Rus
Ønsker fortsatt sprøyterom i Oslo

Byrådet i Oslo har i sitt budsjettforslag gått inn for å avvikle sprøyterommet fra 17.12.09. På verdensbasis vil dette være første gang et sprøyterom blir nedlagt. For skadereduksjonsarbeidet i Norge og spesielt Oslo vil dette være et kraftig tilbakeslag.
Sprøyterommet har siden oppstarten registrert over 1550 injiserende heroinavhengige. SIRUS estimerer med totalt 2500 til 3700 injiserende brukere i Oslo, dvs. at sprøyterommet har registrert ca. halvparten av disse. Hver dag fra 0900 til 1500 får sprøyterommet besøk av 50 til 100 forskjellige heroinavhengige. Hittil i 2009 har det daglig blitt satt 75 injeksjoner i gjennomsnitt på sprøyterommet. Med tanke på at tiltaket har seks timers åpningstid og at det bare kan settes 6 injeksjoner på samme tid så må man her si at kapasiteten er sprengt. Hver enkelt bruker har 30 minutter på seg til å injisere, dette tilsvarer 72 injeksjoner på seks timer. En utvidelse av både kapasitet og åpningstid ville ført til et mye høyere antall daglige injeksjoner.
På sprøyterommet blir det tilbudt enkel helsehjelp og sosialfaglig oppfølging. Det tilbys generell feltpleie, det vil si sårbehandling og vurdering av brukerens almenntilstand. Det henvises til andre etablerte helsetilbud som sykehus, legevakt og tannlege. Sosialfaglig arbeid kan være jevnlige samtaler, kartlegging av problematikk, motiverende samtaler og henvisning til det øvrige hjelpeapparatet og behandlingsinstitusjoner. På grunn av varierende rutiner for registrering av oppfølgningen er det grunn til å tro at dette er underrapportert (Sirus, 2009). Til sprøyterommet kommer brukerne for å injisere heroin, det vil si at de har en lav terskel for å oppsøke tiltaket. Det gir de ansatte på sprøyterommet en unik mulighet til å observere brukere, identifisere ulike behov og etablere et tillitsforhold som gjør det mulig å hjelpe brukeren videre inn i det etablerte helse- og sosialtilbudet.
Et av de viktigste argumentene for videre drift av sprøyterom i Oslo er den skadereduserende jobben som blir foretatt under injeksjonsveiledning. Ansatte på sprøyterommet har en unik mulighet til å veilede i konkrete situasjoner, korrigere feil og begrense skade som følge av feil injisering. Ingen andre står i samme posisjon til å gjøre dette. De ansatte ser at det virker. Brukerne sier at de anvender og videreformidler veiledningen de får på Sprøyterommet i andre situasjoner. Kvaliteten i dette arbeidet er per i dag ikke kvantitativ målbar, men den kan dokumenteres gjennom kvalitativ forskning.
I Oslo er det et problem med synlig rusmisbruk i det offentlige rom. Dersom budsjettet vedtas og Sprøyterommet legges ned vil dette føre til at drøye 2000 injeksjoner i måneden må gjøres et annet sted. Det er naturlig å anta at en god del av denne injiseringen vil forekomme på gata.
I statsbudsjettet, prop. 1 S 2009-2010, side 194, står det: ”Stortinget har vedtatt å gjøre den midlertidige loven om sprøyterom permanent fra 2010. Oslo kommune har hatt betydelige utgifter knyttet til forsøk med sprøyterom i 5 år. Mange av aktivitetene er i samsvar med tilbud som gis i lavterskel helsetiltak, som sprøyteutdeling og helsehjelp. Det foreslås derfor at den statlige delfinansieringen av sprøyterommet på om lag 5 mill. kroner årlig videreføres til Oslo kommune til lavterskel helsetiltak.” Regjeringen legger her til rette for videre drift av sprøyterom i Oslo, men avgjørelsen er det bystyret som må ta. Det største problemet med teksten i statsbudsjettet er påstanden om at andre lavterskel helsetiltak kan tilby lignende hjelp til brukerne. Dette er en påstand som ikke holder mål fordi man ikke skiller på teori og praksis. Andre tiltak kan dele ut sprøyter og veilede teoretisk, samt gi informasjon om bruk av illegale rusmidler. Andre tiltak har som tidligere nevnt ikke samme mulighet til å veilede i den reelle situasjonen. Dette er unikt for brukerne med tanke på å redusere de fysiske skadene som de ellers kunne fått.
