Rus
Honnør til helseministeren
Honnør til helseministeren
Av Guri Spilhaug, medisinskfaglig rådgiver ved Senter for rus- og avhengighetsbehandling, Oslo Universitetssykehus
Det er grunn til å berømme helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen når hun gir 323 millioner til norske kommuner for å styrke rusarbeidet. Hun vil satse på å gjøre det tiltaksapparatet som finnes bedre og sterkere. Oslo kommune, som er en god samarbeidspartner for Senter for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus, får 50 millioner.
Innsatsen styrkes
Nå kan innsatsen styrkes, da blir det bedre helhetlige tjenester for pasientene i Oslo. Vi skal ikke konstruere en særomsorg på siden av det etablerte. Vi skal ikke lage døgnåpne sentra for «mottak og oppfølging» over hele landet, slik Stoltenberg-utvalget foreslår, som skal ta over kommunenes og spesialisthelsetjenestens ansvar for pasienter med stor sykelighet og sammensatte problemer.
Felles ansvar
I 2004 fikk spesialisthelsetjenesten ansvar for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Det var et paradigmeskifte som befestet at utredning, behandling og oppfølging av pasienter med ruslidelser er et felles ansvar for alle nivåer i helse- og Velferds-Norge.
Rus er en sterk makt. Den som skal endre livet må ha sterk motivasjon og utholdenhet.
Det kreves stor innsats over tid, gjennom år. Man kan få inntrykk av at rusproblematikk bare dreier seg om bruk av illegale rusmidler, i første omgang heroin. Slik er det jo ikke. Men et samfunn skal måles på hvordan det tar seg av de som ikke får den hjelpen de trenger, derfor er det helt riktig å bygge opp kommunale tjenester for dem som trenger dem mest. Ingen kan gå i gang med å endre livet sitt uten å ha et trygt sted å bo, en meningsfull hverdag og forutsigbar økonomi.
De kommunale helse- og velferdstjenester er ryggraden i vårt helse- og omsorgsapparat. Bare én av ti pasienter som trenger behandling for sykdom eller skade, behandles i spesialisthelsetjenesten. Slik er det også for pasienter med rus- og avhengighetsproblemer. De er like forskjellige som pasienter med allergier, fordøyelsesbesvær eller psykisk lidelse. Ikke alle som bruker rusmidler er avhengige. Ikke alle ønsker å slutte helt. Mange som behandles for somatisk sykdom vet ikke at den er forårsaket av deres bruk av rusmidler. Alkohol er den tredje største årsaken til sykdom og død i den industrialiserte verden.
Det finnes ikke én type behandling som passer for alle. Hvem er det som kan avdekke et rusproblem? Hvor finner vi pasientene som har utviklet, eller er i ferd med å utvikle, avhengighet? De mest synlige er de som setter sine sprøyter i portrom eller under broer i de store byene. De trenger stabil hjelp over tid, bosted, mat, behandling for sykdommer de har pådratt seg, hjelp til avgiftning. De trenger et akuttapparat som kan ta imot raskt. De er kanskje ikke i stand til en krevende utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten før de er i en mer stabil situasjon. De er ikke mange, men utgjør en viktig gruppe personer med alvorlige rusproblem. Det må aldri være tvil om at de skal ha profesjonell helsehjelp og nødvendige velferdstjenester.
Vanskelig å oppdage
De aller fleste personer med rus- og avhengighetsproblemer er det ikke så lett å oppdage. De mottar ikke sosial stønad. På mandager kommer de sent på jobb, bruker egenmelding eller sykemelding. Mange sover dårlig og kan ha problemer med nervene. De bruker sovemedisiner og beroligende piller. De har vært på legevakten mer enn én gang i helg eller høytid. Noen ser det: Natteravnene, helsesøster, kolleger, personalet på utesteder i byen. Familien er bekymret, venner også. Disse personene trenger at noen oppdager dem, at noen tar affære og spør. Fastlegen må beherske enkle metoder som avdekker et rusproblem. Spesialisthelsetjeneste må være tilgjengelig med utredning og behandlingstilbud.
