Rett hjelp til rett tid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert mandag 17. juli 2017 05:04

Dette er hovedbudskapet for det faktagrunnlaget Velferdsetaten har levert for rusmeldingen Byrådet skal fremme for Oslo bystyre.

Etaten presenterer kunnskapsgrunnlaget blant annet slik:

"Kunnskapsgrunnlaget for rusmeldingen er basert på erfaringsbasert kompetanse, praksiskompetanse og forskningsbasert kunnskap.

Velferdsetaten har lagt til rette for en bred og inkluderende prosess i Oslo kommune som har involvert brukere og brukerorganisasjoner, pårørende og pårørendeorganisasjoner, bydeler, etater, spesialisthelsetjeneste, frivillige- og ideelle organisasjoner, fagorganisasjoner, politi og fengselsvesen samt fag- og kompetansemiljøer. Anbefalingene er basert på denne helheten. Tiltak og satsinger som blir satt i verk på bakgrunn av rusmeldingen må evalueres for å sikre at målene nås. Metoder og tiltak skal baseres på kunnskapsbaserte metoder, og rus og psykisk helse bør sees i sammenheng.

Gjennom statlige føringer som veiledere og retningslinjer beskrives satsinger innenfor forebyggende arbeid og rusarbeid i tillegg til forskningsbasert kunnskap om forebyggende arbeid, tidlig innsats, behandling, rehabilitering og ettervern.

Kommunens ressurser innen rusfeltet bør målrettes slik at det gir best effekt for brukeren og optimal ressursutnyttelse for kommunen. Dette innebærer mer innsats i bydel, styrking av forebyggende tiltak og mindre bruk av institusjonsplasser for brukere som kan bo i egen bolig."

Dette har blitt et solid dokument. Riktig faktagrunnlag og forståelse av nåsituasjonen og utfordringene er en forutsetning for å utmeisle rett vei videre. Les derfor dokumentet, og kom med dine synspunkter.

Misfornøyelsesbaren åpner øynene til folk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert fredag 07. juli 2017 05:06

Misfornøyelsesbaren i Storgata fortjener mer støtte, ikke å legges ned, mener Knut Sandli, miljøterapeut på Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus.

"Pasienter jeg har vært med på å behandle gjennom tidene har hatt mye humor og selvironi, både på egne eskapader og ikke minst på behandlingsapparatet, og for meg fremstår Nielsens prosjekt så balansert at han ser ut til å ha en forståelse «fra innsiden» for hva disse menneskene sliter med.

Derfor lykkes han også i å balansere dette på en god måte. Han fremstår på ingen måte som en person som har til hensikt å øke pasientenes smerte og lidelse, tvert imot søker han å øke samfunnets forståelse av disse gruppenes hverdag.

Dette er en måte å åpne øynene til folk som ellers ikke ville reflektert over hva schizofreni og paranoia er.

Jeg leser Nielsens prosjekt som et forsøk på å skape et åpnere samfunn som kan inkludere alle, også de som sliter. Jeg mener han har lyktes med dette gjennom sine prosjekter over mange år, også i dette siste.

Thelle foreslår at Nielsens Misfornøyelsesbar skal legges ned, jeg mener det vil være et bomskudd. Tvert imot burde slike prosjekter støttes langt mer over offentlige budsjetter," skriver Knut Sandli blant annet.

Les hele hans tekst under "les mer."

Avkriminalisering av bruk av ulovlige rusmidler

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert søndag 04. juni 2017 05:29

"I debatten om hvordan bruk av ulovlige rusmidler skal møtes av samfunnet, er det mange som er kritiske til avkriminalisering. Samtidig ser vi en dreining i retorikken til motstanderne av avkriminalisering, fra et fokus på kriminalitetsbekjempelse til et fokus på helsehjelp. Bruk av ulovlige rusmidler skal være straffbart, men rusbrukere skal i størst mulig grad få hjelp og ikke straff. Imidlertid er en slik «ja, takk, begge deler»-tilnærming til rusbruk problematisk i praksis," skriver Henning Kaiser Klatran, førsteamanuensis i kriminologi ved Politihøgskolen.