Som hovedtillitsvalgt for samfunnsviterne håper jeg at Oslo kommune velger riktig og gjør Sprøyterommet til et permanent tiltak for de rusavhengige i Oslo. I tillegg ville det vært hensiktsmessig å utnytte sprøyterommets fulle potensial med lengre åpningstider og større lokaler.
Mvh
Håvard Spjøtvold,
hovedtillitsvalgt for samfunnsviterne i Rusmiddeletaten
Kommentarer
De kan jo ikke mene dette seriøst?
Er de HELT SYKE I HODENE SINE ELLER?
Neida, OSLO vil heller betale ca 1500;- døgnet for en råtten hospitsplass, det er GREIT!
Dette er jo en skandale, at man ikke legger frem et erstatningstilb ud, evt. viderefører ordningen på annet sted?!
Man kan ikke regne med at en injeksonsavheng ig som bruker 25 av døgnets 24 timer på å skaffe dop, behøver "aktivitetstilb ud", hva er dette for sprøyt!
Det satses for lite som det er for å redusere skadevirkningen e av injeksonsmisbru k, vi MÅ få på plass tiltak som kan redusere "smitteherden" for spredning av narkomanien. Dette er bakstreversk og uvettig omfordeling av midler.
Dersom dere "synsere" hadde tatt dere fri fra deres egne meninger i noen minutter, så skulle jeg gjerne ville få sjansen til og forklare hvordan virkeligheten FAKTISK SER UT!
De rusavhengige er ikke annerledes enn alle andre...?? JO det er de!! de er en gruppe som samfunnet sier det er tillatt å behandle som møkk... de har ingen prioritet og blir behandlet dårligere enn noen andre!! Så jo de er annerledes... og det fortjener de IKKE!
dårlig sammenligning.. . men når en skole skal bygges eller rehabiliteres så går ikke elevene uten skole plass de årene det tar å få den nye skolen i mål... skjønner du hva jeg mener.. Det eneste jeg ønsker meg nå er at de narkomane skal få sin verdighet tilbake, at folk skal se de som likeverdige og behandle de med respekt... at de skal ha hjelp til en bedre hverdag, enten det er som rusfri eller som frisk med medisin... og at ettervern og støtte til å gå videre kommer på plass... det vil koste, men gevinsten vil være så utrolig stor... (ikke bare pengemessig...)
Tror vi mener det samme... nå må jeg løpe... skal på høstfest sammen med mange flotte narkomane!!
Å gi de gate-narkomane noe verdighet i en grusom tilværelse. Jeg klarer aldri å forstå at folk som har slitt selv ikke ser hvor viktig det er med slike tiltak. Jeg er også rimelig sikker på at om de som ikke støtter dette av eks-narkomane ville ha sett annerledes på tilbudet om de fortsatt var aktive. Hvorfor skal akkurat dere høres i dette? Er det ikke de aktive brukerne som bør høres? Ikke de som har kommet ut av rusen. Dere er nemlig ikke på samme nivå som disse og slik jeg ser det blir det da veldig feil.
Enda mer tragisk blir dette når vi vet at både sprøyterommet og varme-stua på PRO-senteret nå kan risikere å bli nedlagt på samme tid. Midt på vinteren for sikkerhets skyld.
Som Ivar påpekte i notatet - dette er det første sprøyterommet på verdensbasis som blir nedlagt i tilfellle. Har ikke norsk ruspolitikk vært skandalløs nok i mange ti-år nå?
Skal det fortsatt gå den gale veien når omsider noe hadde blitt gjort for de som fortjener støtte mest?
Jeg vemmes ved tanken på at dette kan gå gjennom og venter med forhåpning på den dagen søksmålene kommer mot det som har vært av unnfallenhet og direkte uansvarlighet innen norsk ruspolitikk i mange år.
Hvis ikke slike søksmål kommer så blir jeg utrolig overrasket.
Internasjonalt ses Norge på med sjokk over de høye OD-tallene og det at våre narkomane lever i så uverdige kår.
Narkomani sprer seg ved at man kommer i kontakt med "smittenbærere" som har funnet en utvei for sine symptomer, og skaper på denne måten et "kontaktpunkt" for overføring av smitte.
Det mest effektive tiltake vi kjenner for begrensing av "smitteoverføri ng" er og først kartlegge hvor "smitten" sprer seg mest, for deretter og begrense muligheten for overføring av "smitte".
Deretter jobber man med bevisstgjøring, som medfører til at man ruster folk i risikosonene med endel elementære kunnskaper. I dette tilfelle legestanden, psykiatrien og folk som jobber med holdningsendrin ger hos barn og unge.
