Rus
SIRUS sin evaluering av sprøyterommet foreligger
"En ”kost-nytte” vurdering av sprøyteromsordningen i Oslo må ses i forhold hvorvidt de oppsatte formål kan sies å være nådd, selv om disse ikke alltid kan måles. Av de oppsatte formål må sprøyterommet i Oslo sies å ha bidratt til økt verdighet for den aktuelle målgruppa. Likeledes må det kunne sies at sprøyterommet har bidratt til økt mulighet for helse- og sosialfaglig oppfølging og trolig også til bedre sprøytehygiene. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at ordningen har hatt noen innvirkning på omfanget av overdoser og overdosedødsfall. Et overordnet formål med sprøyteromsordningen var å gi tungt belastede narkotikamisbrukere skjermede og rene omgivelser for å sette sprøyter under veiledning av helsepersonell. Dette kan imidlertid ikke sies å være oppnådd i den forstand at dagens sprøyterom bare har kapasitet til å dekke en liten brøkdel av de injeksjoner som settes i Oslo iløpet av et døgn. En kan imidlertid ikke se bort i fra at brukere som bare har vært i sprøyterommet noen få ganger, ikke ønsker å bruke tilbudet regelmessig. Det kan tenkes at de først og fremst oppsøker tilbudet for å få råd om hvordan de bør injisere heroin på en måte som medfører minst mulig helsemessig skade," skriver SIRUS. Økt verdighet og økt mulighet til helse- og sosialfaglig oppfølging er såpass viktig at jeg mener det er riktig å fortsette dette tiltaket.
Last ned og les rapporten (pdf-dokument; hvis problem, høyeklikk og lagre til egen PC for å hente den opp derfra)
Kommentarer
For at vi skal kunne få gjort dette så må vi adoptere begrepet om at "narkomani er en livsvarig sykdom, den er behandlingsbar men uhelbredelig", og vi må TVINGE Oslo Kommune til å legge frem et dekret der de skriver under på at narkomani skal behandles som alle andre epidemiske sykdommer, med tilsvarende prioritering etc.etc.
Isak Andrè har også rett i at stoffbruk på mange måter er en epidemisk greie, dvs. at bruken sprer seg i samvær med andre. Dette ser vi også gjelder ved at mange stoffbrukere finansierer sin egen stoffbruk ved å selge til hverandre, men også til nye rekrutter som oppsøker de åpne narkotikascenen e.Det er derfor ideologien med bare å ta "de store haiene" er ufruktbar. Enhver hai som blir tatt blir erstattet av en ny, fordi markedet er så stort, fortjenestemuli ghetene så store og risikoen så liten. Gatebrukerne er derimot en nødvendig forutsetning for at narkotikamarked et skal fungere. Dersom brukerne f.eks. sluttet å bruke narkotika over natta, ville det heller ikke lenger være noen vits i å være narkohai.
Men hvis folk som har gått på heroin eller andre narkotika i mange år skal komme seg ut av det, må de få større mulighet til å bli tatt inn i behandling, og få god oppfølging i kommunen. Begge deler svikter i stor grad i dag.
Begrepet "livsvarig sykdom", har flere sider. Én tolkning er at personen med denne sykdommen vil fortsette å bruke narkotika legalt eller illegalt resten av sitt liv. Svært mange tidligere stoffbrukere har gjennom sin egen historie vist at denne tolkningen ikke er riktig. De lever et stoff-fritt og mer eller mindre "normalt" liv i dag. Tanken om at stoffbruken er livsvarig kan også føre til behandlingspessimisme.
Men dersom du tolker det slik at ex-brukeren alltid vil ha en rusgiftavhengig het i bånn, at han eller hun er mindre motstandsdyktig e mot rusgiftvirkning ene og med stor sannsynlighet vil få tilbakefall hvis de prøver narkotika igjen, så er tolkningen riktig.Sykdomme n er, som Isak Andrè sier livsvarig, men behandlingsbar.
Det gjenstår å få både Oslos myndigheter, myndighetene i andre kommuner og ikke minst de statlige myndighetene til å gjøre langt større anstrengelser for å hjelpe langtkomne stoffavhengige, jmen også jobbe for å forebygge at folk begynner å eksperimentere med narkotika.
Det er dessuten viktig at begrepet om narkomani som epidemisk sykdom, blir adoptert i alle ledd av rusomsorgen.
Dette handler ikke om "sykeliggjøring " men å få på plass et grunnlag for en realistisk vurdering av hva rusavhengighet faktisk er symptom av!
Jeg regner med at dette er fremtidens "medisin", på den største katastrofen i etterkrigstiden s Norge!
Vi har ingen tid og miste, for hvert år som går dør ca.3-500 mennesker i denne katastrofen, som utspiller seg over hele landet vårt.
Vi kan ikke lenger si at vi "ikke vet", "må ha bedre tall" og lignende bortforklarende utsagn for unnvikelse av problematikkens faktiske tyngde og påfølgende ansvar!
Vi vet hva som skjer, vi vet hva som kan hjelpe, og vi må, dersom det å være norsk statsborger betyr noe i det hele tatt, gjøre noe for å ta tak i dette på realistiske grunner!
Det er sykdommen som stiller betingelsene for hvordan behandlingen av denne epidemien må gjennomføres, ikke intelligentsiae ns opinion eller personlige agenda!
Møt opp på youngstorget imorgen, alle som har noe fornuftig å tilføre denne debatten!
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.