"Det hevdes at så lenge bruk og besittelse er straffebelagt, så vil dette fungere normdannende og føre til lavere bruk av ulovlige rusmidler. Dette er det også vanskelig å dokumentere. Det europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikamisbruk undersøker blant annen strafferammer og bruk av ulovlige rusmidler i ulike europeiske land. En gjennomgang av land som har gjennomført enten en økning eller reduksjon av strafferammen for besittelse av cannabis, viser at det ikke er noen sammenheng mellom endring i strafferammen og befolkningens bruk av cannabis. I Portugal, der all bruk og besittelse av ulovlige rusmidler er avkriminalisert, gikk bruken av ulovlige rusmidler ned, samtidig som antall narkotikarelaterte dødsfall ble kraftig redusert. Denne nedgangen skyldes trolig ikke avkriminaliseringen alene; en forutsetning for å lykkes med en helhetlig skadereduksjon og hindre nyrekruttering har vært en solid satsing på helse- og sosialfaglige tiltak, samtidig som bruk og besittelse av ulovlige rusmidler fortsatt er ulovlig, skriver Henning Kaiser Klatran.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Rett hjelp til rett tid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert lørdag 20. mai 2017 05:56

Prisverdig medvirkningsprosess for rusomsorgen i Oslo.

Velferdsetaten har fått i oppdrag å utarbeide kunnskapsgrunnlag for bystyremelding om rus for Oslo kommune. Kunnskapsgrunnlaget skal bygge på forskning-og erfaringsbasert kunnskap og praksiserfaringer.  Rapporten skal oversendes byrådsavdelingen juli 2017, og kunnskapsgrunnlaget vil deretter være med å danne grunnlag for utarbeidelse av byrådssak til ny rusmelding.

Kunnskapsgrunnlaget favner vidt, - fra forebygging og tidlig intervensjon til behandling, rehabilitering og ettervern. I tillegg er etaten bedt om å se på tilbudene i Oslo sentrum særskilt.

For å løse oppdraget har Velferdsetaten valgt å legge til rette for en bred og inkluderende prosess som har involvert brukere og brukerorganisasjoner, pårørende og pårørendeorganisasjoner, bydeler, etater, fagforeninger, spesialisthelsetjeneste, frivillige-og ideelle organisasjoner, politi og fengselsvesen samt fag-og kompetansemiljøer. Fokus har vært å få frem de utfordringer som kan knyttes til forebyggende arbeid og rusarbeid i Oslo kommune, og få forslag til kunnskapsbaserte og helhetlige tiltak i et 10-års-perspektiv.

Nå har etaten sendt ut et omfattende notat, som grunnlag for innspill.

Dette synes jeg er en prisverdig god og inkluderende prosess. Bruk muligheten til å sende inn kommentarer.

I Oslo dør alt for mange av en overdose. I Portugal møter de rusmisbrukere med menneskelighet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert tirsdag 18. april 2017 05:17

Avkriminalisering vil fortsatt bety at narkotiske stoffer vil være forbudt. Men folk som bruker det vil ikke lenger være kriminelle, oppsummerer Anna Tresse, byrådssekretær og politisk rådgiver for byråd Inga Marte Thorkildsen etter en studietur til Portugal.

"Vi har et sterkt normfelleskap i Norge. Med en avkriminalisering vil det fortsatt være de færreste som utvikler et narkotikaproblem. Og de som havner utenfor det sterke norske normfellesskapet, de havner utenfor uansett, uavhengig av hva som står i straffeloven. Det eneste vi oppnår med å gjøre dem kriminelle er å skyve dem enda lenger fra oss. Vi gir dem en kriminell identitet, vi lukker en dør, sender politiet og ser en annen vei, mens vi priser oss lykkelig over at våre barn ikke «er sånn».

Og samtidig er vi, som Portugal, nødt til å akseptere et ikke-perfekt samfunn. Det vil finnes mennesker som av ulike grunner ruser seg. For noen få utvikler livet seg til et helvete. De har ikke dårlige holdninger eller dårlig moral. De fortjener ikke å være kriminelle. De skal hjelpes. Av oss alle.

Fordi det skal ikke være kriminelt å kjede seg på skolen. Det skal ikke være kriminelt å eksperimentere en gang på fest. Det skal ikke være kriminelt å ville tøffe seg for gjengen. Det skal ikke være kriminelt å døyve vonde følelser etter en oppvekst full av svik og overgrep. Det skal ikke være kriminelt å utvikle en sykelig avhengighet til et skadelig stoff, om det er alkohol, tobakk eller narkotika.

Straffeloven er den mest inngripende loven vi har i Norge. Spørsmålet blir til syvende og sist: Er det å hjelpe mennesker med rusavhengighet en helse- og sosialpolitisk oppgave, eller en kriminaloppgave?" skriver Anna Tresse blant annet. Les hele teksten under "les mer."

