Rus

Rus: Krav om bydelsgaranti gjør at rusavhengige ikke får ønsket hjelp

Rus: Krav om bydelsgaranti gjør at rusavhengige ikke får ønsket hjelp

Rusfeltet, i dette tilfelle Kirkens Bymisjons institusjon Holmen, har svært uheldige erfaringer med kravet om at de som legges inn skal innhente garanti for bydelsbetaling.

Henvisninger om korttids innleggelse kommer direkte fra klientene, fra behandlingsinstitusjoner i TSB og/eller fra avgiftningsenhetene på Aker sykehus. For å få innleggelse på Holmen forutsettes det at NAV Sosial gir garanti for bydelsbetaling på 280,- kroner per døgn, noe de erfarer gir en del uheldige konsekvenser for aktuelle søkere som ikke allerede er sosialklienter. Konsekvensene er:

- at alle aktuelle søkere som ønsker innleggelse må bli sosialklienter

- at aktuelle søkere faller fra i søkeprosessen fordi de ikke ønsker å bli sosialklienter

- at aktuelle søkere faller fra i søkeprosessen fordi de ikke klarer/orker å skaffe til veie all dokumentasjonen mange sosialkontor krever for å behandle søknaden (ofte mens de er innlagt avgiftning på Aker sykehus og derfor i en dårlig psykisk og fysisk helsemessig form)

- at noen sosialkontor avslår søknaden om bydelsgaranti fordi søkere enten har for god økonomi og/eller har egen bolig

Systemet med bydelsbetaling var nok fornuftig da sosialtjenesten hadde et lovpålagt ansvar for hjelpetilbudene til rusavhengige (etter Lov om sosiale tjenester). Men etter rusreformen og ny helse- og omsorgslov virker kravet om bydelsbetaling lite hensiktsmessig. I alle fall erfares det at det får uheldige konsekvenser for mange i Oslo. Folk som er økonomisk selvhjulpne (fordi familien hjelper dem, de er i arbeid og/eller har trygd eller arbeidsavklaringspenger), vil i mange tilfeller ikke få bydelsgaranti. Erfaringen er at en del aktuelle søkere faller fra i søknadsprosessen fordi de enten ikke ønsker å bli sosialklienter og/eller fordi de opplever det er for krevende og omfattende å skulle skaffe til veie all dokumentasjonen sosialtjenesten krever før de evt. vil vurdere om de skal gi vedkommende en bydelsgaranti. Det virker også paradoksalt at Oslo kommune krever at folk må bli klienter i sosialtjenesten for å få en innleggelse ved en rusinstitusjon. Paradoksalt at f.eks. Holmen både skal være et hjelpetilbud til folk som står i fare for å miste jobben samtidig som det kreves at de må bli sosialklienter for å kunne motta hjelp for sine rusproblemer.

Konsekvensen er at mange som sårt kunne trengt et korttidsopphold ikke får det fordi de administrative prosedyrer gjør at folk gir opp underveis, eller blir avvist. Jeg tar spørsmålet opp med Byrådet, som skal besvares overfor bystyret.

Hva er andres erfaringer?

 

Et overdosedødsfall skjer som oftest på en bostedsadresse

I en artikkel nylig publisert i Scandinavian Journal of Public Health skriver flere rusforskere at de fleste av overdosedødsfallene i Oslo i perioden 2006 til 2008 skjedde på en bostedsadresse, ikke ute på åpen gate.  Det var flest menn i 30-årene som døde, typisk av blandingsoverdose med heroin. Men i tillegg fantes undergrupper som personer uten bostedsadresse i Oslo, kvinner, og personer som nylig var løslatt fra fengsel eller utskrevet fra rusbehandlingsinstitusjon.  Dette er interessante opplysninger, og jeg spør: Hvilke konsekvenser har dette for innretning av hjelpetiltak? Og har vi tatt konsekvensen av dette?

I en artikkel nylig publisert i Scandinavian Journal of Public Health skriver flere rusforskere at de fleste av overdosedødsfallene i Oslo i perioden 2006 til 2008 skjedde på en bostedsadresse, ikke ute på åpen gate.

Det var flest menn i 30-årene som døde, typisk av blandingsoverdose med heroin. Men i tillegg fantes undergrupper som personer uten bostedsadresse i Oslo, kvinner, og personer som nylig var løslatt fra fengsel eller utskrevet fra rusbehandlingsinstitusjon.

Dette er interessante opplysninger, og jeg spør: Hvilke konsekvenser har dette for innretning av hjelpetiltak? Og har vi tatt konsekvensen av dette?

Oslos dagligvarebutikker selger alkohol til mindreårige

dagligvarebutikker selger alkohol til mindreårige

Mindreårige fra organisasjonen Juvente har oppsøkt 59 av Oslos dagligvarebutikker for å sjekke hvorvidt butikkene følger lovbestemmelsene om ikke å selge alkohol til mindreårige. Og resultatet er slett ikke bra nok: I 11 av butikkene gikk det helt greit for mindreårige å kjøpe alkohol.

