Rus

Akerselva: Uforsvarlig med vektere

Akerselva: Uforsvarlig med vektereByrådets forslag om ytterligere kontroll og undertrykkelse av miljøet ved Akerselva er en ren ansvarfraskrivelse for manglende sosiale tiltak for dem i rusmiljøene på Grønland, skriver Arild Knutsen.

Uforsvarlig med vektere

Av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk


Ansvarfraskrivelse

Byrådet i Oslo vil bruke to millioner kroner på å leie inn vektere for å hindre omsetning av hasj. Vekterne skal patruljere langs deler av Akerselva og ved nedre del av Grünerløkka.

Foreningen for human narkotikapolitikk advarer på det sterkeste mot vekterhold langs Akerselva. Det er bare å kikke på situasjonen utenfor Oslo S for å se konsekvensene av å gi vektere ansvar for å "bevare ro og orden" og kontrollere rusmiddelbrukere.

Prøvde det samme ved Oslo S

Situasjonen utenfor Oslo S er ikke endret i ønsket retning etter at vektere ble satt inn som konsekvens av at miljøet var jaget fra det avsidesliggende Plata og til området rundt nederste del av Karl Johan i 2004.

Derimot har vi fått en radikal økning av vektervold, og i det siste har vekterselskapene fått kritikk for å spyle trappene utenfor Oslo S med høytrykksspyler for å holde de avhengige unna.

En tryggere by

Byrådsleder Erling Lae sier at det er nødvendig med vektere i området fordi politiet ikke er i stand til å bevare ro og orden. Dette gir grunn til å spørre seg om hva Erling Lae nå synes om de prangende plakatene på politibilene, der det står at politiet gjør hovedstaden tryggere.

Erling Lae advarer mot at området rundt Akerselva skal bli et lovtomt rom. Da har vi i så fall tapt, sier byrådslederen.

Kan være farlig

Nå går et borettslag i området inn for å rydde unna hasjmiljøet. Det er lett å forstå fortvilelsen deres, men dette kan ikke karakteriseres som annet enn vanvidd. Vi advarer på det sterkeste mot å gå i konflikt med de vanskeligstilte ved Akerselva. Det kan utvikle seg farlige episoder om beboerne forsøker å ta loven i egne hender.

I går ble det vedtatt å bevilge to millioner kroner på privat vakthold i området rundt Grünerløkka. For å skape trygghet. Byrådslederen sier at dette er et signal til sentrale myndigheter fordi en kommune ikke burde behøve å gjøre sånt. Fordi ordensmakten ikke fungerer godt nok.

Dialog med miljøet

Byrådets vedtak om ytterligere kontroll og undertrykkelse av miljøet ved Akerselva er en ren ansvarsfraskrivelse for manglende sosiale tiltak for dem i rusmiljøene på Grønland. Vi anbefaler kommunen å opprette dialog med miljøet for å spørre om hva de kunne ønske seg av tiltak.

Historien rundt utviklingen ved Akerselva er interessant. Myndighetene ble utsatt for et enormt politisk press da medier i 1999 skrev om økningen i ran av barn ved Akerselva.

Bondevik I-regjeringen ga etter for presset, og politiet foretok massearrestasjoner. Men de fulgte ikke opp på noen annen måte. Det politiske presset i mediene la seg, men mengden barneran hadde ikke blitt mindre.

Avslørende Brennpunkt

NRK, Brennpunkt, avslørte i sitt program 7. desember 2004 at barneranere i Oslo bare hadde blitt fengslet og ikke gitt noen oppfølging. Disse hadde ifølge Brennpunkt-redaksjonen endt opp som dop- og hasjlangere/brukere langs Akerselva. I fengselet hadde de blitt kjent med andre kriminelle, og de debuterte med rusmidler mens de lærte seg annen kriminalitet. Etter at disse ble løslatt, begynte miljøet også med hasjsalg, og de begikk like mye annen kriminalitet som tidligere. Veksten i miljøet fortsatte.

Reaksjonene på Brennpunkts avsløringer lot vente på seg inntil politimester Anstein Gjengedal hadde tenkt seg frem til løsningen. Hans forslag var: Større politibiler, flere patruljer og nye slagord på politibilene om at de gjør hovedstaden tryggere. Gjengedal fikk det som han ville, og lovet i den anledning at politiet skulle gjøre Oslo til Europas tryggeste by.

Økende problem

Siden den gang har politiet foretatt gjennomsnittlig ti pågripelser hver eneste dag i dette området. Men problemet har bare eskalert. Grunnen til det er at undertrykkende tiltak virker mot sin hensikt.

Det de i beste fall oppnår, er å flytte miljøet 100- 200 meter. De stadige ansamlingene i borettslagene ved Akerselva er konsekvenser av at det er mindre trygt å gå nede ved elven. De er blitt jaget til borettslagene av politiet.

