Rus

Sprøyterom, Feltpleien m.v. i samvirke?

Tankevekkende innspill fra en fagperson i rusomsorgen som jeg ofte lytter til:

"Du står fint på og viser både engasjement og forståelse for tunge rusmiddelbrukere. Jeg har lest den nye evalueringen av sprøyterommet og er enig i at rommet begynner å få en langt bedre form - ikke minst fordi tilbudet er vesentlig utvidet i forhold til feltpleie og rådgivningstjenester.Likevel er det vanskelig å prioritere dette om en ikke forventer vesentlig økte bevilgninger til rustiltakene i Oslo.  Kostnadene pr døgn er - inklusive noe høye lokalutgifter - 32.876/døgn, eller kr 650,- pr overvåket injeksjon.  I den samme mailen viser du også til problemene ved Frelsesarmeen botiltak som har en kostnad på 250/døgn.  Det refereres også til problemene med utilstrekkelig R i LAR i mange bydeler.

Det er selvsagt mulig å forlange mer av alt, og kanskje skulle man det - men da vel med bevissthet om at Oslo bruker mer enn de fleste byer av samme størrelse.  Jeg tror det riktigste vil være å evaluere om flere av lavterskeltiltakene kan samvirke i samme lokaler og med samme personale: feltpleie, rådgivning, sprøyteromstilbud og "Klinikk-motivasjon"-typen.  I en slik mer helhetlig lavterskeltjeneste kunne man kanskje opprette et tilstrekkelig antall med tilstrekkelig helhetlig tilbud."

Hva mener andre om det siste avsnittet; samlokalisering og samvirke?

Kommentarer   

0 #11 Knut Sandli Miljøterapeut Enheten Storgata 30-10-2009 00:15
Det er et problem ved slike sammenslåinger at de krever en type ledelse som ikke er særlig etterspurt i Oslo Kommune. Nemlig en ledelse med visjoner og kreativitet. Den eneste egenskapen som kreves av de lederne som blir ansatt i kommunen nå for tiden er at holder budsjettene, og strammer inn. Så hvis denne sammenslåingen blir gjennomført, vil tiltakene etterhvert bli barbert inn til beinet, for så tilslutt synke hen i tiltaksløshet. Det vil nok med dagens kommuneledelse være lettere å beholde noe av det hvis de står fritt som enkelttiltak. Desverre. For id´een er god den.
0 #12 kåre 30-10-2009 01:07
Sammenslåing av tjenester kan i enkelte tilfeller fungere bra, men jeg tror ikke det nødvendigvis vil være et gode her. En diskusjon som dette vil i tillegg kanskje spille kortene i henda på de som nå sysler med planer om å samle avrusningstilbu det på ett sted. Oslo Universitetssyk ehus (OUS) planlegger å flytte akuttinstitusjo nene Montebello og Storgata sammen med den nye Rusakutten inn på Ullevål sykehus sitt område. Tidligere har de flytta akuttinstitusjo nen M3 inn i akutten på Ullevål, dette var i realiteten en nedleggelse av M3, og dermed en reduksjon av avrusningskapas iteten. Jeg tror på mindre desentraliserte enheter hvor man gjerne kunne legge inn et breit tilbud til den enkelte, men det må ikke bli for store enheter som skal betjene alle. I de reviderte planene for Rusakutten kommer det etter mitt syn klart fram at OUS nå planlegger for andre grupper enn de de brukte som kulisser for å få bevilgning til tiltaket. De lanserte tiltaket i Aftenposten med utsagn om at det skulle bli slutt på at folk ble etterlatt på gata etter å ha fått motgift etter overdoser, og utsagn om at vi skulle få en dør inn. Nei vi trenger flere mindre enheter, gjerne med bredt tilbud, heller enn ett eller flere store.
0 #13 Bjørn Hansen 30-10-2009 06:30
Jeg synes at Knut T. Reinås skal redegjøre for etikken rundt sine refleksjoner. Jeg ser videre at der er en del økonomisk tanker rundt problemet. Skal vi først gjøre det, så er det slik at kapitaliserer vi en 18 åring som er ferdig med videregående, representerer han eller hun en kapital på rundt 5,2 millioner kroner etter det foreldre og det offentlige har satt inn. Er det 2000 rusmissbrukere i Oslo medfører dette at de utgjør en kapital på 10 000 millioner. Hvor mye bruker vi for å sikre at vi ikke mister denne kapitalen. Svært lite. Til det trenger jeg ingen gjennomgående begrunnelse. Jeg ser det hver dag i gatene i Oslo.
0 #14 Arild Knutsen 30-10-2009 11:32
Dette sto i Aften her om dagen, og er skrevet av Ingvill Fauske, Fagansvarlig sykepleier på sprøyterommet:

JA TIL SPRØYTEROM!

Byrådet vil igjen legge ned sprøyterommet. Begrunnelsen er at tiltaket koster for mye. Byrådet har ukritisk anvendt Rusmiddeletaten som kilde for estimat av kostnadene ved videre drift. I følge Aftenposten 24/11-08 ønsker ikke direktøren i Rusmiddeletaten sprøyterom, det er derfor betenkelig at byrådet ikke har bedt andre instanser om kostnadsoversla g.

