Rus

Rusmiddeletatsdirektør: Bekymret for utviklingen

Rusmiddeletatsdirektør: Bekymret for utviklingenLilleba Fauske, direktør i Rusmiddeletaten, er ei dyktig dame det er grunn til å lytte til. Forleden var hun i bystyrets helse- og sosialkomite, og understreket at vi satser for lite på de som har tatt et valg om å komme seg vekk fra rusen:

"Som fagperson som har jobbet en del år i dette feltet er jeg bekymret for utviklingen – det at vi som samfunn nesten ser ut som om vi har gitt opp  - at det ikke er mulig å komme seg ut av rusmiddelmisbruk. For noen er det ikke det, og de bør får den hjelpen vi gir dem nå. De bør få metadon, subutex – gjerne mer lavterskel enn i dag.

Kommer det penger fra staten til rusfeltet så har det de siste årene vært ennå mer til de som driver i aktiv rus, det er så vidt jeg vet ikke noen kommende satsning på de som faktisk sliter for å komme seg vekk fra rusen og har tatt valg om det. Men for veldig mange er det mulig  - og de bør få atskillig mer hjelp til å forbli rusfri enn det de får i dag.  Vi som fagfolk bør bli flinkere og mer kreative når vi følger opp personer i denne fasen – men da må vi få politiske beslutninger som sier at dette arbeidet skal opp-proriteres", sa hun bl.a. Les hele innlegget hennes under.


Takk for invitasjon.

Nå husker jeg ikke ordrett hva jeg sa da vi var sammen en hel dag. Men jeg husker samtalen på Hovin hvor vel også dette utsagnet som  komiteleder Keshvari var ”..det er blitt for lett å være rusmisbruker i denne byen” ble uttalt.

Hvis jeg sa det sånn, tror jeg nok at det var sagt i en sammenheng som ikke ga det bombastiske inntrykket.

For det enkelte individ er det slettes ikke lett å være rusmiddelmisbruker, verken i Oslo eller andre steder. 

Uansett, jeg er svært glad for å få anledning til å utdype meningen bak denne spissformuleringen.

Utgangspunktet for mitt menneskesyn og det arbeidet jeg gjør i etaten er at alle mennesker har valg. Også mennesker med sterk rusavhengighet har valgmuligheter, selv om disse valgmulighetene i perioder er begrenset fordi avhengigheten og trangen til å ruse seg overstyrer mye annet. I slike perioder i livet vil brukeren velge rusen.

Når våre brukere er i en slik sterk avhengighetsfase er det viktig at vi har gode tilbud som er med på å gjøre livet litt enklere i en svært slitsom hverdag, og hvor vi viser at vi har tro på at den enkelte også kan gjøre gode valg for seg selv.

Vi har gjennom de siste 10 årene hatt sterk fokus på å bedre tilbudet til brukere i aktiv rus.  Vi har økt bemanningen, både med og uten bystyrebevilgninger, og det er flere med fagutdanning som jobber i denne delen av Rusmiddeletaten enn tidligere.

Vi har fått matservering og fokus på ernæring, feltpleie, tannhelsetilbud, økt tilgang på hjelp ifbm. Psykisk helse. Vi har eget sprøyterom og vi deler ut rent brukerutstyr på en rekke steder i Oslo. I tillegg driver Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen mange lavterskeltilbud – delvis finansiert at kommunens midler – til den samme brukergruppen.

Utfra den siste oversikten jeg har driver kommunen eller private  13 væresteder i Oslo sentrum, de fleste har åpningstid hver arbeidsdag og tidsrommet som er dekket er 08.00 – 22.00. I tillegg har vi 4 Villa-marer i kommunal regi med daglig åpningstid. På disse stedene er det gratis mat, og mange har også utdeling av klær, dusjmuligheter og  vi har 8  feltpleiestasjon.  Lørdag og søndag er det riktignok langt færre som har åpent, og det er også kortere åpningstid.

For noen måneder siden åpnet i tillegg Kirkens Bymisjon 24/SJU som har døgntilgjengelighet. Dette skulle være et litt annerledes tilbud med vekt på å hjelpe psykisk syke, men erfaringen fra vår side er at de også opptrer som værested og varmestue.

Dette og andre tilbud er ment for Oslo kommunes brukere, men det er ikke å stikke under en stol at de til dels meget gode tilbudene kommunen har for personer i aktiv rus tiltrekker seg andre rusmiddelmisbrukere fra andre kommuner.

At Oslo også har åpne narkotikascener hvor det er enkelt å få tak i narkotika bedrer ikke situasjonen.

Rusmiddeletaten har  nærmere 200 senger til brukere i aktiv rus, og på disse stedene er det akseptert at man ruser seg daglig.

Vi snakker ofte om at disse stedene har lav terskel, og det har de. Det er lett å få plass, og det er akseptert at du ruser deg, selv om det også jobbes med at hver enkelt skal være med på å bedre sitt liv, sin egen helse, for eksempel ved å spise litt mer, ruse seg med mindre doser.  Vi har sterk fokus på høy etisk standard overalt i Rusmiddeletaten, og jeg er mektig stolt over hvor flott innsats våre folk gjør.  Men jeg må si at jeg er ekstra stolt over de som jobber på husene våre, i lavterskel, i Uteseksjonen og annen oppsøkende virksomhet. 

Media – og mange politikere – har stadig  fokus på den gruppen som etter min mening  har et godt tilbud, de aktive rusmiddelmisbrukerne som vil fortsette med et liv i rus.

At de har det vanskelig er sikkert, men det er et dillemma for oss i etaten, at når vi sammen med sosialtjenesten tilbyr mer rehabiliterende tiltak så velger mange å si nei, og fortsette et liv inn og ut av lavterskelhusene. 