Rett til vern mot vold. Uansett.

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert tirsdag 11. april 2017 05:14

Det kan ikke være et krav om rusfrihet for å få et vern mot vold, skriver Mina Gerhardsen.  

"Kvinner i det tunge rusmiljøet i Oslo – og i rusmiljøer andres steder i landet - lever med ekstremt mye vold. Det er en normal del av hverdagen og livet. De ber ikke lett om hjelp, forventningen er at du skal tåle mye. Men når de ber om hjelp er det ikke sikkert at de får det. Krisesenterloven fra 2010 gir alle rett til gratis, lavterskel akutthjelp for å vernes mot vold. Men kvinner som ruser seg sliter med komme inn på vanlige krisesenter. Nasjonale undersøkelser viser at dette er den gruppene som i størst grad opplever å bli avvist på krisesentrene.  

Det er forståelig. Et krisesenter huser traumatiserte kvinner, og mange har med seg barn. Mange av disse har også blitt utsatt for vold av en ruset partner. Det vil være en dårlig løsning for alle parter om rusede kvinner skal være samme sted som disse. Derfor må det lages andre løsninger. Det kan ikke være et krav om rusfrihet for å få et vern mot vold.  

Thereses hus er det nærmeste vi kommer et krisesentertilbud til denne gruppen i Oslo. Det er et lavterskel botilbud for kvinner som lever med rus og vold. Før kunne kvinnene komme på døra. Nå må de ha vedtak fra Nav eller legevakta. For mange blir denne terskelen for høy, og de ansatte er bekymret for at disse kvinnene ikke lenger kommer. Etter loven skal et krisesenter være gratis. Er du voldsutsatt og rusfri i Oslo, så gjelder det. Da har du gratis tilbud på krisesenter. Er du voldsutsatt og har et rusproblem i tillegg, må du betale ved det eneste tilbudet som finnes.  

Kvinner som lever med rus og vold skal ha samme rett til vern mot vold som alle andre, skriver Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis, som gjesteblogger.  

Les hele hennes artikkel under "les mer."

Rusomsorgen i Oslo: Tilstrekkelig med plasser?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert onsdag 05. april 2017 05:52

Avspeiler statistikken virkeligheten i byen?

Bystyret vedtok ved behandling av budsjett for 2017 at «bystyret ber byrådet om å rapportere månedlig på disponering av plasser i Oslos rusinstitusjoner.»

Klokt av bystyret å ha fokus på dette, og særlig om en ser dette over noe tid. For presset på f.eks. bo- og omsorgsinstitusjonene vil kunne være helt annerledes en kald januardag, og en varm aprildag. Og antallet plasser i rusomsorgen må også sees i sammenheng med målsetting om å bygge flest mulig differensierte botilbud i bydelene, med gode oppfølgings- og støttetjenester.  ACT- og FACT-teamene har jo f.eks. vist seg svært vellykkede, og gjør at flere mestrer å bo i eget hjem.

Byråden har nå sendt fram sin første statistikk til bystyret som viser såkalte ikke-belagte døgnplasser i Velferdsetatens rusinstitusjoner (kommunale og private). Denne statistikken viser 91 ledige plasser. Men så må denne statistikken sees opp imot at Velferdsetaten pr. i går hadde 36 personer som har fått tildelt plass, og står på venteliste, og i tillegg at de har 52 søknader som ennå ikke er ferdigbehandlet. Så dette går noenlunde i hop. Men: Det hjelper naturligvis ikke den enkelte om det f.eks. er ledig plass for menn, hvis du selv er kvinne. Eller om du ønsker et rusfritt miljø, mens det bare er ledige plasser på steder hvor aktiv rus tolereres. Tilbudene er og skal være differensierte.

Men jeg ser alltid på slik statistikk med en klype salt. For slike lister kan tøyes alle veier: Ventelister kan krympes ved å avslå flere søkere, og ventelister kan økes ved å redusere terskelen for å få innvilget plass. Og: blir ventetiden for lang på den institusjonen man ønsker kan folk miste motivasjonen for behandling, og trekker seg fra ventelista.

Hva er folks erfaring, om en går bak tallene? Stemmer de med den virkeligheten folk opplever?

Rusavhengighet: Normaliser sykdommen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert søndag 02. april 2017 15:33

Målet må være å normalisere sykdomsbildet til en rusmisbruker, og det burde gjøres gjennom fastlegen, skriver Trond Henriksen.

