Rus
Geir Gundersen, Blå Kors: Konkurranseutsatt rusbehandling i Norge
Blå Kors’ prinsipielle ståsted er at kompleksiteten i behandling av rusavhengige gjør standardisering i behandlingen svært vanskelig og at rusbehandling i utgangspunktet egner seg dårlig for konkurranseutsetting gjennom klassiske anbudsprosesser, skriver Geir Gundersen, generalsekretær i Blå Kors Norge.Konkurranseutsatt rusbehandling i Norge
Av Geir Gundersen, generalsekretær for Blå Kors Norge
Blå Kors Norge har funnet det formålstjenlig å organisere sin diakonale virksomhet i regioner slik at vi omtrent ≪matcher≫ de statlige regionale helseforetakene. Dette har mange praktiske fordeler når det gjelder den del av vår virksomhet som faller inn under den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen. Blå Kors-regionene har imidlertid måttet forholde seg til svært forskjellig praksis hva gjelder helseforetakenes bruk av anbud og konkurranseutsetting innen rusfeltet. Dette mener vi bidrar til å svekke tjenestene til de rusavhengige og deres pårørende. Blå Kors ønsker derfor å sette et særlig fokus på konkurranseutsettingen av rusbehandlingen slik den praktiseres i dag. Og vi vil søke i løpet av året å komme i god dialog med både politikere og berørte offentlige etater.
Private/ideelle organisasjoner utfører tjenester som i dag utgjør om lag 43 prosent av budsjettene for tverrfaglig behandling av rusmiddelmisbrukere i den norske helsetjenesten (tall fra SINTEF/Samdata). Blå Kors er den største private/ideelle aktøren innen rusomsorgen, og Blå Kors har lang erfaring og kompetanse innen rusbehandling. Vi etablerte vårt første behandlingssenter i Norge allerede i 1909, og driver i dag ti behandlingssentre i Norge i nært samarbeid med det offentlige. Blå Kors tar hånd om ikke mindre enn 37 prosent av det privates bidrag inn iden tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen– noe som tilsvarer 16 prosent av den totale rusbehandlingen i Norge.
Som ledende aktor på rusfeltet er Blå Kors svært opptatt av å bidra til å løfte kvaliteten på norsk rusbehandling – til beste for dem som rammes av eget eller andres rusmisbruk. Rusproblemer handler om mennesker og familier i nød, og behandlingen av rusavhengige er som kjent krevende og sammensatt. Hvor virksom behandlingen er, handler om et profesjonelt opplegg og om tillit og relasjon mellom behandler og den som er rammet av rusavhengighet. Disse realitetene krever en svart høy grad av individuell tilpasning og ≪skreddersøm≫i behandlingen av rusavhengige. Det er store individuelle variasjoner rundt behandlingens varighet, og det er avgjørende at en i behandlingen også ivaretar behovene til den rusavhengiges familie og pårørende.
Blå Kors’ prinsipielle ståsted er at kompleksiteten i behandling av rusavhengige gjør standardisering i behandlingen svært vanskelig, og at rusbehandling i utgangspunktet derfor egner seg dårlig for konkurranseutsetting gjennom klassiske anbudsprosesser, i motsetning til mer tradisjonelle helsetjenester.
Kjøp av rusbehandling fra private og ideelle aktører foregår i henhold til ≪Lov ogforskrift om offentlige anskaffelser≫ som følger av EØS-direktivet. Regelverket omfatter ikke uprioriterte tjenester som f eks kjøp av helse-, sosial- og omsorgstjenester, og medlemslandene i EØS-området har derfor betydelig frihet til å velge hvordan anskaffelse av uprioriterte tjenester skal gjennomføres. Norge har imidlertid valgt å legge sin anbudspraksis tettere opp mot direktivet sammenlignet med mange andre EU-land.
Dette må vi i Blå Kors ta til etterretning. Men samtidig ser vi at anbudskonkurransene innen rusbehandling gjennomføres uten felles nasjonale kriterier for hvordan anbud skal gjennomføres, og uten et felles system for måling av kvalitet. Dette skaper tilfeldigheter og ulikheter i tilbudene over hele landet og manglende konsekvens i vurderingen av konkurrerende tilbud. Avtalemekanismene er samtidig preget av uforutsigbarhet og kortsiktighet.
Først og fremst rammer disse åpenbare vilkårlighetene i anbuds- og avtalesystemene de rusavhengige og behandlingen av dem. Det fører også til usikkerhet for de private, ideelle aktørene innen rusbehandling i forhold til drift og i forhold til å bygge opp kvaliteten i tilbudet. Jeg vil i denne sammenheng vise til Riksrevisjonens ferske undersøkelse (Dokument 3:7;2009-2010) som påpeker at det mangler viktige nasjonale retningslinjer og annen veiledning for tjenesteutforming innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Etter Riksrevisjonens vurdering må arbeid med dette gis stor oppmerksomhet i en løpende oppfølging.
Blå Kors har en rekke innspill til hvordan dagens anbuds- og avtaleregime kan innrettes på en slik måte at det vil bidra til å styrke rusbehandlingen i Norge. Jeg vil sammenfatte det i følgende seks punkter:
1) Felles nasjonale kriterier for hvordan anbud skal gjennomføres i de ulike helseregionene må på plass så raskt som mulig. De rusavhengiges behov, progresjon i behandlingen og det ønskede sluttresultat må være målet ved anbud på rusbehandling, ikke prisen.
2) Et felles nasjonalt system for måling av kvalitet og kvalitetskontroll, til bruk både i offentlig og privat rusbehandling. Bare på den måten kan vi utarbeide et system som kan kontrolleres og forbedres, både i det offentlige og i det private.
3) Lengre kontrakter med større fleksibilitet og med mulighet til å endre kontraktene underveis, både for bestiller og leverandør. Dette vil gi mer forutsigbarhet og langsiktighet for drift og utvikling av et godt behandlingstilbud fra de private ideelle tilbyderne.
4) De regionale helseforetakene (RHFene) må ha ansvar for å inngå avtaler med de private ideelle aktørene, ikke det lokale sykehusområdet. Det vil føre til uforutsigbarhet for private ideelle aktører dersom ansvaret fordeles nedover og spres over enda flere aktører enn i dag.
5) Likeverd mellom offentlig og privat rusbehandling – både offentlig og privat rusomsorg må ut på anbud. Da kan offentlige tilbud konkurrere med private på likt grunnlag og man får en rettferdig prosess og mer forutsigbare rammevilkår.
6) Hvert RHF må ha en permanent arena der representanter fra RHF-et, private ideelle aktører, den kommunale rusomsorgen og brukere deltar, og som møtes f eks halvårlig.
(Hentet fra Blå Kors-magasinet Rusfri)