Rus

Aktivitetsreduksjoner i Rusmiddeletaten bør stoppes

Driftsreduksjoner i Rusmiddeletaten bør stoppesOppsøkende tjeneste tar i dag seg av de tyngste narkomane over 18 år, mens Uteseksjonen driver forebyggende arbeid rettet mot ungdom. Rusmiddeletaten må spare seks millioner, og direktør Lilleba Fauske ønsker å slå sammen Oppsøkende tjeneste og Uteseksjonen, samt kutte ni stillinger.

Som en konsekvens av bl.a. dette har bystyremedlem Marianne Borgen (SV) sendt fram følgende forslag som skal behandles i helse- og sosialkomiteens møte 29. april: "Byrådet bes fremme sak til bystyret om hvordan bystyrets vedtak av 12.11.2008; ”Byrådet bes snarest å øke den rusforebyggende innsatsen i utsatte områder, bl.a. gjennom økt tilstedeværelse fra uteseksjonen og annen oppsøkende tjeneste”, kan realiseres. I påvente av bystyrets behandling av slik sak stilles planlagte reduksjoner/ omstillinger i Rusmiddeletaten i bero."

Bystyret har mulighet til å rette opp driftskuttet på 6 millioner når det senere denne våren skal beslutte hvordan driftsoverskuddet for 2008 på 113 millioner kroner skal disponeres.

Les hos NRK Østlandssendingen
Les Rusmiddeletatens begrunnelse

Byrådet bygger ned den rusforebyggende innsatsen

Byrådet bygger ned den rusforebyggende innsatsenBystyret vedtok en tydelig beskjed til Byrådet om "snarest å øke den rusforebyggende innsatsen i utsatte områder, bl.a. gjennom økt tilstedeværelse fra Uteseksjonen og annen oppsøkende tjeneste".  Byråd Listhaug gir en dårlig forklaring på hvordan dette vedtaket følges opp, sier de ansatte i Uteseksjonen: "Hvordan vil dette være mulig med færre stillinger? Den eneste løsningen vi kan se, er at andre oppgaver nedprioriteres. Er tanken fra byråden at Uteseksjonen skal bruke mindre tid på oppfølgingsarbeid? Slik arbeidet vårt er i dag, møter vi ungdommen ute på gata. Ungdommen blir i mange tilfeller klienter ved Uteseksjonen. Dette innebærer at ungdommen blir fulgt opp av enkeltansatte for å for eksempel komme i kontakt med sosialkontor, foreldre, DPS, boligkontor, barnevernstjenesten, osv.

Hvis byråden mener at Uteseksjonen skal øke sin tilstedeværelse ute, vil man ha mindre tid til oppfølgingsarbeidet. Det vil si at man har mindre tid til å sette ungdommene i forbindelse med de ulike instansene som kan hjelpe dem. Det kan virke som at byråden ikke forstår kompleksiteten ved oppsøkende arbeid. Oppsøkende virksomhet initierer flere oppgaver når det er vellykket." Les hele notatet under.

Rusforebyggende: Er dette styrking og økt tilstedeværelse?

Rusforebyggende: Er dette styrking og økt tilstedeværelse?Et enstemmig bystyre vedtok i november på forslag fra SV følgende: "Byrådet bes snarest å øke den rusforebyggende innsatsen i utsatte områder, bl.a. gjennom økt tilstedeværelse fra Uteseksjonen og annen oppsøkende tjeneste".

På tross av dette planlegges det i Rusmiddeletaten en betydelig bemanningsreduksjon i såvel Uteseksjonen som Oppsøkende tjeneste. Byrådet er bedt om å gi en forklaring overfor bystyret på hvordan dette harmonerer med bystyrets vedtak. Nå foreligger svaret, ( se under) og jeg tar gjerne i mot synspunkter på om virkeligheten oppfattes på samme måte av andre aktører. Skriv gjerne under.

Helgefylla koster mer enn den smaker

Når både regjeringspartiene og to departementer nå signaliserer innstramming i skjenketidene, protesterer utelivsbransjen naturlig nok i frykt for tapte inntekter. Andre skeptikere oppfatter grepet som formynderi og feilslått kollektiv avstraffelse. Felles for mange av innvendingene er at hensynet til våre personlige behov settes først. Spørsmålet er: Hvor mye skal samfunnet betale for din rett til å kjøpe øl, vin og sprit etter klokka to om natta?

