Oslo: Flere unge narkomane

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert tirsdag 30. januar 2018 05:46

Antallet unge som oppholder seg i det åpne narkotikamiljøet i Oslo, er mer enn firedoblet på fire år, het  det i et nyhetsoppslag forleden dag.

Det åpne rusmiljøet i Oslo i dag er sentrert rundt:

- Brugata og Storgata

- Vaterland og nedre del av Akerselva

- Området utenfor Fyrlyset i Urtegata

Etter en kraftig nedgang rett etter at kommunen startet arbeidet med å fjerne den åpenlyse bruken og omsetningen i sentrum, har antallet unge voksne i dette miljøet mer enn firedoblet seg siden 2013. Det viser tall samlet inn av Uteseksjonen. – Det er nok flere enn de vi ser, fordi mange av de unge er så kjapt innom for å kjøpe det de skal ha, før de drar kjapt ut igjen, sier Lars André Sveberg som er erfaringskonsulent i Uteseksjonen i Oslo kommune, til NRK Østlandssendingen.

– Vi har ikke entydige gode forklaringer på dette. Unge mennesker utvikler ikke rusproblematikk i det åpne rusmiljøet, forteller Børge Erdal, som er leder for Uteseksjonen i Oslo kommune.

Også Prindsen mottakssenter, som har lavterskeltilbud som sprøyterom, feltpleie og akutt overnatting, ser i sine opptellinger at det er flere i aldersgruppa 18–25 som bruker tjenestene deres.

Vi snakker her om små tall, så vi kan ikke legge alt for mye i dette, men det viser en uønsket retning. Hva tenker du? Hvordan bør kommunen jobbe i forhold til dette?

Utmelding av ECAD: Et - lite - bidrag til effektivisering av Oslo kommune

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 21. desember 2017 05:58

Oslo bystyre vedtok i går å melde Oslo kommune ut av ECAD – European action network for drugfree societes.

Den nordiske velferdsmodellens bærekraft er truet, sier mange. Et av momentene i den sammenheng er byråkratiseringen.

- En betydelig del av offentlig forvaltnings ressurser brukes til å rapportere til hverandre, og særlig til å rapportere oppover i systemet.

- Og sikkert like store ressurser bruker forvaltningen på kontroll og klagebehandling.

- Så har vi seminariene og kongressene, i inn og utland.

Dette er rådyrt og gir oss ikke nødvendigvis bedre tjenester. Og jeg mener det undergraver velferdsmodellens bærekraft.

Derfor er jeg den første som applauderer når noen foreslår å avvikle en rapporteringsrutine, effektivisere en beslutningsprosess eller, som her: avvikle medlemskap i en organisasjon begrunnet i at (som det heter i byrådets notat til helse- og sosialkomiteen) «det er faglig enighet om at medlemskapet i ECAD nå er av liten nytte for Oslo kommune.»

Organisasjoner endrer seg over tid, og dermed kan bli mindre faglig relevant for Oslo, og ikke minst: Oslo kommunes behov for faglige nettverk er også stadig under endring. Denne utmeldelsen er derfor helt udramatisk.

Les hele mitt innlegg i gårsdagens bystyre under "les mer."

Rusavhengige: Hva trenger de som bor i egen bolig?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert mandag 18. desember 2017 05:25

Byråd Inga Marte Thorkildsen inviterte til workshop om institusjonsapparatet i rusomsorgen, og drøftet også hva de trenger som bor i egen bolig:

"- Det bør ikke være for mange boliger for rusavhengige samlet på samme sted. Vi trenger bomiljøer som er gode for alle, også for barnefamilier.

- Også for de som bor i egen bolig er det behov for personale som kan være tilstede på helg og kveld. For mye av de midlene som er gitt til booppfølging har gått til tiltak på dagtid. Vi må se på hvordan vi kan få til å gi tjenestene når folk trenger det mest.

