Rus

Grønland Beboerforening: Er ikke våre barn like mye verdt som andre barn?

Grønland Beboerforening: Er ikke våre barn like mye verdt som andre barn?

Grønland Beboerforening er opptatt av rus i nærmiljøet:

"Det sies at Oslo har tre åpne rusmiljøer, to av disse ligger i boligområdet på Grønland, i tillegg til utallige barer og serveringssteder. Dette betyr at det å vokse opp på Grønland, betyr å bli daglig eksponert for rus, legal og illegal. Barna på Vahl skole passerer gjennom minst ett av de to åpne rusmiljøene på sin skolevei hver dag. De forteller at de ofte er redde på vei til eller fra skolen, flere ganger i uka. Narkisene eller narkotikerne som de ofte kaller dem opptrer ofte uberegnelig og noen ganger voldelig. Flere barn har observert slagsmål, med både kniv og slagvåpen. De har sett blødende og skadde folk. De opplever at mange er så rusa at de ikke kan ta vare på seg selv, at noen gjør sitt fornødende på gata. Mange av barna som bor i område, spesielt de som bor på Grønlands torg, opplever også mye hyling og skriking om natta når de skal sove.

Barna i vårt område er ikke så godt vant. Når det skjer dramatiske hendelser, som da en dame ble skutt og skadet av politiet en ettermiddag i gården Jensens Hage, da flere barn så en knivdrept mann på skoleveien eller da en person ble brutalt drept i en kommunal gård på Tøyen, ble det ikke satt i gang noen tiltak, eller tilbud til disse barna. Andre steder settes såkalt kriseteam og det sørges for at alle som har sett eller kjenner noen som har sett får god støtte og hjelp til å bearbeide sjokk og inntrykk. Sånn er det ikke på Grønland. Til det er kanskje volden for dagligdags, det er ikke godt å si, eller kanskje er ikke våre barn like mye verdt som andre barn," sier Berit Jagmann, leder av Grønland beboerforening.

Les hele hennes innlegg under "les mer."

Oslos største åpne rus-scene, Karl Johans gate natt til søndag

Oslos største åpne rus-scene, Karl Johansgate natt til søndag

Kenneth Arctander Johansen spør: Hvorfor er det egentlig så viktig for oss andre at den åpne rus-scenen på Karl Johans gate natt til søndag skal finnes, men den litt billigere unnskyldningen av en åpen rus-scene i Brugata med rundt 20-50 personer ikke skal finnes?

"Olav Thon-gruppen, er så uheldige at de eier så godt som all bygningsmasse i Gunerius-kvartalet og Brugata og fortviler over at de ikke får lov til å bruke vektere i gata. Det er en interessant diskusjon. Hvem skal få bestemme i det offentlige rom? Er det Olav Thon-gruppen som eier så mye eiendom i byen vår at de også tilfeldigvis eier eiendom der hvor det befinner seg utslåtte rusavhengige? Jeg mener nei. Og er glad kommunen sa nei.

For JEG føler meg mindre trygg når at det private næringslivet vil bruke ordensmakt i det offentlige rom enn jeg gjør når det kommer til den lille (!) ansamlingen med folk i sosial nød som befinner seg utenfor 7/11 i Brugata? Jeg har selv opplevd hva det kan bety å bli “holdt i orden” av vektere og jeg har vitnet mot fem vektere som mishandlet en rusavhengig på åpen gate.

Jeg føler meg litt utrygg også de gangene jeg går gjennom Oslos største åpne rus-scene, Karl Johan natt til søndag. Enkelte kritiske ankepunkter som holdes mot miljøet i Brugata kan rettes mot Karl Johan: forsøpling, overstadig berusethet, vold, trusler andre lov- og normbrudd. Hvorfor er det så annerledes? Spør jeg jeg meg.

Hvorfor er det egentlig så viktig for oss andre at denne åpne rus-scenen skal finnes, men den litt billigere unnskyldningen av en åpen rus-scene i Brugata med rundt 20-50 personer ikke skal finne?" spør Kenneth Arctander Johansen fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO.

Les hele hans innlegg under "les mer" nedenfor.

Kari Lossius: Norge mot en ny rusreform

Kari Lossius: Norge mot en ny rusreform

En ny rusreform står på trappene.

