssted for de tunge rusmisbrukerne. Jeg kan ikke skjønne hvorfor vi her i Oslo skal være noe dårligere. Det er på tide vi slutter å jage de svakeste i samfunnet rundt. Vi burde heller tar vare på dem og gir dem et tilbud vi kan være stolte av, sier bystyrerepresentant for Venstre, Juliane Ferskoug, til VårtOslo.  

Ferskoug og bystyrerepresentanter fra fire andre partier ble denne uken invitert av Foreningen for en human narkotikapolitikk til debatt om hvor kommunen skal gjøre av byens tunge narkomane.

Ved avslutningen av møtet tok SV-nestor Ivar Johansen ordet. Han oppfordret alle deltagerne til å fremme privat forslag i bystyret, for å sikre at det blir opprettet et slikt fristed også her i byen. Forslaget fikk full tilslutning fra panelet.  

— Vi fem som sitter her utgjør et politisk flertall. Derfor håper jeg virkelig det er mulig å få gjennomslag for dette, slo SV-veteranen fast," skriver Vårt Oslo.

Det åpne rusmiljø i Oslo sentrum: Økning i antall personer

Det åpne rusmiljø i Oslo sentrum: Økning i antall personer

På tross av Oslo-politiets jaging av rusavhengige ser vi fortsatt en tydelig økning i antall personer i det åpne rusmiljø i Oslo sentrum. Dette viser sommerens tellinger fra Uteseksjonen.

Jeg mener at når strategien desidert ikke virker bør vi få en raskere omlegging til en mer human politikk, fra straff til skadereduksjon. 

Utseksjonen oppsummerer selv sine tall slik:

«- Sommertellingen 2018 viser i sum en tydelig økning i antall personer i åpne rusmiljø i Oslo sentrum både på dag og kveld sammenlignet med 2017. Unntaket er tall fra dagtid i augustmåned hvor omfanget totalt er på samme nivå som i 2017.

- Økningen gjelder særlig i områdene nedre Akerselva både på dag- og kveldstid, og på Vaterland på kveldstid i juli og august.

- Området i Urtegata har fått etablere seg som et stort åpent rusmiljø på dagtid når lavterskeltiltaket Fyrlyset er åpent. På kveldstid telles svært få eller ingen.

- Andelen unge voksne under 25 år er fortsatt lav, men antallet unge voksne er stigende med et snitt-tall i 2018 på 13,2 personer (11,5 i 2017). Fordelingen mellom kjønnene i gruppen under 25 år viser 86 % menn og 14 % kvinner (i 2017 telte vi 74 % menn og 26 % kvinner i gruppen under 25 år).

- Andelen mindreårige er svært lav, men antallet er likevel urovekkende. I 2017 ble det totalt telt 34 mindreårige på telletidspunktene gjennom hele sommeren. I 2018 ble det totalt telt 55 mindreårige i samme periode. Det er særlig i det åpne rusmiljøet Vaterland på kveldstid som det ble telt mindreårige (totalt 37). Snitt-tallene for mindreårige øker fra 0,5 til 0,7.

Det er altså slik at det totale omfanget av personer i åpne rusmiljø i Oslo sentrum har økt med i snitt over 10 personer både på dag- og kveldstid hver måned (med unntak av dagtid i august). Det er også slik at flere unge og unge voksne telles i de åpne rusmiljøene. Dette er en utvikling vi har sett de siste årene."

Les hele rapporten på linken. Kom gjerne med synspunkter og innspill.

Medisinert verdighet?

Medisinert verdighet?

Rusavhengige må også kunne leve med medisinene, påpeker Trond Henriksen.

"Jeg er veldig oppgitt over at fokuset på overdoser handler om bare å bli bedre på medisinske tiltak. Vi har innført overdosespray, lavterskeltilbud i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), kampanjer for å få heroinavhengige til å røyke stoffet istedenfor å sette sprøyter. Vi snakker om utdeling av heroin og avkriminalisering som viktige verktøy til å redusere overdoser. Dessverre snakker svært få om rusmisbrukernes sin hverdag, som garantert ville ha gitt bedre resultat!

2013 var det året hvor Nasjonal overdosestrategi ble vedtatt i Stortinget. Norge skulle etter mange år med skyhøye dødstall komme med konkrete tiltak, som for eksempel Nalokson nesespray som skal føre til at flere overlevde. Hittil har resultatene uteblitt mens millionene renner ut.Det er nettopp visjonene som mangler hos dem som styrer vår overdosestrategi. Tanker om at disse menneskene kan unngå risikosituasjoner ved forandring er tydeligvis ikke diskutert? Den beste måten å unngå overdoser er å gi rusmisbrukerne verdighet og innhold i hverdagen. Man gir ikke folk en sjanse til å delta i samfunnet på kun et medisinsk grunnlag, man må også kunne leve med medisinene!" skriver Trond Henriksen blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

En mors kamp!

En mors kamp!

Trond Henriksen er tydelig:

"Jeg føler meg så ufattelig hjelpeløs når noen spør om hvordan deres datter eller sønn kan komme ut av et rusmisbruk. Dessverre finnes det ingen formel for slikt, da hadde jeg fått en eller annen nobelpris hvis det var tilfelle. Hver eneste måned får jeg mellom 10 og 30 henvendelser fra hele Norge av foreldre som ønsker råd eller samtaler vedrørende deres barns livsførsel.

