Utkast til ny rusmelding lagt ut til høring

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert mandag 16. april 2018 06:15

I tråd med byrådsplattformen vil byrådet fremme en byrådssak om en ny rusmelding i juni 2018. Meldingen vil deretter sendes bystyret for politisk behandling.

Utkast til ny rusmelding er nå sendt ut på høring.

Byrådet ber særlig om tilbakemeldinger på om del 1 beskriver russituasjonen i Oslo på en tilfredsstillende måte, og om hvordan høringsinstansene vurderer forslagene til strategier og tiltak i del 2. A.

Her har mange kompetanse og muligheter for å gi innspill. Jeg oppfordrer folk til å bruke denne muligheten.

Arild Knudsen: Nå må det opprettes et fristed for det tunge rusmiljøet i Oslo sentrum. Nok er nok

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert mandag 02. april 2018 05:42

I Danmark fikk de bukt med rusmiljøet på gateplan. Det skjedde etter at Aarhus kommune og politiet gikk sammen og ga de sprøytenarkomane et godt tilrettelagt fristed, skriver Arild Knutsen.

"At Oslo-politiet nå skal slå til igjen, med nok en intensivert politiaksjon er bare trist. Og det er i utakt med politiske føringer. Vi er midt under en rusreform, det går mot avkriminalisering og åpnes for større valgfrihet i rusbehandlingen. Den politiske prosessen er kommet i gang nettopp som følge av reaksjonene på politiaksjonene mot rusmiljøene i storbyene og medias fokus på dette.

Dersom Olav Thon ønsker en bedring av situasjonen i Oslo, anbefaler jeg at han krever av kommunen og politiet at de jobber hensiktsmessig. Det var altså rett før byggingen av Thon-hotellet ved Oslo S. at miljøet ble jaget fra Plata. Nå opplever Thon-selskapet sjenanse rundt deres virksomheter igjen. Det vi trenger i Oslo er et fristed som de har i Aarhus, toleranse og en slutt på plagingen og jagingen av hovedstadens vanskeligst stilte.

Forrige uke besøkte jeg Center for Misbrugsbehandling i Aarhus. Aarhus har et minimalt åpent rusmiljø på gateplan, som ikke på noen måte er til sjenanse for næringslivet. Men det har de hatt før! Da gikk kommunen og politiet sammen og ga dem et fristed. Et stykke fra handelsstrøkene, inngjerdet, med båser med tak over og med sprøyteavfallsdunker. Godt tilrettelagt. Politiet lar de tyngste brukerne være i fred! Det er nettopp denne toleransen som har medført at de har fått bukt med de verste konsekvensene der, de har en mer human narkotikapolitikk," skriver Arild Knutsen blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor. Her er meningen sikkert delte. Hva mener du?

Brugata

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert mandag 12. mars 2018 12:21

Brugata er Olav Thons gate. Alt som skjer av kommersiell aktivitet der er kontrollert av eiendomsgiganten Olav Thon: alle næringsdrivende leier eller er en del av hans virksomhet.

Men omsetningen svikter. Som sikkerhetssjef i Thon-konsernet skrev for noen dager siden:

"I går hadde vi møte med de som har overtatt Røde Mølle (nå Brugata Landhandleri) Dette er svært erfarne drivere som trodde på Brugata og har bygget opp mange spennende utesteder forskjellige steder i byen. Vi har kjent dem i flere år og har et godt samarbeid. Erik Pathur som er hovedmotor for dette ble nylig kjørt på sykehuset med smerter i brystet da han ikke klarte mer på jobben. Dette skjedde etter svært mange episoder der han og gjester blir truet og herjet med. De er vant til ganske tøffe miljøer, men sier nå at dette går på helsa og ber om å komme ut av kontrakten de har.

Vi har tilbudt dem svært redusert leie, men de sier at de ikke er interessert og at de ser på dette som et solid million tap som de heller tar nå en å tape mer og bli syke av dette. Også naboen Abelone litt lenger opp i gaten vurderer å stenge ned av samme grunn. Begge disse stedene var litt klipper i gaten i forhold til å løfte den og få på plass gode leietakere som skulle trekke gode gjester."

