Rus

Ønsker fortsatt sprøyterom i Oslo

Ønsker fortsatt sprøyterom i OsloByrådet i Oslo har i sitt budsjettforslag gått inn for å avvikle sprøyterommet fra 17.12.09. "På verdensbasis vil dette være første gang et sprøyterom blir nedlagt. For skadereduksjonsarbeidet i Norge og spesielt Oslo vil dette være et kraftig tilbakeslag," skriver hovedtillitsvalgt for Samfunnsviterne Rusmiddeletaten i Oslo kommune, Håvard Spjøtvold.


Byrådet i Oslo har i sitt budsjettforslag gått inn for å avvikle sprøyterommet fra 17.12.09. På verdensbasis vil dette være første gang et sprøyterom blir nedlagt. For skadereduksjonsarbeidet i Norge og spesielt Oslo vil dette være et kraftig tilbakeslag.

Sprøyterommet har siden oppstarten registrert over 1550 injiserende heroinavhengige. SIRUS estimerer med totalt 2500 til 3700 injiserende brukere i Oslo, dvs. at sprøyterommet har registrert ca. halvparten av disse. Hver dag fra 0900 til 1500 får sprøyterommet besøk av 50 til 100 forskjellige heroinavhengige. Hittil i 2009 har det daglig blitt satt 75 injeksjoner i gjennomsnitt på sprøyterommet. Med tanke på at tiltaket har seks timers åpningstid og at det bare kan settes 6 injeksjoner på samme tid så må man her si at kapasiteten er sprengt. Hver enkelt bruker har 30 minutter på seg til å injisere, dette tilsvarer 72 injeksjoner på seks timer. En utvidelse av både kapasitet og åpningstid ville ført til et mye høyere antall daglige injeksjoner.

På sprøyterommet blir det tilbudt enkel helsehjelp og sosialfaglig oppfølging. Det tilbys generell feltpleie, det vil si sårbehandling og vurdering av brukerens almenntilstand. Det henvises til andre etablerte helsetilbud som sykehus, legevakt og tannlege.  Sosialfaglig arbeid kan være jevnlige samtaler, kartlegging av problematikk, motiverende samtaler og henvisning til det øvrige hjelpeapparatet og behandlingsinstitusjoner. På grunn av varierende rutiner for registrering av oppfølgningen er det grunn til å tro at dette er underrapportert (Sirus, 2009). Til sprøyterommet kommer brukerne for å injisere heroin, det vil si at de har en lav terskel for å oppsøke tiltaket. Det gir de ansatte på sprøyterommet en unik mulighet til å observere brukere, identifisere ulike behov og etablere et tillitsforhold som gjør det mulig å hjelpe brukeren videre inn i det etablerte helse- og sosialtilbudet.

Et av de viktigste argumentene for videre drift av sprøyterom i Oslo er den skadereduserende jobben som blir foretatt under injeksjonsveiledning. Ansatte på sprøyterommet har en unik mulighet til å veilede i konkrete situasjoner, korrigere feil og begrense skade som følge av feil injisering. Ingen andre står i samme posisjon til å gjøre dette. De ansatte ser at det virker. Brukerne sier at de anvender og videreformidler veiledningen de får på Sprøyterommet i andre situasjoner. Kvaliteten i dette arbeidet er per i dag ikke kvantitativ målbar, men den kan dokumenteres gjennom kvalitativ forskning.

I Oslo er det et problem med synlig rusmisbruk i det offentlige rom. Dersom budsjettet vedtas og Sprøyterommet legges ned vil dette føre til at drøye 2000 injeksjoner i måneden må gjøres et annet sted. Det er naturlig å anta at en god del av denne injiseringen vil forekomme på gata.

I statsbudsjettet, prop. 1 S 2009-2010, side 194, står det: ”Stortinget har vedtatt å gjøre den midlertidige loven om sprøyterom permanent fra 2010. Oslo kommune har hatt betydelige utgifter knyttet til forsøk med sprøyterom i 5 år. Mange av aktivitetene er i samsvar med tilbud som gis i lavterskel helsetiltak, som sprøyteutdeling og helsehjelp. Det foreslås derfor at den statlige delfinansieringen av sprøyterommet på om lag 5 mill. kroner årlig videreføres til Oslo kommune til lavterskel helsetiltak.” Regjeringen legger her til rette for videre drift av sprøyterom i Oslo, men avgjørelsen er det bystyret som må ta. Det største problemet med teksten i statsbudsjettet er påstanden om at andre lavterskel helsetiltak kan tilby lignende hjelp til brukerne. Dette er en påstand som ikke holder mål fordi man ikke skiller på teori og praksis. Andre tiltak kan dele ut sprøyter og veilede teoretisk, samt gi informasjon om bruk av illegale rusmidler. Andre tiltak har som tidligere nevnt ikke samme mulighet til å veilede i den reelle situasjonen. Dette er unikt for brukerne med tanke på å redusere de fysiske skadene som de ellers kunne fått.

Som hovedtillitsvalgt for samfunnsviterne håper jeg at Oslo kommune velger riktig og gjør Sprøyterommet til et permanent tiltak for de rusavhengige i Oslo. I tillegg ville det vært hensiktsmessig å utnytte sprøyterommets fulle potensial med lengre åpningstider og større lokaler.
Mvh

Håvard Spjøtvold,
hovedtillitsvalgt for samfunnsviterne i Rusmiddeletaten