"Selv om det lenge siden rusmiddelavhengige havnet i fengsel på grunn av en brukerdose eller to, er den forstående avkriminaliseringen mye mer enn bare symbolpolitikk. Samfunnet erkjenner med et slikt taktskifte at ruslidelser ikke handler om dårlig moral eller vond vilje, men om lidelser som krever avansert psykologisk, sosial og medisinsk behandling.

Ingen vet ennå helt sikkert hvordan reformen vil materialisere seg i praktisk arbeid. Utfordringene er mange, blant annet er avkriminalisering ikke det samme som legalisering av narkotiske stoffer. Så hvordan skal samfunnet forholde seg til mennesker som blir tatt med illegale rusmidler? Skal vi ignorere bruken av rusmidler som i prinsippet er ulovlig? Skal de få en bot eller skal de få valget mellom fengsel eller behandling?  Velger vi det siste alternativet kan vi risikere å tvangsbehandle mennesker som ikke har en alvorlig avhengighet, og i så fall er dette en riktig måte å anvende knappe helseressurser på?" spør Kari Lossius blant annet.

Les hele teksten nedenfor.

Rusavhengige i Oslo sentrum: Til ettertanke

Rusavhengige i Oslo sentrum: Til ettertanke

Sentrumssamarbeidet er et samarbeidsorgan for kommunale, statlige og private aktører som jobber i forhold til rusmiljøet i Oslo sentrum. Fra referatet fra siste møte 4. februar refererer jeg følgende fra hva politiets representanter opplyste:

"Politiet opplyser at de har hatt fokus på daglig tilstedeværelse i Brugata og Vaterland.

Det har i løpet av 2019 ført til:

- 200 personer bortvist

- 25 personer bortvist mer enn en gang

- 7-8 personer vurderes oppholdsforbud i området over tid

- 65-70 personer pågrepet

Bortvisninger er knyttet til salg, ordensforstyrrelser, besittelse av våpen i hovedsak kniv. Det er gjennomført flere knivaksjoner i perioden. Politiet opplever større beslag av kniver i miljøet og generelt forhøyet aggresjon.

Politiets tilstedeværelse fører til at miljøet er mer spredt og i bevegelse. Konsekvens av dette kan være at miljøet etablerer seg andre steder er det et ønske om jevnlig dialog og samarbeid rundt dette. Spesielt er det knyttet bekymring til at miljøer etablerer seg østover i boligområder. Politiet understreker at det ikke er deres intensjon å flytte på miljøet.

Aktører i møtet kommenterer at det i perioder miljøet er i bevegelse vil det være hensiktsmessig å kunne kanalisere brukere til andre steder enn mot sentrum. Sett i lys av Tiltaksplan for sentrumsarbeidet 2018-2021 er det ønskelig med fortsatt fokus på etablering av desentraliserte tjenester for målgruppen. Det er tidligere diskutert «desentralisert- modell» med ulike mottakssentre hvor brukerne kan få tjenester knyttet nærmere til oppholdssted/bolig.

Velferdsetaten opplyser at dette er et pågående langsiktig arbeid som er igangsatt og at det krever noe tid å få etablert slike tjenester i bydelene. Dette krever samarbeid mellom flere aktører. Det bør også sees i sammenheng med at det i sentrum er rundt 50 ulike tiltak for målgruppen."

Dette gir grunn til ettertanke. Hva tenker du?

Firmaet Medarbeiderne ansetter kun folk med rusbakgrunn

Firmaet Medarbeiderne ansetter kun folk med rusbakgrunn

"Jeg er en ung mann på 27 år, som har hatt rusproblemer. Et valg jeg tok selv etter at jeg kom ut av fengselet, har vært rusfri siden juli 2017. Jeg har et ordinært liv med kjæreste og bor greit hjemme hos mor. Nå er det bare arbeidsplassen som mangler." En ganske typisk søknad om jobb i Medarbeiderne.

Aaron hadde vært nykter i omtrent i et år da han fant Medarbeiderne på jobbsøkerkurs hos NAV. Han sier han tenkte at «her er det mulighet til å få jobb for meg også».

Firmaet Medarbeidernes visjon er å vise verden hvordan tidligere rusavhengige kan bli ressurssterke arbeidstakere hvis de får fellesskap, ansvar og rammer. Det er ingen motsetninng mellom det å bry seg og det å stille krav, sier de.