En kommersiell aktivitet Thon-gruppen ikke har innflytelse på ødelegger: narkoomsetingen. Thon-gruppen ber Oslo kommune og politiet om å "flytte" de rusavhengige.

Nå lanserer eiendomsgiganten Olav Thon et annet alternativ: De vil leie hele Brugata av Oslo kommune og sette inn vektere mot narkomiljøet. Jeg merker meg Alexander Gjersøe sin karakteristikk på Vårt Oslos Facebook-profil: "Norges rikeste mann ønsker å overta en gate for å kunne bruke privatleid, uniformert makt til å kaste bort samfunnets svakeste, for å øke verdien av egne lokaler og tjene enda mer penger."

Min utfordring til Olav Thon-gruppen som en stor samfunnsaktør har vært: Gå inn i samarbeid med Bymisjonen, Røde Kors eller andre med tilbud om å finansiere etablering og drift av et innendørs velferdssenter. Et slikt velferdssenter i Oslo hadde bidratt til økt opplevelse av verdighet for en svært marginalisert gruppe, samtidig som gruppen ikke er til hinder eller sjenanse for andre. Et velferdssenter for rusmiljøet ville signalisert at Oslo er for alle.

Utfordring til Olav Thon: Finansier velferdssenter for rusavhengige

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert lørdag 10. mars 2018 05:25

Olav Thon-gruppen ber politi og kommune om «å se på en flytting» av de rusavhengige i Brugata. I en henvendelse bl.a. til Oslo kommune skriver Ola Stavnsborg, sikkerhetssjef i Olav Thon-gruppen:

«I går hadde vi møte med de som har overtatt Røde Mølle (nå Brugata Landhandleri) Dette er svært erfarne drivere som trodde på Brugata og har bygget opp mange spennende utesteder forskjellige steder i byen. Vi har kjent dem i flere år og har et godt samarbeid.

Erik Pathur som er hovedmotor for dette ble nylig kjørt på sykehuset med smerter i brystet da han ikke klarte mer på jobben. Dette skjedde etter svært mange episoder der han og gjester blir truet og herjet med. De er vant til ganske tøffe miljøer, men sier nå at dette går på helsa og ber om å komme ut av kontrakten de har.

Vi har tilbudt dem svært redusert leie, men de sier at de ikke er interessert og at de ser på dette som et solid million tap som de heller tar nå en å tape mer og bli syke av dette. Også naboen Abelone litt lenger opp i gaten vurderer å stenge ned av samme grunn. Begge disse stedene var litt klipper i gaten i forhold til å løfte den og få på plass gode leietakere som skulle trekke gode gjester.

Vi har et svært sterkt ønske om at dere nå vurderer å se på en flytting av miljøet i forbindelse med omleggingen av trikken. Det vil nå snart bli mye uro i miljøet og dette bør kunne være en mulighet til å få til noe om kommune og politiet ønsker dette,» skriver sikkerhetssjefen i Olav Thon-gruppen bl.a. til Oslo kommune.                  

Jeg har ut fra dette en utfordring til Olav Thon-gruppen: For en del år siden fremmet jeg forslag i Oslo bystyre om et være- og velferdssenter for rusavhengige: «Oslo kommune oppretter, i egen regi eller i samarbeid med en ideell organisasjon, et velferdssenter for rusavhengige.» Bystyreflertallet sa dessverre nei. Et innendørs velferdssenter i Oslo hadde bidratt til økt opplevelse av verdighet for en svært marginalisert gruppe, samtidig som gruppen ikke er til hinder eller sjenanse for andre. Et velferdssenter for rusmiljøet ville signalisert at Oslo er for alle.

Min utfordring til Olav Thon-gruppen som en stor samfunnsaktør er derfor: Gå inn i samarbeid med Bymisjonen, Røde Kors eller andre med tilbud om å finansiere etablering og drift av et slikt velferdssenter.

