Rus

Styrket skoletilbud til rusavhengige?

Styrket skoletilbud til rusavhengige?Det snakkes så mye om ettervern for den som skal ut av sin rusavhengighet. Og ikke minst snakkes det om behovet for utdanning/opplæringstilbud. Men på tross av dette: det finnes i praksis intet spesialtilpasset skoletilbud for denne gruppen.  Jeg hører noen politikere si: de kan da vel gå på en vanlig videregående skole. Men det er vel tvilsomt at en 40 årig metadonbruker automatisk vil føle seg hjemme i en klasse 18 åringer på Persbråten eller Ullern Videregående, og LAR-brukere strever med konsentrasjon og trenger særskilt oppfølging. 

Jeg tar, sammen med Marianne Borgen, saken opp med Byrådet.



Byrådet
her

Oslo, 3. august 2010

Vedr. opplæringstilbud til rusmiddelmisbrukere og personer med LAR

Byrådet har lagt frem en rapport "Når bolig ikke er nok". Blant de mange tema som her er kartlagt, er skolegang og utdanningsnivå hos gruppen rusmiddelmisbrukere og personer med legemiddelassistert rehabilitering, LAR. Det fremkommer at svarprosentene blant respondentene er lav når det kommer til dette, og blant de som har svart er det generelt et lavere utdanningsnivå enn i resten av befolkningen.

På den bakgrunn ber vi om byrådens tilbakemelding på nedenstående spørsmål;

1)
Hvilke erfaringer har Oslo kommune med det eksisterende utdannings/opplæringstilbudet til rusmiddelmisbrukere/personer med LAR?

2)
Hvordan vurderer byrådet behovet for utdanning og opplæring for rusmiddelmisbrukere/personer med LAR?

3)
Hvordan vurderer byrådet dimensjoneringen av dagens tilbud i lys av behovet?

4)
Har byrådet noen planer om å øke kapasitet og etablere mer differensiert utdannings/opplæringstilbud til den omtalte gruppen?

5)
Det fortelles at det er lange ventelister på Kirkeveien vgs, Kongsskogens vgs og Eikelund vgs. Hvordan vurderer byrådet dette, relatert til målsettingen når det gjelder behov for utdannings/opplæringstilbud til rusmiddelmisbrukere/personer med LAR?

Med hilsen

Marianne Borgen og Ivar Johansen

Bystyremedlemmer SV


Og her et innspill fra en lærer om spørsmålet, foranlediget av diskusjonen om heroin:


Det pussige med de som vil øke utdeling av metadon og subutex og jammen dele ut heroin også, er at de tydeligvis bare oppfatter rusmisbrukere som kriminelle som må passiviseres gjennom legal neddoping. Hadde de prøvd å se rusmibrukere som hele mennesker, ville de raskt oppdaget at folk som har gått på kjøret i 10-12 år ofte trenger mer utdannelse både for å forstå hva som sies i nyhetene på NRK og i beste fall få seg en jobb.

Men selv om vi nå har delt ur metadon i over 10 år, finnes det framdeles ikke noe spesialsydd skoletilbud til denne gruppen. Høyrefolk og Frp-ere jeg har snakket med foreslo at de kunne gå på vanlig videregående. Selv så tviler jeg på at en 40 årig metadonbruker automatisk vil føle seg hjemme i en klasse 18 åringer på Persbråten eller Ullern Videregående. Alt i alt har jeg vel undervist en 30 LAR klienter og stort sett sliter de med konsentrasjon, mange sovner i timene før 12 hvis de får utdelt "medisin" om morgenen, mange faller av underveis, men noen fullfører og kommer seg videre inn på høgskole hvis de får bedre tid enn gjennomsnittet.

Måten de ulike bivirkningene av metadon, subutex, subuxzone påvirker klasseromsituasjonen, gjør at jeg tror mange av dem ville hatt større sjanser for å få positive mestringsopplevelser, økt selvrespekt og yrkesdeltagelse gjennom et spesialsydd skoletilbud. Jeg håper det ikke går over 30 år før de som er fanatiske tilhengere av metadon og heroin klarer å få ordet skole inn i hodene sine. For alle rusmisbrukere er enkeltindivider med mange av de samme behovene for å lykkes med læring som folk flest har.

DA jeg jobbet ved sosialkontor møtte jeg flere som hadde falt ut av ungdomsskolen. De fleste var bevisst på hvor vanskelig det var å mangle kunnskap om det folk flest som fullfører videregående tar som en selvfølge. For enkelte ble det et sosialt handicap og ikke kunne delta i slike samtaler. Så undervisning for LAR- klienter er ikke!  bare snakk om yrkesforberedning, men økt sosial deltagelse i hverdagslivet.

Det første som bør gjøres er å ta en politisk debatt om hvem som skal betale for slik utdanning for folk som er over vanlig gymnasalder og derfor faller utenfor deler av  opplæringsloven. I Bergen er det for eksempel NAV som betaler skolene for å ta inn slike elever. I Oslo er det en frivillig sak om kommunen føler den har overskudd.

Som lærer ved en spesialskole for blant annet rusmibrukere ser jeg hvordan forskjellen på behov og tilbud stadig øker. Selv tar vi inn dobbelt så mange elever som vi får midler for siden det er så vanskelig å si nei til folk som vil gjøre noe med livet sitt, men ventelistene på Kirkeveien Vggs, Kongsskogens vgs og Eikelund vgs blir lengre for hvert år og avslagene større. Særlig etter et smågruppene på Sinsen Voksengym ble lagt ned mot skolens egne ønsker. Vi trenger flere slike skoler i Oslo og minst en tilpasset lar-klienter.