Og som de skriver: "Vi er i ferd med å bevise at en kan få lojale og flinke arbeidsfolk dersom en bare rekrutterer folk med rusbakgrunn. Vi rekrutterer folk rett fra rusbehandling, betaler ordinær lønn fra første dag og har mål om å drive bedriften i null uten å belaste NAV. Våre 20 fast ansatte medarbeidere med rusbakgrunn setter stor pris på hver eneste kunde. Metoden er enkelt og greit å gi mye tillit og stort ansvar til mennesker som få tror på. Det er ingen motsetninng mellom det å bry seg og det å stille krav."

De betjener 1960 husstander med fast henting av pant, glass- og metallemballasje, småelektronikk, tekstiler, lyspærer, lysrør, batterier og nespressokapsler. I tillegg har de bygget opp et flyttebyrå som i 2018 omsatte for over en million kroner.

Dette er et flott prosjekt, og sosialt entreprenørskap på sitt beste. Dette heier jeg på. Medarbeidernes gründer Chris Klemmetvold starta som butikktyv og småkriminell men driver nå et selskap som bare ansetter folk som har slutta med rus. "Hvorfor det? Fordi det går an og fordi ingen andre gjør det," skriver han. Jeg har bedt ham fortelle om bakgrunn, visjon, status og framtidsvyer.

Les hans gjesteblogginnlegg nedenfor, under "les mer."

Oslo kommune: Innskjerping på alkoholservering og representasjon

Oslo kommune: Innskjerping på alkoholservering og representasjon

Byrådet foreslår nå overfor bystyret enkelte endringer i reglement for servering i forbindelse med møter og representasjon i Oslo kommune. De to viktigste endringene er at det foreslås at adgangen til servering av alkohol i arbeidstiden begrenses til ekstern representasjon, og at det innføres en maksimalbeløpsgrense for servering i tråd med statens satser og synliggjøring av utgifter til kjøp av alkohol i kommunens regnskap.  

Dette synes jeg er et klokt forslag. Som blant annet landets hovedstad skal Oslo kommune ivareta sine vertskapsforpliktelser på en høflig, men nøktern måte. Det er ikke naturlig at kommunen i arbeidstida serverer alkohol.  

Så mange som opptil 20 prosent av befolkningen kan trenge hjelp mot alkoholproblemer. Dette er den nye folkesykdommen. Å begrense alkoholserveringen i Oslo kommune er derfor også en solidarisk handling overfor dem som har et problematisk alkoholkonsum.

Hakk i plata

Hakk i plata

AUF i Oslo er engasjert i rusavhengiges situasjon, og har enstemmig vedtatt:

"Rusmisbrukere har i dag ikke et sted å dra på når de ikke har et hjem å returnere til. Siden 60-tallet så har rusmibrukere i Oslo blitt jaktet på av myndighetene. Det er på tide at de får et sted de er trygge fra både andre og seg selv. I Bergen brukes det flere millioner kroner for å bygge et tilholdssted for rusmisbrukende innbyggere. Det er noe Oslo burde se til for inspirasjon.

I Oslo så er det en pågående debatt om beliggenheten til dette prosjektet. Et forslag er Elgsletta på Grønland. Men det er fast bestemt at beliggenheten til anlegget skal være i sentryum. Men før vi kan bestemme beliggenheten så må forslaget bli vedtatt av bystyret.

AUF i Oslo vil

- at det skal etableres et eget sted ute der rusavhengige kan oppholde seg i fred

- at det må skje etter modell fra Nåleparken i Aarhus og at Oslo må se til hvordan dette gjennomføres i Bergen.

- at Elgsletta må vurderes til dette formålet."

Spennende. Uavhengig av en diskusjon om sted: Hva mener du?

Strategisk plan for rusfeltet i Oslo: Må jobbe videre med sentrumsutfordringene

Strategisk plan for rusfeltet i Oslo: Må jobbe videre med sentrumsutfordringene

I bystyret sist uke behandlet vi strategisk plan for rusfeltet i Oslo.

Jeg synes det særlig er bekymringsfullt at det tyngste rusmiljøet trekker lenger og lenger østover, inn i bo-områder i bydelene Grünerløkka og Gamle Oslo, og områdene langs Akerselva. Det gir større press på unge til å kjøpe stoff og det gir helt uakseptable bomiljøer.

