Rus

Legevakta: Mangler tiltak for overdosepasienter

I løpet av året får Legevakta inn et betydelig antall overdosepasienter. Men som Legevaktens Odd Martin Vallersnes, sa på et seminar i bystyrets helse- og sosialkomite forleden: "For de fleste er faren knyttet til overdosen over etter noen timers observasjon. Vi opplever da en skrikende mangel på muligheter videre. Tidligere fantes muligheten for direkte innleggelse på avrusingsstasjon: Storgata 36, Montebello eller M3. Oppsøkende tjeneste hadde den gang innleggelsesmyndighet på avrusingsstasjonene, slik at vurdering av innleggelse kunne foregå på Legevakta, og pasienten så tas med til avrusingsstasjon. Muligheten for akuttoverføring til avrusingsstasjon finnes ikke lenger, og det opplever vi som en klar mangel. I et treukersmateriale fra juni i fjor ble 3-4 pasienter pr døgn utskrevet uten videre tiltak etter observasjon for rusmiddeloverdose."


Odd Martin Vallersnes, Oslo Legevakt
Innlegg på seminar i bystyrets helse- og sosialkomite 23. januar 2009


Oslo Legevakt behandler forgiftninger og rusmiddeloverdoser av alle slag. Det store flertallet er overdoser av alkohol og heroin. Tall fra 1998 og 2003 viser et totalt antall forgiftninger på 1000-1200 i året, hvorav halvparten er alkohol og en fjerdedel heroin. Vi har de siste par årene ment å se en økning i antall forgiftninger, og en byomfattende undersøkelse som pågår nå, viser en økning i totalantall forgiftninger til det drøyt dobbelte. Inntrykket er at økningen i all hovedsak har kommet blant rusmiddeloverdosene.

Pasientene som blir bragt til Legevakta med heroinoverdose er stort sett pasienter som trenger tilsyn for å passe på at rusen ikke blir farlig dyp. De blir bragt av ambulanse, politi, oppsøkende tjeneste og av pårørende. Noen få trenger motgift. Pasientene blir undersøkt av lege og sykepleier med tanke på sykdom eller skade i tillegg til rusmiddelpåvirkningen, og blir observert etter en fast rutine. Om lag 10 % av pasientene som innkom etter heroinoverdose ble innlagt på sykehus i 2003, de øvrige ble ferdig avklart på Legevakta..

For de fleste er faren knyttet til overdosen over etter noen timers observasjon. Vi opplever da en skrikende mangel på muligheter videre. Tidligere fantes muligheten for direkte innleggelse på avrusingsstasjon: Storgata 36, Montebello eller M3. Oppsøkende tjeneste hadde den gang innleggelsesmyndighet på avrusingsstasjonene, slik at vurdering av innleggelse kunne foregå på Legevakta, og pasienten så tas med til avrusingsstasjon. Muligheten for akuttoverføring til avrusingsstasjon finnes ikke lenger, og det opplever vi som en klar mangel.

I et treukersmateriale fra juni i fjor ble 3-4 pasienter pr døgn utskrevet uten videre tiltak etter observasjon for rusmiddeloverdose. Disse tallene gjelder alle typer rusmidler. Av disse 3-4 pasientene pr døgn er over to tredjedeler rusmiddelavhengige, og flere av dem er til observasjon med ujevne mellomrom og i perioder gjerne flere ganger tett på hverandre.

Sosial Vakttjeneste formidler akuttovernattingsplasser for rusmiddelbrukere. I de første åtte månedene i fjor fikk Sosial Vakttjeneste 2800 henvendelser om slik overnatting fra om lag 1100 personer. 42 personer stod for en tredjedel av henvendelsene. Dette er personer med dårlig fysisk helse, og mange har psykiske lidelser. 80 % av dem har ved en eller flere henvendelser vært beskrevet som svært forkomne. Legevakta arbeider med å få satt i gang tiltak spesielt for å hjelpe disse.

Selvpåført forgiftning er ofte et uttrykk for at et menneske er i akutt eller kronisk krise. Mange av rusmiddelbrukerne som kommer til Legevakta har allerede et etablert tiltaksapparat rundt seg og skal følges videre av dette, men mange har det ikke. Noen trenger basale ting som mat og tak over hodet, noen trenger avrusing, noen trenger medisinsk behandling utover det akutte, noen trenger behandling for psykisk lidelse og for avhengighet, noen trenger substitusjonsbehandling, noen trenger å kanaliseres tilbake til det hjelpeapparatet de allerede har. De aller fleste trenger flere av disse tingene samtidig. Vi på Legevakta skulle ønske at det fantes en RusAkutt-institusjon som kunne ta tak i disse behovene og knytte videre kontakt i hjelpeapparatet. Etter hva jeg forstår er dette på trappene.

Det er godt mulig at mange rusmiddelavhengige pasienter som får tilbud om innleggelse på en rusakuttavdeling, ikke vil benytte seg av dette. Rett og slett fordi de ikke vil, eller fordi det ikke passer akkurat nå. Men om vi tenker at det å havne på Legevakta på grunn av rusmiddeloverdose kan utgjøre et gyldent øyeblikk for vilje til endring, og dermed for iverksetting av tiltak, er det viktig at vi kan tilby en mulighet, som det går an å gripe.

Odd Martin Vallersnes, Oslo Legevakt.

På seminaret kom det fram enkelte forhold som foranlediger noen kommentarer:

Jeg vil gjerne komme med en utdyping og presisering av forholdene rundt innleggelsesmyndighet til avrusingsinstitusjon. Det er riktig som det ble framholdt fra Helse SørØst at leger kan henvise til avrusingsinstitusjon, det tar da ofte noen dager før pasienten kan få plass, noen ganger lengre tid, og henvisningen kan også eventuelt avslås. Det er også riktig at pasienter noen ganger kan innlegges direkte fra Legevakta, dersom man er heldig med plass og timing. Dette gjelder like fullt svært få i forhold til hvor mange som kunne trenge et slikt tilbud.

Leger har ikke innleggelsemyndighet til akutt behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (det være seg avrusingsstasjon eller annet).
Dette til forskjell fra i somatisk medisin og psykisk helsevern der det er slik at om en lege vurderer at en pasient er tiltrengende øyeblikkelig hjelp i form av undersøkelse eller behandling på sykehus, plikter sykehuset å ta imot pasienten. Avgjørelsen om at pasienten skal til sykehus, ligger her altså hos legen utenfor sykehuset. Dette er en myndighet som ikke finnes i forhold til spesialisthelsetjeneste på rusfeltet.