Bakgrunnen for  min uttalelse var ikke å ”rakke ned på” det tilbudet vi har for de som er i aktiv rus. Vi gjør en god jobb vi er stolte av, men det er absolutt ting vi kan gjøre bedre. Vi kan samarbeide bedre om den enkelte klient, jobbe bedre med IP, blir flinkere til å møte den enkeltes behov. Verken ansatte eller jeg som direktør i Rusmiddeletaten er ikke av den oppfatning at alt er såre vel, langt ifra. Vi ønsker å utvikle oss og jobber stadig for å bli bedre.

Mitt hovedanliggende er å vise at denne gruppen av våre brukere kanskje har et såpass godt tilbud at vi heller burde legge vekt på de som ikke har et så godt tilgjengelig apparat.  Og da sikter jeg til den delen av våre brukere som ønsker å komme bort fra rusmisbruket, som ikke orker mer og vil ha avrusing, behandling eller annen hjelp til å komme vekk fra aktiv rusing.

I vårt land er lavterskel blitt synonymt med skadereduksjon. I andre land brukes lavterskel også om andre deler av apparatet, avrusing, behandling og rehabilitering.

I mange andre land er det lav terskel også for den  gruppen av våre brukere som  jeg nevnte  i sted – de som nå vil jobbe for å komme ut av rusmisbruket, som vi bli rusfri, bli reintegrert i vårt samfunn, få en stabilt sted å bo med vanlige dagligdagse sysler. 

Dere som sitter i Helse- og sosialkomiteen vet like godt som jeg at etter rusreformen har ventetiden til avrusing økt. Tall fra forrige uke fra nettsiden til H-sørøst viser 1 uke ventetid til alkohol og 6 uker ventetid til avrusing på  narkotika.  Klienthistorier – og de får jeg stadig –kan tyde på mye lengre ventetid når det gjelder narkotika.

Jeg snakket i dag med en av lederne på en institusjon i Blåkors, der var det registert opp til 6 mnd. ventetid på avrusing narkotika, selv om vedkommende hadde lovnad om plass på institusjon etterpå.

I tillegg er det jo blitt sånn at det er vurderinger som skal gjøres før du får innvilget pasientrettigheter, og vi har mange historier på at våre brukere ikke får disse rettighetene innfridd uten betydelig kamp.

Dette er slettes ikke lav terskel….

Vi har ferske eksempler på klienter som blir avvist fra avrusing – etter å ha ventet i 6 uker fikk han ikke plass fordi man kommer 20 min. for sent til avtale på Ullevål.  Heldigvis tok denne klienten kontakt med en i Rusmiddeletaten som kastet seg på telefonen og klaget, og dermed fikk vedkommende plassen sin allikvel.

Jeg tror ingen her i salen hadde blitt avvist på et sykehus hvor vi hadde sengeplass stående hvis vi kom 20 min. for sent.

Så lav terskel er det ikke snakk om…

Og ventetid til behandling er ennå lenger – nærmere ½ år på  to av de  institusjonene som var i kommunal regi før rusreformen – Ullvin  og AFS.
Hvor lang ventetid det er for Oslo kommunes borgere er det umulig å få svar på.  Tiltross for at Rusmiddeletaten og byrådsavdelingen har mast på å få disse tallene siden 2004 har det ikke latt seg gjøre å få andre tall enn de som er på institusjonsnivå.

Men når en klient da har kommet seg inn på avrusing, og behanding i spes.h.tjenesten så er behandlingstiden rimelig kort på institusjonsnivå – 1 år er ofte det maksimale, mest vanlig 6 mnd.  Deretter er det snakk om poliklinisk behandling, og dette forutsetter minimum at du har et sted å bo.

Heldigvis har RME noen institusjoner som er skreddersydd for denne fasen, og vi har ikke så dårlig tid som staten…vi innser at denne fasen er svært krevende.

Så skal brukeren ut i egen bolig, der bør vi stille med langvarig bo-oppfølging for mange flere enn det vi gjør i dag….Mange trenger oppfølging, og det er ikke nok med et besøk i uken, men hyppig  kontakt med støttesamtaler, hjelp til å greie å si nei til den måten man løste sine problemer på før – å ruse seg. 

Mange trenger mye hjelp ifht. arbeid, godt sosialt nettverk, utdanning… Alt dette koster penger – det er dyrt å drive rusfrie tiltak.

Det er snakk om å sette inn økte menneskelig ressurser – enten fra den institusjonen som kjenner vedkommende eller fra sosialtjenesten eller andre.
Dette må det settes av midler til, dette er det mange kommuner som ikke har økonomisk evne til å få til.

Vi har jo så uendelig god og lang tålmodighet med de som ruser seg aktivt, det er vel og bra. Men vi som samfunn  bør være langt mer tålmodige og forståelsesfulle for de som kjemper en kamp for å komme seg ut av rusingen.

I tillegg er det ofte lite mulighet til ekstra motivering i denne fasen, mange har trygd, og de får ikke så mye mer å rutte med selv om de når store mål. Mange sliter også med store gjeldsproblemer fra sin rustilværelse.

Det er vanskelig å forbli edru – og det er krevende for fagfolkene å jobbe med personene i denne fasen – vi er ikke gode nok på å jobbe med motivasjonen.

Vi har ikke lenger lovhjemmel som gjør at vi kan hjelpe klienter som trenger det ekstra, før kunne vi benytte §6.3 – tilbakehold med eget samtykke – en viktig hjelp for de som ønsket det.

Og utfordringene med NAV skal ikke nevnes, våre brukere har lav frustrasjonstoleranse, og når ikke en gang de statlige ytelsene fra NAV kommer er ikke veien tilbake til rusen så lang.Som fagperson som har jobbet en del år i dette feltet er jeg bekymret for utviklingen – det at vi som samfunn nesten ser ut som om vi har gitt opp  - at det ikke er mulig å komme seg ut av rusmiddelmisbruk.