Uteseksjonen foretar regelmessig tellinger av det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum. Den viser at hvert eneste år siden 2012 har miljøet vokst. Det er mer enn fordoblet i løpet av de siste 6 år: Fra under 60, til nå 129.  Uteseksjonen er særlig bekymret for økningen av de unge i de åpne rusmiljøene. Det gir grunn til ettertanke, for det forteller at Sentrumssamarbeidet og jaging-strategien ikke har gitt de resultater som var forventet.

Det er vedtatt en god rusplan. Men det kan nok være at det må jobbes ytterligere med tiltak som kan treffe de tyngste som frekventerer sentrum og de sentrumsnære områder. Mange av dem er UFB-ere uten reell tilknytning til noen bydel, selv om de på papiret er fordelt ut fra fødselsdato. Rusplanen gir noen svar, men ikke alle.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Aftenposten mener: De narkomanes vandring bør ta slutt

Aftenposten mener: De narkomanes vandring bør ta slutt

Aftenposten støtter på lederplass i dag et initiativ jeg har tatt, med støtte fra bystyrekollegeer: "Sommeren 1966 begynte noen få ungdommer å røyke hasj i Slottsparken. Dette var den spede begynnelsen på det som etter hvert fikk navnet «Oslos åpne russcene». I 50 år har miljøet flyttet seg, fra Nisseberget i Slottsparken via Spikersuppa og Egertorget til nedre del av Karl Johans gate og den berømte Plata. Politiaksjoner har vært medvirkende til at de tungt rusavhengige vært på vandring. Siden 2014 har miljøet hatt mer eller mindre permanent base i Brugata, blant annet på grunn av nærheten til hjelpetiltakene i Storgata.

Mange ganger har det vært signalisert at rusmiljøet skal brytes opp, med mål om at det skal forsvinne. Det har ikke skjedd. I stor grad er det politiet som har fått oppgaven med å håndtere problematikken.De har sine virkemidler som ordensmakt, som muligheten til å sanksjonere ulovlig adferd. Disse virkemidlene har først og fremst vist seg effektive for å flytte heller enn å løse problemet.

Derfor er det gledelig at et stort politisk flertall i bystyret i Oslo nå varsler en endring i tankegangen. De rusavhengige skal flyttes til et skjermet fristed med lettere tilgang til hjelp. Til og med de to mest ruskonservative partiene i Oslo, Høyre og KrF, signaliserer at de er med på tankegangen. Dette er et nytt utslag av den gradvise endringen av narkotikapolitikken, fra straff og justispolitiske virkemidler til skadereduksjon som bærende prinsipp. Et tidligere eksempel på denne tankegangen er åpningen av sprøyterommet i 2005, der rusavhengige kan injisere brukerdoser under oppsyn.

Det betyr likevel ikke at tilnærmingen er uten dilemmaer eller at den nødvendigvis vil lykkes. Et skjermet fristed må ha tydelige rammer. Dette innebærer også sanksjoner dersom rusavhengige ikke forholder seg til rammene, for eksempel dersom omsetning og injisering likevel finner veien ut av fristedet. Betegnende nok er det kun de rusavhengige selv som våger å foreslå noen konkret plassering av et slikt fristed i Aftenposten. Trolig er det nødt til å være sentrumsnært for å bli brukt, og det er naturlig at det også ligger i nærheten av eksisterende hjelpetiltak. Samtidig må det være et poeng å unngå å plassere et slikt fristed nær eksisterende bomiljøer.

Det gjenstår å se om et tilbud der rusavhengige får bruke og omsette narkotika fritt, og på samme tid få hjelp, blir en suksess. I beste fall kan det gi bedre hjelp og mer verdige forhold for byens rusavhengige, samtidig som ordensproblemene reduseres. I verste fall blir det omtrent som i dag.

Det er verdt et forsøk," skriver Aftenposten. Og for egen del vil jeg legge til: Dette er ikke et forslag om å opprette et lovtomt rom, men å skape verdige rammer som et alternativ til en uverdig praksis med jaging rundt i Oslos gater.

