Rus

Byrådet i Oslo svikter bostedsløse rusmisbrukere

Det er aldeles utmerket at vi har fått en ikke ubetydelig heving av boligstandarden i eksisterende botilbud, og særlig for kvinner. Men som vi alle selvsagt vet: akkurat det hjelper i liten grad den bostedsløse som sosialkontoret i dag tvinges til å henvise til hospits fordi de mer egnede botilbudene er proppfulle. Det er grunn til å spørre: Ville byrådet turt å ha en slik passiv holdning til hjelpebehovene til en mer ressurssterk velgergruppe? spør Ivar Johansen.

Knallhard vinter for boligløse. Hva mener Fr.P?

Når en privat gårdeier vil kvitte seg med 50 hybler sloss Fr.P. for at «byrådet må gripe inn for å sikre at boligtilbudet blir bevart». Men så langt ser det ikke ut til at Fr.P. (og trolig heller ikke Høyre) vil legge to pinner i kors for å sikre at boligtilbudet til 200 sosialklienter i et kommunalt hybelhus ikke forsvinner. Dette er vel ikke helt konsekvent, Fr.P? spør Ivar Johansen.

Tilbakehold av rusmisbrukere uten eget samtykke

Alfa og omega, både med og uten tvangsbehandling, er at vi erkjenner at rusmisbruk er en del av en livssituasjon som har blitt til over lang tid, og hvor rusmisbruk bare er en liten del av vedkommendes problem. Alt må bygges opp fra bunnen av: et nytt selvbilde, et nytt nettverk og ikke minst botrening og ellers alt som skal til for å mestre et liv uten rus,- enten det er i kommunikasjon med venner og kjente eller det å forholde seg til offentlig byråkrati. Og da kan det hende hele behandlingsapparatet - med eller uten tvang - er for institusjonalisert. For selve hverdagen er jo svært så forskjellig fra det beskyttede livet et institusjonsopphold representerer, sa Ivar Johansen i en debatt i rgei av Kompetansesenteret- Rus, Oslo og Akershus.

Tvangsbehandling av narkomane

Hvis Unge Høyre ville gå i bresjen for hjelpetrengende rusmisbrukere kunne de, framfor å snakke om tvang og politi, sloss for å gi rusmisbrukere valgfrihet. Deres fremste valg vil være å slippe å stå i behandlingskø, få hjelp her og nå - når de er behandlingsmotivert. Hva med en ventelistegaranti om hjelp innen senest 3 måneder, og med en gjensidig rett og plikt om et skikkelig ettervernsopplegg etter institusjonsoppholdet?, skriver Ivar Johansen i Dagbladet.

Lovstridig praksis: Fr.P.-kommunen avviser bostedsløse, som henvises til gata.

Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon er bekymret for vinteren som snart kommer. I fjor ble 60 hospitsplasser i Oslo nedlagt, da Ansgar hotell stengte. Siden har Oslo kommune strammet inn på tilbudet om overnattingsplass. Akuttplassene er forbeholdt de som er folkeregistrert i Oslo. I samme periode har ventetiden på akutt avrusningsplass økt til opp mot tre måneder, skriver VG. Jeg har tatt saken opp i spørsmål til byrådet, men byrådens svar til bystyret viser at byråden her helt klart har en lovstridig praksis. Dette viser uttalelser fra Gatejuristen, Juss-Buss og Sosial- og helsedirektoratet.


Les hos NRK Østlandssendingen
Les Ivar Johansens spørsmål til byrådet
Les byrådens svar
Les uttalelse fra Juss-Buss
Les uttalelse fra Gatejuristen
Les uttalelse fra Sosial- og helsedirektoratet

Det klassedelte helsevesen: Rusmiddelmisbrukerne diskrimineres

Direktør i Helsetilsynet, Lars E. Hanssen mener at samfunnets svakeste ikke får den helsehjelpen de har krav på. Rusmisbrukere, eller folk som oppfattes som det,  får ikke alltid hjelp når de ringer 113. Hvis et barn kommer inn til akuttmottaket etter en trafikkulykke, er apparatet et helt annet enn hvis en rusmisbruker trenger øyeblikkelig hjelp, sier Hanssen. Helsetilsynet har analysert 100 samtaler til nødnummer 113, og konkluderer med at AMK-sentralen ser an om den som trenger hjelp er rusmisbruker eller ikke.

Les mer hos NRK

Det kriminalitetsforebyggende råd: Advarer mot Oslos skjenkepolitikk

Det kriminalførebyggande råd (KRÅD), regjeringens spesialorgan for forebygging av kriminalitet, krever innstramming i alkohol- og skjenkepolitikken. I et brev til kommunalpolitikerne skriver de bl.a.:

"I samband med valkampen gjekk politimeistrane i dei største byane ut og oppmoda lokale politikarar om å føre ein meir restriktiv alkohol- og skjenkepolitikk. Etter fleire år med lausslept bevillingspolitikk, utviding av skjenketida og konsentrasjon av serveringsstader i visse sentrumstrøk, har politiet ropa eit kraftig varsko.

I den store utelivsmånaden, desember, kom ei meiningsmåling som viser at nesten halvparten av Oslo sine innbyggjarar vegrar seg for å gå i sentrum av byen i helgane, ved kvelds- og nattetid.

Trygghet for alle i Skippergata

Det er spennende når Oslo Politi, Oslo Kommune, Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon har gått sammen for å belyse problemstillinger knyttet til bl.a. rusmiljøene i Skippergata og nærområdene rundt. Og beskrivelsen viser oss en helt annen virkelighet enn den media og enkelte politikere ønsker å skape.
To hovedfunn er:
- Det er først og fremst personer tilhørende det åpne rusmiljøet som opplever mest utrygghet, frykt og utsettes for mest reell risiko. Publikum eller de næringsdrivende i området opplever lite frykt, men derimot ubehag og mistrivsel. Men de næringsdrivende er usikre i forhold til økonomisk framtid.- Skjenke- og serveringsstedene framstår derimot som den største arenaen for vold.
Les hele rapporten (pdf-dokument)

Tvangsbehandling – en kostbar kur

Det brukes stadig mer tvang i behandlingen av rusmiddelmisbrukere. Tvangsbehandling koster flesk, og ingen vet om det virker.
Det er tankevekkende hvor opptatt enkelte politikere er så opptatt av tvangsbehandling når så mange behandlingsmotiverte venter på plass, og så vel svenske som norske undersøkelser viser at tvang ikke hjelper i behandling av rusmisbrukere. 

Rusomsorgen gjør alle til sosialklienter

Hun er ung, velutdannet og har i mange år vært anonym heroinist. I dag tvinges hun til å bli sosialklient når hun ber om  medisinsk behandling. Rusmisbrukere må inn under  helselovgivningen, mener Fagrådet innen Rusfeltet i Norge. Og de narkomane har helse som fattige i U-land.  Du trenger ikke dra lenger enn til rusmisbrukermiljøet i Norge for å møte mennesker som har like dårlig helse som folkene i den tredje verden. - Rusmisbrukerne har sykdommer som folk i denne delen av verden normalt ikke får, sier feltlege Gøran Sundin.


Les historien og Fagrådets syn

Les Gøran Sundin