For noen er det ikke det, og de bør får den hjelpen vi gir dem nå. De bør få metadon, subutex – gjerne mer lavterskel enn i dag.

Kommer det penger fra staten til rusfeltet så har det de siste årene vært ennå mer til de som driver i aktiv rus, det er så vidt jeg vet ikke noen kommende satsning på de som faktisk sliter for å komme seg vekk fra rusen og har tatt valg om det.

Men for veldig mange er det mulig  - og de bør få atskillig mer hjelp til å forbli rusfri enn det de får i dag.  Vi som fagfolk bør bli flinkere og mer kreative når vi følger opp personer i denne fasen – men da må vi få politiske beslutninger som sier at dette arbeidet skal opprioriteres.

Det var disse tankene som var bakgrunnen for mitt utsagn, og dette er refleksjoner som veldig mange fagfolk innen rusfeltet deler med meg.

Kommentarer   

#1 Marcus Nybakken 21-01-2010 09:53
Ruspolitiken i Norge er skammelig! Nesten alt fokus er på medikamentbaser t behandling som LAR. Eller LA som det skulle ha vært. Da det ikke kan sies å være noe rehabilitering å se i LAR sitt system. Og at det skal være mere samfunnsøkonomi sk med LAR er helt vilt. Vil tro at en person i full jobb er mere samfunns økonomisk en, LAR bruker på trygd! Det er fullt mulig og bli rusfri uten Subutex eller Metadon!!! Norge MÅ slutte og drive en politikk. Som handler om skadereduksjon istede for rehabilitering. .Ut av syne,ut av sinn! Er det tankegangen?? Og det å tvinge behandlings plasser til og blande brukere.(med å uten medisiner) Er frekt mot dem som medikament fri behandling. Jeg ble selv rusfri på 2 paracet og ett bra behandlingsoppl egg.(BUE-Stifte lsen) Har i dag vært rusfri i over 3.5 år. Staten tar fra rusmisbrukeren muligheten til Tilfriskning! Noe man først får når man blir TOTALT RUSFRI og jobber med bakeforeliggend e årsakene til at man begynner å ruse seg i utgangspunktet. ...
#2 Tore Bareksten 21-01-2010 11:42
Det stemmer nok at fokuset har vært mer på skadereduksjon enn rusfrihet. Fra å være et hjelpemiddel til å bli rusfri har metadon, subutex trass sine mange bivirkninger blitt mål i seg selv. Heldigvis har vi framdeles noen tilbud i Oslo for folk som vil bli rusfrie. For eksempel Stensløkka ressurssenter som drives av rusmiddeletaten i Oslo kommune. Vi har Veksthuset på Gaustad. Tyreli på Kampen. På Kirkeveien vg skole hvor jeg jobber, har vi sett flere som har klart å trappe ned subutex og metadon.
Både norsklærer og medisinsk sosiolog synes jeg det har gått inflasjon i begrepet legemiddel assistert rehabilitering når man vil "rehabilitere" ved å gå gratis heroin.
#3 Isak Andrè Wøien 21-01-2010 12:24
Jeg mener at det satses alt for lite på MAR/LAR pasienter.
Det forefaller som "etablissemente t" innen rusrehab, får de største kakestykkene, selv uten å kunne fremlegge tall som tilsier at deres metoder er virkningsfulle.

Jeg kan ikke skjønne at man kan synes at det å få MAR/LAR er et fullverdig alternativ i kraft av segselv. Spesiellt om man ser til at disse udokumenterte behandlingsform ene som finnes der ute opplever millionoverskud d, som en følge av rusmiddeletaten og kommunenes ukritiske bruk av disse instansene.

Min mening er at, greit, man kan kanskje ikke alltid måle noen umiddelbar effekt ved visse behandlingsform er, men da må man sørge for å innhente tall som kan dokumentere hvilken virkning de har over tid.

Det samme gjelder MAR/LAR, men der har man i kanskje enda større grad en plikt til å følge opp med gode tilbud om terapi, eller andre tiltak, pga at man er nødt til å følge opp det "løftet" man gir til brukerne i kraft av at man gjennomgår en inntaksprossess som syfter til å gi brukerne et adekvat tilbud.

Problemet pr idag, er at ressursene er FOR spredt! Jeg har i alle mine behandlinger, ALDRI opplevet at noen behandler eller instutisjon, har brydd seg et døyt om hva som skjer med et jeg ikke er betalende "kunde" lenger.

Det forefaller som man satser alt på å "forbruke" brukerne av disse tjenestene, og dersom man er flinke til å sjekke opp nye klienter, så kan man annonsere seg selv med at: "i fjor var det x-tusen på vår instutisjon, og x-tusen KAN ikke ta feil!".

