Rus
Kutt i sentrumsnært forebyggende arbeid for sårbar ungdom
I Oslo kommune er rusforebygging et bydelsansvar der også skolen spiller en betydelig rolle. Når personer befinner seg i Oslo sentrum og på Plata, har de allerede trådt over mange grenser, skriver direktør Lilleba Fauske i Rusmiddeletaten. Uteseksjonen er en sentral leverandør av informasjon om sårbar ungdom i det flerfaglige samarbeidet. Og ikke bare det. De har i dag ressurser nok til å igangsette egne tiltak for denne gruppen, tiltak som ingen andre instanser verken er i stand til eller vil drive. Det sentrumsnære, forebyggende arbeidet blant sårbar ungdom rent faktisk skal kuttes. Fauske kan ikke påstå med troverdigheten i behold at dette ikke vil gå utover kvaliteten på tilbudene til denne gruppen, skriver Bjørn Lindstad, generalsekretær i Landsforeningen for Utekontakter i et tilsvar.
Forebyggende rusarbeid prioriteres
Av Lilleba Fauske, direktør i Rusmiddeletaten
I sitt debattinnlegg i Aften 3. februar kritiserer Bjørn Lindstad, generalsekretær i Landsforeningen for utekontakter, Rusmiddeletaten for påstått nedprioritering av forebyggende rusarbeid. Hans kritikk bygger på sviktende kjennskap til tjenestetilbudet i Oslo.
Rusproblematikk er komplisert og mangefasettert, og hjelpeapparatet må være like mangfoldig. Forskjellige mennesker trenger ulike tilbud. Fra et samfunnsperspektiv er det mye billigere å forebygge enn å behandle, og målt i menneskelig lidelse er innsparingene enda større.
I Oslo kommune er rusforebygging et bydelsansvar der også skolen spiller en betydelig rolle. Rusmiddeletatens kompetansesenter bidrar faglig og praktisk ved å bistå bydelene i dette viktige arbeidet. Bydelene bygger opp lokalt forankrede tjenester basert på beboernes behov, og dette er det mest effektive forebyggingen arbeidet. Når personer befinner seg i Oslo sentrum og på Plata, har de allerede trådt over mange grenser.
Rusmiddeletatens tjenester omfatter oppsøkende arbeid, omsorgs-, rehabiliterings- og lavterskeltiltak. De spenner over et bredt spekter fra tiltak for de mest utslåtte gatemisbrukerne til rehabiliteringstjenester med krav til rusfrihet og botrening i selvstendige leiligheter. Innenfor dette spekteret er oppsøkende arbeid en viktig del av vårt tilbud.
Tilbud til eldre og mer etablerte rusmiddelmisbrukere er ofte lite egnet for de yngste. Som en konsekvens av dette har Rusmiddeletaten to tiltak i Seksjon Oppsøkende som arbeider ute på gatene: Oppsøkende tjeneste som retter seg mot de tyngste misbrukerne, og Uteseksjonen som retter sitt arbeid mest mot de yngste. Begge tjenestestedene er høykompetente enheter med stor troverdighet og dedikerte ansatte som Oslo kommune med rette er stolt av.
Sentrumsområdene i Oslo virker som en magnet på risikoutsatt ungdom både fra byens egne bydeler og fra andre deler av landet. De oppsøkende tjenestene har mye fokus og er høyt prioritert i Rusmiddeletaten.
Vår prioritering av den sårbare ungdomsgruppen er bakgrunn for at vi i fjor åpnet døgntilbudet EXIT med 14,7 årsverk som en del av Seksjon Oppsøkende.
Mange ungdommer på drift i Oslo sentrum har behov for omfattende hjelp, og det er ventetid for behandlingsplass i spesialisthelsetjenesten. Et døgntilbud i en slik fase vil være nødvendig for at utsatt ungdom skal få hjelp til å komme ut av sin livssituasjon, få hjelp på gaten til å komme seg bort fra gaten. Seksjon Oppsøkende i Rusmiddeletaten har aldri hatt så mange årsverk som nå, samtidig som Rusmiddeletaten de siste årene også har satset mye på å gi de mest hjelpetrengende klientene et tilbud og satset mye ressurser på det.