Stort ansvar
Primærhelsetjenesten har et stort ansvarsområde og mange oppgaver. Fastlegeordningen sikrer alle en egen lege som representerer kontinuitet. Forutsetningen for at primærhelsetjenesten skal kunne ivareta kronisk syke pasienter med kompliserte og sammensatte problemer, er at spesialisthelsetjenesten tar sin del av ansvaret for pasienten og er tilgjengelig. Dette gjelder utredning og behandling av pasienter, men også kontakt med fastlegen for veiledning og råd.
Trenger flere spesialister
Det rusmedisinske fagfeltet har i flere år vært opptatt av kvalitet og fagutvikling på spesialisthelsetjenestenivå. En slik tjeneste uten spesialister er et paradoks. Legeforeningens landsstyre har med et overveldende flertall anbefalt å opprette en spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin. Nasjonalt råd for legespesialisering og legefordeling, og ledelsen i Helsedirektoratet har enstemmig gått inn for det samme. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget støtter opp om forslaget.
Tiden er inne til å sette fart på rusopptrappingsplanen med økonomiske midler til kommunene. Så er det også på tide at spesialisthelsetjenesten bemannes med spesialister i dette viktige fagfeltet. Vi er mange som ser frem til at helseministeren setter standard og oppretter en ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin.
(Aftenposten Aften 15. juli 2010)
Følg meg på Facebook her
Følg meg på Twitter her
Kommentarer
For å være politisk korrekt så skal man sikkert finne noe å kritisere dette for også, men nå vil jeg beholde litt på gledefølelsen disse pengene gir (jeg er ialle fall glad), så jeg vil ikke gå inn i minste detalje for å dra ut noe negativt.
Det er også med stor glede jeg ser at forslaget om å opprette en spesialitet i rus- og avhengighetsmed isin blir så godt mottatt. Jeg har hørt om dette siden noen av legene, på den gang Klinikk rus og avhengighet, sendte dette inn til Legeforeningen og hvor de håpet på positivt svar. Jippi- de er noen skritt nærmere mål ser jeg og jeg har stor tro på at de med sykdommen Avhengighetsynd romet skal få en langt bedre hjelp, når forhåpetligvis forskining og behandlig skal gå mer hånd i hånd.
Samtidig ble det i 2007 brukt anslagsvis 200-250 millioner i kontroller årlig på LAR-pasienter . . det sier litt om perspektivet her.
Kontroll-tiltak i en så sterk etat som LAR der altså 1/3 av kostnadene går til tvungne urintester. . . hvor er fornuften?
Med en sammenligning i tallene her så mener jeg absolutt ikke at det er mye å rope hurra for.
Midler blir jevnt over kastet bort på administrasjon og tiltak som trykker pasientene ned heller enn å backe opp. Nå håper jeg at noen vil bruke mer på å tilrettelegge for brukerne så de finner motivasjon til å få et mye bedre liv. Jeg legger inn link til den delen av Stoltenberg-utv alges rapport som omhandler tvungne urintester for å vise dokumentasjon på tall.
facebook.com/.../459204086037
Men vi ser framover og gleder oss over dette!
Som noen andre har nevnt her så er pengene en " dråpe i havet"
La oss virkelig håpe pengene vil bli brukt slik de er ment for, og at de ikke bare forsvinner inn i kommunenes pengesluk.Slike økonomiske "ekstra-bidrag" som disse i overkant av 300.millionene som nå tildeles rusomsorgen bør øremerkes det formålet de er ment for og det skal ikke være mulig for kommunene å bruke tildelte midler på noe som helst annet "hva de mener er mer nødvendig".