Dette er en SKANDALE som MÅ AVSLØRES!
#4 Bjørn Paulsen 21-01-2010 13:01
Ta kontakt med oss som får hjelp av LAR og har et fullverdig liv idag.Spør oss om hvilken vei vi har gått,for i komme hit vi er idag.Igår snakket jeg med to andre velfungerende karer, som har jobb og hus, samt metadon.altså 100% velykket,samt meg selv+ mange andre.vi er noen tusen ,der et fåtall øelegger og disse blir mer brukt enn oss som har klart det!1Ta å legg samtlige behandlingsmeto der på bordet og be OSS si hva som hjalp..Ikke kjemp om klienter, men samarbeid om en samlet pakke som kan tlbys rusbrukerne..Al t fra avrusing til ettervern..NAV svikter i samarb, med LAR. Men allikevel er det opp til den enkelte å ta et tak i sitt eget liv.
#5 Bjørn Paulsen 21-01-2010 13:39
Etter lengre tids debattering samt lesing av innlegg på velig mange web-sider og hos aviser, fagblad m.m. ser jeg en tendens til at vi som er kommet et par skritt videre, blir totalt oversett. noen av årsaken ,er jo at vi vet endel fra mange av disse, som kommer med innspill mot LAR.Vi vet deres agenda, da det er en kamp om økonomi, og ikke et genuint ønake om å hjelpe oss. Hadde DE fungert ,hadde VI vært mange flere. En kamp om midler ,er igjen en kamp om lønninger og drift. detter på vår bekostning. Skal noen ha en leve-vei innen dette feltet, for de sannelig jobbe for det. Gi oss og vis oss hvilke opplegg som tilbys, fra avrusning til ettervern.Ta med finans, av opphold og ,,behandling,, Har selv erfaring fra en mengde institusjoner, der jeg landet ppå et heltlig opplegg , tilpasset meg. dette virker godt for mange av oss. Det virker som om dette ikke existerer for Rehab, steder som virker mer og mer desperate i sin argumentering. Bruk fakta, bruk oss !!
#6 Jon Storaas 21-01-2010 14:37
Det er flott at Lilleba Fauske tar opp dette tema med kommunens politikere.Det er kø inn til avrusning, Det er enda lenger kø inn til behandling og det er alt for lite som skjer i etterkant på kommunalt nivå. Oppfølging etter behandling eller det udefinerte ettervernet glimrer med sitt fravær. Det rareste er at man ikke forstår hva dette handler om. Å legge tilrette for aktivitet der den enkelte kan øve seg på å mestre for så å føle tilhørighet er veien å gå. Det koster nesten ikke penger da dette bør skje i samhandling med frivillig sektor som sitter på og administerer ulike aktiviter som er dekkende for de behovene eller interessene som er i samfunnet. Det koster lite å tilrettelegge for at en som er interessert til å spille fotball men som ikke tør grunnet dårlig selvbilde og mye angst kan gjøre dette med en støttespiller inn i fotballen som et eksempel. Aktivitet er jo som kjent nøkkelen til suksess for oss alle. Lilleba sier også at veldig mange kan bli rusfrie noe hun har rett i. Hun sier også at mange ikke kan bli det. Her tar hun feil eller formulerer seg litt galt. Alle kan bli rusfri, alle blir ikke rusfri. Ingen vet hvem som kan bli rusfri eller ikke. Der har vi et merkelig system som heter rett til nødvendig helsehjelp der fagfolk i spesialisthelse tjenesten vurderer om du er rettighetspasie nt eller ikke eller med andre ord vurderer om du kan bli rusfri eller ikke. Likevel en stor takk til Lilleba Fauske som setter fokus på det store deler av rusfeltet og ikke minst brukerorganisas jonene mener er riktig vei å gå. Alt må henge sammen. Et skadereduksjons tilbud bør ha mål og mening utover bare å redde liv. Det må henge sammen med behandlingsappa ratet og resten av tjenestene med bakgrunn i brukernes sammensatte problematikk. Samhandling i praksis og tilretteleggein g for bruk av Individuell plan må ha hovedfokus. I RIO jobber vi 80 personer. De aller fleste har vært tunge rusavhengige.Vi diskuterer til stadighet at mange av oss neppe hadde blitt rusfrie slik tilstandene er i dag. Det gjøres mye bra her og der men så lenge systemene ikke evner å samhandle på samme nivå og på tvers av nivående blir det ikke bedre. Jeg er også veldig bekymret. Vi må ikke gi opp. Vi må ha et helhetlig fokus og ikke lage tjenester ut fra diskusjonene i media som er ekstremt stakkarsliggjør ende og bare fokuser på Heroinassistert behandling eller sprøyterom.
#7 Liv Langberg 21-01-2010 15:34
Dette synes jeg var et merkelig innlegg fra en fagperson! Skal myndighetene måtte velge om de skal hjelpe kronikerne til å bli/få det bedre, ELLER om de skal bruke alle tilgjengelige midler på de som tror de kan klare å bli rusfri?

En talefør person har en gang sagt om Norge at ”her sitter alltid pendelen fast i taket”. Lilleba Fauskes uttalelser illustrerer dette godt. Tidligere var ansvaret for de dårligst stilte misbrukerne i all hovedsak overlatt til de veldedige organisasjonene . Etter at Metadon trådte inn på banen, ble mange av de ”fortapte” rusfri, og kunne formidle at også de som ligger i rennesteinen er mennesker det er verdt å ta vare på. Satsingen på de dårligste må sees i lys av dette, og det har medført merkbar og målbart bedre helse hos gruppen som helhet, spesielt i Oslo og noen andre bykommuner.

Nå synes Lilleba Fauske altså at pendelen har svingt for langt. Hun mener det er på tide at man bruker mindre ressurser på denne gruppa, og i stedet satser på de som skal bli helt rusfri. Det Fauske ikke nevner, er at det har skjedd en merkbar satsing også på behandlingsside n, med økt innsats i størrelsesorden 700 millioner ekstra pr år siden 2004. Mange flere enn før gjennomfører rusbehandling, og ventetiden for poliklinisk rusbehandling har gått ned.

Det er tragikomisk dersom en mener at utfordringen ligger i om det er den ene eller den andre gruppen av syke som skal tas vare på, når den egentlige utfordringen ligger i statlige myndigheters mangel på styring og kvalitetssikrin g av rusfeltet. Opptrappingspla nen for rusfeltet innholder ingen strategi, men spriker i alle retninger. Tiltak opprettes og nedlegges uten noen helhetlig plan over hvor og hvordan man ønsker å rette innsatsen. Det er ingen krav til behandlingsinst ansene om å bruke kunnskapsbasert e behandlingsmeto der, eller hvordan behandlingen skal tilpasses individuelt. Det er heller ingen interesse for å undersøke om de som har gjennomført rusbehandling er blitt bedre, evt rusfri, eller i hvilken grad de er fornøyd med behandlingen de har fått. Vi kan derfor anta at en altfor stor del av pengen som brukes på rusomsorg og rusbehandling i Norge like gjerne kunne blitt brukt til å fyre med.