Gutta under Vaterland-brua: Bygge tillit og bli kjent

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert onsdag 28. februar 2018 05:43

Uteseksjonens Bishar Mohamed Ali brukte ett år for å bygge tillit og bli kjent med gutta under brua på Vaterland. Vaterland-miljøet ble omtalt som vanskelig å komme innpå og få innpass i. Det tok Bishar som en utfordring. – Andre snakket om at det var vanskelig, men jeg fikk lettere tilgang. Jeg ser meg selv i de gutta. Det kunne vært en av dem jeg vokste opp med i Kenya. Nå er mange av dem i fengsel eller død. Eller det kunne vært meg selv, hadde det ikke vært for skolen, sier han.

Bishar er klar på at det tar tid å bygge tillit, men at det nytter. – Til å begynne med avviste de oss i Uteseksjonen, men ting har endret seg. Etter et år i miljøet har jeg opplevd at andre gutter tar kontakt med meg, som om de allerede kjenner meg, selv om jeg ikke har snakket med dem før.

Bishar mener at den flerkulturelle bakgrunnen hans ikke er en forutsetning for å komme innpå guttene på Vaterland, men at det er en fordel for å skape en plattform for dialog. – Jeg drar veksler på mine erfaringer om hvordan det er å være utlending. Det handler om hvordan vi blir møtt når vi snakker gebrokkent norsk, men også hvordan det er å komme til et sted der du faktisk har veldig mange muligheter. Dét forsøker jeg å formidle til gutta på Vaterland.

Han forteller at han vil gjøre gutta i stand til å ta imot hjelp. – De er hjelpetrengende, men ikke i stand til å ta imot. De mangler veldig mye av det vi tar for gitt, og har kanskje hatt dårlige møter med hjelpeapparatet. Mitt mål i Uteseksjonen er å skape kunnskap som kan overføres til andre. Holdninger og kunnskap er ikke avhengig av hjelperrollen, men kan læres bort og overføres.

Dette er en innsats jeg heier på! Les intervjuet med ham under "les mer."

Oslo: Flere unge narkomane

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert tirsdag 30. januar 2018 05:46

Antallet unge som oppholder seg i det åpne narkotikamiljøet i Oslo, er mer enn firedoblet på fire år, het  det i et nyhetsoppslag forleden dag.

Det åpne rusmiljøet i Oslo i dag er sentrert rundt:

- Brugata og Storgata

- Vaterland og nedre del av Akerselva

- Området utenfor Fyrlyset i Urtegata

Etter en kraftig nedgang rett etter at kommunen startet arbeidet med å fjerne den åpenlyse bruken og omsetningen i sentrum, har antallet unge voksne i dette miljøet mer enn firedoblet seg siden 2013. Det viser tall samlet inn av Uteseksjonen. – Det er nok flere enn de vi ser, fordi mange av de unge er så kjapt innom for å kjøpe det de skal ha, før de drar kjapt ut igjen, sier Lars André Sveberg som er erfaringskonsulent i Uteseksjonen i Oslo kommune, til NRK Østlandssendingen.

– Vi har ikke entydige gode forklaringer på dette. Unge mennesker utvikler ikke rusproblematikk i det åpne rusmiljøet, forteller Børge Erdal, som er leder for Uteseksjonen i Oslo kommune.

Også Prindsen mottakssenter, som har lavterskeltilbud som sprøyterom, feltpleie og akutt overnatting, ser i sine opptellinger at det er flere i aldersgruppa 18–25 som bruker tjenestene deres.

Vi snakker her om små tall, så vi kan ikke legge alt for mye i dette, men det viser en uønsket retning. Hva tenker du? Hvordan bør kommunen jobbe i forhold til dette?

Utmelding av ECAD: Et - lite - bidrag til effektivisering av Oslo kommune

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 21. desember 2017 05:58

Oslo bystyre vedtok i går å melde Oslo kommune ut av ECAD – European action network for drugfree societes.

