Rus

Ønsker fortsatt sprøyterom i Oslo

Ønsker fortsatt sprøyterom i OsloByrådet i Oslo har i sitt budsjettforslag gått inn for å avvikle sprøyterommet fra 17.12.09. "På verdensbasis vil dette være første gang et sprøyterom blir nedlagt. For skadereduksjonsarbeidet i Norge og spesielt Oslo vil dette være et kraftig tilbakeslag," skriver hovedtillitsvalgt for Samfunnsviterne Rusmiddeletaten i Oslo kommune, Håvard Spjøtvold.


Byrådet i Oslo har i sitt budsjettforslag gått inn for å avvikle sprøyterommet fra 17.12.09. På verdensbasis vil dette være første gang et sprøyterom blir nedlagt. For skadereduksjonsarbeidet i Norge og spesielt Oslo vil dette være et kraftig tilbakeslag.

Sprøyterommet har siden oppstarten registrert over 1550 injiserende heroinavhengige. SIRUS estimerer med totalt 2500 til 3700 injiserende brukere i Oslo, dvs. at sprøyterommet har registrert ca. halvparten av disse. Hver dag fra 0900 til 1500 får sprøyterommet besøk av 50 til 100 forskjellige heroinavhengige. Hittil i 2009 har det daglig blitt satt 75 injeksjoner i gjennomsnitt på sprøyterommet. Med tanke på at tiltaket har seks timers åpningstid og at det bare kan settes 6 injeksjoner på samme tid så må man her si at kapasiteten er sprengt. Hver enkelt bruker har 30 minutter på seg til å injisere, dette tilsvarer 72 injeksjoner på seks timer. En utvidelse av både kapasitet og åpningstid ville ført til et mye høyere antall daglige injeksjoner.

På sprøyterommet blir det tilbudt enkel helsehjelp og sosialfaglig oppfølging. Det tilbys generell feltpleie, det vil si sårbehandling og vurdering av brukerens almenntilstand. Det henvises til andre etablerte helsetilbud som sykehus, legevakt og tannlege.  Sosialfaglig arbeid kan være jevnlige samtaler, kartlegging av problematikk, motiverende samtaler og henvisning til det øvrige hjelpeapparatet og behandlingsinstitusjoner. På grunn av varierende rutiner for registrering av oppfølgningen er det grunn til å tro at dette er underrapportert (Sirus, 2009). Til sprøyterommet kommer brukerne for å injisere heroin, det vil si at de har en lav terskel for å oppsøke tiltaket. Det gir de ansatte på sprøyterommet en unik mulighet til å observere brukere, identifisere ulike behov og etablere et tillitsforhold som gjør det mulig å hjelpe brukeren videre inn i det etablerte helse- og sosialtilbudet.

Et av de viktigste argumentene for videre drift av sprøyterom i Oslo er den skadereduserende jobben som blir foretatt under injeksjonsveiledning. Ansatte på sprøyterommet har en unik mulighet til å veilede i konkrete situasjoner, korrigere feil og begrense skade som følge av feil injisering. Ingen andre står i samme posisjon til å gjøre dette. De ansatte ser at det virker. Brukerne sier at de anvender og videreformidler veiledningen de får på Sprøyterommet i andre situasjoner. Kvaliteten i dette arbeidet er per i dag ikke kvantitativ målbar, men den kan dokumenteres gjennom kvalitativ forskning.

I Oslo er det et problem med synlig rusmisbruk i det offentlige rom. Dersom budsjettet vedtas og Sprøyterommet legges ned vil dette føre til at drøye 2000 injeksjoner i måneden må gjøres et annet sted. Det er naturlig å anta at en god del av denne injiseringen vil forekomme på gata.

I statsbudsjettet, prop. 1 S 2009-2010, side 194, står det: ”Stortinget har vedtatt å gjøre den midlertidige loven om sprøyterom permanent fra 2010. Oslo kommune har hatt betydelige utgifter knyttet til forsøk med sprøyterom i 5 år. Mange av aktivitetene er i samsvar med tilbud som gis i lavterskel helsetiltak, som sprøyteutdeling og helsehjelp. Det foreslås derfor at den statlige delfinansieringen av sprøyterommet på om lag 5 mill. kroner årlig videreføres til Oslo kommune til lavterskel helsetiltak.” Regjeringen legger her til rette for videre drift av sprøyterom i Oslo, men avgjørelsen er det bystyret som må ta. Det største problemet med teksten i statsbudsjettet er påstanden om at andre lavterskel helsetiltak kan tilby lignende hjelp til brukerne. Dette er en påstand som ikke holder mål fordi man ikke skiller på teori og praksis. Andre tiltak kan dele ut sprøyter og veilede teoretisk, samt gi informasjon om bruk av illegale rusmidler. Andre tiltak har som tidligere nevnt ikke samme mulighet til å veilede i den reelle situasjonen. Dette er unikt for brukerne med tanke på å redusere de fysiske skadene som de ellers kunne fått.