Olav Thon-gruppen prøvde å stoppe kritisk journalistikk

Olav Thon-gruppen ønsket å stoppe kritisk journalistikk

10. mars i år hadde jeg et blogginnlegg med følgende ingress: «Olav Thon-gruppen ber politi og kommune om «å se på en flytting» av de rusavhengige i Brugata.» Jeg refererte en henvendelse Ola Stavnsborg, sikkerhetssjef i Olav Thon-gruppen, hadde sendt til Oslo-politiet og Oslo kommune.

Nettavisa Vårt Oslo plukket opp nyheten og hadde to dager etter et oppslag med et ennå mer spisset budskap: «Olav Thon skal få orden på «nye Plata». Vil pusse vektere på narkomiljøet i Brugata. Det åpenlyse narkosalget i Brugata skremmer vekk kunder, forteller næringsdrivende. Nå vil eiendomsgiganten Olav Thon leie gaten av Oslo kommune og sette inn vektere mot narkomiljøet.»

Ledelsen i Olav Thon-gruppen ønsket å stoppe kritisk journalistikk om temaet, og var tydelig overfor Vårt Oslo: Følgende beskjed fra Olav Thon-gruppens sikkerhetssjef dumpet samme dag ned i mailboksen til journalisten: «Ikke særlig imponerende journalistikk du driver må jeg si. Du byr ikke opp til noe videre samarbeid.» Dette ble fulgt opp med en muntlig beskjed fra Olav Thon-gruppen om at de aldri ville kjøpe annonser i Vårt Oslo.

Vårt Oslo ga det eneste riktige svar: De påfølgende dagene hadde avisa en rekke kritiske artikler om Olav Thon-gruppens planer.

Handikap-ungdommer vil ut og ta en øl som andre ungdommer

Handikap-ungdommer vil ut og ta en øl som andre ungdommer

Det er herlig å se når Alna bydelsutvalg tverrpolitisk og enstemmig vedtar ønske om at skjenkebevillinger kun skal gis til steder som er universelt utformet:

"Bydelsutvalget krever at Oslo kommune tar inkluderingen av funksjonsnedsatte på alvor, og at alle fremtidige skjenkebevillinger kun blir gitt til utesteder som imøtekommer kravene til universell utforming. Dersom kommunen ønsker å være seriøse når det kommer til å skape en by der alle kan delta, mener vi det er riktig og viktig at det blir stilt konkrete krav til aktører som ønsker å etablere utesteder.

Universell utforming betyr at alle skal ha tilgang og bruke fasilitetene uten spesiell tilrettelegging. Dette innebærer at det settes inn ramper og/eller heiser for å få tilgang både til og innenfor lokalet. At det er lett å bevege seg og bruke lokalene er like viktig som å komme seg inn. Blant annet må der være bord som er lave nok til at rullestolbrukere kan bruke det, og bord som er høye nok til at personer med sitteproblemer kan stå ved det. Det må være HC-toalett, teleslynge og menyer skrevet med punktskrift.

Når Oslo kommune innvilger skjenkebevilling til utesteder som ikke er universelt utformet mener Alna bydelsutvalg at det brytes mot FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som Norge ratifiserte i 2013. Vi vil særlig trekke frem artiklene 9, 19 og 30. Ved å knytte skjenkebevilling til universell utforming vil ikke Oslo kommune kun imøtekomme disse artiklene, men også konvensjonens artikkel 8 om bevissthet.

En stor del av det kulturelle bytilbudet er knyttet til utestedene. For at alle byens borgere skal kunne ha glede av tilbudene, må de også være tilgjengelige for alle. Dessverre er mye av Oslos bebyggelse utilgjengelig for mange. Ved etablering av nye skjenkesteder, oppstår en mulighet til å legge til rette for at alle kan få tilgang og bruke fasilitetene. Dette er en mulighet som Oslo kommune må benytte seg av.

Bydelsutvalget vil:

- at bystyret vedtar at det ikke innvilges skjenkebevilling til etablissementer som bryter med prinsippene for universell utforming;

- at bevisstheten rundt FN-konvensjonen i Oslo kommune økes;

- at bystyret ikke fatter vedtak som bryter med CRP."

Bydelsutvalgets vedtak er flott fordi det setter fokus på et viktig spørsmål. Dessverre gir ikke lov og forskrifter kommunene mulighet til å stille et slik krav, men den utfordringen bør da gå til lovgivende myndighet: Stortingsrepresentantene.