I Byrådssak 185/09 står det at sprøyterommet ikke representerer noe nytt, da Oslo kommune i flere tiår har delt ut gratis brukerutstyr samt bygget ut gratis helsetjeneste for rusmiddelmisbru kere. Videre vises det til at veiledning blir gitt ved andre institusjoner, som hybelhusene og feltpleien. Det stemmer, men internasjonal erfaring fra sprøyterom viser at den veiledningen som gis i en konkret situasjon læres bedre av brukerne. Hvis det er slik at rusmiddelmisbru kere i Oslo i flere tiår har fått den veiledningen de trenger for å redusere risikoatferd ved injisering, er det merkelig at personalet på sprøyterommet erfarer at så nær samtlige injiserende brukere har en meget skadelig injeksjonspraks is. På sprøyterommet veileder vi i konkrete situasjoner og følger opp til det blir gjort riktig. Dette bidrar til varige endringer og det er unikt for sprøyterommet. I samme skriv argumenteres det mot sprøyterom med at de som bor på hybelhus kan injisere på rommene sine og at det anses som trygge omgivelser. Hvis en beboer injiserer for mye heroin er det altså trygt å sitte alene på et rom? Hvis det er trygt, hvorfor dør beboere av overdoser på hybelhusene?

Byrådet viser i skrivet også til at en minimal andel av injeksjonene som skjer i Oslo hver dag skjer på sprøyterommet. Hvis man er interessert i pålitelig informasjon om hvordan et prosjekt fungerer må prosjektet tilpasses formålet. Sprøyterommet har i hele prosjektperiode n hatt åpningstid på seks timer og det har ikke vært tillatt å injisere andre stoffer enn heroin. Det sier seg selv at sprøyterommet ikke kan nå alle injiserende brukere med slike forutsetninger. SIRUS beregnet i 2006 at Oslo hadde 2500- 3700 sprøytebrukere. Med 1530 registrerte brukere og en åpningstid på skarve seks timer er sprøyterom et vellykket prosjekt!

Sprøyterom er en del av en forsvarlig rusomsorg. Stortinget har sagt de skal styrke rusomsorgen, VIS DET! Hvis byrådet og Oslo kommune ikke vil ta ansvar og finansiere sprøyterommet så må stortinget gjøre det. Rusmiddelmisbru kere i Oslo er et nasjonalt helseproblem, ikke et kommunalt ordensproblem.

Ingvill Fauske
Fagansvarlig sykepleier på sprøyterommet
0 #15 Knut T. Reinås 30-10-2009 12:42
Bjørn Hansen ber meg redegjøre for etikken rundt mine refleksjoner. Betyr dette at det er noe han er uenig i, eller noe han mener er etisk betenkelig? Jeg redegjør gjerne for dette, dersom noe måtte være uklart.
0 #16 Astrid Johnsen 30-10-2009 22:57
Uansett om dette ikke er enkelt så vil jeg mene at dersom vi kan samhandle om lavterskeltilbu d, aktivisering og mestring, finner adskillig fler veien til en verdig framtid. Så for all del ikke la gode krefter gå til spille ved å gjøre som politikerne -trumfe fram prinsipperfor hvem gjør minst eller mest---- sammen kan vi makte maaaaasse
0 #17 Arne Randers-Pehrson og Camilla Hammergren 01-11-2009 17:11
Da Pro Sentret i 2001 oppsummerte erfaringene sine med sprøyterom beskrev vi blant annet:
”……noen elementer …som vi mener må tas med inn i en debatt omkring en eventuell norsk modell:
 Tilbudet er knyttet til et etablert tilbud og begrenset til våre brukere. …..
 Vi tror på en desentralisert modell: små enheter lagt til eksisterende tilbud. ….
 Injeksjonstilbu det må inngå som en del av et omfattende helse- og omsorgstilbud, hvor rehabilitering, rådgivning og formidling inngår som tilbud.
 ……
 Sprøyterommet skal ikke være et ”annenrangstilb ud”. Det legges vekt på at det er brukervennlig, estetisk, tilpasset brukernes behov samtidig som krav til hygiene ivaretas.
 …..”

Da vi gjorde vårt forsøk i 2001, var dette ikke med en intensjon om å lage et stort særtiltak, men å utvide det tilbudet vi allerede hadde - med vekt på helse og verdighet. Slik gikk vi klar av alle lokaliserings- og NIMB problemer. Ikke kostet det mye heller. Lokalene var der og ingen så akkurat det som problematisk.

Ikke minst handlet vårt forsøk om å forholde seg til større deler av brukernes hverdagsliv.

I høringsuttalels en om sprøyterom i 2002 gjentok vi tilrådningene og skrev også: ” Det bør utarbeides felles retningslinjer, kvalitetskrav og evalueringskrit erier for forsøkene. Brukerne av rommet må tas med på råd i hele prosessen - fra planlegging til utforming, gjennomføring og evaluering.” (se www.prosentret.no publikasjoner).

Dette er ikke sagt for å være etterpåklok – det var, og er, vår mening. I vår tilbakemelding til Stoltenbergutva let skriver vi:” Sprøyteromstilb udet bør videreføres og utvides med statlig finansiering. Åpningstiden må utvides og det bør etableres desentraliserte sprøyterom der rusavhengige bor, gjerne samlokalisert med feltpleiestasjo ner. En bør endre reglene om at det kun er lov til å injisere heroin slik at man også favner de vanskeligst stilte rusavhengige som blander stoffer.”

Vi skal ikke spekulere i hvilke vurderinger som ble gjort da det nåværende sprøytrommet ble prosjektert. Det økonomiske grunnlaget har åpenbart ikke vært bærekraftig, kommunens økonomi tatt i betraktning. Når det er sagt, mener vi at en avvikling av sprøyterommet i Oslo med en økonomisk begrunnelse vil oppfattes som et slag i ansiktet og et skritt tilbake for de fleste av brukerne.

Det er langt fram sa kjærringa, hu så seg tilbake.
0 #18 Kirsten Frigstad, 24SJU 02-11-2009 11:28
Undertegnede er helt enig i samlokalisering og samvirke!

Legg til kommentar