Rus
Arild Knutsen rapporterer: Helhjertet jaging og straffing, halvhjertet rusomsorg
rusavhengige. Her er hans rapport for tilstanden slik den er akkurat nå. Det er en rå og brutal virkelighet han beskriver, og den viser først og fremst at det offentllige apparatet svikter, både på kommunalt og statlig hold.
Selv oppsummerer Arild slik: "Den offentlige ruspolitikken, med den helhjertede jagingen og straffingen - og den halvhjertede rusomsorgen. Den er så rystende at det knapt finnes ord. Den er rett og slett inhuman."
Les selv.
Arild Knutsens "rapport":
I går var jeg på Jernbanetorvet igjen. Delte ut brukerutstyr og hadde fine samtaler med folk i miljøet, blant annet om mulige veier ut av avhengigheten. En kvinne fortalte om diverse opphold på institusjoner. Hun hadde dessverre lite positivt å si om dem. Så kom det ei heroin-, pille- og alkoholavhengig kvinne som jeg har sett etter.
Hun kom seg så vidt over veien fra Oslo City, før to politimenn løp bort til henne, fortalte at de hadde sett henne dagen før og ga beskjed om at hun herved var bortvist fra området for 24 timer.
- Ja, what ever! Ropte hun og kom bort. Hun hadde alvorlige smerter i siden og kastet stadig opp blod. Vi gikk på 24sju, det døgnåpne lavterskeltiltaket i Dronningens gate.
På veien traff vi mange fra rusmiljøet. Politiaksjonen har sprengt miljøet utover store deler av Sentrum.
Og det er mange nye i miljøet. Ikke minst unge. Inne på 24sju var det nesten fullt, som vanlig. Tilstrømmingen dit er så stor at det trolig går utover deler av den konstruktive faglige innsats. Tiltaket får midler fra regjeringen, altså er det et statsfinansiert supplement til den kommunale rusomsorgen. Likevel blir de nedrent.
En ansatt fortalte at jobben er hjerteskjærende for tiden. Tilbudet de har til unge fra andre kommuner, er billett tilbake til sine respektive kommuner.
Etter en halvtimes tid var arbeidet med å skrive henvisning til sykehus i gang. Legen karakteriserte symptomene som kritisk, men dette er lang venting for den avhengige, som måtte ut en tur. Jeg gikk på kontoret, men ble snart oppringt av legen, som kunne fortelle at henvisningen var klar, men hun fikk ikke tak i pasienten.
Riktig nok: Telefonen var avslått.
24sju har bestemt seg for ikke å være oppsøkende, så jeg måtte ut for å finne henne.
Gry kommer fra ansvarsgruppemøte (med suksess! ) på Ski og blir med ut. Vi spør etter pasienten ved de mange ansamlingene rundt Jernbanetorvet, og deler samtidig ut utstyr. Heidi Horgen kommer og blir med på letingen. Vi ser tre politimenn, og jeg husker pasienten fortalte at den ene av dem er bekymret for henne. Så jeg spør de tre om de vet hvor hun er. De nærmest roper i kor at hun står borte på Plata og at hun ser etter meg, og at hun hadde spurt etter meg også dagen før.
Vi er begeistret og takknemlige for de behjelpelige politifolkene i det vi går tilbake til 24sju. Heidi, pasienten og jeg tar drosje til sykehuset. Innleggelsen er et faktum.
På vei tilbake til Jernbanetorvet ser to svært unge kvinner på Strøket. - Jøss, er de i prostitusjon? Utbryter jeg, men vi blir snart enige i at det bare ikke kan være tilfelle. Vi går videre nedover Karl Johan og der treffer vi et par heroinavhengige 19-åringer fra en annen kommune. De er sterkt preget av rusproblemene sine. Vi kommer i prat ved å tilby brukerutstyr. Hun sier hun har bodd 16 steder på 4 år, og flere av stedene er langtidsbehandlingsplasser. De sier de ikke får hjelp som par, men vil selvsagt ikke skilles ad.