Fram til en meningsfylt russtrategi på landsbasis er på plass (?), får vi håpe at Rusmiddeletaten ikke faller for fristelsen til å sette svake grupper opp mot hverandre, men klarer å se problematikken i sammenheng.
#8 Isak Andrè Wøien 21-01-2010 15:45
Det er på gang, Bjørn.
Har akkurat kommet hjem etter en meget god samtale om dette temaet på AAN. (AAN = Avdeling Avgiftning Narkotika, v/ Ullevål universitetssyk ehus, Oslo)

Kommer tilbake ang. dette på et litt senere tidspunkt.
I mellomtiden kan dere krysse fingrene for at jeg skal nå igjennom med mine ideer!
#9 Bente Eck 21-01-2010 18:20
Dette virket på meg som et positivt innspill i denne debatten i forhold til at direktør i Rusmiddeletaten her tydelig signaliserer at for det første ikke alle VIL klare å komme seg ut av avhengigheten, og at disse fortsatt BØR få LAR-medisin.
Dette er nemlig ingen selvfølge for noen av de som uttaler seg på vegne av brukerne.

Viser her til sitatet: "Som fagperson som har jobbet en del år i dette feltet er jeg bekymret for utviklingen – det at vi som samfunn nesten ser ut som om vi har gitt opp - at det ikke er mulig å komme seg ut av rusmiddelmisbru k. For noen er det ikke det, og de bør får den hjelpen vi gir dem nå. De bør få metadon, subutex – gjerne mer lavterskel enn i dag".

De fleste av oss som er for LAR-medikamente r om ikke LAR som nødvendigvis forvalter av denne ordningen, ( og mer varierte medisinerings-m uligheter for såvidt uten å mene å avspore debatten) - vi ser jo også tydelig at det trengs en mye større satsing på absolutt ALLE deler av rusfeltet, både mye mer individuell behandling for de som ønsker å bli rusfrie og er motiverte for dette - mere satsing på de som kanskje kan FÅ motivasjon om de blir fulgt opp bedre, og ikke minst ettervern og bolig.

Men - er det snakk om å fordele de eksisterende midlene så er selvfølgelig kampen igang fra alle grupperinger.

Den metoden som evt. kunne spare midler kan jo for eksempel være å fjerne LAR som jeg ser som et fordyrende mellom-ledd som i tillegg gjør prosessen mye mer langvarig og traumatisk for brukerne. Spesialist-lege -sentre kan da overta medisineringen av disse pasientene som skal ha metadon/subutex etc. Mange flere ut i felten heller enn at en så stor del av rusfeltets midler skal gå til det jeg kaller papirflyttere.
Effektivitet og større satsing på folk i felten - miljøarbeidere etc. vil garantert gjøre mye for å få flere til å ta imot gode behandlingstilb ud. Slik det er nå så er halvhjertede løsninger det de fleste oppnår. Derfor blir det så utrolig mange runder der midler til en stadighet sløses bort på mennesker som fortjener helhetlige tilbud for å klare det de ønsker å oppnå enten det er rusfrihet eller en stor kvalitets-hevin g i livet.
#10 Isak Andrè Wøien 21-01-2010 20:00
Jeg er litt enig i det du skriver, Bente.
Men, en ting, og det er at LAR iverksetter mange flere tiltak enn å bare dele ut metadon.
Dette skal jeg komme nærmere inn på, når jeg har diskutert ferdig med LAR om et prosjekt som skal drives i deres, LAR, regi...
Jeg syns heller de skal bygge ut konseptet og sørge for at folk for et skikkelig tilbud om LAR-behandling, for pr definisjon er det bare de to første bolstavene som er tilgodesett i dagens LAR!
#11 Jon Storaas 21-01-2010 23:44
Jeg skrev på bloggen din tidligere i dag. Veldig fornøyd med at Lilleba løfter inn rett fokus ovenfor politikerne i Oslo. Alle kan bli rusfrie. Ingen kan eller skal fortelle meg hvem som kan bli rusfri eller ikke. De mest slitne får mange tilbud i dag. Spørmålet er om de blir friskere av dagens tilbud. Ettervern eller oppfølging glimrer med sitt fravær.Oslo politikerne må lære seg å prioritere riktig og ha et helhetlig fokus og ikke henge seg på stakkarsligjøri ngsbølgen som dominerer i media der også legaliseringsak tivistene får mest plass om dagen. Vi i RIO er 80 tidligere tunge rusavhengige som vier all sin tid for å belyse rusavhengige som en ressurs. Jeg kan ikke se hvem som har mer kompetanse enn RIO i dagens rusfelt. Ta oss på alvor. Medisinerne er i ferd med å ødelegge det lille som er bra ved rusfeltet. Vi må kjempe for det sosialfaglige innholdet og forstå at aktivitet er nøkkelen til suksess for alle mennesker uansett ståsted. Det koster lite. Å løpe mellom ulike offentlige hjelpeinstanser koster mye. Det er skremmende og registere at få av oss som jobber i RIO i dag ville ha blitt rusfrie i dagens rusomsorg. Det ser ut til å bli mye verre hvis samhandlingrefo rmen skal være løsningen for fremtiden. Jeg er litt optimist da jeg ser at folk mobiliserer krefter for å stå i mot et destruktivt fokus som bare handler om Heroin og Sprøyterom. Å beholde troen på det enkelte individ vil alltid bære meg i alt jeg gjør, ellers fortjener jeg ikke en plass i rusfeltet. Som tidligere rusavhengige kan jeg ikke heve meg over andre rusavhengige. Jeg er stolt over å lede en organisasjon bestående av veldig oppegående mennesker som har opplevd mer enn de fleste på vondt og i ettertid godt. Jeg gleder meg over at Rusmiddeletaten offentliggjør sin bekymring. Vi deler den bekymringen og har sagt fra lenge.
#12 Dag Endal 22-01-2010 08:02
Et veldig viktig perspektiv, som ofte drukner når debatten konsentrerer seg om hvordan vi kan hjelpe folk så lite ambisiøst som mulig...
#13 Isak Andrè Wøien 22-01-2010 13:23
Jeg syns man skal vente med å iverksette konsekvenser for de som selger sin medisinering til disse medikamentene har blitt allment tilgjengelige.
Når jeg var på kjøret og sto i metadonkøen, så var det at jeg kunne få kjøpt metadon som lekket ut på det svarte markedet, en liten del av min private midlertidige løsning.

