Rus
Oslo må bli bedre på LAR-oppfølging
- Tilbudet til rusmisbrukerne i Oslo er for dårlig, sier Venstres Trine Skei Grande. Det er en klok observasjon. Rusmisbrukere i Oslo får et dårligere tilbud enn ruspasienter i resten av landet. Det viser statusrapporten for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). I Oslo har hver konsulent 70 LAR-pasienter, til tross for at statusrapporten sier at de ikke bør ha mer enn halvparten av dette, noe flere andre regioner i landet overholder.Men hva med Oslo kommunes egen oppfølging av de samme LAR-brukerne? Statusrapporten for de 734 Oslo-LAR-brukerne viser det som alltid har bekymret meg; det er så lett og billig å dele ut Metadon, Subutex m.v., en det kreves så mye mer for å få til en reell rehabilitering. Rapporten forteller at i Oslo er det større andel enn landet forøvrig som går på passiv sosialhjelp, uten noen form for beskjeftigelse. Og lavere andel som har yrkesrettet hovedaktivitet. Den forteller også at Oslo er dårligst i landet når det gjelder bosituasjonen, med altfor mange isom kke har egen leiet eller eiet bollig, og som derfor i stedet er uten bolig, bor på hospits eller hybelhus eller litt tilfeldig rundt omkring.
Her er det nok av utfordringer å gripe fatt i for Oslo kommune. Hva er din erfaring? Skriv innspill/synspunkter i kommentarfeltet.
Les statusrapporten (pdf)
Tore Bareksten har sendt meg denne kommentaren:
Jeg tror at for mange tunge misbrukere som er avhengig av prostitusjon og kriminalitet for å skaffe penger til stoff, kan metadon og subutex være en løsning. Men det er også viktig å understreke at ingen av disse stoffene er noe vidundermiddel som kan gi klientene like god livskvalitet som rusfrihet.
Problemet med både subutex og metadon er abstinensen som kjent sterkere enn abstinens etter heroin. Vanlige abstinensreaksjoner er feber, svette, skjelvinger, kvalme, muskelsmerter, ”gåsehud”, diaré, uro og søvnproblemer. Dette gjør at noen av de metadonbrukerne jeg har jobbet med som lærer føler seg fanget og lurt. ”Gjør jeg ikke som storebror Stat sier, blir jeg kasta ut av metadonprosjektet og får en abstinens som er verre enn etter heroin. Her bruker staten pisken istedenfor gulrot. Er jeg ikke en snill liten metadonbruker, er straffen tortur.
Dette er ren fascisme. De kunne like godt operert inn en elektrisk ledning i skallen min og gitt meg sterke støt hver gang jeg er slem”.
Noen metadonbrukere har også vært sinte for at de ikke har fått god nok informasjon om mulige bivirkninger. Dette kan være for eksempel nedsatt evne til selvkritikk, likegladhet og følelse av virkelighetsflukt. Noen blir mer rastløse, men andre blir trøtte. Jeg har opplevd at elever på metadon sovner i timen. Kvalme, vannlatingsbesvær, forstoppelse, kløe og munntørrhet er vanlig. Pupillene blir små. De fleste opioidene kan redusere den kritiske sansen og øke risikovilligheten, samt påvirke ferdighetene og reaksjonsevnen i forbindelse med bilkjøring og betjening av redskaper og maskiner. De som går på metadon eller subutex blir derfor automatisk fratatt førerkortet.
Flere klager også over nedsatt seksualdrift og at humøret blir mer ”grått”. For å sitere en bruker ”Før var jeg av til deppa og av og til veldig glad. Nå er alt grått. Jeg savner de virkelig gode stundene”.
På den annen side, hvis politikerne ønsker at metadon og subutex skal virke rehabiliterende, er kanskje et kjemisk påtvunget stabilt humør hensiktsmessig. Kjemisk disiplinering er selvsagt også utmerket for å bedre kriminalstatistikken. Problemet med rehabilitering er selvsagt den store mangelen på tilpassede skoleplasser og arbeidstreningsplasser siden flere av bivirkningene som er nevnt overfor lett kan påføre klientene nye og unødvendige nederlag om de straks skal prøve seg i vanlig arbeid, bosituasjon eller skole.
Jeg tror derfor at bruk av metadon og subutex først vil tilfredsstille alle humanistiske behandlingskrav den dagen de er en del av en større pakke. Siden jeg bare er 55 år. Håper jeg selvsagt å oppleve dette før jeg dør. I dag er det riktignok noen LAR tiltak som krever at deltakerne har et tilbuds på dagtid for at de skal få metadon. Men dette må de skaffe seg selv. For enkelte som er desperate etter metadon virker skole som den enkleste løsningen. Som lærer på en av de skolene i Oslo som er mest positiv til søkere med slik bakgrunn, har jeg vært lærerkontakt for en god del slike elever de siste årene. Mange av dem påføres nye skolenederlag enten fordi dosene ikke er godt nok tilpasset til at de klarer å være våkne nok i timen.. Andre faller ut fordi de ikke på forhånd har fått trening i å stå opp til samme tid hver dag og mangler den nødvendige struktur for skolearbeid.
Det er de siste årene registrert en økning i antall overdosedødsfall hos personer som har brukt metadon. Etter større doser kan pustesenteret i hjernen påvirkes, slik at senteret ”glemmer” å puste. Personer som har tatt for store doser, kan være vanskelige å få kontakt med. Huden blir kald, blek og blåaktig som tegn på redusert pustefunksjon. Men kun en mindre del av disse overdosedødsfallene gjelder personer som har et tilbud i de forskjellige LAR-tiltakene. Bakgrunnen kan være at metadon også misbrukes som rusmiddel og finnes på det illegale markedet, hovedsakelig grunnet videresalg av forskrevet metadon. Går man ofte nok forbi sentralbanestasjonen i Oslo, hører man folk som spør ”Harru no metadon å selge?”
Jeg har stor respekt for de ansatte på Lar - prosjekter og skulle derfor ønske politikere i større grad ville lytte når de prøvde å informere om hva slags tilbud deres klienter trenger i tillegg til de kjemiske stoffene som deles ut. Når det gjelder metadondødsfallene, tror jeg daglig utdeling av dagsdoser fra apotek eller LAR – tiltak er viktig for å unngå sterkere økning i overdøsedødsfall. SV bør derfor ta avstand fra forslag om at fastleger skal få skrive ut ukesdoser. For en fastlege med 2000 pasienter, vil ikke kunne tilby den nødvendige kontroll og oppfølging. Urinprøver må selvsagt foretas med ansatt tilstede på toalettet for å unngå juks. Et annet tiltak ville være om oslopolitiet kunne holde et ekstra godt øye med LAR - tiltak. En av flere grunner til at noen undersøkelser viser at omtrent halvparten av de som går på metadon har sidemisbruk av andre stoffer, er nok at stoffselgere gjerne flokker seg som gribber rundt stedene hvor metadon/subutex deles ut.
Enkelte metadonbruker synes denne spissrotgangen mellom pushere er vanskelig når man forsøker å slutte med ulovlige stoffene de fallbyr.