Rus

Sprøyterommet i fare

Sprøyterommet i fareHøyre/Fr.P-byrådet vil legge ned sprøyterommet. Forslaget er basert på feilinformasjon og tvilsomme konklusjoner, skriver Marthe Myhr, selv ansatt på Sprøyterommet.


Sprøyterommet i fare

Av Marthe Myhr, barnevernspedagog i Oslo kommune


I budsjettforslaget for 2009 går regjeringen inn for fortsatt drift av sprøyterom. Det står i motsetning til Oslo kommunes budsjettforslag, hvor en ønsker å legge ned sprøyterommet. Nå er det opp til Oslo kommunes bystyre om de ønsker å opprettholde driften. Da bør det komme tydelig fram at forslaget om å legge ned sprøyterommet er basert på feil informasjon, blant annet når det gjelder besøkstall og antall injeksjoner. Før den endelige avgjørelsen blir tatt er det viktig at korrekt informasjon blir presentert.

Byrådet hevder i sitt budsjettforslag at det er 40 brukere av rommet i snitt. Som ansatt på Sprøyterommet stiller jeg meg undrende til hvor disse tallene kommer fra. Det blir kontinuerlig registrert nye brukere, og det er per i dag utdelt 1136 brukernummer. Dette utgjør 1/3 av Sirus' estimerte
tall av totalt injiserende brukere i Oslo. Sprøyterommet er etter loven driftet på en slik måte at man naturlig ekskluderer en viss brukergruppe da det kun er lov til å injiserer heroin. Det vil føre til at en vesentlig del av Oslos injiserende brukere, som anvender andre typer narkotika, for eksempel amfetamin, blir ekskludert.

Videre argumenterer byrådet med at sprøyterommet ikke når et stort nok antall brukere totalt. Sprøyterommet hadde i september 364 unike brukere innom, og det ble satt i underkant av 2000 injeksjoner - dette med en åpningstid på bare 6 timer om dagen. For å vurdere sprøyterommets fulle potensial vil det i realiteteten være nødvendig med utvidede åpningstider. Sånn som ordningen fungerer i dag er sprøyterommets kapasitet nesten sprengt. For oss som følger utviklingen på nært holde er det åpenbart at det er et vesentlig behov for å utvide ordningen, heller enn å legge den ned.

Sprøyterommet har en ustabil brukergruppe, hvor mange vil være fraværende over lengre tid på grunn av avrusning, behandling eller fengselsopphold. I løpet av de siste 6 månedene har 736 ulike brukere vært innom sprøyterommet, noe som utgjør ca. 66  % av sprøyterommets totale antall brukere. Dette er såkalte aktive brukere, som må kunne sies å være en vesentlig andel av den totale gruppen registrerte brukere.

Oslo kommune har problemer med synlig rusmisbruk i det offentlige rom. Hvis budsjettet vedtas og sprøyterommet legges ned vil dette føre til at de 2000 injeksjonene som hver måned utføres på sprøyterommet må gjøres ett annet sted. Det vil da være naturlig å anta at en god del injisering vil foregå på gata. Hvor tenker Oslo kommune å «plassere» rusmisbrukerne? Ville ikke alle vært tjent med en opprettholdelse av sprøyterommet, samt en utvidet åpningstid?

Sprøyterommet har siden starten huset over 40 000 injeksjoner i trygge omgivelser. Tallet stiger hver eneste dag, og mange brukere har fått veiledning i riktig injeksjonsteknikk og sprøytebruk. Videre er det vanskelig å måle den smitteforebyggende effekten rommet har, da det føres få eller
ingen tall over dette. Så langt i Oslo har det imidlertid ikke forekommet ett eneste registrert tilfelle av HIV blant rusmisbrukere, mot 80 nyregistrerte tilfeller i Sverige (Statens folkehelseinstitutt -08). I tillegg til å være et smitte- og skadeforebyggende tiltak, bidrar sprøyterommet til videreformidling av brukernes behov til det øvrige hjelpeapparatet, både på sosialfaglig og helsemessige plan. Evalueringen av de øvrige 63 sprøyterommene i Europa viser at et slikt tiltak bidrar til økt helse generelt blant rusmisbrukere. Jeg stiller meg derfor undrende til at Oslo som eneste by i Europa vil legge ned tiltaket.

Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RiO) har i den siste tiden ofte uttalt seg i media om sprøyterommet og dets videre drift. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved organisasjonens troverdighet. RiO anvender mye statistikk og tall i sin argumentasjon, men har problemer med å dokumentere
dette. I tilfeller hvor RiO oppgir sine kilder er kildene ofte utdaterte, som for eksempel Sirusevalueringen som ikke er relevant for dagens situasjon på sprøyterommet. På RiOs hjemmeside er det ikke oppgitt medlemstall. Man må spørre seg hvorvidt organisasjonen har noen reell tyngde innen det
fagfeltet de påberoper seg å være eksperter på. De har gjentatte ganger uttalt at de ønsker sprøyterommet nedlagt. Når skal deres synspunkter slutte å basere seg på synsing og mening, framfor de gode resultater sprøyterommene har i Norge og ellers i Europa.

Ved en nedleggelse av sprøyterommet vil man miste all den unike erfaring og faglige kompetanse de ansatte på sprøyterommet allerede har opparbeidet seg. Innsatsen gjennom de tre siste årene fra Oslo kommune og statens side vil være forgjeves. Vil Oslo kommune ta fra 1136 mennesker et unikt tilbud?