Rus
Ti forslag til en bedre rusomsorg
Rusomsorg er norske politikeres svarteste samvittighet, hevder Kari Bu, kulturredaktør i tidsskriftet =Oslo. Hun legger derfor fram 10 ideer som ennå ikke er prøvd ut, eller som bare gjennomføres sporadisk her til lands. Selv om jeg ikke nødvendigvis er enig i alle, er det kloke innspill som jeg gjerne formidler videre til debatt.1) Ruspolitisk utvalg
=Oslo og flere andre organisasjoner har sett behovet for et ruspolitisk utvalg hvor rusavhengige selv er representert. I dag snakker organisasjoner på vegne av skjebner de ikke selv har erfart. Hvorfor trekkes ikke rusavhengige inn i beslutninger, sammen med politikerne? Her fins en enorm, ubenyttet kompetanse.
2) En ny type værested
Hva med et senter for rusavhengige der de er ressurser og ikke bare mottagere? I hovedstaden har Oslo Byaksjon foreslått å gi en fjerdedel av Galleri Oslo til rusmiljøet. Et gatelignende miljø i ly for kulden, med brukerstyrte aktiviteter, jobbtrening og helsepersonell. Skal dette fungere, nytter det ikke å føre en streng linje med bruk av narkotika, mener Oslo Byaksjon.
3) Flere addiktologer
Addiktolog Espen Andresen mener at norsk rusomsorg mangler kunnskap om addiktologi, læren om avhengighet. Faget tar for seg dype personlige prosesser og tankemønstre som ligger til grunn for sykelig avhengighet. Det gir en profesjonalisering og fordypning av 12-trinnsmodellen, som er velbrukt og vellykket blant annet i det svenske behandlingsapparatet.
4) Bemannet bolig
Rusavhengige kan være for friske til å bo på institusjon, men for syke til å bo alene. Her kan politikere la seg inspirere av HVPU-reformen for psykisk utviklingshemmede. Boligkomplekser kunne ha 1-2 ansatte som hjelper til med sosialisering og ser til at beboerne tar vare på seg selv. Den slags botilbud fins bare i liten grad for folk med rusproblemer.
5) Ambulerende feltpleie
I dag må rusavhengige som trenger legehjelp oppsøke Feltpleien i åpningstiden. Det har de ikke tid til i sin evige jakt på penger og stoff. Derfor blir de gående med åpne sår og infeksjoner. Mange utvikler sykdommer som ellers bare fins i u-land, og mister motivasjon til å komme videre i livet. Oppsøkende tjeneste som eksisterer i dag gir ikke fysisk behandling.
6) Subutex fra fastlegen
Heroinavhengige står i lange køer for å få metadon og Subutex under legemiddelassistert rehabilitering (LAR-ordningen). Fastlegen kan bare gi dette i en overgangsfase før pasienten må søke LAR. I Frankrike fins ingen slik begrensning. Med mye større befolkning har landet færre overdosedødsfall enn Norge. Norske fastleger kunne også gi medisinsk rusbehandling og oppfølging, fortrinnsvis med buprenorfin (Subutex og Suboxone), som er mindre risikabelt enn metadon.
7) Avkriminalisering
I 2002 foreslo Straffelovkommisjonen å avkriminalisere bruk av narkotika. Hvorfor straffe folk for å skade seg selv? Rusforsker og kommisjonsmedlem Ragnar Hauge mente at straff rammer hensiktsløst og vilkårlig når nær halve befolkningen har brukt cannabis. Kommisjonen ville fortsatt straffe omsetning av narkotika.
8) Fadder til løslatte fanger
60 prosent av de innsatte i norske fengsler har store rusproblemer. Stiftelsen Livet etter Soning letter overgangen fra fengsel til frihet. WayBack er et tiltak som det offentlige kunne lære av og bygge ut. Løslatte fanger får en egen fadder som selv har sittet inne. Fadderen blir med på sosialkontoret, hjelper til med fritidsaktiviteter og annen personlig oppfølging.
9) Overgangsboliger
To av tre løslatte mangler et sted å bo. Livet etter Soning har også prosjektet Way of Living. Her får tidligere fanger hybel i bofellesskap med et rusfritt sosialt nettverk. Husleder har oppfølgingsansvar for renhold og generell orden. På dagtid forventes det at leietagerne jobber aktivt for å ordne opp i tilværelsen. Et eksempel til etterfølgelse!
10) Utdeling av askorbinsyre
Norge har mest brunt heroin, som er ment for røyking. Innsprøyting gir mer for pengene, men da må basen kokes opp i vann med syre. Heroinavhengige bruker sitronsyre, som er svært skadelig for kroppen. Askorbinsyre er langt mildere, men mye dyrere. Utdeling av askorbinsyre til heroinavhengige ville vært et viktig skadereduserende tiltak.
(trykket i Aften 28. juli 2009)