- Når folk bor i egen bolig, kommer det kriser. Da hadde det vært så fint å kunne tilby noe annet enn lavterskeltilbudene. Man trenger et « nå har jeg behov for å sove et sted der noen passer på meg» - type sted. En slags trygghetsavdeling, eller trygghetshus/mestringshus, hvor man kanskje har mulighet til å søke seg inn selv, slik man kan på brukerstyrte senger innen psykisk helsevern. Det er ingenting som tilsier at brukerstyrte plasser misbrukes, og brukerstyrte senger vil kunne bidra til at flere tør å bo hjemme.

- Bydelene må bygge ut i det små, man kan ikke vente på en storstilt satsing, eller til VEL bygger ned. Og noe av det VEL driver i dag, kunne man drevet sektorvis i bydelene. Men det burde ha vært mer sentralt styring, så ikke hver bydel trenger å bygge opp ting alene.

- Det er en kolossal særomsorg for rusavhengige i Oslo, som er bygget opp fordi rusavhengige ikke kunne nyttiggjøre seg av det ordinære tilbudet. Men det ordinære bør heller bygges opp og rustes for å favne de rusavhengige. Det er så mye folk trenger som ikke handler om særomsorg.

- Stiller vi for lite krav til bydelene og fastlegene? Hvorfor er ikke tilgangen til fastlege god nok for rusavhengige? Og finnes det forskning som tilsier at sentraliserte tilbud er det lureste?"

Dette er bare noe av det som ble drøftet. Les hele møtereferatet på linken nedenfor.

Jaginga av rusavhengige i Oslo sentrum

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 14. desember 2017 05:04

 Byrådet har stilt noen betimelige spørsmål til Velferdsetaten på hvordan rusavhengige håndteres i Oslo sentrum:

«Det har vært en uttalt målsetting over mange år om at åpne russcener i Oslo sentrum skal brytes opp og nye russcener ikke skal etableres. For innbyggerne framstår dette som at man over tid bare flytter miljøene rundt: Slottsparken – Egertorget – Plata og til nå: Brugata/Storgata og videre mot Akerselva /Urtegata. Det er ønskelig med en vurdering av hvorvidt denne strategien har fungert etter hensikten.

En konsekvens av at rusmiljøet flytter østover er at det gradvis trekker inn i bomiljøer i Gamle Oslo og Grünerløkka, ref. Stedsanalysen Grønland (oktober 2017). Det bes om en vurdering av

a) den økte belastning dette påfører bomiljøet i området, og

b) hvorvidt dette bidrar til økt salg/tilgjengelighet for dem som bor der – og dermed økt rekruttering.

En av Politiets strategier innenfor satsingen mot de åpne rusmiljøene har vært i større grad å benytte bortvisning som en alternativ reaksjon til for eksempel anmeldelse. Imidlertid kommer det jevnlig tilbakemeldinger om at bortvisning overfor miljøene framstår som jaging, og mange mener at dette skaper ubehag og økt belastning på en gruppe som fra før av har mer enn nok av problemer. Det innvendes at

a) Bortvisning skjer av helt uskyldige, men som kanskje «ser» litt rufsete ut, folk som politiet kjenner som tidligere rusavhengige osv, og som bare tilfeldigvis er i et område.

b) Bortvisning kan skje muntlig, uten at vedkommende får beslutningen og dermed heller ikke blir registrert.

c) Bortvisning skjer av rusavhengige på vei til/fra offentlige eller private hjelpetilbud.

d) Bortvisning av grupper av mennesker fra et offentlig område kan komme i konflikt med grunnleggende menneskerettigheter.

I forrige Statusrapport om Sentrumsarbeidet fra 2013 ble det innhentet tall fra Politiet knyttet til bortvisninger. Det bes om at det på nytt innhentes et tallmateriale på omfanget av bortvisning fra rusmiljøene, fordelt på områder der det er mulig, og en vurdering av - avveid mot belastningen dette innebærer for utsatte grupper - om man oppnår ønsket resultat med bortvisningene. Det bes også om vurdering av hvordan tilbakemeldinger om opplevd ubegrunnet jaging kan videreformidles til politiet på en ubyråkratisk måte.»

