Veldig godt innlegg

Noe som også fungerer til overmål er å sende rusinstitusjons behandlere en uke ut i skogen nå som det har blitt kaldt og når det er snø. Det lærer dem forhåpentligvis hurtig at det å kaste folk ut på gata uten penger i Norge, forøvrig uansett årstid, er drap. Om de da ikke skjønner det så har de ingen rett til løgn, men plikt til fengsel (som jo er inhumant og derfor ikke hender, man lurer på om de selv vet hvorfor de ikke er fengslet?).

Jeg lest tilfeldigvis på DEA sin webside (de skyter jo også, de lar ikke bare sulte og sykdomme ihjel) at 37 millioner borgere i landet har "misbrukt" legale morfinpreparate r. En kan jo lure på hvorfor de 37 millionene lever fortsatt, ikke sant? Å korsfeste noen uansett hvilken surrealistisk/a bstrakt fysisk form korsfestelsen tar har aldri reddet deres liv.

Jeg er enig i mye av det som skrives i artikkelen. En person som blir utskrevet fra behandling, fordi han ikke klarer å slutte med stoff, blir selvsagt ikke automatisk bedre. Dermed kan det være fristende å tro at alle blir bedre om man slutter å skrive ut folk som bruker rus under behandling.
Men i så fall tenker man bare på den enkelte pasient en for en, man glemmer at behandling av avhengighet ofte foregår i grupper. Med min bakgrunn fra sosialkontor, barnevernskonto r og skole har jeg ofte sett at det kan være nyttig å sanksjonere mot folk som sprekker av hensyn til de andre. Mange som i dag har kommet seg ut av rusen og har vanlige jobber og familieliv forteller hvor viktig det var med rusfrihet på behandlingssted et og hvor urolig gruppa ble om noen klarte å smugruse seg uten at personalet oppdaget det. For å bli rusfrie trengte de rett og slett en periode å være i rusfrie omgivelser.
Jeg tror rusomsorgen både må ha et tilbud til de som vil slutte og et skadereduserend e tilbud til de som ikke klarer dette. Tilbudet til noen av de som vil slutte bør være preget av hyppige urinprøver og permittering eller overføring til et annet behandlingssted innen man igjen kan vise rene prøver til de som sprekker.

Etter å ha jobbet med rusmisbruk i omtrent 30 år tror jeg det er såpass mange ulike årsaker til rusmisbruk og så mange totalt forskjellige misbrukere at man må ha et fleksibelt tilbud av ulike behandlingstilb ud. Dessverre er mange politikere i bystyret uenig. Det virker som de er i maniske jakt etter den gyldne graal, den ene behandlingsform en som skal redde alle billigst mulig og helst privatisert. Steder som før har hjulpet mange til rusfrihet gjennom strenge regler som LAR og Veksthuset får ikke lenger lov til å beholde sin egenart. Alle behandlingstede r som får penger fra Oslo skal tillate såvel subutex som sidemisbruk. Jeg kjenner mange erfarne spesialister som nå har sagt opp i protest mot denne rusfundamentali smen. Noen har flyttet til andre kommuner. Selv har de aldri hevet at deres metoder var de beste for alle, men det virket bra for mange som ble rusfrie. Akkurat som meg rister de på hodet når de hører politikere si "alle rusmibrukere er sånn og derfor bør alle behandles slik".

Misforstå ikke, jeg tror ikke Veksthuset og Tyreli kan hjelpe alle, men de kunne hjelpe mange og nå vil Oslo Kommune nekte dem å gjøre det.

Jeg tror slett ikke tvang hjelper alle. Men jeg tror rusavhengighet er en slags indre tvang som noen ganger kan svekkes gjennom ytre press som skaper nye vaner. I løpet av de siste 25 årene har jeg vært lærerkontakt for en rekke ungdommer som har vært "dømt" til skole. Det vil si at de i steden for å sitte i fengsel, har fått lov til å gå på skolen min hver dag og så rett hjem til en institusjon. Elever som skulket skolen, kunne oppleve å bli sendt tilbake til fengselet, slik sett så kan en slik skolesoning oppfattes som tvang. Ofte tok soningen slutt i god tid før endelig eksamen. Man skulle da kanskje tro at eleven ville forsvinne straks soningen var over, men faktisk nei. Ofte hadde tvangen til å møte hver dag gradvis skapt en frivillig indre motivasjon som gjorde at vedkommende fortsatte å møte regelmessig som en klokke.

