Rus
Bystyret: Ja til sprøyterom, ja til sterilt brukerutstyr

På bakgrunn av mange innspill jeg har fått fremmet SV, med støtte fra Arbeiderpartiet, blant annet disse to forslagene: "Det gjennomføres et begrenset forsøk ved feltpleiestasjonene og/eller akuttovernattingsinstitusjonene om utdeling av sterilt brukerutstyr (tilsvarende det som deles ut ved besøk på sprøyterommet)."
"Byrådet bes ta initiativ overfor staten, med tanke på å kunne gi andre brukergrupper enn heroinavhengige muligheter for å kunne bruke sprøyterommet."
Forslaget om sterilt brukerutstyr ble vedtatt av bystyreflertallet (SV, Ap, Venstre og Rødt), mens partiet Rødt bidro til at det ikke ble flertall for å gi andre grupper enn heroinavhengige tilgang til sprøyterommet. Særlig det siste synes jeg er leit. - Det er kun heroinister som får bruke sprøyterommet, og de som bruker amfetamin avvises. Det er vi ikke fornøyd med. Selv om heroin er mer dødelig, er amfetamin vel så helseskadelig, og vi skulle ønske vi hadde et tilbud til dem også, sier Kine Haugen. daglig leder av Sprøyterommet.
Hva mener andre om dette? Les hele bystyrebehandling fra side 12 her.
Kommentarer
Det at det kun er lov med heroin på sprøyterommet utelukker også at de til enhver tid vanskeligst stilte heroinavhengige får bruke det: De som må potensere effekten av heroinet ved å spe på med piller for å forsterke effekten på økonomisk rimelig vis. Denne injiseringen er mest risikabel.
Men det aller mest utrolige er at både sprøyterommet og Feltpleien forøvrig kun deler ut utstyr til å injisere. FHN deler også ut heroinrøykepapi r.
kurl.no/pF3w
Dette er særlig etterspurt blant de ferskeste brukerne, innvandrere som ikke har den samme injiseringskult ur og blant de som har ødelagt blodårene sine.
Uten alternativer kan man vel kunne si at kommunen legger til rette for at injeksjonskultu ren opprettholdes?
Dødeligheten er vel trolig det som har avgjort for flertallet her når kun heroin har blitt sagt som eneste lovlige, men det virker jo noe dumt å sortere på den måten.
Likevel ser jeg jo argumentet her til Bjørn i forhold til den atferden som er et symptom på speeden og som ikke vil gi antydning av ro for de andre som har behov for nettopp det.
Kanskje hadde det ideelle vært å ha to avdelinger noe atskilt derfor for heroin-brukere og andre?
Det vil jo også få Oslo i første omgang, til å fremstå utad som en by som tar rusproblemet på alvor. Noe som absolutt ikke har vært tilfelle de siste årene.
Og på sikt vil jeg også håpe at sprøyterom blir et tilbud i andre byer dersom det fortsatt tar tid å få en mye mer liberal rus-behandling/ politikk.
Ettersom alt går så utrolig tregt i Norge i forhold til å få en mer liberal ruspolitikk og i det hele tatt mye større satsing på ruspolitikken så er jo sprøyterom noe som iallefall er viktig å ha inntil da.
Jeg personlig mener det er viktig å se positivt på det som er fremskritt for noen, og så kjempe videre på alle de feltene det mangler så mye.
Frode Wolsund burde glede seg over at andre på rusfeltet ikke holder på med den samme resignasjonen. Vi andre ber ikke om mindre til det Frelsesarmeen gjør, men mer til også annet. Det er trist når det ser ut til at aktører meler egen kake ved å sette rustiltak opp mot hverandre.
Et eksempel: Frelsesarmeen bruker 1.4 millioner hvert år på et enkelt arbeidstiltak for 7 - 8 personer, 3 dager i uka, i Bodø. Dette ser langt mindre effektivt ut, forholdsmessig sett, enn midlene til sprøyterommet. Bør disse pengene anbefales å heller brukes til varige botilbud? Hvorfor ikke, når pengene til sprøyterommet gjør det?
Fordi arbeidstiltak er mer politisk "korrekt"? Er det riktig å diktere pengefordelinge n på tross av sterke brukerinteresser?