Les Velferdsetatens svar som er utformet etter innhenting av informasjon og synspunkter fra ideelle hjelpetiltak, kommunale og statlige aktører i Oslo sentrum. Hvordan opplever andre aktører, og ikke minst de rusavhengige selv, situasjonen?

Stensløkka: Mellomstasjonen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert søndag 03. desember 2017 05:49

Stensløkka er en rusfri etterverninstitusjon som drives av Velferdsetaten i Oslo kommune. Her tetter de gapet mellom behandling og et rusfritt liv.

– Jeg ble rusfri i behandling, men det hadde ikke betydd noe uten Stensløkka, sier Fredrik Nilsson, til tidsskriftet Fontene. Han hadde bak seg tunge år med kriminalitet, steroider og narkotika og var sterkt psykotisk da han ble tvangsinnlagt av politiet. Deretter ventet en tøff rusbehandling på et terapeutisk samfunn på fjellet. Der lærte han å mestre temperamentet sitt, skille mellom ulike følelser og finne ut hvordan han hadde blitt som han var.

– Jeg ble rusfri, og jeg fant ut hva jeg måtte endre i meg selv som menneske. Men ingenting av det hadde betydd noe hvis jeg ikke kom til Stensløkka etterpå, sier Nilsson.

– Alle du savner, alle du har vært glad i må du holde deg unna. Hvis du sitter aleine i en leilighet og kjenner på de tunge tankene, vil du en eller annen gang åpne døra for gamle kompiser. Men de kommer ikke hit. Her er det trygt. Det er fellesskap. Alle som er her har det samme målet. De ansatte hjelper til med brev, møter, penger, Nav, forteller Nilsson til tidsskriftet Fontene.

Det er viktig at rusfeltet har differensierte tilbud, som kan nå forskjellige målgrupper.

Dette er et tiltak jeg heier på!

Bortvist fra Oslo sentrum

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert onsdag 04. oktober 2017 05:36

Hvordan er det å bli forfulgt i praksis? Bortvist fra hele sentrum når du er avhengig av et tilbud der eller kanskje har et rom der - og det før du har gjort noe galt?

Jan-Erik Tørres har mange ganger fått denne beskjeden fra politiet: ”Du er herved bortvist fra Oslo sentrum! Kommer du tilbake før perioden er gått ut, blir du pågrepet og bøtelagt.”

"Noen ganger fordi jeg ble tatt for å gjøre noe som var ulovlig, andre ganger fordi politiet mente å ha mistanke til at jeg skulle gjøre noe ulovlig, og andre ganger simpelthen fordi de kjente meg igjen fra tidligere og ville være i forkant av noe de trodde kanskje kunne komme til å skje senere. Mao ble jeg bortvist kun fordi jeg var meg. Og hvem var jeg? Jeg var en narkoman politiet i sentrum kjente godt til. Så godt mente de å kjenne meg at de fant det rimelig å bortvise meg fordi jeg var ”godt kjent” av de som patruljerte i sentrum uten at de hadde tatt meg for å gjøre noe kriminelt. Jeg har til og med blitt bortvist etter at jeg ble rusfri ene og alene fordi den aktuelle politimannen kjente meg igjen fra tidligere. En påskeaften skulle en kamerat og jeg kjøpe frukt og grønnsaker for å lage smoothies til oss selv og noen andre der vi bodde. Kun 10 minutter etter at vi hadde gått av T-banen, ble vi bortvist fra hele Oslo Sentrum for 24 timer.

I Oslo blir rusmiljøet jaget fra sted til sted og tusenvis av personer bortvises. Alt dette skaper et enormt stress for mennesker som fra før av sliter både fysisk og psykisk og som på andre måter har en veldig vanskelig hverdag. Og det gir dårligere fysisk og psykisk helse og stadig mindre verdighet. Det gjør at folk gjemmer seg og blir enda mer ensomme og føler seg enda mer utstøtte. Det er nedverdigende å bli bortvist på denne måten og det bidrar til ytterligere systemisk stigmatisering.