Jeg velger og stoppe her. Ville bare fortelle litt om hvordan jeg har sett at ting henger sammen. Det er REN logikk, og det står helt i tråd med det vi vet om menneskers adferdsmønstre.
Narkomani er nesten alltid ET SYMPTOM på en underliggende lidelse, en følelsesmessig skade, eller adferdsprobleme r av en eller annen type.
Det bør være hevet over enhver tvil at det er mulig og gjøre NOE, men og skjære ned på eksisterende tilbud som fungerer, DET er IKKE VEIEN Å GÅ!!
Jeg har ingen problem med at andre røyker om de ikke gjør det innendørs ved meg da jeg er allergisk. Men - den saken blir ikke mitt arbeids-område. Jeg har nok med de jeg allerede jobber for, men noen føler seg sikkert kallet til å ta den saken vil jeg tro. Det bør ligge et personlig engasjement bak for å gjøre en best mulig jobb i slikt.
Jeg vil iallefall garantert ikke gå imot tanken om røykerom, heller støtte det selvfølgelig. :-)
Dette blir å sammenligne epler og appelsiner.
Helt absurd!
Til MayBente: Les innleggene mine over ditt!
Hva med å jobbe for at de selv kan gi seg det de selv vil føle skape en verdighet?
Den som legger fram detta forslaget kan neppe sove godt om natta.. Går det i gjennom kommer MANGE liv til å gå tapt... Det ville hvertfall ikke jeg hatt på min samvittighet... .
Når skal de forstå at dette ikke er måten og komme en sosial tragedie til livs på?
Dette er heller ikke et emne for å gjøre personlig karriere på...
Målsettingen for samtlige som jobber med rusomsorg o.l., BØR være å gjøre seg selv overflødige!
Dersom de som jobber med rusomsorg, ikke helt ærlig kan si dette ovenfor segselv, da bør de kanskje finne et annet område å virke på enn akkurat rusfeltet!
Jeg mener at det er på sin plass og bekjempe narkotikaen med de midler man har til rådighet. Der inngår en legalforskrivni ngsordning som et av de verktøy man må ta i bruk. Dersom man kjenner til hvilke reultater man har oppnådd i f.eks. Zürich så er det meget vanskelig og bortforklare nytten ved denne ordningen.
Så derfor er mitt råd til alle dere som fortsatt er motstandere til en slik ordning; LES om hva de har fått til i Zürich. Tallene, og de menneskeliv som er blitt reddet, taler et tydelig, ensidig språk: DET FUNGERER!
Jeg kommer til og kjempe mot uforstand og idioti til den dagen krampa tar meg!
OPP PÅ BARRIKADENE ALLE SAMMEN! VI HAR EN KAMP OG VINNE!
Mener du at situasjonen ved at narkomane har kun illegal kvote å forholde seg til (av de som går på sprøyterommet) tilsier at de ikke skal få noen verdighet eller trygghet i forhold til sin avhengighet?
Du er jo også motstander av heroin legalt til de tyngste narkomane, med en slik ordning ville jo den problematikken du beskriver med kriminalitet for å skaffe sin medisin vært borte i stor grad.
Jeg føler derfor det blir noe dobbelt det du sier her. Narkomane flest er ikke kriminelle av natur - men mange blir det av å ikke få mulighet til å medisinere seg legalt.
De av oss som er for legalisering er like opptatt av å få bedre tilbud til narkomane på alle ledd i behandlingen. Men det regner jeg med du er klar over?
Når vi er mange som kan virke veldig engasjerte for saker som sprøyterom og legalisering så er det jo nettopp for å berge livene til flest mulige i første omgang for så å få en mulighet til å hjelpe videre i behandling etter hvert for de dette er ønskelig. Små skritt er nødvendig for mange.
Men - alle som er døde kan aldri få livet tilbake.
gode vibber fra inge
Den neste som blir smittet av denne epidemien kan være din sønn eller datter...uanset t så er det NOENS sønn eller datter, eller far eller mor...
Det er FOR lett og sette seg på sin høye hest og leke dommer over liv og død.
Kan man redde 1 menneskeliv, så er det verdt det, etter min målestokk...
Jeg forstår det slik Bente at du har medisinfaglig utdannelse og jeg går utfra at du selv kjenner godt til en kamp du selv kjemper så hardt for så da kan du vel også svare meg på følgende spørsmål: Hva medisinerer Heroin?
Jeg vil jobbe hardt for at vi får noe å berge livene til. Jeg håper derfor at flere kan være med på å kjempe for boliger, trygge økonomikse betingelser for de som har ramlet ut, og ikke minst at de må få mulighet til å starte sine liv på null; dvs. gjeldsannering, utdanningsmulig heter og et arbeid som er realistisk for den eneklte å kunne handtere utfra både mental og psykisk styrke.