I januar 2005 kom KrF med et noe mer balansert, men like etisk betenkelig forslag. Nemlig opprettelse av ungdomsavdelinger i fengslene, for at disse ikke skal fungere som opplæringsanstalter i kriminalitet. KrFs forslag fikk ikke gjennomslag.

I desember 2006 uttalte Magnus Fuglevik i politiets gatepatrulje til Dagbladet at politiets spanere langs Akerselva noen ganger føler at de gjør en meningsløs jobb, men begynner vi å tenke sånn, har vi tapt. Siden den gang har politiet opprettholdt aktiviteten ved Akerselva, og iblant har de intensivert ved større politiaksjoner. Og problemet har økt.

Politiet prioriterer området

Erling Lae er misfornøyd med politiets innsats langs Akerselva, men politiet prioriterer dette området allerede så høyt at det går ut over deres satsing på annen kriminalitet.

Jo flere som bruker rusmidler, desto flere selgere finner man i sentrumsområdene. Rusmiddelbruk er ofte symptom på mangel på håp eller en uheldig livssituasjon. Krigen mot narkotika er til tross for sine gjentatte angrep ikke vunnet, den har bare skapt ufred.

Forebygging

Konsekvensene knyttet til forfølgelser og pågripelser, reduserer satsingen på tiltak overfor ungdom og til kompetanseheving på skolene og blant foreldrene. Det forebyggende arbeid er den mest kritiske og avgjørende innsats mot rusproblematikken. Angrepene bør heretter rettes mot årsaken til at rusmiddelbruken øker, heller enn mot de enkeltpersonene som demper angst, depresjoner og meningsløshet på denne måten. Problemene bør nå i sin helhet overføres fra justis- til sosialsektoren.

Politiets aksjoner og de mange fengselsoppholdene er den mest sannsynlige årsak til at det tunge rusmiljøet i Oslo sentrum stadig får en større andel innvandrere.

Ungdomstilbudet en katastrofe

De ungdomstilbudene som finnes på Grønland, er en katastrofe. Man kan ikke komme særlig nær ungdomshuset Riverside uten å bli tilbudt cannabis og amfetamin en rekke ganger. Ungdomstilbudene brukes av mer heldigstilt ungdom som får betalt for å bruke stedet. De fleste er der bare for å surfe på Internett. De vanskeligstilte står utenfor og føler seg fremmedgjort og uønsket på ungdomshusene. Dette er et kommunalt ansvar.

Kommentarer   

#1 Kommentar i viseform 05-11-2008 18:47
Det var en spinkel negergutt som hette Lille Hoa
Han kom ifra Somaliland, og langet ned ved broa.
Og når han kom rundt kvart på fem,
var lille Hoa alles venn.
Han tilbød både stort og smått
å få kjøpe litt hasj av en hottentott.

Men polti var rasister dem, det mente lille Hoa.
Han måtte løpe fort som faan, og ha på løpeskoa.
For polti ville sende han,
rett tilbake til Somaliland.
Og dette likt'n lite godt,
så han løp som en liten hottentott.

Den hasjen som han solgte, den var riktig feit og lekker.
Og pengene de strømmet inn, i elver og i bekker.
Og Hoa takket Norges land,
som gjorde han til en viktig mann.
For penger er jo veldig godt,
for en fattig og sulten hottentott.

Tilbake i Somaliland der vokser svære busker.
Og de har vokst der alltid, ja så lenge som man husker.
Å, den som kunne sende han, helt ifra Somaliland.
Den busken som han husker godt,
som har trøstet mang en hottentott.

Den busken gjør en løve tam, den gir deg gode drømmer.
Mens Nordmenn drikker alkohol, og spytter og fordømmer.
Og ikke skjønner Hoa han, hva som går av Norges land,
når de forbyr både khat og pot,
som er godt for en liten hottentott.

Så frø det fikk han sendt til seg, og plantet mange planter.
Men nabolaget det var fullt av, sure gamle tanter.
Og når det be'ynte lukte godt, da strømmet de ut av hus og slott.
De trasket rundt i en stor sint flokk.
og skrek at det luktet hottentott.

Hoa han ble ganske redd, han hadde glemt no viktig,
for skal du dyrke inne, så må dette gjøres riktig.
Så kom det en svær poltimann, med et helvetes digert hundespann.
Så nå må Hoa løpe godt,
de er trent til å jage hottentott.

Hjemme i Somaliland har de fått nok å gjøre.
At Nordmenn liker skikklig pot, det har de jo fått høre.
Og nede ved ælva kommer dem,
en rekke av tynne somali-menn.
Som tilbyr både stor og smått
å få kjøpe litt ekte "hottentott".

You have no rights to post comments