Tidligere har rusmiddeletaten møtt reduksjoner i rammetildelingene med omstillinger og nedleggelser. Det har vært overkapasitet på noen typer institusjonsjonsplasser, i dag har vi fullt belegg og ventetid. En ytterligere reduksjon vil nå være vanskelig å forsvare.
Etatens ledende organer har nedsatt et partssammensatt utvalg og bedt de oppsøkende tjenester gjennomgå sin organisasjon i relasjon til årets budsjettkutt. Alle private og kommunale organisasjoner må endre seg, både i takt med andre endringer i samfunnet og nye økonomiske rammebetingelser.
En kontinuerlig utvikling av tjenestene våre, med tilpasning til endrede forhold, er en del av vårt mandat. Det har ført til at vi de siste ti årene har fått på plass nødvendige tjenester til de misbrukerne som trenger det mest, men det har også ført til en systematisk satsing på tilbud til de yngste, voksne misbrukerne. Våre oppsøkende tjenester disponerer mer enn 50 årsverk, og vi har tillit til at man kan ha forsvarlig drift etter innsparinger.
Rammebetingelser endrer seg og påvirker prioriteringer og innsatsområder. Et nytt fokus på egne tjenester åpner for nye muligheter. Behandlingsgarantien for unge mellom 18 og 23 år, økt antall plasser på EXIT, ambulante team ved ruspoliklinikkene og økt satsing på forebygging og utekontakter i bydelene, er eksempler på tiltak som vil påvirke arbeidsoppgavene i oppsøkende tjenester fremover.
(Aften 16. februar 2009)
Det sentrumsnære, forebyggende arbeidet, blant sårbar ungdom skal kuttes
Av Bjørn Lindstad, Generalsekretær i Landsforeningen for utekontakter
I Aften 03.02.09 hevder jeg at Oslo kommune, ved å kutte 25 % av stillingene i Uteseksjonen, nedprioriterer det sentrumsnære forebyggende rusarbeidet. I sitt tilsvar til meg i Aftenposten 16.02.09 hevder Lilleba Fauske, direktør i Rusmiddeletaten, at min kritikk ” bygger på sviktende kjennskap til tjenestetilbudet i Oslo” Ja, kan hende har hun rett. Landsforeningen for utekontakter (LUK) er en nasjonal organisasjon og har ikke detaljkunnskap om alle sider ved det rusforebyggende arbeidet i Oslo. Som interesseorganisasjon for de oppsøkende sosiale tjenestene fokuserer vi selvsagt mest på det gatenære arbeidet.
Etter å ha lest hele Fauskes innlegg mener jeg likevel det er grunn til å opprettholde store deler av min kritikk. Dette fordi innlegget baserer seg på en retorikk som er lite prinsipiell i forhold til hva og hvem saken dreide seg om: De sårbare ungdommene i de sentrumsnære områdene.
Jeg opplever at Fauske i sitt tilsvar tenderer mot å generalisere for mye. Blant annet trekker hun inn bydelene i sin argumentasjon til tross for at temaet er knyttet til det sentrumsnære. I tillegg forsøker hun å hente poenger gjennom åpenbare utsagn som at; ”Rusproblematikk er komplisert og mangefasettert, og hjelpeapparatet må være like mangfoldig. Forskjellige mennesker trenger ulike tilbud”. Dette er noe de fleste vil være enige i. Jeg tror leserne forstår at saken egentlig er veldig enkel – nemlig at det sentrumsnære, forebyggende arbeidet blant sårbar ungdom rent faktisk skal kuttes. Fauske kan ikke påstå med troverdigheten i behold at dette ikke vil gå utover kvaliteten på tilbudene til denne gruppen.