Jeg mener at man heller skal gjøre dette medikamentet så lett tilgjengelig, siden det ikke gir ettertraktet rus, at det mister sin "markeds"verdi!
Fram til dette skjer, så mener jeg at lekkasje ikke er et ensidig onde!

Jeg deler forøvrig veldig få av de meningene som RIO har frontet de siste årene. Så jeg foreslår at dere endrer navnet fra RIO til noe annet. Hvorfor? Fordi vi er flere som ikke er helt på tråd med det dere forfekter, enn det dere har folk dere hevder å være en interesseorgano sasjon for, med dere!

Et forslag, 12-trinnsmodell ens venner, kanskje?

Og jeg må bare si for panelet sin skyld, at jeg har 40 år i livet, og 40 års erfaring med rus...(Mine foreldres rus i første del av livet...)

Jeg er ikke ANTI-RIO, men dere uttaler dere som dere eier retten til å avgjøre hva som er sant, veldig ofte, og det er en vinkling jeg liker dårlig!
#14 Jon Storaas 22-01-2010 13:47
Hei Isak. Vi i RIO er opptatt av mangfoldet innen behandling. Vi forsøker å nyansiere debattene og se helheten. Vi møter flere tusen rusavhengige hvert eneste år der vi diskutere ulike temaer. Vi får mye støtte og noen er uenig med oss. Det hadde jo vært utrolig trist hvis alle var enig om alt. Det er noen få i RIO som er behandlet i 12 trinnsmodellen. Vi er behandlet i alle de behandlingsmeto dene som finnes for rusavhengige også i LAR. Helheten er viktig for oss, ikke bare et enssidig fokus på gratis Heroin og eller Sprøyterom. Det hadde også vært på sin plass å konkretisere det du er uening med oss i på en ordentlig måte. RIO sitt hovedfokus i 14 år er langt bedre oppfølging etter behandling uansett metode. jeg har aldri møtt noen som er uenig at dette er den største utfordringen. Merkelig er det at nesten ingen ting har skjedd. Jeg tror noe av årsaken er et helt galt fokus der man stakkarsliggjør fremfor å tro på den det gjelder
#15 Isak Andrè Wøien 22-01-2010 13:48
Jeg er helt enig at det MÅ være et vidt spekter av behandlingsform er, men man skal ikke la den egne overbevisningen ramme andres løsninger.

Akkurat nå så føler jeg at det viktigste er å forsøke demme opp for antall "smittepunkter" , eller aktive rusavhengige som må selge dop for å finansiere sitt misbruk. Det er derrfor legalforskrivni ngsprossessen bør komme igang snarest!

Dette hevder ikke bare jeg, men tall fra Sveits, Holland og England taler et tydelig språk.

Uttalelser som kan skade denne prossessen er ikke "bare kritikk", det kan i forlengningen medvirke til at flere må DØ!
#16 Jon Storaas 22-01-2010 14:15
Du er ikke alene om å mene det du står for. Jeg påberoper meg retten til å være uenig på et seriøst grunnlag. Vi har et legalt rusmiddel som heter alkohol. Det er faktisk det rusmiddelet som er det dominernde rusmiddelet og der 16 % av alle sykehusinnlegge lser er alkoholrelatert e, pluss alle sykemeldingene til pårørende, er og blir dette det største problemet vi har. Å legalisere er ingen løsning for meg, men å bruke medisiner i en overgangsperiod e der man legger vekt på det sosialfaglige arbeidet er noe helt annet.
#17 Isak Andrè Wøien 22-01-2010 14:31
Forbudspolitikk leder ikke til færre brukere! Dette finns det tall på, og det er ikke det som er fokus for denne debatten!

Også er det jo klart at jeg ikke kan være alene om å mene at en løsning på et problem, som faktisk er effektiv, er en god løsning, og kanskje det eneste som faktisk kan rettferdiggjøre en innsats. I kraft av det å faktisk være en effektiv løsning, i motsettning til de virkemidler man benytter seg av i dag, som bare medvirker til å gjøre problemene overdimensjoner te, i det de er dårlige løsninger...
;o)
#18 Isak A. Wøien 25-01-2010 11:53
Jeg er for tiden på en instutisjon tilhørende oslo kommune.
Blindernveien rehab.
Her har jeg vært i 5 mnd. og mitt sosialkontor oppfører seg som om jeg bor på et hospits og er i full rus!
Det er umulig for meg å iverksette en fungerende fritid og en rehailitering i ordets rette forstand, med et vanlig livsopphold som utgangspunkt.
Dette forstår ikke sosialkontoret, og de trenerer dessuten mine utbetalinger dersom jeg ikke prioriterer deres ønskemål om avtaler, dokumentasjon etc.