Vi vet det er store regionale forskjeller på hvorvidt kommuner rundt omkring i det hele tatt har et tilbud til rusmiddelavheng ige og hva som brukes av resursser på ulike tilbud. Enkelte kommuner har kommet godt i gang og har etablerte tilbud verdt å satse videre på. Andre kommuner har mangelfulle,dår lig eller ingen ting å komme opp med til sine rusavhengige innbyggere og deres pårørende.
Jeg er selv pasient i LAR på 9.året og har selv opplevd og kjent på kroppen hvor store forskjeller det faktisk er på hvilke tilbud,tiltak,k unnskap,omsorg, praksis og ikke minst hvor forskjellige holdningene kan være fra en kommune til en annen.
Vi leser og hører så altfor ofte som alt det som er dårlig i nork rusomsorg og det som ikke fungerer.
Men vi MÅ ikke glemme alt det som faktisk også er bra! Det er mange flinke mennesker som hver dag gjør en kjempeinnsats i sin jobb på rusfeltet.Ikke må vi glemme alle de som hver eneste dag lever enda en ny dag nykter og en del av fortiden som aktiv rusmisbruker.
Som det er mange veier inn i et misbruk så er det flere veier ut.
Hva slags muligheter og tilbud som finnes til den rusavhengige på veien til en rusfri tilværelse er det ikke lett å få noe klarhet i.Finnes det noen oversikt i dette landet på hva som er mulig å få til og hva som ikke går ann? Det er her ulikhetene i hva som tilbys til den enkelte fra kommune til kommune viser seg. Er du f.eks rusavhengig i kommune A blir du automatisk sendt til en institusjon kommunen har kjøpt plasser fra i 20 år 12 mnd etter du ber om hjelp for ditt rusmisbruk. I kommune B går det automatikk i at du søker trygd den dagen du ber om hjelp og i kommune C blir du informert om pasientrettighe tene dine, og du søkes inn til en behandligsplass tilpasset deg og dine ønsker. Det første som taes tak i er gjelda de, det legges vekt på arbeid og aktivitet og kommunen hjelper deg så du kan søke startlån og kjøpe egen bolig.
Selv om retten til tannbehandling, muligheten for å søke startlån m.m gjelder for alle rusmiddelavheng ige så er det på langt nær slik at kunnskapen om mulighetene og tilbudene som finnes gjelder alle.
Mangel på kunnskap blant de rusmiddelavheng ige og fagfeltet ser jeg på som en utfordring.Vi snakker om brukermedvirkni ng på individnivå,men det er ikke lett å planlegge og tenke ut hva man ønsker og vil om man ikke vet hva som finnes av tilbud og muligheter.
Med et rusfelt i endring er det å spre kunnskap, formidle,dele og glede seg over det som er bra og som fungerer viktig.
Det bør være et mål i seg selv å bidra til å gi alle de samme tilbud og muligheter.
Jeg snakker av erfaring, men har vært en av de heldige som "tar en dag av gangen" nå på 4 året. Hadde aldri greid dette uten faglig hjelp, oppfølging og ,for min del, fellesskapet i AA.
Jeg får stadig bekreftet at alt som virker må stoppes. Det er ikke bare Montebello som skal bort, men også Aker Sykehus altså er det slik at millionene flyter bare man finner på noe annet som alternativ. Jeg har selv vært bruker av begge steder, heldigvis bare en gang på Montebello. At en gang var nok tyder vel på at det der ble drevet effektivt og fornuftig?!
Selv om Aker sykehus har lite med rusomsorg å gjøre sånn direkte, behandles mennesker med rusrelaterte problemer også der. Aker har en forholdsvis kort ventetid og har flinke leger. Sykehuset er lett tilgjengelig for pårørende. Aker virker! Nå skal vi deporteres til A-Hus på Lørenskog. Det har aldri virket og det er helt håpløs tilgjengelighet for pårørende. Ja ja, sånn er det. Forandring må til må vite! Brukerne DRITER VI I!!!!! God bedring!
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.