Sprøyterommet koster 12 millioner for gjennomsnittlig mer enn 70 injeksjoner pr. dag. Dette kan lett effektiviseres betraktelig. Hva Frelsesarmeen enn synes om dette kommunale tiltaket, så burde de kjempe videre for de tiltak de ønsker å styrke og skape, og dessuten la oss som vil ha mer rusomsorg sammenlagt, uforstyrret kjempe for det.
Det er ihvertfall ikke på vegne av brukere man kjemper mot tiltak som andre ønsker, da dreier det seg om premisser. Jeg har en tykk perm hjemme med kommentarer fra brukere om hvorfor de ønsker bevaring av sprøyterommet.
Evalueringen av sprøyterommet viser at tiltaket gir økt verdighet i livene til brukerne, og internasjonal forskning viser at de mer adekvate sprøyterommene i verden, både gir økt verdighet, redder liv og initierer rehabilitering: De mer adekvate sprøyterommene, altså de som ikke er bygget med meningsløs rigiditet - som følge av pragmatisk forhold til motstanderne. (Som altså nok er medvirkende årsaker til at det kun er lov å injisere og kun heroin, og absolutt til at de ikke får det som lovlig medisin, og til at den mest risikable injiseringen fortsatt må foregå under uverdige forhold)
Jeg personlig liker ikke at samfunnet legger til rette for at vanskeligstilte kun skal få de aller enkleste jobbtilbud, men vil heller jobber for differensiering og øvrig endring av dette, enn å jobbe mot Frelsesarmeens tiltak!
hele vår forvaltning og dens menneskekunnska p står for fall, og det sprekker fort nå
sender masse gode vintersolverv tanker.
Klart det er lov å være skeptisk! Jeg har ikke på noen måte gått til angrep på retten til å mene noe. Så langt derifra, men likevel får jeg påpakninger om å tillate forskjellige meningsytringer på bakgrunn av mitt innspill. (?)
Som derimot var rettet mot forsøket på å sette sprøyterommet opp mot botiltak, og det tillot jeg å sette i et rettmessig perspektiv. Det var alt.
de vet ikke hva de holder på med . sa riksrevisjonen om husbankens boligtilbud for de svakest. de fikk råd om å skaffe kompetanse om vanskeligstilte .
samtidig investerer stortinget mere og mere i straff og forfølgelse via Justissektoren. det bygges flere og flere fengselsplasser . hvor 80% av fangene er de samme vanskligstilte, bostedsløs, uorganiserte kriminelle med rus som levevei.
hallo folkens-
vi blir lurt trill rundt. staten og kommunen skaper fattigdom for sin egen del. de vokser og vi på gata blir ofra mens de feirer seg selv på rådhuset.
jævla dritt system som tilrettelegger for avvikling av oss og stabilt miljø her på jorda.
gode vibber her fra grønland i oslo
Injiserende amfetaminbruker e bør også ha rett til å bruke sprøyterommet. I løpet av det siste året har jeg snakket med unge mennesker i 18-25 årsalderen med sterke smerter og legger fulle av betennelse/ødel agte årer etter feil bruk. Det skal ikke mange slike til før kostnadene ved et ødelagt liv, hyppig feltpleie og påfølgende uførhet overstiger de ekstra kostnadene sprøyterommet måtte ha ved å tilby denne gruppen en form for trygghet.
Å ja, heroin er mindre skadelig å røyke enn injisering selv om det gir den samme avhengigheten. Hvorfor legger ikke sprøyterommet til rette for røyking da?
Ut fra sprøyterommets 70 daglige brukere og 12 mill. i driftsutgifter gir dette en pris på ca 480 kr pr skudd. Det tilsvarer ca en sykepleiers timelønn med sosiale kostnader.
Kan du skaffe tilveie kostnadene ved feltpleien og hvor mange brukere de har?
Du spør om jeg kan skaffe til veie kostnadene til feltpleien og hvor mange brukere de har.
Jeg er litt usikker hva du etterspør. Felttiltakene i Rusmiddeletaten består av Feltpleien, Smittevern og Sprøyterommet. Jeg vil tro det er dette du etterspør.
Jeg sitter ikke på de tallene, men jeg skal spørre om informasjonssje f i Rusmiddeletaten , Anlaug Lia, kan skaffe dem.
