Rus

Hvor mange ungdommer ble "kjørt hjem fra Plata"?

I fjor sommer ryddet politiet Plata. Det viktigste argumentet ble områdets rolle i rekruttering av vanlige ungdommer til misbruk av narkotika. Sosiologene Sveinung Sandberg og Willy Pedersen er kritisk. De mener offentligheten langt på vei ble feilinformert. De utdyper den strykkarakter Norge får av EU for manglende forebyggende arbeid blant barn og unge. Forskerne forsterker påstanden om at myndighetene vet for lite om hvorfor ungdommen får problemer med rusmidler, og at vi har for svak evne til å sette i gang tiltak som må antas å virke.

Les deres kronikk i Aftenposten

Metadonbrukere i hybelhus for rusmisbrukere

Da metadonpasienten Lillian (29) og mannen Alex (38) kom fra avrusning, plasserte sosialkontoret dem der de aller helst ikke ville bo - på hospits for narkomane. I 76 rom på Ila hybelhus som ligger under Rusmiddeletaten i Oslo kommune, bor det bare folk som ruser seg. Her tar det maks to minutter å skaffe seg dop. Og her skal metadonpasienten holde seg nykter og motivert. I Oslo bor 23 prosent av metadonpasientene på hospits eller institusjon. -  Dette er ikke noe sted for dem som har klart å komme seg gjennom et opplegg for å bli rusfrie, sier institusjonssjef Bjørn Anmarksrud.

Les mer i Dagbladet

Visjon for en ny ruspolitikk

Noen tror at folk er fattige eller rusgiftavhengige fordi de ønsker å leve sånn og at de derfor må motiveres til et nytt liv ved hjelp av tvang, trusler og lave sosiale ytelser. Når det snakkes om at folk skal "ta ansvar for sitt eget liv", så lurer SVs stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen på om de mener at folk som sliter i dag ikke tar ansvar fordi de ikke må. Ved å gjøre det litt vanskeligere for dem å leve som de gjør, vil de i følge denne logikken til slutt gjøre noe med livene sine. Ved ensidig å gi enkeltindividene skylda for sin egen situasjon og ved å ha som utgangspunkt at fattige og utslåtte i stor grad er late og må motiveres, blir det helt logisk å kutte i arbeidsledighetstrygd, sykepenger, sosialstønad og andre ytelser som utsatte grupper er så avhengige av.


Thorkildsen tror dette er feil. Hun tror ikke at fattiges motivasjon stiger i takt med regningsbunkene, på samme måte som jeg ikke har noen tro på at trusler om straff og bøter gjør rusgiftavhengige mennesker motiverte til behandling. Hun tror at folk motiveres best av positive virkemidler som viser at samfunnet har tro på dem og derfor gir dem tillit og handlingsrom. Man må gjerne snakke om at folk skal "ta ansvar for sitt eget liv", men da må også samfunnet stille opp sånn at de faktisk kan ta dette ansvaret! Det betyr blant annet at rustiltaksapparatet må stille opp med en gang folk er motiverte, ikke tre måneder eller et år etter at motivasjonen er gått over.

Les mer hos Forbundet mot rusgift

Alle på Subutex og Metadon?

Metadon og Subutex redder liv og bør tilbys flest mulig tungt heroinavhengige, heter det i en revolusjonerende anbefaling fra Sosial- og helsedirektoratet. "Erfaringen med LAR som livreddende tiltak fordrer at tilbudet gjøres tilgjengelig for en så stor del av de tungt opioidavhengige som mulig, også om disse ikke har ambisiøse rehabiliteringsmål," heter det.

Like rettigheter som pasienter

Hvordan fungerer pasientrettighetene i praksis for rusavhengige? Kirkens Bymisjon er nær disse menneskene i mange sammenhenger. Med bakgrunn i aktuelle erfaringer er det grunn til å stille spørsmål om rusavhengige faktisk likestilles med andre pasientgrupper, skriver Håkon Løes og Sturla J. Stålsett fra Kirkens Bymisjon i Aftenposten aften.

Les mer i Aftenposten

Sprøyterommet: Et viktig og verdifullt tiltak

Det unike med sprøyterommet er at vi møter narkotikabrukere i en situasjon som hjelpeapparatet tidligere ikke har villet være i. Det gir oss innsikt i en del av livet til heroinbrukerne som tidligere har vært tabu. Vi ønsker at de finner en vei ut av den vanskelige situasjonen som heroinavhengig, men vi anfører ikke den moralske pekefingeren, skriver Anita Reiersen på vegne av de ansatte ved Sprøyterommet.

Les artikkelen i Aften

Med syn på begge øya

er overskriften på et intervju med Ivar Johansen om rusomsorg i Maritastiftelsens blad. Det å bli fri fra stoff må være målet, men det er avhengig av mange forhold rundt misbrukeren. – For at behandlingen skal lykkes, må det finnes en sammenhengende kjede fra motivasjon til rehabilitering og til ettervern, sier han bl.a.