Dette er en form for sosial diskriminering av medmennesker. Og den gjøres mulig av den straffbaserte ruspolitikken som fortsatt føres i Norge. Det er på tide med en endring! Det er på tide med avkriminalisering for å bane vei for reelle positive endringer." skriver Jan-Erik Tørres blant annet.

Les hele hans tekst nedenfor, under "les mer."

Rus: Flere desentraliserte tjenester?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 17. august 2017 05:41

Prindsen mottakssenter (Prindsen) er et skadereduserende, lavterskeltiltak i Oslo sentrum for rusavhengige. De har nylig gjennomført en brukerundersøkelse på helseavdelingen (feltpleien, smittevern og sprøyterommet). Hensikten med en slik årlig undersøkelse er å få bedre kjennskap til brukerne av helseavdelingen ved Prindsen mottakssenter. Undersøkelsen ble gjennomført i løpet av uke 17 og de fikk 237 svar.

Brukerundersøkelsen gir oss nyttig kunnskap. En av de konklusjonene Prindsen selv løfter er ønsket om desentraliserte skadereduserende tjenester. Som de skriver:

"Desentralisering er et uttalt mål i handlingsplan for sentrum. Våre respondenter svarer at de kommer til sentrum for å hente eller levere brukerutstyr, for å selge/kjøpe rusmidler, møte venner, benytte seg av mattilbudene eller besøke lavterskeltilbudene i sentrum. Uttalelser fra brukerne kan oppfattes som at mange ville kommet til sentrum uavhengig av om det fantes et mottakssenter i deres bydel (145 sier de kommer for å kjøpe/selge rusmidler), men noen ville kanskje kommet sjeldnere til sentrum, hvis lavterskeltjenester, som innbefatter utdeling av rent brukerutstyr (153 oppgir at de kommer for å hente/levere brukerutstyr) var tilgjengelig i bydel.

Det er tydelige politiske føringer om at folk skal ha et sted å bo. For de fleste betyr dette en egen bolig , ikke institusjon. Undersøkelsen viser at de fleste som benytter seg av lavterskelhelsetjenestene på Prindsen mottakssenter har et sted å bo. Få av de som har svart på undersøkelsen sier at de bor på institusjoner eller lavterskelhus.

Når antall institusjonsplasser reduseres og flere brukere flytter i en egen bolig, er det rimelig å anta, ut ifra de svarene vi har fått inn, at brukerne fortsatt vil ha behov for lavterskel helsetjenester eller tilpassede tjenester Flere kan få behov for å komme til sentrum med mindre man bygger opp desentraliserte skadereduserende tjenester."

Og de foreslår følgende tiltak:

- Opprette desentraliserte tilpassede helsetjenester

- Styrke samhandling og kompetanseoverføring mellom bydel og Velferdsetaten i forbindelse med helsetilbud til brukergruppen

- Styrke samhandling mellom kommunale og spesialiserte helsetjenester for brukergruppen

Kloke innspill, synes nå jeg. Men hva mener miljøene?

Rett hjelp til rett tid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert mandag 17. juli 2017 05:04

Dette er hovedbudskapet for det faktagrunnlaget Velferdsetaten har levert for rusmeldingen Byrådet skal fremme for Oslo bystyre.

Etaten presenterer kunnskapsgrunnlaget blant annet slik:

"Kunnskapsgrunnlaget for rusmeldingen er basert på erfaringsbasert kompetanse, praksiskompetanse og forskningsbasert kunnskap.

Velferdsetaten har lagt til rette for en bred og inkluderende prosess i Oslo kommune som har involvert brukere og brukerorganisasjoner, pårørende og pårørendeorganisasjoner, bydeler, etater, spesialisthelsetjeneste, frivillige- og ideelle organisasjoner, fagorganisasjoner, politi og fengselsvesen samt fag- og kompetansemiljøer. Anbefalingene er basert på denne helheten. Tiltak og satsinger som blir satt i verk på bakgrunn av rusmeldingen må evalueres for å sikre at målene nås. Metoder og tiltak skal baseres på kunnskapsbaserte metoder, og rus og psykisk helse bør sees i sammenheng.