Spør du politiet som hver helg må slåss med helgefylla over hele Norge, eller forskerne som har brukt tid på å granske emnet, får du svar: Drinkene koster mer enn de smaker, sett med fellesskapets øyne. Det finnes nok av dokumentasjon på at reduserte skjenketider resulterer i mindre vold.
Derfor støtter Det kriminalitetsforebyggende råd en slik innstramming.

Visepolitimester Roger Andresen i Oslo har bedt byrådet om å bruke denne muligheten til å redusere helgebråk og grove voldsepisoder. Byens regjerende Høyre- og FrP-byråd svarer med å be om mer politi i gatene, samtidig som de om noen uker vil be bystyret vedta en ny og mer liberal alkoholpolitisk handlingsplan. Den skal gjøre det mye lettere å skjenke alkohol i hovedstaden, og er dessverre en studie i  nærsynt ansvarsfraskrivelse. Hva som måtte bli konsekvensene i form av økt vold, flere voldtekter og annen kriminaliteter nemlig ikke et aktuelt tema i handlingsplanen fra næringsetaten i Oslo, skriver Henry Ove Berg, nestleder i Det kriminalitetsforebyggende råd og politistasjonssjef i Stavanger.

Les mer

Byens fattigste: Bostedsløse tilbys seng for ei uke

Byens fattigste: Bostedsløse tilbys send for ei ukeDet er stor avstand mellom de vakre ord og virkeligheten for byens fattigste i den Fr.P.styrte hovedstad. Her en liten historie fra dagens VG som forteller hvordan en av byens bostedsløse blir møtt:

"Harry Schjetnan (41) har bodd ute i tre år mens han har ventet på at Oslo kommune skulle finne et bosted. (....) 
Da han endelig fikk innvilget plass på hospits, lød vedtaket bare på en drøy uke! - På det kaldeste i vinter frøys soveposen fast i betongen. Det er et mareritt, sier han. Han selger =Oslo for å spe på uføretrygden.
- Jeg får meg ikke til å sitte ned og tigge. Og jeg driver ikke med kriminalitet. Men det straffer seg å forbedre seg. I fengsel ville jeg i det minste fått en seng og mat.
Han tror ikke at opptrappingsplanen for rusfeltet vil føre til endring. - De har i alle fall ikke gjort noe for meg til nå, sier han."

Men i media garanterer fortsatt Fr.P-byråden at ingen skal måtte sove ute i vinternatta!

Bor heller på gata enn Ila hybelhus

Terje Hellerud (38) har vært avhengig av heroin siden 1985. Etter at han har klart å være rusfri i fem år, sprakk han nå nylig. Da han kom tilbake til Oslo i august, kontaktet han sosialkontoret med spørsmål om å få et sted å bo. - Da fikk jeg beskjed om at jeg kan flytte til Ila hybelhus, hvor det bor 76 narkomane. Ila er et forderdelig sted å bo, og ikke minst er det farlig. Ila har blitt så stort at de ikke klarer å ha kontroll, og tilgangen på stoff er mye større på Ila enn andre steder.

- Jeg valgte å flytte ut for en drøy uke siden, og velger heller å bo på gaten. Etter to knivtrusler og ett ran på en uke, hadde jeg fått nok. I den Fr.P-styrte Oslo skryter byrådet stadig av at alle skal kunne få ei seng for natta, f.eks. på Ila hybelhus. Sånt er preik!

Les mer hos ABC-nyheter

Kutt i sentrumsnært forebyggende arbeid for sårbar ungdom

Kutt i sentrumsnært forebyggende arbeid for sårbar ungdomI Oslo kommune er rusforebygging et bydelsansvar der også skolen spiller en betydelig rolle. Når personer befinner seg i Oslo sentrum og på Plata, har de allerede trådt over mange grenser, skriver direktør Lilleba Fauske i Rusmiddeletaten.

Uteseksjonen er en sentral leverandør av informasjon om sårbar ungdom i det flerfaglige samarbeidet. Og ikke bare det. De har i dag ressurser nok til å igangsette egne tiltak for denne gruppen, tiltak som ingen andre instanser verken er i stand til eller vil drive. Det sentrumsnære, forebyggende arbeidet blant sårbar ungdom rent faktisk skal kuttes. Fauske kan ikke påstå med troverdigheten i behold at dette ikke vil gå utover kvaliteten på tilbudene til denne gruppen, skriver Bjørn Lindstad, generalsekretær i Landsforeningen for Utekontakter i et tilsvar.