Noe jeg ofte stusser på når enkelte uttaler seg er at det kan virke som om de tror folk vil være i misbruket og derfor som jobber de livet av seg for å tilrettelegge for misbruket. Jeg skulle ønske at de med de høyeste røstene også kunne hjelpe til med å få flere og mer differensierte behandlingsplas ser og botilbud. Det å kun jobbe for å roe abstinensene fører ikke så mye med seg, slik jeg har erfart det i alle fall. Når abstinensene er borte starter jakten på nye penger til nye doser for å roe nye abstinenser – i dette ligger det ingen personlig vekst og stryke som kan lede til selvstendighet (noe som ligger nedfelt som grunnbehov som må tilfredstilles hos oss mennesker)
Vi i Retretten har registrert at de innsatte vi følger fra cella, opp til Elevator´s internat siste tid av soning og som jobber på Fretex og som siden hjelpes ut på skole har klart seg veldig godt. Disse har gått nede hos oss 1 dag i uken ( 2 dager i uken mens de var i Oslo fengsel), mens de avtjener siste del av soningen på bla. Elevator som har lagt forholdene til rette for dette, de har så fulgt opp hos oss så lenge de har ønsket det etter løslatelse også. Disse har klart å komme seg ut av rusmisbruket. Vi har tilsvarende gode eksempler for de som har gått fra avgiftning eller soning og direkte inn til behandling og som har fått tett oppfølging etter endt behandling og ut i egnede boliger og jobb/utdanning. Dette er folk som har forsøkt alt og som ingen trodde noen gang skulle klare seg, men so m i dag er selvdrevene i egne liv og som er nyttige samfunnsborge- noe de innerst inne alltid har ønsket å være.
12.mill er ikke all verden, men tenk hva de samme kronene kunne ha bidratt med for flere enn de få inijeserende heroinmisbruken de ved at vi hadde brukt dem på et forsterket oppfølgingsprog ram eller opprettholdelse n av full belegg på Uteseksjonen?
Synes dere heller ikke det var bra at det skal deles ut smitteforebygge nde og skadereduserend e sterilt utstyr?
Om jeg skulle dekket behovet, det hadde vært litt av et syn av en bekreftelse på etterspurt stats- eller kommunestøtte.
Men kommunen avlaster sine instanser ved å forebygge skade. Dette er pengebesparende . Vi kan også spare kommunen for brorparten av innkjøpspengene ved å sikre at alle våre dagligvarebutik ker får selge 35 gram askorbinsyre fra Santa Barbara til maks 15 kroner, igjen.
Som alle dagligvarebutik ker i Sverige. Jeg fant 35 gram for elleve nitti svenske kroner i Charlottenberg.
I Norge er askorbinsyre, altså C-vitamin i pulverform gjort til legemiddel. Dette er som knuste C-vitamintablet ter. C-vitaminer er vannløselige, antioksidante og forsvarlig å betro folk flest.
Vitaminpulveret er sannsynligvis trukket fra butikkene, gjort til legemiddel og gitt åtte ganger doblet pris for å gjøre det vanskeligere å være narkoman. Men brukerne gikk over til sitronsyre og fikk en sterk økning av skader og smerter.
Nå vet vi at forverring av situasjonen er en uheldig taktikk i møte med rusmiddelavheng ige. Vi har en særlig grunn til å få askorbinsyren tilbake til butikkhyllene igjen.
Minste beholdning askorbinsyre koster nå 160 kroner.
Vanskeligstilte heroinavhengige har sjelden råd til å prioritere dette framfor sitronsyre for en tier.
Og så svarer du at det trenger ikke kommunen gjøre noe med, fordi Arild selv - som en midlertidig kriseløsning - selv, men dog i begrenset omfang, sprer dette.
Skal Oslo kommune dermed fraskrive seg ansvaret?
Det er svikt i hjelp til mange andre rusmiddemisbruk ere ogsa og deres sak er det ingen som snakker om.F.eks. alkoholikere som det tross alt det er flest av og som gjor mest skade pa seg selv og andre. Det er svikt i foreygging ogsa, hvem roper hoyt om dette?Hvem tok seg bryet med a protestere mot at flere arsverk ved uteseksjonen legges ned - de eneste som har oversikt over hvor mange barn og unge som til en hver tid oppholder seg pa Plata og som dem prover a hjelpe bort derfra? Hvor var media nar fritidsklubber ble lagt ned?