Den nordiske velferdsmodellens bærekraft er truet, sier mange. Et av momentene i den sammenheng er byråkratiseringen.

- En betydelig del av offentlig forvaltnings ressurser brukes til å rapportere til hverandre, og særlig til å rapportere oppover i systemet.

- Og sikkert like store ressurser bruker forvaltningen på kontroll og klagebehandling.

- Så har vi seminariene og kongressene, i inn og utland.

Dette er rådyrt og gir oss ikke nødvendigvis bedre tjenester. Og jeg mener det undergraver velferdsmodellens bærekraft.

Derfor er jeg den første som applauderer når noen foreslår å avvikle en rapporteringsrutine, effektivisere en beslutningsprosess eller, som her: avvikle medlemskap i en organisasjon begrunnet i at (som det heter i byrådets notat til helse- og sosialkomiteen) «det er faglig enighet om at medlemskapet i ECAD nå er av liten nytte for Oslo kommune.»

Organisasjoner endrer seg over tid, og dermed kan bli mindre faglig relevant for Oslo, og ikke minst: Oslo kommunes behov for faglige nettverk er også stadig under endring. Denne utmeldelsen er derfor helt udramatisk.

Les hele mitt innlegg i gårsdagens bystyre under "les mer."

Rusavhengige: Hva trenger de som bor i egen bolig?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert mandag 18. desember 2017 05:25

Byråd Inga Marte Thorkildsen inviterte til workshop om institusjonsapparatet i rusomsorgen, og drøftet også hva de trenger som bor i egen bolig:

"- Det bør ikke være for mange boliger for rusavhengige samlet på samme sted. Vi trenger bomiljøer som er gode for alle, også for barnefamilier.

- Også for de som bor i egen bolig er det behov for personale som kan være tilstede på helg og kveld. For mye av de midlene som er gitt til booppfølging har gått til tiltak på dagtid. Vi må se på hvordan vi kan få til å gi tjenestene når folk trenger det mest.

- Når folk bor i egen bolig, kommer det kriser. Da hadde det vært så fint å kunne tilby noe annet enn lavterskeltilbudene. Man trenger et « nå har jeg behov for å sove et sted der noen passer på meg» - type sted. En slags trygghetsavdeling, eller trygghetshus/mestringshus, hvor man kanskje har mulighet til å søke seg inn selv, slik man kan på brukerstyrte senger innen psykisk helsevern. Det er ingenting som tilsier at brukerstyrte plasser misbrukes, og brukerstyrte senger vil kunne bidra til at flere tør å bo hjemme.

- Bydelene må bygge ut i det små, man kan ikke vente på en storstilt satsing, eller til VEL bygger ned. Og noe av det VEL driver i dag, kunne man drevet sektorvis i bydelene. Men det burde ha vært mer sentralt styring, så ikke hver bydel trenger å bygge opp ting alene.

- Det er en kolossal særomsorg for rusavhengige i Oslo, som er bygget opp fordi rusavhengige ikke kunne nyttiggjøre seg av det ordinære tilbudet. Men det ordinære bør heller bygges opp og rustes for å favne de rusavhengige. Det er så mye folk trenger som ikke handler om særomsorg.

- Stiller vi for lite krav til bydelene og fastlegene? Hvorfor er ikke tilgangen til fastlege god nok for rusavhengige? Og finnes det forskning som tilsier at sentraliserte tilbud er det lureste?"

Dette er bare noe av det som ble drøftet. Les hele møtereferatet på linken nedenfor.

Jaginga av rusavhengige i Oslo sentrum

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 14. desember 2017 05:04

 Byrådet har stilt noen betimelige spørsmål til Velferdsetaten på hvordan rusavhengige håndteres i Oslo sentrum:

«Det har vært en uttalt målsetting over mange år om at åpne russcener i Oslo sentrum skal brytes opp og nye russcener ikke skal etableres. For innbyggerne framstår dette som at man over tid bare flytter miljøene rundt: Slottsparken – Egertorget – Plata og til nå: Brugata/Storgata og videre mot Akerselva /Urtegata. Det er ønskelig med en vurdering av hvorvidt denne strategien har fungert etter hensikten.