Slik jeg ser det så må vi se til at politikere følger det de selv lover både på nasjonalt og internasjonalt nivå.
Men du må for all del korrigere om jeg har sagt noe som blir feil av dine standpunkt. Selvfølgelig vil jeg da beklage om jeg har misforstått.
Jeg har på ingen måte utgitt meg for å ha annet enn den kompetansen en får som pårørende. En lærer mye ut fra det. Kanskje ekstra mye ved det at foreldre er nyktre (iallefall er det de jeg snakker for da) og kan observere sine kjære underveis. Kanskje på en annen måte enn de selv ofte gjør også vil jeg tro.
Uavhengig av hva jeg mener om den biten som likevel er min bakgrunn for å engasjere meg så velger jeg likevel å si tydelig at det er brukerne selv som vet hva de er i stand til å nyttegjøre seg av tiltak og behandling. Ikke andre, heller ikke de som har blitt nyktre idag fordi de er på forskjellig ståsted og kan derfor ikke lengre snakke hiundre prosent på vegne av de som er i aktiv rus.
Aktive brukere er de som bør bli hørt i en mye større grad, og det mener jeg fullt og fast. Jeg har også ønske om en rusfri verden, men det er ikke nok bare å ønske det. Det skal mer til for mange av de som er verst ute.
Selv om det er kulturelle forskjeller mellom Sveits og Norge, så er det rimelig og anta at tiltak som fungerer der også vil fungere her. Det er tross alt samme type mennesker og samme type problematikk, og til slutt, den samme epidemien vi vil stoppe/bremse!
jeg opplever at det som er likt for oss mennesker er at vi alle er forskjellige, at vi er variasjon.
videre så opplever jeg at jeg er natur. ikke en del av naturen men at jeg fullt og helt er natur.
jeg opplever at jeg er her som en helt unik erkjennelse av natur i den formen jeg har nå med hode kropp armer og bein,
jeg opplever at tankesett som ikke har innebygget variasjon og at menneske er natur egentlig reduserer oss til noe statisk og døende. at disse tankesettene egentlig er agenter for det menneskefientlige.
sender dere gode vibber her fra pilestredet.
inge
VIJUG. virkninger av investeringer i justissektoren på grasrota.
Uansett så er jeg veldig glad for at jeg ikke skal bestemme til syvende og sist hva som er best for et annet menneske. Jeg feller heller ingen dom over hvem som kan bli rusfri eller ei. Det var folk som hadde veddemål over meg også - om jeg kunne bli nykter. Så langt er det 1-0 til noen.
Om en aktiv misbruker er i stand til å ta et godt valg for sin egen framtid i rusa tilstad eller for den sak skyld når den er syk, ja da er det vel greit at de bestemmer. Alle voksne mennesker har rett til å ta valg for seg selv. Det som blir felles for voksne mennesker uansett om de er rusavhengige eller ikke, er at det er leger og spesialister som bestemmer behandlingsmeto dene ved sykdom - men så langt så ser det ut som om det er et unntak for Avhengighetssyn domet. I denne lidelsen så kan alle uansett bakgrunn eller faglighet ha en mening om hvordan man skal behandlet dette syndromet. Ja, ja jeg er glad jeg ikke skal bestemme dette heller. Jeg har nemlig ikke noen faglig bakgrunn, hverken som rusavhengig med 24 år som rusmisbruker, påørerende eller helsefaglig utdanning, til å gå inn i behandlingsspørsmål.
Jeg vet hva et hvert middel med ruspotensiale gjør med hjernen, jeg vet hvordan stoffskifte og det hormonelle påvirkes selv ved lave doser. Om dette er bra eller dårlig skal jeg ikke mene noe om. Vi ser jo at noen fungerer godt på LAR-medisin, andre svært dårlig, så derfor vil jeg ikke blande meg inn i denne delen av diskusjonen. Jeg vil bruke mine krefter på ting som kan være bra for dem som kommer dit jeg jobber - uavhengig av hvilken medisin de får livet sitt til å fungere på. Jeg vil stå i andre enden når livet er berget og det skal fremover.
Enig med Isak - et menneske er et menneske hvor enn det lever
Da er det viktig at man har et arsenal av ulike virkemidler for å kunne være til hjelp for den som ikke klarer og hjelpe seg selv.
Selvfølgelig skal man veie opp hvilke virkemidler som er realistisk å ta ibruk, til enhver tid...
Det aller beste, for behandler og klient, er om man kan ha verktøy til og minimere behovet for medisinske hjelpemiddel.