Det siste året har det blitt gjort mye for å gjøre det vanskeligere for mindreårige å kjøpe alkohol. Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding. Der står det at de skal: ”Etablere en nasjonal norm/standard for god kontrollvirksomhet”, gjennom en veileder tilkommunene. Regjeringen skal også utvikle en ny forskrift med nasjonale krav til kommunenes reaksjoner ved brudd på alkoholloven. ”Forskriften skal bidra til at faktiske regelbrudd som overskjenking og diskriminering i større grad møtes med en reaksjon.”

Vi har klart en jobb å gjøre når hele 19 % av de undersøkte dagligvarebutikkene i Oslo solgte alkohol til mindreårige.

Oslos rusomsorg: Byrådet med tilbakemelding til bystyret

Oslos rusomsorg: Byrådet med tilbakemelding til bystyretVed behandling av Bystyremelding 1/2010 om rusomsorgen i Oslo kommune i bystyremøtet 16. februar 2011 ble det vedtatt at byrådet skulle komme med en tilbakemelding til bystyret om oppfølgingen og oppnådde resultat av rusmeldingens målsettinger innen 1. februar 2013.

Byrådet har nå sendt fram til bystyret et notat på oppnådde resultater så langt, samt en tilbakemelding på vedtakene som ble fattet av bystyret ved behandlingen av bystyremeldingen.

Notatet kan leses her, og jeg tar gjerne i mot innspill på det som står/ikke står der.

Bystyreforslag: Velferdssenter for rusavhengige

"Oslo kommune oppretter, i egen regi eller i samarbeid med en ideell organisasjon, et velferdssenter for rusavhengige."

Sammen med Gulay Kutal og Kaveh Ataei har jeg sendt fram dette forslaget til behandling i Oslo bystyre.

Rusavhengige trenger et sted å bli tatt alvorlig som mennesker som også har ressurser og kan bidra selv om de ruser seg. Et slikt senter vil kunnne skape et langt bedre liv for den det gjelder. Det vi gjør nå er slitsomt og uhensiktsmessig for alle parter, enten det er hjelpeapparatet, politiet eller de rusavhengige.

Arkitektene Jo Andersson Kielland og Kasper Bonna Lundgaard har i oppgaven "Å leve med narkotika" tegnet ut hvordan et slikt sted kan se ut. Som de skriver: "Et værested bør kunne fungere slik at narkomane kan komme og være en del av noe. Føle at de også kan være en del av samfunnet. Kjøpe en kaffe eller gjøre en jobb. Samtidig må det gjøre hverdagen enklere for rusmisbrukeren. Det er fint å kunne vaske tøy eller få seg litt mat, og det er bra at situasjonen rundt den faktiske bruken er trygg og ren," skriver de blant annet.

Les vårt forslag til bystyret nedenfor.

Overskjenking og fyll i Oslo

Overskjenking og fyll  i Oslo«Overskjenking og rusrelatert vold henger sammen. Derfor er det viktig å vite hva som skjer når en beruset gjest bestiller øl på et utested. Hvordan reagerer bartenderen på beruselsen? Får gjesten servering? Vår studie viser at det er lett å kjøpe øl på utesteder i Oslo sentrum, selv om man fremstår som åpenbart påvirket av alkohol.

Spørsmålet er om dette skyldes mangel på kunnskap hos dem som skjenker eller om det har sammenheng med økonomiske motiver. Eller er det rett og slett den norske drikkekulturens aksepterende holdning til fyll som er forklaringen»?

Les erfaringene fra Oslo sentrum i denne kronikken av Bergljot Baklien og Kristin Buvik.

Hedda Giertsen: Kriminal- og ruspolitikk som kontroll og fattigdomspolitikk

Hedda Giertsen: Kriminal- og ruspolitikk som kontroll og fattigdomspolitikk"Vi kommer ikke unna fengsler med det første. Bruken øker i vestlige land.

Norsk fengselspolitikk, med vekt på korte straffer, tilbakeføring og integrering i den offentlige helse- og sosialpolitikken, har etablert viktige trekk som kan beskytte mot fristelser til å bytte behandling med fengsel, og på denne måten fungere som en bremse på økte fangetall. Dette kan styrke den tanken at fangetall ikke er skjebne, men noe et land bestemmer over.