Uteseksjonen: Byrådet planlegger kutt, i strid med bystyrets vedtak

Uteseksjone: Byrådet planlegger kutt, i strid med bystyrets vedtakFor 3 måneder siden - 12. november i fjor - vedtok bystyret: ”Byrådet bes snarest å øke den rusforebyggende innsatsen i utsatte områder, bl.a. gjennom økt tilstedeværelse fra Uteseksjonen og annen oppsøkende tjeneste”. I samme bystyremøte vedtok også bystyret å øke kommunen sin tilstedeværelse på nedre Grünerløkka gjennom Uteseksjonen og annen oppsøkende virksomhet.

På tross av dette skjer det utrolige: Rusmiddeletaten jobber med en plan for det motsatte; å kutte 6 stillinger i Uteseksjonen. Det er å gjøre det motsatte av bystyrets tydelige beskjed. Det er å flytte fokus vekk fra forebyggende arbeid rettet mot utsatte unge og unge voksne i sentrum. SVs bystyregruppe har derfor bedt byrådet gi en skriftlig tilbakemelding til bystyret på hvordan Byrådet følger opp bystyrets vedtak om å styrke Uteseksjonens arbeid i utsatte områder. Jeg har også fått en klok henvendelse fra de ansattes tillitsvalgte i Uteseksjonen. Se under.

Rett til mat og et tak over hodet må gå foran ....

"Jeg vet det er bare er en måned igjen av dødlig kulde utendørs. Men kan du ta opp i bystyret det faktum at menneskerettigheten om rett til tak over hodet og mat går foran en eventuell narkotikalov?" spør Nikolai Torp Dragnes. Og mitt svar er at jeg mange ganger de siste måneder har tatt opp i bystyret, gjennom spørsmål til byrådet, den situasjonen at bostedsløse blir avvist i kommunens hjelpeapparat. Byrådet later som om problemet ikke eksistrerer, og bortforklarer med en masse ord, men ikke minst sosialarbeidere i kommunens Rusmiddeletat erfarer dette hver eneste uke.

Legevakta: Mangler tiltak for overdosepasienter

I løpet av året får Legevakta inn et betydelig antall overdosepasienter. Men som Legevaktens Odd Martin Vallersnes, sa på et seminar i bystyrets helse- og sosialkomite forleden: "For de fleste er faren knyttet til overdosen over etter noen timers observasjon. Vi opplever da en skrikende mangel på muligheter videre. Tidligere fantes muligheten for direkte innleggelse på avrusingsstasjon: Storgata 36, Montebello eller M3. Oppsøkende tjeneste hadde den gang innleggelsesmyndighet på avrusingsstasjonene, slik at vurdering av innleggelse kunne foregå på Legevakta, og pasienten så tas med til avrusingsstasjon. Muligheten for akuttoverføring til avrusingsstasjon finnes ikke lenger, og det opplever vi som en klar mangel. I et treukersmateriale fra juni i fjor ble 3-4 pasienter pr døgn utskrevet uten videre tiltak etter observasjon for rusmiddeloverdose."

Bostedsløse: Byrådets svar gjør nok ikke Frelsesarmeen mindre bekymret

Frelsesarmeen er bekymret for Oslos bostedsløse. En intern rapport viser at 27 personer har sovet ute de siste ukene, et stort antall av dem er helt uten inntekt og har ingen kontakt med helsevesenet. - Vi er redde for at vi kan finne folk ihjelfrosset, sa Frelsesarmeen for noen uker siden.  De beskrev en gruppe bostedsløse og sterkt hjelpetrengende som ikke finner de eksisterende bo- og omsorgstilbudene tilstrekkelig og egnet for deres livssituasjon. Foranlediget av dette ba jeg byrådet besvare følgende spørsmål overfor bystyret: "Er byrådet enig i den situasjonsbeskrivelsen Frelsesarmeen beskriver? Hvilke tiltak mener byrådet denne situasjonen bør foranledige?"

Nå foreligger svaret som i og for seg viser, som vi vet, at kommunen har et bredt tiltaksapparat overfor bostedsløse og rusmisbrukere. Men jeg tror nok svaret ikke gjør Frelsesarmeens mindre bekymret.