En konsekvens av at rusmiljøet flytter østover er at det gradvis trekker inn i bomiljøer i Gamle Oslo og Grünerløkka, ref. Stedsanalysen Grønland (oktober 2017). Det bes om en vurdering av

a) den økte belastning dette påfører bomiljøet i området, og

b) hvorvidt dette bidrar til økt salg/tilgjengelighet for dem som bor der – og dermed økt rekruttering.

En av Politiets strategier innenfor satsingen mot de åpne rusmiljøene har vært i større grad å benytte bortvisning som en alternativ reaksjon til for eksempel anmeldelse. Imidlertid kommer det jevnlig tilbakemeldinger om at bortvisning overfor miljøene framstår som jaging, og mange mener at dette skaper ubehag og økt belastning på en gruppe som fra før av har mer enn nok av problemer. Det innvendes at

a) Bortvisning skjer av helt uskyldige, men som kanskje «ser» litt rufsete ut, folk som politiet kjenner som tidligere rusavhengige osv, og som bare tilfeldigvis er i et område.

b) Bortvisning kan skje muntlig, uten at vedkommende får beslutningen og dermed heller ikke blir registrert.

c) Bortvisning skjer av rusavhengige på vei til/fra offentlige eller private hjelpetilbud.

d) Bortvisning av grupper av mennesker fra et offentlig område kan komme i konflikt med grunnleggende menneskerettigheter.

I forrige Statusrapport om Sentrumsarbeidet fra 2013 ble det innhentet tall fra Politiet knyttet til bortvisninger. Det bes om at det på nytt innhentes et tallmateriale på omfanget av bortvisning fra rusmiljøene, fordelt på områder der det er mulig, og en vurdering av - avveid mot belastningen dette innebærer for utsatte grupper - om man oppnår ønsket resultat med bortvisningene. Det bes også om vurdering av hvordan tilbakemeldinger om opplevd ubegrunnet jaging kan videreformidles til politiet på en ubyråkratisk måte.»

Les Velferdsetatens svar som er utformet etter innhenting av informasjon og synspunkter fra ideelle hjelpetiltak, kommunale og statlige aktører i Oslo sentrum. Hvordan opplever andre aktører, og ikke minst de rusavhengige selv, situasjonen?

Stensløkka: Mellomstasjonen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert søndag 03. desember 2017 05:49

Stensløkka er en rusfri etterverninstitusjon som drives av Velferdsetaten i Oslo kommune. Her tetter de gapet mellom behandling og et rusfritt liv.

– Jeg ble rusfri i behandling, men det hadde ikke betydd noe uten Stensløkka, sier Fredrik Nilsson, til tidsskriftet Fontene. Han hadde bak seg tunge år med kriminalitet, steroider og narkotika og var sterkt psykotisk da han ble tvangsinnlagt av politiet. Deretter ventet en tøff rusbehandling på et terapeutisk samfunn på fjellet. Der lærte han å mestre temperamentet sitt, skille mellom ulike følelser og finne ut hvordan han hadde blitt som han var.

– Jeg ble rusfri, og jeg fant ut hva jeg måtte endre i meg selv som menneske. Men ingenting av det hadde betydd noe hvis jeg ikke kom til Stensløkka etterpå, sier Nilsson.

– Alle du savner, alle du har vært glad i må du holde deg unna. Hvis du sitter aleine i en leilighet og kjenner på de tunge tankene, vil du en eller annen gang åpne døra for gamle kompiser. Men de kommer ikke hit. Her er det trygt. Det er fellesskap. Alle som er her har det samme målet. De ansatte hjelper til med brev, møter, penger, Nav, forteller Nilsson til tidsskriftet Fontene.

Det er viktig at rusfeltet har differensierte tilbud, som kan nå forskjellige målgrupper.

Dette er et tiltak jeg heier på!