Fauske starter sitt innlegg ved å påpeke at: ”skolen spiller en betydelig rolle”. Ja, selvsagt! Skolen er viktig – på samme måte som barnevernet og politiet er viktig. Alle instanser som forholder seg til det vi kaller sårbar ungdom er viktige. Men det aller viktigste er at det flerfaglige samarbeidet mellom profesjonene fungerer godt. Jeg har forstått det slik at Uteseksjonen er en sentral leverandør av informasjon om sårbar ungdom i det flerfaglige samarbeidet. Og ikke bare det. De har i dag ressurser nok til å igangsette egne tiltak for denne gruppen, tiltak som ingen andre instanser verken er i stand til eller vil drive.
Det er naturlig å tro at konsekvensen av kuttet både vil forringe informasjonsstrømmen og kvaliteten på tiltakene. I forbindelsen med min forrige artikkel i Aftenposten ble jeg oppringt av en mor som ville at jeg skulle vite at Uteseksjonens tette oppfølgingsarbeid av hennes sønn var den direkte årsaken til at hun og hennes familie var i stand til å følge opp de andre barna i familien, at familien klarte å holde sammen, at ”vi klarte å fungere som en normal familie”. Denne moren er en av mange og viser hvor viktig Uteseksjonen er i det flerfaglige nettverket.
I samme avsnitt skriver Fauske at; ”Når personer befinner seg i Oslo sentrum og på Plata, har de allerede trådt over mange grenser”. Jeg mener man bør være varsom med å trekke opp slike generaliseringer. Man kan neppe sammenlikne ungdom i sentrum som gruppe og platamiljøet på den måten Fauske gjør her. Jeg mener vi bør forholde oss til at ungdom er en mangefasettert og mangfoldig gruppe mennesker som tilfører ulike kvaliteter i de miljøer de til en hver tid befinner seg – på lik linje med voksne.
Fauske skriver videre at; ”Rusmiddeletatens tjenester (…) spenner over et bredt spekter (av) tiltak (…)” Ja, vi innser at etaten har et stort ansvarsområde. Jeg vil likevel minne om at Oslo har en stor barne- og ungdomsbefolkning. Folketallet var pr. 1. januar 2008 på 560 484 innbyggere. 21,8 % av befolkningen er under 20 år - noe som utgjør ca. 123 300 personer. Oslo har også en stor andel av landets innvandrerbefolkning – pr. 1. januar 2006 bodde 36 % av den ikke vestlige innvandrerbefolkningen i Oslo. Dette skaper et stort mangfold, men også noen utfordringer når det gjelder integrering av minoritetsspråklige elever i skolen, og i forhold til å hindre marginalisering og diskriminering i bolig- og arbeidsmarkedet. Det høye antallet unge understreker nettopp betydningen av at Oslo kommune også bør opprettholde antallet ansatte som arbeider aktivt inn mot sentrumsnære ungdomsmiljøer.
Fauske skriver at; ”Sentrumsområdene i Oslo virker som en magnet på risikoutsatt ungdom både fra byens egne bydeler og fra andre deler av landet.” Ja, sentrumsområdet virker som en magnet på unge mennesker generelt, slik det gjør det i storbyer i hele Europa. Mange av nabokommunenes unge innbyggere benytter seg av kulturtilbud og shoppingmuligheter i byen. Vi mener dette er bra. De utgjør en økonomisk, kulturell og miljømessig ressurs, noe som gjør at byen hele tiden fornyer seg, pulserer og er attraktiv for et mangfoldt av byens borgere. En del av disse er det vi kaller for sårbar ungdom og Uteseksjonen driver kontinuerlig arbeid rettet mot disse. Hvis tilsiget av denne type ungdom oppfattes som et problem må direktøren be rådhuset om hjelp. Det er i alle fall ingen logikk i å starte med kutt i budsjettet.
Jeg antar at Uteseksjonen når som helst er behjelpelig med en helhetlig analyse av situasjonen. Vi skal huske at Uteseksjonen i 1998 fikk et særlig mandat av bystyret om at de skulle arbeide rus og kriminalitetsforebyggende med barn og ungdom mellom 15-25 år. Ingen andre tjenester i rusmiddeletaten jobber med barn helt ned i 15 år i de sentrumsnære miljøene. Vi skal og huske at Uteseksjonen fra 1998 sakte men sikkert har blitt bygd ned, fra rundt 40 årsverk i 1998 til 28 stillinger i 2009. Samtidig er det få tema som slår problematikken knyttet til Oslo sentrum når det gjelder antall oppslag i avisene. Blir ikke enda mer kutt i Uteseksjonen da et paradoks Fauske?