Som hovedtillitsvalgt for samfunnsviterne håper jeg at Oslo kommune velger riktig og gjør Sprøyterommet til et permanent tiltak for de rusavhengige i Oslo. I tillegg ville det vært hensiktsmessig å utnytte sprøyterommets fulle potensial med lengre åpningstider og større lokaler.
Mvh

Håvard Spjøtvold,
hovedtillitsvalgt for samfunnsviterne i Rusmiddeletaten 

Kommentarer   

0 #41 Frode Woldsund 25-10-2009 00:27
Alle rusmiddellmisbr ukere får tilbud om vaksine gjennom Feltpleiestasjo nene og instutusjoner de bor på. De som ikke er i kontakt med noen av disse bør oppsøkes med tilbud om vaksine.
0 #42 Liv Langberg 25-10-2009 14:34
Ganske aggresiv tone mellom alle som vil de narkomane så vel! Kan vi ikke spare den til de som faktisk ikke prioriterer narkomanes liv og helse...? Ser at Jon (Storaas) hoppet av når saklig argumentasjon vek plassen for kjeft. Støtter det. Når debattantene er mer opptatt av å "få rett" enn å være løsningsoriente rte, er det ikke noe vits i å bidra.
Savner kunnskap og nyanser i denne debatten: Det er lett å være entydig "for" eller "imot" noe når man a) ikke vet hva slags alternativer som finnes og b) egentlig ikke har satt seg inn i alle aspekter av saken.
Til dere som mener at alt er så framifrå i Tyskland og Sveits: Ja, illegallt heroinkonsum og overdoser er kraftig redusert. Dette har de oppnådd ved at man har laget en samlet strategi for rusbekjempelse (hvilket vi burde hatt i Norge) med sterke innslag av politistatmetod er (hvilket jeg ikke tror ville fått tilslutning i Norge). Sprøyterom ansees der, og de fleste andre steder, som et renovasjonstilt ak med størst effekt for sprøyterommets omgivelser, ved at det er litt mindre brukte sprøyter o.l. på bakken. Det er en såpass liten andel av de narkomane som benytter sprøyterom at det ikke monner noe særlig som skadereduserend e tiltak for de narkomane som gruppe. Samtidig er det skrekkelig dyrt, fordi man må ha helsepersonell til stede til enhver tid.
Det jeg og flere andre debattanter står for i denne saken er at vi er ikke imot sprøyterom per se, men mener at pengene heller bør brukes på tiltak som når fler: Fler lavterskel helsetiltak der det bl a gis opplæring i skadereduserend e metoder for injisering. Bedre/mer effektiv sprøytebytteord ning (full dekning er målet), LAR for fler, og bedre(!), etc, etc.
0 #43 Liv Langberg 27-10-2009 00:14
...Men kom gjerne med motargumenter. Mente da ikke å drepe diskusjonen!
0 #44 Mark D. Chapman 27-10-2009 21:49
Pga. problemer med synet, har jeg ikke kunnet lese alle innlegg, men jeg ser en positivt tendens i en del innlegg: Viljen til å se saken fra flere sider og viljen til å få en langt bedre politikk på området, dvs. få redusert antall hekta mennesker og deres lidelser. At det blir en del slenging med leppa er vel ikke til å unngå. Hvis vi deler målsettinga, bør vi kunne være åpne for ulike syn og dermed bidra til bedre løsninger?

For tiden har jeg sett i praksis selv hvor mye narkomane (og selvsagt alkoholikere) belaster helsevesenet. Der behandles enkelttilstande r: infeksjon, fordøyelse, hjerte, psyken, men ikke helheten eller den bakenforliggend e årsaken. Og til hvilken pris?

Det er 4-5000 i kø for behandling. Å fjerne køen koster milliarder (?), men prisen blir langt mindre om en regner inn alle en da får ut av sykehusene (og fengslene?) og bort fra annen atferd som koster samfunnet grovt. En skikkelig satsing og investering her i behandling og oppfølging med bolig, utdanning, jobb og aktiviteter, vil på relativt kort sikt lønne seg for samfunnet. Derfor tragisk at det ikke skjer.

Behovet for sprøyterom vil da også være mindre om i det hele tatt.

Det er riktig at om en først skal ha sprøyterom, burde det være langt mer tilgjengelig. Nå er det mye penger for små resultater (selvsagt ikke uten betydning for de det gjelder....). Men da snakker vi kanskje også om milliarder (om det i rettferdigheten s navn skulle være tilgjengelig i alle våre større byer).

Hvilken milliardsatsing får samfunnet og de narkomane mest igjen for, sprøyterom, eller behandling og oppfølging (inkludert R’en i LAR). Noen vil si helst begge deler, men er det behov for begge deler, om alle får oppfølging og en individuell plan? Utopi i dagens politiske situasjon, men allikevel et poeng om prioritering.

Vår restriktive politikk reduserer ”smitteeffekten ” det snakkes om, men denne må reduseres mer, som det er påpekt i debatten her. Det vil skje i vesentlig grad om langt flere kommer inn i behandling når de er motivert for det. Og så må en finne en løsning på dilemmaet med å unngå steder der bruk og langing stilltiende godtas (”smittesteder” ) og det å jage de avhengige rundt.

Sprøyterom som et allment og utbredt tiltak, vil også kunne fungere som ”smittesteder”, selv om sprøyterommet heldigvis er mye mer restriktivt enn de første forslagene om slike, der brukerne knapt skulle måtte registrere seg.

Jeg tror det er belegg for at antall avhengige i Norge er langt færre enn i land som trekkes fram i diskusjonene. Dette pga. en langt mer restriktivt politikk (også når det gjelder alkohol) og en sterk støttet til dette i befolkningen. Sprøyetrom kan virke som en aksept av narkotikabruk og ikke minst en holdning om at ingen avhengige bli rusfrie.

De negative sidene med sprøyterom som bla. "smittested", aksept av rusgifter, vil øke merkbart om utbredelsen av og tilgjnegelighet en økte kraftig.

Å legge ned sprøyterommet og ikke bruke pengene på rusfeltet er helt umoralskt, men den store skandalen her er å ikke hjelpe alle de som står i kø for behandling og oppfølging.

Legg til kommentar