Det Arild og dem gjor er flott. De har vart kjempeflinke til a snakke de tyngste misbrukerenes sak og de har ogsa vart supre til a fa media til a skrive om deres hjertesaker, kanskje de kunne lare bort knepene sine til andre ogsa slik at de kan fa spalteplass. Vi som onsker a fortelle om at ting faktisk nytter og at vi ikke ma gi opp, far ingen gehor.Jeg tenker pa den flotte jobben Det Nytternettverke t gjor, men skriver om det?
Ma beklage ivar, men jeg er ingen drevet politiker som kan argumentere og uttale meg politisk korrekt,noen ganger gar det litt fort for seg ogsa sa jeg mangler noe av setningene mine. Men jeg haper det kommer fram her at jeg ikke mente at det bare var Arild som delte ut og dermed sa trenger ikke Oslo kommune a gjore det, Som du ser sa har jeg fatt det inntrykket at det er mange forskjellige som driver smitte -og skadereduserend e tilbud og da trenger vel ikke Oslo kommune a punge ut 12.mill til for a gi de fa som inijserer ren heroin en verdighet, (som jeg oppfatter er hovedargumentet for sproyterommet), i noen fa timer i dognet, da vi vet at det er mange, mange flere som lider under annet rusmisbruk.Vi burde da iallefall ha rad til a gi de andre den samme pengesummen til tilbud som kan hjelpe dem.
Det er usedvanlig stygt å fremstille oss som noen som ikke vet at det nytter, som noen som har gitt opp. Dette illustrerer ytterligere hvor liten peiling Rita Nilsen har angående det hun uttaler seg om. Hennes uttalelse er fordomsfull.
Vi har heller ingen knep for å komme i media, men får uttelling av å legge oss på et helt annet nivå enn dette.
Jeg har lest det før, hvordan Rita Nilsen søker å fremstille oss som noen som ønsker å opprettholde misbruket. Hun står selvsagt fritt til å mene hva hun vil, men dette er forutinntatt nedlatende og svært uheldig.
Vi kunne blitt gitt en sjanse ved at hun satte seg inn i det hun uttaler seg om først. Men den gang ei.
Her er et nytt medieoppslag om tilstanden i Oslo, i en svenskspråklig finsk avis. Oppslaget har blitt til uten knep fra vår side. Det er både en artikkel og en lysbildefremvis ning med lydopptak her.
Märkt av heroin:
kurl.no/MXej
Lysbildefremvisning med lydopptak:
Oslo knarket:
kurl.no/u9Sr
Rita har rett i at vi til enhver tid bør se på om vi får brukt ressursene mest mulig effektivt, og samordning/saml okalisering er da en slik mulighet. I siste bystyremøte fikk vi derfor følgende forslag opp til avstemning: "Bystyret ber byrådet legge til rette for samlokalisering og samdrift av relevante tiltak for
rusmisbrukere, så som sprøyterom, smittevern og feltpleie." Dessverre fikk forslaget kun støtte fra Ap og SV.
Rita spør også: "Hvem tok seg bryet med a protestere mot at flere arsverk ved uteseksjonen legges ned - de eneste som har oversikt over hvor mange barn og unge som til en hver tid oppholder seg pa Plata og som dem prover a hjelpe bort derfra?" Jeg var der, og jeg var da svært tydelig både her på nettet og i media. Og ikke minst gjennom forslag i bystyret, men bystyreflertall et ville det dessverre annerledes.
Rita spør også: "Hvor var media nar fritidsklubber ble lagt ned?". Jeg synes media der var tydelig tilstede, og heldigvis gjorde lokal mobilisering at de fleste kutt i ungdomsaktivite ter for 2010 ble stoppet. Men det underlige er jo at dette er en årlig kamp, og hvor det hele tida kommer forslag til kutt. Hvordan kan det ha seg at den reelle forståelsen for verdien for forebyggende arbeid er så dårlig forankret?
Det er mange som "ønsker å bidra til at rusmisbrukere og straffedømte som vil leve et liv uten rus og kriminalitet skal få en "fair sjanse" til å klare det", som Retretten. Men hvert tilbud er unikt, med sine kvaliteter og som treffer forskjellige hjelpetrengende . Også på skadereduksjon er det slik. De treffer forskjellige målgrupper.