Det vanskeligste rådet er å be foreldre vurdere konsekvensene av barnet sine handlinger mot tryggheten til resten av familien. Det finnes så mange bevis på hvordan familier har blitt spist opp og ødelagt av et rusmisbruk. En kjensgjerning er at foreldre ofte strekker strikken så langt at de selv havner i sykemelding og medisinering. Noen foreldre har et så nært forhold til problematikken at de selv blir rusmisbrukere. I ruinene av et ekteskap og ødelagte familieforhold blir veien tilbake fryktelig lang, nesten umulig. Derfor må man vurdere, uansett hvor vondt det gjør, hva konsekvensene blir for resten av familien? Og hva er best for fremtiden? En samlet familie med åpne dører når den tid kommer, eller en familie som blir med ned i mørket..?

Jeg har en mamma som har stått der for meg i all tid. Opplevd dritten i kjølevannet av mine svært destruktive handlinger som rusmisbruker og kriminell. Jeg tror ikke en mamma burde stå gjennom et slikt helvete som min mor. Uansett om man sier; - Jeg gjør alt for barna mine! Så glemmer man fort de andre barna i familien, som ofte føler seg skjøvet tilside og glemt. Man glemmer til slutt alle rundt seg i kampen mot rushelvete. Da kan fort hele livet rakne!

Bare å skrive noe min mor i dag kan lese er helt fantastisk. Det viser at kampen hennes ikke har vært forgjeves, at håpet har vært drivkraften, selv om betalingen ble svært høy. Mamma er klippen i livet til mange og jeg forstår din desperasjon når barnet forsvinner inn i rusens verden. Jeg forstår at du skriver til meg med tusen tårer bak dine ord. Jeg føler faktisk på en dårlig samvittighet i dine gjenkjennende beskrivelser. Det har jeg sikkert godt av, men vil allikevel skylde deg et svar!" skriver Trond Henriksen blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Foreslår å åpne for injisering av flere narkotiske stoffer på sprøyterom

Foreslår å åpne for injisering av flere narkotiske stoffer på sprøyterom

Regjeringen foreslår å åpne for at flere narkotiske stoffer enn heroin skal kunne injiseres på sprøyterom. Det foreslås også at personer som bruker sprøyterommet skal kunne gis opplæring i å inhalere stoffet.

Helse- og omsorgsdepartementet sender i dag forslag til endringer i sprøyteromsloven og -forskriften på høring. I dag er det bare lov å injisere heroin på sprøyterommet. Nå foreslås det å utvide dette til også å gjelde andre narkotiske stoffer som injiseres og gir fare for overdose.

Dette er akkurat det Oslo kommune, etter forslag fra SV-byråd Inga Marte Thorkildsen ba regjeringen om i 2016.

Som bystyreflertallet sa dengang: Røykerommet har stått tomt siden oppføringen under det forrige byrådet i 2014, fordi Regjeringen ikke har ønsket at det skal tas i bruk. Ved å røyke heroin i stedet for å injisere, reduseres farene for overdose, blodsmitte, blodpropp og ødelagte årer. Derfor er det paradoksalt at Oslos rusmisbrukere har tilgang til et sprøyterom, men ikke et røykerom. Sjansen for overdose ved røyking av heroin er lavere enn ved bruk av sprøyte. Det er årlig cirka 250 mennesker som dør av narkotikautløste dødsfall, hvor en stor del av disse dør av overdoser. Oslos ruspolitikk skal handle om å redde liv. En ordning med røykerom vil derfor være et skritt i riktig retning for en bedre ruspolitikk for hovedstaden.

Rusavhengighet skal først og fremst skal møtes som et helseproblem, og at nye, skadereduserende ordninger må være en viktig prioritet i arbeidet med rusomsorgen.

Jeg synes selvsagt at det dumt at regjeringen har brukt så lang tid på å komme fram til riktig standpunkt. Like etter vedtaket fikk Oslo kommune en blank avvisning. Det viktigste er likevel at det nå endelig ser ut til å komme på plass. Det er det grunn til å være veldig glad for. Dette er viktig for at Oslo som kommune skal kunne gi et best mulig behandlingstilbud til folk med alvorlige rusproblemer.

Rusmiddelforgiftning i Oslo: Levekårsforskjeller viktig

Rusmiddelforgiftning i Oslo: Levekårsforskjeller viktig

Denne artikkelen drøfter geografiske og sosiale forskjeller i antall tilfeller og tettere oppfølging av unge etter rusmiddelforgiftning, med bakgrunn i statistikk fra Legevakten.

I løpet av 2012 behandlet Legevakten i Oslo 2 923 akutte forgiftninger, hvorav 80 prosent var rusrelaterte. Antallet forgiftninger behandlet ved legevakten økte med 24 prosent fra 2008 til 2012. Byens befolkningsvekst var i samme periode 8 prosent.

Artikkelen beskriver sammenhenger mellom bosted, levekår og tilfeller av rusmiddelforgiftning i Oslo basert på statistikk fra legevakten. Antall tilfeller per 1000 av rusmiddelforgiftninger i løpet av et år var dobbelt så høy i bydelene med dårligst levekår som i bydelene med best levekår.

Prosjektet «Ungdom og rus» som startet i 2010, førte til at markant flere unge ble henvist til videre oppfølging.  Fra 2008 til 2012 ble 57 prosent flere i aldersgruppa 16–22 år henvist til videre oppfølging.

Les hele artikkelen av Legevaktens Odd Martin Vallersnes på linken nedenfor.