Hele situasjonen er så ustabil som den kan få blitt, og jeg ønsker at man forsøker kjempe frem en direkte overføring til NAV trygd, og at man deretter gir sosialkontoret varsel dersom de feiler å gjøre dette innenfor en satt tidsfrist!

Vi, rusavhengige, er ofte utsatt for mange overgrep i sosialsaker, pga at vi er så avhengige av å ha et godt forhold til sosialkontoret.
Dette er uheldig, fordi personintresser og konflikter preger forholdet mellom klient og saksbehandler i mange tilfeller!

Vær så snill, start en debatt om disse forholdene! Det er faktisk helt hårreisende at et menneske skal kunne være sosialklient under flere tiår! Dette bør være umulig!

Med vennlig hilsen,

Isak A. Wøien
#19 Rita Nilsen 30-01-2010 21:21
Registrerer at RIO mener at de alene vet best....trist at han glemmer Retretten som har holdt åpent et rusfritt værested, for alle dem som ønsker å forsøke seg som rusfrie, i 8 år. Vi har noen erfaringer vi kan dele vi også. Hos oss er det folk som jobber med alt fra noen dager til 20 års rusfrihet. Nå understreker jeg at vi vet ikke best, men vi har noen erfaringer vi kan dele. Vi har også en LAR-pasient på vår lønningsliste og jeg tror hun kan svare best for de LAR-pasienter som går hos oss. Vi har tidligere straffedømte med narkotiakrelate rte dommer som har omsorg for sine barn i dag, de mener jeg kan svare best på legalisering og avkriminaliseri ng - i allefall kan de dele noen tanker de har rundt det. En av våre ledere har mange år i tungt Heroinmisbruk som i dag har et godt rusfritt liv... og slik kan jeg holde på. I Retretten har vi folk som best kan svare på ...fordi de selv har vært i misbruket og kommet seg ut på ulik måte. JEg kan dele min vei ut av mitt rusmisbruk, men fram til nå har min vei ikke vært politisk korrekt å si noe høyt om. Jeg håper Lillebas utspill kan endre på dette.
#20 Isak Andrè Wøien 30-01-2010 21:22
Jeg håper at alle deler av det som idag kan karakteriseres som ulike rettninger innefor rusomsorgen, kan enes om at dette er en problematikk som krever at man gjennomfører tiltak på mange områder parallellt og overlappende.

Det er kontraproduktiv t å bruke energi på å skyte hverandres overbevisning i senk. Vi alle har et mål for øyet; hjelpe de som idag ikke får hjelp, og gjøre det med alle midler som finnes!
Ingenting skal stå uprøvet i denne kampen, fordi et menneskeliv er mere verdt enn din personlige vilje, og din egen overbevisning.

Det er summen av alle tiltak som regnes, ikke detaljene i hvordan det skjer!

Nå må snart denne "stoltheten" ha utspilt sin rolle?

Eller hva sier dere andre?
#21 Rita Nilsen 30-01-2010 21:22
Jeg tenker det er viktig å lytte til den som ber om hjelp jeg. Og det kan også være klokt å lytte til dem som har funnet en løsning for et tilsvarende problem den hjelpetrengende har - selvom man selv kanskje er uenig. Retretten har også sin misjon selvom noen er svært uenig i vårt arbeid. 5000 registrerte besøk i våre lokaler i Oslo, ca.1000 registrerte besøk hos oss i Askim og over 1000 samtaler med innsatte i Oslo Fengsel i 2009 skulle vise at vårt tilbud ikke burde bli tiet ihjel eller oversett. Det er mennesker som ber om hjelp som oppsøker oss av egen fri vilje - i håp om å finne en vei ut av sitt helvete

Jeg er helt enig med deg Isak - det gavner ingen at den som trenger hjelp blir stående midt i mellom to grupperinger som slåss om hvem som har fasitsvaret for dems liv.
#22 Jon Storaas 31-01-2010 16:34
RIO sier ikke og har aldri sagt at vi vet best, men vi sier at vi har organisert kunnskapen vår som også er vitsen med å være en brukerorganisas jon. Helt enig med Isak når han sier at tjenestene må henge bedre sammen enn nå gjennom at man jobber parallelt og overlappende. Brukermedvirkni ng på individnivå handler om å lytte til den enkelte bruker. Å skyte hverandres overbevisning i senk er ingen vei å gå, men at vi fokuserer forskjellig må vi godta alle sammen. At Isak kaller oss en 12 trinnsorganisas jon og at Rita skyter på oss og hevder at vi sier at vi vet best er en dårlig måte å diskutere på mener nå jeg. Det er uenigheten som utvikler oss alle sammen. Latt oss nå være saklig alle sammen. Jeg skyter vel ikke på noen når jeg sier at RIO er mest opptatt av helheten. At vi gjennom alle år har hatt mest fokus på oppfølging etter behandling er vel heller ikke å skyte på noen. RIO er også opptatt av skadereduksjons tiltak med mål og mening som henger sammen med andre nødvendige tjenester. Jeg har også full respekt for at andre mener noe annet enn meg uten at jeg trenger å være enig.
#23 Isak Andrè Wøien 31-01-2010 18:53
Jeg på min side, har bare uttalt meg på grunnlag av de situasjoner der RIO har valgt å synes. Det forefaller som om det finnes et mønster som tilsier at dere foretrekker å følge de linjene jeg henviser til.