Jeg fortalte at jeg har vært i samme situasjon og at det nok reddet mitt liv at jeg fikk behandlingsplass med min daværende kjæreste. De var overveldet av holdningen ettersom behandlingsapparatet kun (!) sier det motsatte.
Ytterligere behandlingsopphold skal være foreslått, men fått avslag av økonomiske grunner. Det unge paret sier de må oppholde seg i Oslo fordi det er for jævlig å bli gjenkjent i hjemkommunen. Politiet er fæle mot dem der de kommer fra, og dessuten risikerer de stadig å treffe både venner og familie. Han sier han føler seg utstøtt i hjemkommunen.
Vi snakker litt om paradokset i at man må trekkes til et sted stappet av folk, for å få være for seg selv.
Kostinntaket er det selvsagt så som så med, og de har ikke vasket seg på flere dager. Vet dere om et sted vi kan få oss en dusj? Spør de fortvilet. Dessverre har Frelsesarmeen allerede stengt, svarer vi, men vi spør om de ikke vil søke hjelp på 24sju. Der kan man få seg en dusj!
Nei, 24sju vil ikke hjelpe oss, sier de. De vil bare ha oss av gårde til hjemkommunen. Vi får ikke dusje eller sove der. De på 24sju sier det ikke kan gå an at de som er så unge og kommer fra en annen kommune kan sove der. Derfor hadde de sovet ved Kirkerista, rett ved Karl Johan, og det måtte de neste natt også.
Det går an!
Han hadde hatt en overdose i forrige uke, de var så vidt han overlevde.
Enda ei på samme alder kommer til. De får visittkortene våre og vi avtaler å møtes neste dag. Vi tilbyr å bistå på ansvarsgruppemøter etc.
Heidi og jeg går ned på Jernbanetorvet. Der treffer jeg en, som har et voksent barn som nylig har kontaktet meg, og meldt bekymring for tilstanden til sine foreldre. Vi blir stående lenge og snakke om mulige behandlingsopplegg etc.
Stadig flere kommer bort og vil ha utstyr, jeg henviser til Heidi som står like ved, for ikke ødelegge for den gode samtalen.
Da Heidi gir kokekar og filter til en, kommer politiet syklende bort og spør bryskt hva det er for noe. Den avhengige forklarer og jeg hører politimannen svare hånlig at han godt vet hva det skal brukes til.
Så skriker han til oss alle at han er dritt lei av å få meldinger om at det deles ut utstyr, fordi det kan likne på narkotikasalg.
Han foreslår at vi heller sniker oss rundt hjørnene med brukerne istedenfor å dele det ut åpenlyst – for at det ikke skal forveksles med narkotrafikk.
I en bisetning sier han faktisk at utdelinga er veldig viktig, og lovlig, før han truer oss med at han neste gang kommer til, ikke bare å stanse oss, men slå hardt ned på oss.
Hva er dette? Er det den rødgrønne regjeringens representanter som trakasserer og truer oss når vi driver skadereduserende og smitteforebyggende arbeid? Er det Politimester Gjengedals linje? Hvem har ansvaret for at folk jages vekk av å gjøre skadereduksjonsarbeid der det offentlige svikter? I andre land er dette en del av rusomsorgen, å gå ut og tilby nødvendig verktøy, og tilby hjelp.
Jeg skal ned på Jernbanetorvet og dele ut utstyr i dag. Dersom flere politifolk trakasserer og truer oss, går jeg til anmeldelse av dem.
Dette er den oppsøkende virksomheten fra den norske stat overfor hovedstadens vanskeligst stilte problembrukere.
En av demokratiets viktigste verdier er friheten til å leve livet i samsvar med egne idealer uten å risikere forfølgelse for disse.
På vei hjem gikk ferden via Strøket igjen og jo. De to små unge jentene var i prostitusjon, de sto der enda, og nå var flere kvinner kommet til. Vi hørte de snakket et Øst-Europeisk språk. Videre på min vei hjem så jeg klynger av folk sitte åpenlyst og injisere stoff, på fra før velkjente steder for den slags.