Gjennom statlige føringer som veiledere og retningslinjer beskrives satsinger innenfor forebyggende arbeid og rusarbeid i tillegg til forskningsbasert kunnskap om forebyggende arbeid, tidlig innsats, behandling, rehabilitering og ettervern.

Kommunens ressurser innen rusfeltet bør målrettes slik at det gir best effekt for brukeren og optimal ressursutnyttelse for kommunen. Dette innebærer mer innsats i bydel, styrking av forebyggende tiltak og mindre bruk av institusjonsplasser for brukere som kan bo i egen bolig."

Dette har blitt et solid dokument. Riktig faktagrunnlag og forståelse av nåsituasjonen og utfordringene er en forutsetning for å utmeisle rett vei videre. Les derfor dokumentet, og kom med dine synspunkter.

Misfornøyelsesbaren åpner øynene til folk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert fredag 07. juli 2017 05:06

Misfornøyelsesbaren i Storgata fortjener mer støtte, ikke å legges ned, mener Knut Sandli, miljøterapeut på Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus.

"Pasienter jeg har vært med på å behandle gjennom tidene har hatt mye humor og selvironi, både på egne eskapader og ikke minst på behandlingsapparatet, og for meg fremstår Nielsens prosjekt så balansert at han ser ut til å ha en forståelse «fra innsiden» for hva disse menneskene sliter med.

Derfor lykkes han også i å balansere dette på en god måte. Han fremstår på ingen måte som en person som har til hensikt å øke pasientenes smerte og lidelse, tvert imot søker han å øke samfunnets forståelse av disse gruppenes hverdag.

Dette er en måte å åpne øynene til folk som ellers ikke ville reflektert over hva schizofreni og paranoia er.

Jeg leser Nielsens prosjekt som et forsøk på å skape et åpnere samfunn som kan inkludere alle, også de som sliter. Jeg mener han har lyktes med dette gjennom sine prosjekter over mange år, også i dette siste.

Thelle foreslår at Nielsens Misfornøyelsesbar skal legges ned, jeg mener det vil være et bomskudd. Tvert imot burde slike prosjekter støttes langt mer over offentlige budsjetter," skriver Knut Sandli blant annet.

Les hele hans tekst under "les mer."

Avkriminalisering av bruk av ulovlige rusmidler

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert søndag 04. juni 2017 05:29

"I debatten om hvordan bruk av ulovlige rusmidler skal møtes av samfunnet, er det mange som er kritiske til avkriminalisering. Samtidig ser vi en dreining i retorikken til motstanderne av avkriminalisering, fra et fokus på kriminalitetsbekjempelse til et fokus på helsehjelp. Bruk av ulovlige rusmidler skal være straffbart, men rusbrukere skal i størst mulig grad få hjelp og ikke straff. Imidlertid er en slik «ja, takk, begge deler»-tilnærming til rusbruk problematisk i praksis," skriver Henning Kaiser Klatran, førsteamanuensis i kriminologi ved Politihøgskolen.

"Det hevdes at så lenge bruk og besittelse er straffebelagt, så vil dette fungere normdannende og føre til lavere bruk av ulovlige rusmidler. Dette er det også vanskelig å dokumentere. Det europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikamisbruk undersøker blant annen strafferammer og bruk av ulovlige rusmidler i ulike europeiske land. En gjennomgang av land som har gjennomført enten en økning eller reduksjon av strafferammen for besittelse av cannabis, viser at det ikke er noen sammenheng mellom endring i strafferammen og befolkningens bruk av cannabis. I Portugal, der all bruk og besittelse av ulovlige rusmidler er avkriminalisert, gikk bruken av ulovlige rusmidler ned, samtidig som antall narkotikarelaterte dødsfall ble kraftig redusert. Denne nedgangen skyldes trolig ikke avkriminaliseringen alene; en forutsetning for å lykkes med en helhetlig skadereduksjon og hindre nyrekruttering har vært en solid satsing på helse- og sosialfaglige tiltak, samtidig som bruk og besittelse av ulovlige rusmidler fortsatt er ulovlig, skriver Henning Kaiser Klatran.

Les hele hans artikkel nedenfor.