Det som må til da, er at ,man innfører grunnleggende psykologi, og humaniora på grunnskolen. Gjerne fra og med andre klasse.
DA kan vi snakke om at vi har rustet barna bedre...ikke før!
Savner kunnskap og nyanser i denne debatten: Det er lett å være entydig "for" eller "imot" noe når man a) ikke vet hva slags alternativer som finnes og b) egentlig ikke har satt seg inn i alle aspekter av saken.
Til dere som mener at alt er så framifrå i Tyskland og Sveits: Ja, illegallt heroinkonsum og overdoser er kraftig redusert. Dette har de oppnådd ved at man har laget en samlet strategi for rusbekjempelse (hvilket vi burde hatt i Norge) med sterke innslag av politistatmetod er (hvilket jeg ikke tror ville fått tilslutning i Norge). Sprøyterom ansees der, og de fleste andre steder, som et renovasjonstilt ak med størst effekt for sprøyterommets omgivelser, ved at det er litt mindre brukte sprøyter o.l. på bakken. Det er en såpass liten andel av de narkomane som benytter sprøyterom at det ikke monner noe særlig som skadereduserend e tiltak for de narkomane som gruppe. Samtidig er det skrekkelig dyrt, fordi man må ha helsepersonell til stede til enhver tid.
Det jeg og flere andre debattanter står for i denne saken er at vi er ikke imot sprøyterom per se, men mener at pengene heller bør brukes på tiltak som når fler: Fler lavterskel helsetiltak der det bl a gis opplæring i skadereduserend e metoder for injisering. Bedre/mer effektiv sprøytebytteord ning (full dekning er målet), LAR for fler, og bedre(!), etc, etc.
For tiden har jeg sett i praksis selv hvor mye narkomane (og selvsagt alkoholikere) belaster helsevesenet. Der behandles enkelttilstande r: infeksjon, fordøyelse, hjerte, psyken, men ikke helheten eller den bakenforliggend e årsaken. Og til hvilken pris?
Det er 4-5000 i kø for behandling. Å fjerne køen koster milliarder (?), men prisen blir langt mindre om en regner inn alle en da får ut av sykehusene (og fengslene?) og bort fra annen atferd som koster samfunnet grovt. En skikkelig satsing og investering her i behandling og oppfølging med bolig, utdanning, jobb og aktiviteter, vil på relativt kort sikt lønne seg for samfunnet. Derfor tragisk at det ikke skjer.
Behovet for sprøyterom vil da også være mindre om i det hele tatt.
Det er riktig at om en først skal ha sprøyterom, burde det være langt mer tilgjengelig. Nå er det mye penger for små resultater (selvsagt ikke uten betydning for de det gjelder....). Men da snakker vi kanskje også om milliarder (om det i rettferdigheten s navn skulle være tilgjengelig i alle våre større byer).
Hvilken milliardsatsing får samfunnet og de narkomane mest igjen for, sprøyterom, eller behandling og oppfølging (inkludert R’en i LAR). Noen vil si helst begge deler, men er det behov for begge deler, om alle får oppfølging og en individuell plan? Utopi i dagens politiske situasjon, men allikevel et poeng om prioritering.
Vår restriktive politikk reduserer ”smitteeffekten ” det snakkes om, men denne må reduseres mer, som det er påpekt i debatten her. Det vil skje i vesentlig grad om langt flere kommer inn i behandling når de er motivert for det. Og så må en finne en løsning på dilemmaet med å unngå steder der bruk og langing stilltiende godtas (”smittesteder” ) og det å jage de avhengige rundt.
Sprøyterom som et allment og utbredt tiltak, vil også kunne fungere som ”smittesteder”, selv om sprøyterommet heldigvis er mye mer restriktivt enn de første forslagene om slike, der brukerne knapt skulle måtte registrere seg.
Jeg tror det er belegg for at antall avhengige i Norge er langt færre enn i land som trekkes fram i diskusjonene. Dette pga. en langt mer restriktivt politikk (også når det gjelder alkohol) og en sterk støttet til dette i befolkningen. Sprøyetrom kan virke som en aksept av narkotikabruk og ikke minst en holdning om at ingen avhengige bli rusfrie.
De negative sidene med sprøyterom som bla. "smittested", aksept av rusgifter, vil øke merkbart om utbredelsen av og tilgjnegelighet en økte kraftig.
Å legge ned sprøyterommet og ikke bruke pengene på rusfeltet er helt umoralskt, men den store skandalen her er å ikke hjelpe alle de som står i kø for behandling og oppfølging.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.