Litt utenfor allfarvei, men godt synlig fra flere steder – på avstand. Der griper ingen inn, for der ferdes få andre. Det som trigger politisk handlekraft i 2010 er stadig at de som anses som uverdige borgere er til sjenanse for de som anses som verdige borgere.
Den offentlige ruspolitikken, med den helhjertede jagingen og straffingen - og den halvhjertede rusomsorgen. Den er så rystende at det knapt finnes ord. Den er rett og slett inhuman.
Følg meg på Facebook her
Følg meg på Twitter her
Kommentarer
Noe må gjøres, Istedet for å dele ut gratis heroin, Gi dem et tilbud med Hus-Mat og Omsorg ! Noen er så syke at vanlige mennesker hadde ikke stått på bena.
Det er ingen som tar ansvar ! Nå må politkerene slutte å prate !
Nå må de HANDLE ! Vi er med på all verdens humane aksjoner verden over ,men glemmer våre hjemlige problemer.
Du gjør en fantastisk jobb,Arild Knutsen ,men det skulle vært under bedre forhold.
Takker også for Ivar Johansen s trofaste rapporter.
Selvhjelpsleder i Landsforbundet mot stoffmissbruk
Håper at politikerne snart skaffer seg bedre innsikt i hva må til for å bedre situasjonen....
må bare få lov til å minne dere på at det deles ut et par million sprøyter i året fra de kommunale tiltakene, gratis. De får de på boinstitusjoner , de får det i tollbugata som er 200 meter fra plata osv - oSLO kommunes institusjoner, deler ikke bare ut mat men de serverer også så ingen skulle kunne gå sultne gjennom byen. Det er mange lav terskelplasser i byen, det metadontiltak . ja det er nattergal, det er uteseksjon og oppsøkende, prosenter, Hospitalet, det er... Oslo kommune betaler(kjøper) tjeneste av Bymisjonen , Frelsesarmeen osv . Jeg blir provosert når en er så ensidig og destruktiv i sine beskrivelser av Oslo by s hjelpetiltak og om hvor jævlig narkomane er mot hverandre. Trodde aldri at jeg skulle si noe slikt men det er ca 700 hundre menesker i sving dag og natt for å hjelp, mennesker som har opplevd og opplever mye, mennesker med kunnskap og omsorg. Ja det er mye elendighet i byen, ja det dør mennesker som ikke burde dø- Men det er mange av oss som har kjempet og slåss for mennesker i nød i 20 - 30 år, Jeg ønsker meg mere nyanser, konstruktive forslag. Og at man skjønner at det er faktisk noen som gjør noe for mennesker i nød som har et godt menneskesyn.
På nitti tallet var det en undersøkelse som fortalte oss det var i gjennomsnitt 7 saksbehandlere på hver bruker av narkotikaomsorg en, noe som forteller meg at det er mange og mye vilje til å hjelpe- om det er riktig hele tiden, er jeg ikke sikker på.
og jeg skjønner heller ikke hvorfor en deler ut brukerutstyr når det er så lett tilgjengelig- hvorfor tar cere ikke mennesket med til utdelingen og sørger for at vedkommende får det der, for der kan en også få hjelp til andre ting som feltpleien , psykolog, lege
mm. Kjenner at jeg kunne skriv 100 soder med forsvarstale for hjelpeapparatet - ikke fordi jeg tror eller mener det er perfekt. Men fordi det ikke fortjener å bli omtalt som umenneskelig, dårlig, elendig osv.
Arild du er en engasjert kar som gjør mye bra og vill mye. Jeg ønsker meg bare litt mer av det som faktisk fungerer også, For det kan gi positive effekter på oss alle ,, puuh
Istedenfor 2 av 6, deler vi ut alle 6 verktøyene som trengs for akseptabel smitteforebyggi ng og skadereduksjon. Ved oppsøkende virksomhet i Sentrum. Vi erfarer at slike skadereduserend e tiltak må være oppsøkende, og ikke halvhjertede. Som sprøyterommmet som er åpent i seks timer. Det er en hån mot brukerne ettersom de må injisere minst tre ganger i døgnet, helst med 8 timers mellomrom. Det er ikke lett å manøvrere seg etter stasjonære hjelpetiltak med snevre åpningstider.
