Rus

Bostedsløse: Byrådets svar gjør nok ikke Frelsesarmeen mindre bekymret

Frelsesarmeen er bekymret for Oslos bostedsløse. En intern rapport viser at 27 personer har sovet ute de siste ukene, et stort antall av dem er helt uten inntekt og har ingen kontakt med helsevesenet. - Vi er redde for at vi kan finne folk ihjelfrosset, sa Frelsesarmeen for noen uker siden.  De beskrev en gruppe bostedsløse og sterkt hjelpetrengende som ikke finner de eksisterende bo- og omsorgstilbudene tilstrekkelig og egnet for deres livssituasjon. Foranlediget av dette ba jeg byrådet besvare følgende spørsmål overfor bystyret: "Er byrådet enig i den situasjonsbeskrivelsen Frelsesarmeen beskriver? Hvilke tiltak mener byrådet denne situasjonen bør foranledige?"

Nå foreligger svaret som i og for seg viser, som vi vet, at kommunen har et bredt tiltaksapparat overfor bostedsløse og rusmisbrukere. Men jeg tror nok svaret ikke gjør Frelsesarmeens mindre bekymret.



Til: Finanskomiteen
Fra: Byråden for velferd og sosiale tjenester
Dato: 04.02.2009



Det vises til spørsmål datert 22.01.2008 fra SVs bystyregruppe, ved Ivar Johansen:

” … Frelsesarmeen beskriver en gruppe bostedsløse og sterkt hjelpetrengende som ikke finner de eksisterende bo- og omsorgstilbudene tilstrekkelig og egnet for deres livssituasjon.  Er byrådet enig i den situasjonsbeskrivelsen Frelsesarmeen beskriver? Hvilke tiltak mener byrådet denne situasjonen bør foranledige?

Svar:

Frelsesarmeens interne rapport bekrefter at noen personer bor ute over tid i Oslo, selv om det til enhver tid har vært ledige plasser ved Oslo kommunes akuttilbud. Rapporten bekrefter også at noen personer med bolig eller institusjonsplass går ute om nettene bl.a. for å selge narkotika eller
se etter kjente. Frelsesarmeen sier i rapporten at ”tallmaterialet er lavt, og gir derfor et lite grunnlag for å si noe konkret.”

Det er vanskelig å anslå hvor mange personer som bor ute i Oslo til enhver tid, og tallet varierer nok også fra dag til dag. Bydel St.Hanshaugen gjennomførte i 2006 et prosjekt for å undersøke dette i samarbeid med alle kommunale og private instanser og organisasjoner som er aktører
innenfor feltet, dvs. nær 30 ulike informanter. Den 08.12.2008 ble Bydel St.Hanshaugen, Rusmiddeletaten og Legevakten på ny bedt av Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester om å foreta en ny slik undersøkelse denne vinteren. De uteliggende klientene som oppdages, gis alle et botilbud. Noen vil ikke motta noe tilbud, og det er svært strenge kriterier innenfor både sosiallovgivningen og helselovgivningen for å bruke tvang overfor denne klientgruppen. En særskilt gruppe utgjør også mennesker uten lovlig opphold i landet, men som ikke ønsker å ta i mot botilbud ved de statlige ventemottakene.

Personer som bor ute blir gitt tilbud fra en rekke instanser om akutt bolig eller andre botilbud. De følges opp av bydelenes utekontakter, de oppsøkende tjenestene i Rusmiddeletaten og fra private organisasjoner. Dette er personer som sliter med mange typer problemer, og der bostedsløshet bare er ett av flere. Klientgruppen har for eksempel store psykiske problemer, kriminell bakgrunn, store rusproblemer, og store adferdsproblemer, hvorav voldelig adferd ofte utgjør et betydelig bosettingsproblem.

Oslo kommunes private og kommunale tilbud til denne gruppen er svært differensiert. Målet er å gjøre tilbudet så mangeartet som mulig, slik at alle skal få et tilbud som passer til dem.

Rusmiddeletaten driver eller finansierer ca 30 private og kommunale institusjoner for rusmisbrukere med til sammen 715 plasser. Disse institusjonene er svært differensierte når det gjelder innholdet i tilbudet, størrelse på institusjonen, beboernes alder varierer og noen institusjoner er for eksempel forbeholdt kvinner. Noen institusjoner krever rusfrihet og tilbyr en hybel etter et behandlingsopphold, noen prioriterer klienter på legemiddelassistert rehabilitering, noen gir omsorg omtrent på nivå med et aldershjem, noen tilbud er lavterskel institusjoner med høy toleranse for rus og avvikende adferd. Det er også etablert egne institusjoner for mennesker som både har en alvorlig psykiatrisk diagnose og et alvorlig og langvarig rusmiddelmisbruk.

Rusmiddeletaten har også etablert dagsentre/aktivitetssentre for mennesker i legemiddelassistert rehabilitering, og det etableres beredskapsplasser om vinteren. Både Rusmiddeletaten og private organisasjoner driver også kontaktsentre, møtesteder, kafeer og lignende. I tillegg til dette har Oslo kommune alene og i samarbeid med private organisasjoner, etablert en rekke lavterskel gratis helsetilbud, såkalt Feltpleiestasjoner, spredt rundt i indre by.

Disse tiltakene kommer i tillegg til kommunale boliger og de tilbudene som bydelene har bygget opp for mennesker med psykiske lidelser, rusmiddelmisbrukere og andre grupper med spesielle behov. Jeg kan for eksempel nevne Schandorffsgate botilbud for personer med dobbeltdiagnose og Flexbo som er et småhusprosjekt for personer som ikke kan bo i egen bolig, men som heller ikke klarer å bo på institusjon. Jeg henvises for øvrig til Bystyremelding 2/2008 om sosiale boligvirkemidler i Oslo kommune.

Det foregår et systematisk arbeid i bydelene og etatene med å tilpasse de ulike botilbudene til de ulike brukernes behov. I tillegg fokuseres det mye på bosetting av de tyngst belastede brukerne. Bl.a har Rusmiddeletaten og Legevakten igangsatt et prosjekt rundt bosetting av de klientene som
oftest ber om hjelp til å få et akutt overnattingstilbud.

Vennlig hilsen

Jøran Kallmyr

kst. byråd