I tillegg får vi vite at ”Alle (…) kommunale organisasjoner må endre seg, både i takt med andre endringer i samfunnet og nye økonomiske rammebetingelser.” Her synes jeg forstrekker Fauske seg. Endringene i samfunnet skulle tyde på mer satsning forebyggende, eller i det minste mer av det vi vet virker! Nye økonomiske rammebetingelser handler like mye om valg av verdier og hva vi ønsker å verne om - som nakne tall i et kommunalt excelark. Politikk er fordeling av goder og verdier og Fauske har definisjonsmakt innenfor sitt domeneområde. Vi synes hun i denne saken bør ha fokus på det forebyggende.
Fauske påpeker at ”Våre oppsøkende tjenester disponerer mer enn 50 årsverk, og vi har tillit til at man kan ha forsvarlig drift etter innsparinger.”
Her mister Fauske fokuset igjen. Hun snakker om ”utvikling av tjenestene våre” og ”tilpasning til endrede forhold” og ”forsvarlig drift etter innsparinger” Hun glemmer at temaet hele tiden er kutt i det forebyggende tilbudet til de sårbare ungdommene. I stedet trekker hun på nytt inn andre virksomheter slik at antallet stillinger skal høres mye ut.
Men det er fortsatt Uteseksjonen og det sentrumsnære arbeidet vi snakker om her. Vi vet at ca. 85 % av all ungdom beveger seg gjennom ungdomstiden uten alt for store problemer. De resterende 15 % sliter hhv. litt, mye og svært mye. Det er blant disse 15 % uteseksjonen har som kjernemålgruppe. Disse representerer et bilde som trolig kommer til å endre seg lite fremover. Vi synes det er en dårlig strategi når direktøren møter dette med at de kuttberørte virksomhetene skal drive forsvarlig etter innsparingene. Det handler om at kvaliteten forringes, at aktivitetsnivået ut mot sårbar ungdom tones ned, at oppfølging av antall ungdom må reduseres. Dette handler ikke om hva som er forsvarlig drift. Det er et for diffust begrep. Når man kutter går aktiviteten ned. Så konkret Fauske!
Fauske benytter retoriske vendinger som: ”Rammebetingelser endrer seg og påvirker prioriteringer og innsatsområder. Et nytt fokus på egne tjenester åpner for nye muligheter”. Slik taler, og slik skal en tale, når man må være loyal oppover i systemet. Positiv reformulering kalles det innen terapeutsamfunnet. Dette har vi forståelse for. Men for LUK endrer ikke slik retorikk på det faktum at rusmiddeletatens kutt i Uteseksjonen gjør at det sentrumsnære arbeidet blir redusert.
Det endrer heller ikke på den konsekvens dette får: At man da kommer til å gjøre mindre av det man vet virker. Vi er opptatt av det forebyggingsfaglige aspektet og vi tror Oslo kommune blir stående tilbake med dårligere virkemidler når de må tilpasse seg endinger i ungdomsmiljøene. Jeg har tidligere påpekt at Utseksjonen i Oslo har tillit i de sentrumsnære ungdomsmiljøene, de bidrar til aktivt å dempe konfliktnivået når det ulmer i enkeltgrupperinger, de er leverandører av troverdig informasjon av hva som faktisk rører seg, de følger opp enkeltungdom og igangsetter tiltak overfor spesielle grupper.
Jeg, og mange med meg, skjønner fortsatt ikke hvem som gir Oslo kommunes politikere kloke råd i denne saken. Og er befolkningen i Oslo kommune fornøyd med at det sentrumsnære forebyggende arbeidet skjæres kraftig ned? Er politikerne det? Er Uteseksjonens nære samarbeidspartnere det? Og hvem spør ungdommene og de familiene som får føle det på kroppen?
(dette tilsvaret ble ikke trykket i Aften).