Kommunen deler ut 6900 sprøyter pr. år, to og en halv million i året, men 70 prosent av de injiserende har hepatitt C.
Jeg må desverre si meg enig i Politiets måte og avise dere, jeg har respekt for deg og det du gjør, jeg er selv fra stovner og husker deg godt:-)
Jeg mener at skal man ut av dette krever det "hardt arbeid" og det krever at man aviser alle man ikke trenger i livet dette for selv og overleve, jeg mener at det skal være så tøft som mulig og være rusmisbruker for og kommer til det punkt at man ser at man må ha hjelp, det betyr bla at sprøyter ikke skal være tilgjelig.
Disse te selskapene av rusbehandlig er bare noe tull ball, jeghar prøv mange og hvet at den harde behandlingen virker, skal man hjelpe rusmisbrukere kan man starte med og gjøre det vanskelig for dem.
Jeg møtte en alkoholiker som jeg var usikker på om var døende der han lå på asfalten utenfor Frelsesarmen på Grünerløkka. Han var heldigvis bare utslitt så jeg endte opp med en flaske vann og ta hans to halvlitere i pant. Men jeg var å ringte på hos Frelsesarmeen for det var en varm sommerdag og jeg ville helst ha han inn og ikke på asfalt/betong. Der var det ingen respons - ikke overraskende, det var jo søndag. Men så kommer det en gjøk ut og hissig slenger igjen porten og låser den. Jeg har ikke sett makan til barmhjertige samaritan, rett foran deg, dra til helvete. De fire Frelsesarmehuse ne må tvinges eller ekspropieres til å holde åpent 24t i døgnet. Vi skal ikke ha gatesoving og dårlig hygiene i Oslo. Det er ikke lov, og kommunen har rettslig ansvar.
Jeg håper mange tar seg tid til å lese og tenke over at disse kunne vært ditt barn, barnebarn, søsken etc. er det et slikt samfunn vi skal ha i ett av verdens rikeste land?
Narkomane trenger hjelp, ikke bortvisning, trusler og straff.
jeg er 26,oxo tidligere sprøyte narkoman...
det å dele ut gratis brukerutstyr er bare tøys...det blir jo "til rette lagt" for å være rusmissbruker.. ?!?!burde heller brukt de ressursene på å hjelpe folk til behandliing!!
DEN ENESTE MÅTEN Å BLI RUSFRI PÅ,ER VIRKELIG (kenneth sier),Å NÅ BUNNEN...
å bli rusfri er noe mn må ville selv...er mange som sier de vil..men da hadde de faktisk fått det til.alle kan klare det,så enkelt er det bare....men det trengs støtte å tiltak for folk etter behandlingen oxo...er ikke bare,bare å fungere "normalt" i samfunnet når man aldri har gjort det før..DET MÅ LÆRES....å hvem skal lære oss det?!
skal man få redusert anntall rusmissbrukere hjelper det ihvertfall ikke dele ut gratis sprøyter..greit det kanskje reduserer smitte...men ikke no mer enn det!
min redning var ungene mine som jeg var på vei til å miste..det var min BUNN...for meg var ungene det eneste jeg hadde å leve for!etter to år under tett oppfølging å to ukentlige urinprøver er jeg endelig rusfri
det er viktig å ha folk rundt seg som bryr seg å kke ser ned på deg..viktig å ha støtte fra fam å venner...selvom det er lett å skyve alle vekk.
mitt beste ordtak er: det man virkelig vil,får man alltid til.
Dere som mener på at det ska vare vanskeli at få tak på rent utstyr, trur dere at jeg da ikke brukt sprøyter av den anledningen?