Men felles på såvel forebyggende, skadereduksjon, behandling og ettervern er at det i sum er utilstrekkelig. Og ingen er overflødig.
Dette feltet er sa stort at jeg klarer ikke a vare 100% oppdatert om hva som skjer, men det er flott at noen klarer det. Jeg tror ikke at jeg har fremstilt meg som allviter pa dette feltet, jeg gjor bare sa godt jeg kan for dem som kommer til oss. Vi har hatt besok fra mennesker i alderen 4 uker til 89 ar og dem forsoker vi a stotte.
Vi har holdt pa siden 2002 og gjennom disse arene har tilbudet vart utvidet seg i forhold til de behov vi ser vare brukere har. Tilsammen i ar har vi mottatt 7000 registrerte besok og samtaler. Vi har holdt 2 larings -og mestringskurs for kvinner, 2 for menn og 2 inn i Oslo fengsel. I tillegg til dette har vi hatt 2 relasjoneruker for kvinner i Nord Odal. Vi har 1 Supportgruppe for kvinner og 1 for menn og vi har samtaler med barna til deltagere i Supportgruppen etter behov, samt at vi er inne i Oslo fengsel 4 dager i uken. I tillegg til dette sa har vi mailkontakt med noen rundt om i landet, vi har mange telefoner og mail hver dag + at vi folger noen tett her pa FB som foler vi stotter dem. Ja sa jeg tror vart tilbud ogsa trengs i tillegg til alt annet+ noe som ikke finnes enna.
Vi har gudsjelov godt samarbeide med Frelsesarmeen, Marita, RIO, Det Nytter-nettveke t, Actis, Kriminalomsorge n, OUS, HF avd. Klinik rus og avhengighet, LAR OST, ProLar. MARBORG, LAR-nett, LMS. LINK, m.fl., samt internasjonale nettverk og organisasjoner vi stotter oss til nar vi trenger hjelp i vart arbeid.
Jeg vil ogsa sende en takk til Oslo Bystyret ogByrad, pluss andre bidragsytere som gjor det mulig for oss a gjore den joben vi gjor. Og igjen Ivar- jeg er veldig glad for at du hjelper meg til a fa oversikt over det som skjer i byen min.
Onsker dere et riktig godt nytt ar
Folkehelsa: Hepatitt B er en av verdens store pandemier med ca. 1 million dødsfall per år. Man regner med at ca. 40% av verdens befolkning har vært smittet med HBV. Hepatitt B er mest utbredt i Sørøst-Asia, Sør-Amerika, Midtøsten, Øst-Europa og tropisk Afrika. Hepatocellulært karsinom er en av de ti vanligste kreftformene i verden, og man regner med at 80% av disse karsinomene skyldes HBV. Verdens helseorganisasj on har siden 1991 oppfordret alle medlemsland til å innføre hepatitt B-vaksinasjon i sine nasjonale vaksinasjonspro grammer. Per slutten av 2006 har 164, deriblant USA, Canada, Kina, deler av India og Australia, innført slik vaksinasjon. Norge, de andre nordiske landene, Storbritannia og Nederland har pga. den vanligvis lave insidensen valgt ikke å innføre allmenn vaksinasjon, men baserer seg på selektiv vaksinasjon av utsatte grupper. Verdens helseorganisasj on antar at vaksinasjons-de kningen for tre doser hepatitt B-vaksine for verdens spedbarn er ca. 60%.
Hepatitt D-virus (HDV) er et inkomplett RNA-virus som først ble påvist i 1977. Det kan bare overføres sammen med HBV eller smitte personer som allerede er kroniske bærer av HBV.
Hepatitt B-smitte i Norge forekommer spesielt blant injiserende stoffmisbrukere og deres seksualkontakte r. Nosokomial overføring i Norge er svært sjeldent. Bærertilstand med HBV er hyppigst hos adoptivbarn og innvandrere fra mellom- og høyendemiske områder. Siden 1995 har det vært et landsomfattende utbrudd blant stoffmisbrukere.
Les mer:
kurl.no/ZuAD
bare tanken på at det skal være forskjell gjør meg kvalm. greit heroin er mer farlig enn anfitamin. men til syvene sist så bruker begge parter sprøyter. men en "dårlig" sprøyte er en "dårlig" sprøye og ferdig med det..
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.