Rus

Akerselva: Vektere flytter bare problemet. De løser det ikke

Akerselva: Vektere flytter bare problemet. De løser det ikke Vektere fjerner ubehaget, men løser ellers ingenting. Narkotikasalget fortsetter et annet sted, Vektere flytter bare problemet. De løser det ikke, skriver Audun Myhra Bergwitz, Petter Slaatrem Titland og Matias Bals  fra Aksjonsgruppa for et friere byrom som en kommentar til  at byrådet ønsker å engasjere vektere til å rydde opp langs Akerselva.


Akerselva: Vektere flytter bare problemet. De løser det ikke

Av Audun Myhra Bergwitz, Petter Slaatrem Titland og Matias Bals, Aksjonsgruppa for et friere byrom


Byrådet i Oslo vil bevilge penger til «trygghetsskapende tiltak» på nedre Grünerløkka. På to måneder skal man bruke to millioner kroner på å ikke løse problemet. Stolmakergata borettslag er initiativtager for å få ryddet opp i sitt nabolag, og Erling Lae berømmer deres sosiale engasjement. Men dette er et egoistisk engasjement som ikke tar tak i noe annet enn ubehaget i deres eget nabolag. De sosiale problemene som ligger bak, er fullstendig oversett.

«Problemet», som definert av byrådet, er svarte, arbeidsløse asylsøkere og innvandrere som selger hasj og narkotika på gaten for å livnære seg. At de har få andre muligheter, er ingen overdrivelse. Uten gode norskkunnskaper, og ofte uten en ferdigbehandlet asylsøknad, og med svart hudfarge, har de ikke en sjanse på det normale arbeidsmarkedet. Med andre ord så er de fattige.

Fattigdom er ubehagelig. Det er ikke noe man vil ha tett på. Er fattigdommen langt unna derimot, som der asylsøkerne og innvandrerne kommer fra, er den langt lettere å forholde seg til. Men fattigdommen er global. Vi kan ikke stenge den ute.

Erling Lae og byrådet har sitt forslag til løsning på problemet med narkotikasalg og den synlige fattigdommen. I tråd med lignende renovasjonskampanjer, som Plata-aksjonen, skal vektere i to måneder patruljere på Nedre Grünerløkka. Ufaglærte, unge gutter med hvite skjorter, et emblem på ermet og svarte støvler skal i løpet av to måneder fjerne et omfattende samfunnsproblem. Dette er en løsning med mange skumle effekter.
Det eneste som er sikkert er at dopsalget flyttes ut av Stolmakergata borettslags nabolag. Men bare til et annet nabolag. Hverken dopselgerne eller kjøperne forsvinner. Ubehaget ved å ha dem tett på forsvinner, men blir erstattet av et annet ubehag. Vi får en by hvor vi trenger vektere for å føle oss trygge. Smitteeffekten er allerede i gang. Nå ønsker naboene ved Ila hybelhus lignende tiltak i sitt boligområde. Områder uten synlig politi eller private kontrolltiltak som vektere, kameraer eller inngjerdinger, blir «farlige». I land som vi ikke liker å sammenligne oss med, er dette standarden. Der er velstående boligområder og kjøpesentre gjerdet inn og strengt kontrollert, med fattigdom på utsiden. De innenfor frykter dem utenfor, og de utenfor utestenges fra det offentlige rom.

Dette ser vi allerede på Oslo S. Narkomane blir utsatt for trakassering og vold fra vektere. De er uønskede mennesker. Innbyggere i den samme byen, men uønsket blant oss andre. Noe tilsvarende vil skje med vektere på Grünerløkka. Men denne gangen vil det ramme flere enn bare narkotikaselgere. Alle unge menn med afrikansk bakgrunn er allerede mistenkeliggjort langs Akerselva, på like linje med hvordan kvinner med afrikansk bakgrunn blir oppfattet som prostituerte på Karl Johan. Hudfarge er det eneste kjennetegnet vekterne har å jobbe ut ifra, og det vil få konsekvenser.

Det mest pussige med denne saken er at beboerne i Stolmakergata ikke står overfor en trussel eller et voldsproblem. De plages av at det foregår kriminelt narkotikasalg i nabolaget deres, men de rammes ikke direkte av kriminaliteten selv. Det er ubehaget i seg selv som er problemet. Vektere fjerner ubehaget, men løser ellers ingenting. Narkotikasalget fortsetter et annet sted. Svarte mennesker vil bli stoppet av vektere. Alle blir reddere i områder uten «trygghetsskapende tiltak». Er det slik Erling Lae vil ha det på Grünerløkka? Tenker han og byrådet lenger frem enn to måneder?