Fint hvis ulike partier kan bli enige om den virkeligheten alle andre ser for så å løfte rusfeltet sammen. I dag krangler de og skylder på hverandre. De kjøpslår i forhold til rusavhengige og psykisk syke for å få igjennom for dem viktigere saker. Å investere i rusavhengige lønner seg, og ikke gjøre det koster veldig mye. Jeg tror personlig engasjement er viktigere enn hvilke parti de representerer. Alt for få politikere er opptatt av rusproblematikk . Der har de ruspolitiske organisasjonene inkludert vi i RIo en jobb å gjøre?

Psykiatrien må for all del ikke blandes inn i rusavhengige. La fastleger være fastleger og LAR være LAR. Skal man bruke straff ovenfor rusmiddelavheng ige er fengsel mer humant enn psykiatrien.

Støtter Ivar på at man må se hele mennesket, og bistrandsbehove t. Ofte er det slik at Rusavhegige har brukt rus som selvmedisinerin g for sine psykiske lidelser. Jeg tenker litt som Ole Brum. Ja, takk begge deler, som er basert på min erfaring innen psykisk helsevern.

Flott at de nå begynner å se at man ikke kan se et menneske i deler, men at hele mennesket og dets behov henger sammen. Håper også de vil se behovenen til dem som ønsker å leve rusfritt og at de kan få trygge boliger, fri for rusing. Alt annet vil bli fryktelig dyrt for Oslo kommune (det har vi mange års erfaring med nå og jeg håper at de årene er nok bevisgrunnlag), men også svært smertefult for dem som ikke klarer å holde seg rusfri over tid pga. andres rusmsibruk. Ønsker byråden lykke til i det viktige arbeidet hun nå skal i gang med

Det er ikke noe psykiatriske institusjoner har å tilføre rusavhengige. Absolutt intet. Trenger rusavhengige lykkepiller, sovemedisin mot insomnia og angstdempende bør de få det av sin fastlege som andre. Psykiatriske institusjoner skiller seg bare fra fengsler i at de bruker mye mer anti-psykotika, og det med tvang, og at de bruker ufattelig mye mer remmelegginger, hele 9/10 etter selvrapporterin g fra psykiatrien av beltefastspenni ngene har ikke vært fordi pasienten har vært til fare for andre eller akutt fare for seg selv, som er lovens totale krav. Det er faktis 9000 ulovlige tortursaker i året. For en narkoman vil det bare være en spiker til i kisten etter årevise med fengsler og vold.

Jepp Anne - vi får gå ned til henne å forsøke å påvirke i riktig retning;-)

Du ser så søt og snill ut, jeg håper du får gjennomslag for dine hjertesaker.♥

Det pussige med de som vil øke utdeling av metadon og subutex og jammen dele ut heroin også, er at de tydeligvis bare oppfatter rusmisbrukere som kriminelle som må passiviseres gjennom legal neddoping. Hadde de prøvd å se rusmibrukere som hele mennesker, ville de raskt oppdaget at folk som har gått på kjøret i 10-12 år ofte trenger mer utdannelse både for å forstå hva som sies i nyhetene på NRK og i beste fall få seg en jobb. Men selv om vi nå har delt ur metadon i over 10 år, finnes det framdeles ikke noe spesialsydd skoletilbud til denne gruppen. Høyrefolk og Frp-ere jeg har snakket med foreslo at de kunne gå på vanlig videregående. Selv så tviler jeg på at en 40 årig metadonbruker automatisk vil føle seg hjemme i en klasse 18 åringer på Persbråten eller Ullern Videregående. Alt i alt har jeg vel undervist en 30 LAR klienter og stort sett sliter de med konsentrasjon, mange sovner i timene før 12 hvis de får utdelt "medisin" om morgenen, mange faller av underveis, men noen fullfører og kommer seg videre inn på høgskole hvis de får bedre tid enn gjennomsnittet. Måten de ulike bivirkningene av metadon, subutex, subuxzone påvirker klasseromsituas jonen, gjør at jeg tror mange av dem ville hatt større sjanser for å få positive mestringsopplev elser, økt selvrespekt og yrkesdeltagelse gjennom et spesialsydd skoletilbud. Jeg håper det ikke går over 30 år før de som er fanatiske tilhengere av metadon og heroin klarer å få ordet skole inn i hodene sine. For alle rusmisbrukere er enkeltindivider med mange av de samme behovene for å lykkes med læring som folk flest har. DA jeg jobbet ved sosialkontor møtte jeg flere som hadde falt ut av ungdomsskolen. De fleste var bevisst på hvor vanskelig det var å mangle kunnskap om det folk flest som fullfører videregående tar som en selvfølge. For enkelte ble det et sosialt handicap og ikke kunne delta i slike samtaler. Så undervisning for LAR- klienter er ikke bare snakk om yrkesforberedni ng, men økt sosial deltagelse i hverdagslivet
Det første som bør gjøres er å ta en politisk debatt om hvem som skal betale for slik utdanning for folk som er over vanlig gymnasalder og derfor faller utenfor deler av opplæringsloven . I Bergen er det for eksempel NAV som betaler skolene for å ta inn slike elever. I Oslo er det en frivillig sak om kommunen føler den har overskudd. Som lærer ved en spesialskole for blant annet rusmibrukere ser jeg hvordan forskjellen på behov og tilbud stadig øker. Selv tar vi inn dobbelt så mange elever som vi får midler for siden det er så vanskelig å si nei til folk som vil gjøre noe med livet sitt, men ventelistene på Kirkeveien Vggs, Kongsskogens vgs og Eikelund vgs blir lengre for hvert år og avslagene større. Særlig etter et smågruppene på Sinsen Voksengym ble lagt ned mot skolens egne ønsker. Vi trenger flere slike skoler i Oslo og minst en tilpasset lar-klienter.

Her var det mye faglig synsing og kommunal tåkeprat på gang. Har det noensinne medført vesentlige forandringer?
Nå er det på tide med konkret handling, og da begynne med det enkleste først; Gi alle tak over hodet. Sett opp brakker, og gjør det med en gang før vinteren setter inn. Ingen byningstillatel ser og lange utredninger. Det er snakk om midlertidig plassering og kan flyttes.
Noen som påstår det ikke er bra nok? Kom så ned på jorda og prøv et år som anleggsarbeider , eller ta inn på hotell i Longyearbyen. Brakker - nemlig!
Neste gang jeg kommer til Oslo, la meg så slippe å se mennesker med boligen i en søppelsekk. La meg få lov til å holde en avtale om å treffe igjen en av dem - adresse: Youngstorget. Har noen av de snakkesalige byråkrater som forfekter omsorg og empati funnet ut at Norge er et kaldt land om vinteren. Verdens beste land - og vi kan ikke engang skaffe tak over hodet til alle - en stor skam.