Dersom RIO virkelig ønsker å være det de heter, så er det et sterkt ønske fra meg at de begynner å føre ALLES tale i de sakene som det er nødvendig, og ikke bare for en liten del av de hjelpetrengende !
#24 Rita Nilsen 31-01-2010 20:55
Jon jeg skyter ikke på deg, men du sier jo selv at det ikke er andre enn dere som har mer kompetanse. Dette sakset jeg ut av ditt tidligere innlegg her: Jeg kan ikke se hvem som har mer kompetanse enn RIO i dagens rusfelt. Jeg ville bare informere at vi også er her og har en masse kompetanse på mangt og meget, uten at vi sier vi innehar alt som er verd å vite. Du Jon vet at jeg har arrangert 2 seminarer for å få oss alle til å bli bedre på å samarbeide - du har jo hjulpet med ved begge anledninger. Jeg har ikke lykkes med dette og det er trist, for de vi jobber for trenger mangfoldet o vi kan ikke være hele mangfoldet alene, uansett hva organisasjonen vår heter.
Dette her blir bare trist. Hvem er tjent med dette "munnhuggeriet" . Det kan sees ut som om det ikke finnes vilje til å forsøke å støtte hverandre i det viktige arbeidet vi alle gjør. Trist, trist og atter trist!
#25 Jon Storaas 31-01-2010 21:21
Da er vi jo helt enig Rita. Det er vel ikke trist? Ja jeg sier at få har den kompetansen RIO har. Det betyr ikke at vi er alene om å ha den eller at andre ikke har kompetanse. Vi jobber på en måte som gjør at vi får bred kompetanse. Å treffe 5000 rusavhengige på ulike ståsted og 50000 fagflok på ulike nivåer hvert år gjør oss meningsberettig ede Vi etterspør samhandling på alle nivåer. Vi har i dag noe som heter Riktig retning der LAR - NETT, Prolar, Marborg. Arild Knutsen sin Humane organisasjon og RIO sitter. Vi er faktisk enig om veldig mye. Du og jeg er enig om veldig mye. Til Isak: RIO vil ikke noen gang kunne snakke alle sin sak. Det er naturlig at brukerorganisas jonene eller rusavhengige eller tidligere rusavhengige er uenige på lik linje med andre. Mitt forsøk her er og ikke skyte men diskutere på en saklig måte. At vi har et alt for stort fokus på Heroin debatten og på Sprøyterommet i media er det faktisk mange med RIO som mener. Jeg respekterer at andre mener noe annet. Denne diskusjonen startet med Lilleba sin utalelse til politikerne i Oslo. Jeg ble faktisk glad for det meste av det hun sa. Tilbake til Isak. Det er vel ikke alle heroinavhengige som ønsker heroinassistert behandling? RIO er jo ikke en gang i mot dette i solert sett og ser at noen kunne nyttegjøre seg dette med annen god oppfølging. Vi setter spørmålstegn ved om myndighetene klarer og organisere et slikt tilbud da de organiserer annen medikamentell behandling veldig dårlig etter min mening. Vi spør også om flere ville nyttegjøre seg alle de gjeldene behandlingsform ene som eksisterer i dag hvis tjenestene hang bedre sammen. Vi tror ikke at gratis Heroin som en slags behandling villle hjelpe, men i kombinasjon med annen oppfølging vil nok det hjelpe noen på lik linje med annen type behandling med oppfølging. Å så handler det også om å prioritere innenfor et felt med veldig lite ressurser i forhold til de behovene alle disse menneskene har. I RIO har vi som sagt tidligere et mangfold av tidligere rusavhengige som har kommet ut av det på like mange måter som vi er folk og vi er mange, ikke bare i Oslo men i hele Norge. Selv hadde jeg gleden av å være på tur med 4 medisnerte tidligere rusavhengige på studietur for noen dager siden. Tre av de tidliger Heroinavhengige . Jeg har lært mye av dem. I Riktig retning er vi fem organisasjoner som har samlet seg om at oppfølging etter behandling må prioriteres. Jeg får til og med kjeft av mange fordi jeg samarbeider med Knutsen nå og da. Han og jeg oppterer sammen av og til og klarer faktisk og også formidle det vi er enig om samtidig som vi er uenig, ofte på en humoristisk måte. Isak og Rita ha en fin kveld. Jeg respektere dere begge og håper på det morsatte uansett hva vi måtte mene.
#26 Rita Nilsen 31-01-2010 22:44
Det er flott at jeg har misforstått deg men det å skrive så alle forstår en er en kunst få behersker.
#27 Isak Andrè Wøien 31-01-2010 22:57
Du må ikke glemme hva navnet RIO skaper av forventninger...
Jeg har blitt skuffet av utsgb fra RIO mer enn en gang...
Det å hevde seg være en hel gruppes interesseorgani sasjon, om så bare i navnet, det FORPLIKTER!
Get my point, please...

Jeg er forresten ingen eksplisitt forkjemper for akkurat heroin, det handler om å ikke bli dømt til et helvete på jord i kraft av det å være syk!
Dersom man finner andre, bedre løsninger som beviseligen, til motsetning fra minnesotamodell en, kan dokumentere å få til dette, da vil jeg være i første linje der også!
#28 Rita Nilsen 31-01-2010 23:20
Isak, kan du ikke komme å besøke oss en dag? Vi er ikke noen Nirvana for sliten misbrukere, men det vi gjør kan hjelpe noen og det er ikke verst vel? I og med at jeg også jobber inne i fengslet 4 dager i uken så blir jeg ydmyk og takknemlig for at nettopp jeg er en av dem som slipper å bruke medisiner for å kunne takle å stå i livets utfordringer, men jeg ser at det er ingen ting jeg burde ta for gitt. Jeg kjenner ikke min morgendag jeg heller. JEG ser og forstår at medisin kan være det eneste rett for noen, men jeg synes ikke dette skulle være en debatt blant synsere, men en sak mellom pasienten og dens lege. Slik det er med all annen medisin til en syk person. Det er ingen offentlig diskusjon på hvilken hjertemedisin en hjertepasient bør få, eller hvilken cellegifttype en kreftpasient skal gies, sånn bør det også være for den syke rusavhengige.

You have no rights to post comments