"Jeg forstår ikke den store interessen for heroinprosjektet. Har egentlig lite sans for alle disse rusmedisinske prosjektene i statens regi. Selv om tanken kanskje er god, så er den gjennomsyra med rigide regler og lite verdighet. Vi bruker en kvart milliard bare på urinprøver av brukerne i LAR. Det utgjør omtrent 200 behandlingsplasser som vi bare ”pisser” bort…!

Målet må være å normalisere sykdomsbildet til en rusmisbruker, og det burde gjøres gjennom fastlegen. I dag styrer LAR over legestanden, som kun har ansvaret for at en eller to typer medisin skal gjelde i rusbehandlingen. Leger blir fastlåst til formelen fra LAR og får ikke behandlet pasienter mot andre diagnoser som krever medisinering med benzodiazepiner eller annet som kommer i konflikt med retningslinjene til LAR. Det er så strengt at flere leger har mistet sin lisens for å ha ”tråkka” LAR på beina.

Jeg har trua på at fastlegen kan finne den rette medisin til pasienten. Kanskje vil lettere medisin i kombinasjon ha bedre effekt enn metadon…? Kanskje vil langtidsvirkende morfin og et bredere spekter metadonpreparater i rusbehandlingen være bedre enn påfyll av heroin flere ganger om dagen…? At man må gå inn på et overvåket ”heroin-senter” for å ta sin medisin er særdeles stigmatiserende! Hvorfor kan ikke fatslegen gi en resept med den samme medisin? Som du kan ta hjemme, like regulert som diabetes eller annen livsnødvendig medisin…? Hvorfor er din sykdom så utrolig mistenkeliggjort?

Vi kan tjene stort på å normalisere sykdommen til en rusavhengig. Bruk pengene fra ressurskrevende tiltak på behandlingsplasser, tilbakeføring til kommunene og styrke legestandens kompetanse på rusfeltet," skriver Trond Henriksen. Han ønsker en normalisering. Hvilke medisiner som brukes burde være fastlegen sitt valg, så lenge de er godkjent. Og Trond ser at det også kan inkludere heroin-prosjekt.

Rusavhengige: Kriminalisering gjør vondt verre

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert mandag 20. mars 2017 22:00

Tydelig byråd Inga Marte Thorkildsen:

"Jeg tror mange er enige om at de mest slitne rusavhengige menneskene burde møtes med helsepolitiske og sosialpolitiske virkemidler, og ikke med straff. Jeg håper i alle fall det. Da gjenstår særlig spørsmålet som handler om straffeloven som verktøy for avskrekking (allmennpreventiv virkning). For hva slags signaler sender vi - særlig til de unge - hvis narkotika ikke lenger skal være forbudt?

Jeg mener det er på tide å stille seg spørsmålet om det virkelig er nødvendig å true med straff og politi for å få ungdom til å avstå fra dope seg? Jeg tror ikke det. Og jeg tror at for endel ungdommer, så gjør kriminalisering vondt verre. De får en kriminell identitet, og når de først har tatt skrittet dit, kan det være kortere vei til å prøve andre ting. Dessuten tror jeg vi mister noe helt vesentlig, nemlig muligheten til å bygge en tillitsfull relasjon til ungdommene, basert på forståelse og nysgjerrighet," skriver byråd Inga Marte Thorkildsen blant annet.

Les mer under "les mer."

Rusmiljøet i sentrum: Økende

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert lørdag 18. mars 2017 05:55

Velferdsetaten oppsummerer trender og utviklingstrekk for de såkalte åpne rusmiljøene i Oslo sentrum:

- Rusmiljøet har flyttet seg til Oslo øst: Brugata/Storgata og Vaterland

- Antall som oppholder seg i rusmiljøet er økende (Oslo øst), men fortsatt lavere enn ved oppstart av Sentrumssamarbeidet

- Blir Vaterland og de unge i dette området mer utsatt gjennom at det tunge rusmiljøet har forflyttet seg til Brugata/Storgata?

- Flere med alvorlig psykiske lidelser synlige i bybildet – er det en trend?

- Flere utenlandske med få rettigheter i Norge som har utfordringer knyttet til rus og psykisk helse

- Flere selgere med rombakgrunn i Brugata og omegn

- Få som bryter bortvisningsvedtak

Les pdf-ene. Hva er andres erfaringer og synspunkter?