Nå som jeg kjenner meg selv ganske så gott, så er jeg sikker på at jeg da hadde kjøpt brukt utstyr. Å da med sikkerhet dratt på meg flere sykdommer. Som i Stockholm, der er det en marknad for brukt utstyr, pumpe å nål selges for 50 kroner, å da kan du risikere å få hiv å hepatit på kjøpet. Er det bedre?
Er det ikke bedre at minimere risikon at få sykdommer for de som er aktive narkomaner?
For når folk en dag slutter, så må det vel vare bedre at de er så friske som muligt, enn at de har hiv å hepatit eller andre sykdommer.
Det er en oppførsel fra politiet som er veldi trist, at dem som prøver å hjelpe aktive narkomaner blir jaga bort på samme måte som narkomanerne selve.
Så til det som skrives og menes her. Dette er vanskelig, og det finnes nok ingen fasit for å hjelpe rusmissbrukere. Jeg har et noe ugreit forhold til "Human narkotikapoliti kk". Dette skyldes mange faktorer, og gir meg hodebry. Jeg kjenner jo personlig mennesker som bruker hasj på samme måte som andre bruker alkohol, og jeg ser jo at disse har det bra og ikke er avhengig av sine piper. Samtidig kjenner jeg også noen mennesker som aldri klarer å slutte med sin rus. Jeg støtter alle som bidrar til utdeling av brukerutstyr/hj elpemidler for til og med jeg forstår at dette er sykdomsforebygg ing. Har du fått hiv/hepatitt hvorfor i alle dager da slutte med å ruse seg?
Som alkoholiker har jeg problemer med å se at LAR-behandling har noe for seg. Skal alkoholikeren få vodka til frokost? Målet for behandling må vel være at man skal bli rusfri eller....??? Jeg ser på metadon for narkomane som vodka for alkoholikere og det er ingen løsning for noen!
Så noen ord om politiet i Oslo. Jeg vandrer ofte rundt på Plata og fortauet opp mot Byporten. Noen få av dem er slik jeg vil ha politiet (og jeg har opplevd dem selv). De prater med folk og forholder seg forholdsvis hensynsfulle overfor de tyngste brukerne. Desverre er det store flertallet av disse lovens voktere "rene bøller" som jager disse stakkarslige menneskene rundt omkring og skaper til dels panikk fordi de ikke får kjøpt sin helt nødvendige dose for dagen. Jeg fikk en gang tidligere i år et helt uakseptabelt svar på en henvendelse til politiet. Jeg spurte om hva de syntes om å gå rundt på Plata og fikk da følgende svar: "Det hadde vært greit hviss det ikke var for disse svina" så pekte han på de som sto der. Jeg så bare mange mennesker som han og meg, men han så tydeligvis noe annet. Jeg ble målløs (det er sjelden) og fikk ikke svart ham på denne uhyrlige uttalelsen. Etterpå har jeg funnet ut at dette bare var en representant for "det perfekte Norge" selvgodhetens og statusjagets hjemland!
Som tørrlagt alkoholiker (enn så lenge) har jeg mye å takke Blå Kors for, og jeg har derfor engasjert meg i frivillig arbeid på lavterskeltilbu det Blå Kors Kontaktsenter som i sommer har flyttet til nye, flotte lokaler i Møllergata 28. Mange av Kontaktsentrets brukere er i aktiv rus og noen ganger forsvinner de for oss, og vi prøver å lete etter dem. Inntil politiet aksjonerte på Plata var det på en måte lett å finne igjen noen av dem. Nå er det håpløst! De er jaget bort til ukjente steder og vi klarer derfor ikke å finne dem og hjelpe dem tilbake til oss. Vi har faktisk klart å hjelpe mange ut av sine problemer! Kan det være lov å spørre om politiet og helse- og sosialvesnet kan slutte å lage vanskeligheter for alle som er brukere, og ikke minst for oss som prøver å hjelpe. La rusmissbrukerne være i fred på Plata! Gi dem plenen å være på. Der forstyrrer de ingen (bare de som er nysjerrige)
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.