Vi trenger en evaluering/gjen nomgang av både innhold og kvalitet på alle rustiltak/insti tusjoner, men da må dette gjelde både ideelle/frivill ige organisasjoner og de statlige og kommunale. Svært mange av de ideelle/frivill ige som driver behandlingstilb ud har jo de senere år vært gjennom tøffe forhandlinger med eksempelvis Helse øst for å få tildelt midler til døgnplasser etz. Her har det meste handlet om hvor mye eller lite Helse øst skulle betale for en behandlingsplas s og lite om kvalitet og innhold. Det har kommet seg noe de siste par årene, men vi trenger en skikkelig gjennomgang av alle tiltak!

Dette emnet har jeg vært inne på mange ganger, sugerør i statskassa uten en gang å vite hva de kjøper oppholdsplasser . Ett totalt foreldet system, vorr man i de fleste tilfeller får lite for pengene. Ett av Norges største behandlingstede r har 8 uker på inntaket, var der i 2003. Før trengte man ofte noen uker på å komme seg, men dog. Situasjonen i dag er att nærmere 90 % går på medisinsk behandling, å sitter friske fra dag en. Dette var jo mye av hensikten med disse periodene, men med den omstillingsfart en vi bedriver. Kan resultatene aldri bli bra, men Lar kjøper de fleste plassene å de forsetter på samme måte. En skikkelig evaluering haster, alt fra sugerør å faste overføringer til sysselseting i grisegrente strøk. Trenger dere råd å hjelp, står jeg gjerne til tjeneste.

Det er absolutt på tide at det stilles større krav til behandlingsinst itusjoner. Lurer på hvor mye de som betaler pasientenes opphold egentlig vet om behandlingstede t og hva de betaler for. Jeg vet om såkalte behandlingsinst itusjoner hvor det overhode ikke finnes noen form for behandling foruten at man kommer seg vekk fra sitt vante miljø, får servert mat og får tilbud om en haug av aktiviteter ingen har råd til å bedrive i det daglige om man ikke tjener godt med penger.Det betales mye penger for såkaldt behandling hvor pasienten kan sove seg igjennom et helt opphold uten at det blir tatt tak i noe. Ekstra ille er det også at mange av beboerne på en institusjon er såkalt gjengangere og har vært opptil flere ganger på samme stedet tidligere. Og jeg spør meg om det ikke bør ringe en klokke et sted når en pasient er på samme stedet for fjerde gang og fortsatt f.eks driver på et snekkerverksted slik det passer seg for den enkelte og det er det eneste vedkommende gjør bortsett fra å sove og spise. Når da denne personen har fått et slikt "behandlingstil bud" tre ganger før og det av en eller annen grunn har vist seg å ikke fungere, er det da ikke på tide å prøve noe annet? Nå vet jeg av egen erfaring at det er mye som skal ligge til rette for å få til en god rehabilitering. Alikevel vet jeg at det både er mangel på kunnskap, kvalifisert personell,indiv iduellt tilpassede opplegg og mye mer på mange såkalte behandlingsinst itusjoner. Jeg tør påstå det betales millioner for ren oppevaring av rusmiddelavheng ige. Tenk om pengene kunne vært på tiltak som styrker den enkelte, får den rusmiddelavheng ige til å bli kjent med seg selv,og behandle mennesket i rusmisbruket og selve årsaken til at de fleste, noen kjapt og andre litt saktere, går tilbake til et liv med rus. En ting er å slutte en annen og mye større utfordring er å ikke begynne igjen!
Jeg vil også si at mange frivillige gjør en kjempebra jobb og at det er takket være frivillig innsats at mange av tilbudene til de rusmiddelavheng ige finnes. Flere av de frivillige jobber også bedre med brukerne og følger opp den enkelte bedre en mange av de høyskoleutdanne de ruskonsulentene som da jobber i det offentlige.