Leser man pedagogikk kan man lære mye om hvordan ytre press i en kort periode kan hjelpe enkelte til å internalisere samfunnet normer og regler. Kanskje kan man si at noen rusmibrukere som i årevis har levd på kanten av samfunnet trenger å internalisere noen av de reglene folk flest i Norge følger før de kan føle seg trygge i ulike sosiale situasjoner og forholdsvis rusfrie skole og jobbmiljøer. I så fall burde kanskje steder som Veksthuset og Tyreli få lov til å hjelpe de som har behov for slik sosialisering for å bli rusfrie, mens de som vil bruke ulike typer narkotika ved siden av subutek og metadon kan fortsette å gå på Oslo kommunes nye "Villa Mar" tilbud?

Flott og reflektert artikkel av Lars Jørgen Berglund, avdelingsleder og psykologispesia list ved Senter for rus og avhengighetsbeh andling, Oslo universitetssyk ehus HF.
Et utdrag her: "Mulighet til å møte profesjonelle fagfolk når problemene føles sterkest, er avgjørende om hjelpen skal oppleves nyttig, men konsekvensene av denne logikken er problematisk. Ved å formidle at pasienter ikke avkreves 100% rusmiddelfrihet , oppretter behandlingsappa ratet en fristelse som mange med avhengighetslid elser ikke motstår, med økning av rusmiddelinntak under behandling som konsekvens.

Mange har sterke meninger om hva som bør gjøres med personer som ikke klarer å kontrollere inntaket av rusmidler. Kanskje er noen av disse meningene forankret i en overdreven tro på at sanksjoner som utkastelse gir en nødvendig oppdragelseseff ekt. Jeg vil i så fall hevde at denne tankegangen har likhetstrekk med en generell tro på at fotobokser lærer folk at det lønner seg å sette ned farten. Jeg og flere med meg har nok har lagt merke til at det er svært vanlig å sette opp farten like etter at fotoboksen er passert."

Meget fornuftig sagt! Og behovet kan være så sammemsatt. I allfall har disse mennesker opplevd svikt enten fra sine nære, samfunnet eller begge deler.

Det som har vært nyttig for mange, er aksept fra de nærmeste, og ikke minst fra det offentlige. Har selv kommet meg ut for endel år siden. Jeg var ikke så heldig å ha noe familie som stilte opp!! Lagde dyne av klær og trekk osv, men jeg VILLE. Det er mange som vil, men desverre er samfunnet mest opptatt av det "perfekte"(hva nå det er!) og fellestrekket på oss rusmissbrukere er at vi er utrolig følsomme. Bare aksept og et smil og ikke bli sett på som "oh, er ho nykter nå,ser sliten ut.Jeg er smertepasient blitt og har fått kjent dette på kroppen i noen år!! Mange hadde sprukket,jeg er ikke noe unntak. Men jeg lever ikke lenge om jeg faller utpå, er for syk. Ikke glem at dette er en sykdom,det kan ramme DEG. Hvordan ønsket du å bli behandlet??? Smak på den

Vi ser jo at det nytter! Men vi har jo de menneskene som sparker en imens man ligger nede! Det er meg så barbarisk som det går an ! Jeg mener slike ikke har rett å leve , å det er galt å kalle slike for mennesker ! Ønsker alle et livsom er verdig å leve ! Noen har som sagt mer enn andre , men de trenger overhode ikke ha det bedre av den grunn ! Litt forvirret ! Hm !

Veldig trist at det skal være nødvendig å skrive et innlegg som dette. Alt som står burde være en selvfølgelighet . Hvilke andre pasienter ville finne seg i å bli behandlet etter innfallsmetoden , og så evt bli kastet ut om de fikk tilbakefall, eller ikke ble friske raskt nok?