Men denne fengselspolitikken kan ikke beskytte fullstendig, og kanskje ikke veldig mye, mot økende fangetall. For en annen faktor er fortsatt virksom: Til tross for store mengder kunnskap, innsikter og erkjennelser, slik Stoltenbergrapporten er eksempel på, fortsetter vi å forfølge, arrestere og straffe bruk, besittelse og småomsetting av narkotika, en virksomhet vi vet inngår i livet til mange fattige. Det er som om vi som samfunn ikke ser hva vi holder på med, ikke vil se kriminaliseringens sterke kraft, dens evne til umiddelbart å forvandle handling til umoral. Det vil si at lovbrudd naturaliseres, sees som de i seg selv er umoralske, Når perspektivet  innskrenkes slik, blir det enkelt å lukke øynene for de ødeleggende krefter kriminalisering slipper løs, og hvilke kontrollskader som følger," skriver professor i kriminologi Hedda Giertsen, ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo, i dette gjesteblogginnlegget.

Les mer nedenfor.

Anitas situasjon - løst

Anitas situasjon - løstJeg skrev forleden dag om rusavhengige Anita, som på grunn av stopp i bostøtte fra NAV lå etter med kr. 30.000 i husleie til Oslo kommune, og dermed ble truet med utkastelse.

NAV har nå krøpet til korset, og erkjent feilbehandling. Anita får tilbake sin bostøtte, og etterbetaling av kr. 30.000. Dermed kan hun betale sin husleiegjeld til Oslo kommune, og beholde sin bolig.

Men jeg skal etterprøve saken, for å se hvordan sånt kan oppstå, og hvordan vi kan hindre at sånt skjer igjen.

Rusavhengige Anita kastes på gata

Rusavhengige Anita kastes på gataDen ene delen av offentlige hjelpeapparatet sender Anita på avrusning, i en fase hvor hun er godt motivert for å få kontroll på sin rusavhengighet.

Den andre delen av det offentlige hjelpeapparatet kaster Anita ut av leiligheten hennes fordi hun har havnet ut i husleierestanse fordi bostøtten hennes ble stoppet.

Jeg setter pris på de mange henvendelser jeg får som ofte viser at det ikke alltid er sammenhengen mellom teori og praksis, og som avdekker svikt i det offentlige hjelpeapparatet. Retten til bolig må være helt grunnleggende, og det må være helt uakseptabelt å kaste ei ung jente på gata fordi hun - på grunn av at det offentlige selv - har kommet opp i betalingsproblemer.

Har andre erfaringer og innspill?

Les mer nedenfor.

Rustiltaket Exit faglig truet

Rustiltaket Exit faglig truetDet er ille når rusfeltets dimensjonering og organisering styres av kjappe budsjettkutt, framfor helhetlige og langsiktige planer. Når er det rustiltaket Exit som skal flyttes, og utvides, men på en måte de ansatte mener er faglig uforsvarlig. Som den tillitsvalgte skriver om brukergruppen:

"De unge er i stor grad i behov av skjerming og tett, tilpasset oppfølging. En institusjon i størrelsesordenen det her vil bli snakk om vil vanskeliggjøre dette arbeidet og i ytterste konsekvens kan det medføre økte problemer for den enkelte unge.

Med stor grad av sannsynlighet vil vi da, basert på våre nåværende erfaringer der vi har hatt opptil 10 unge med ulik grad av misbruk, se en økt problematikk med kjøp og salg innad på huset, økt uro kan bli et problem og de unge vil trekke til sentrum uavhengig om huset er flyttet derifra. Forskjellen fra i dag kan komme til å bli at de unge oppholder seg i sentrum over lengre perioder, fordi det vil være tyngre å dra tilbake til huset," skriver tillitsvalgt Marinda Dalberg blant annet.

Les mer nedenfor.

En målretta ruspolitikk

En målretta ruspolitikkI Oslo SV har vi i den senere tid hatt en god prosess med å diskutere ruspolitikken. I diskusjonen har både rusavhengige og fagfolk vært involvert. Jeg var deltaker i arbeidsgruppa som gjennomførte prosessen, og jeg var leder i redaksjonskomiteen som fremmet forslag til vedtak i Oslo SVs representantskap. Jeg synes dette har resultert i en god uttalelse.
 
Et av de forslag uttalelsen bringer fram er: "Oslo SV ønsker å la rusmiljøet få et egnet innendørs værested i Oslo, der bruk av narkotika tolereres, slik som i sprøyterommet. Et innendørs værested kan representere et reelt alternativ til den åpne russcenen i Oslo sentrum, utover de fra før bestående tiltak. I tillegg til brukerrommet, kan lokalene romme hjelpe- og rekreasjonstiltak, kantinedrift og arbeids- og entreprenørskapstiltak. Noe av driften som et slikt sted vil kreve, kan innebære arbeidsoppgaver til brukerne. Her er også rom for lavterskeltiltak og brukerstyrt aktivitet.

Et innendørs velferdssenter i Oslo vil bidra til økt opplevelse av verdighet for en svært marginalisert gruppe, samtidig som gruppen ikke er til hinder eller sjenanse for andre. Et velferdssenter for rusmiljøet signaliserer at Oslo er for alle." Og da gjenstår det å ta politiske initiativ i tråd med dette.

Les hele uttalelsen nedenfor.