Rus
Blå Kors: Sterkere satsing på boligtiltak, samhandling og tidlig intervensjon
Byrådets rusmelding "kunne med fordel inneholdt klarere forslag til retning for kommunens tiltak på rusfeltet i årene som kommer. Meldingen bærer preg av at kommunen skal fortsette som før på de fleste områder. Den mangler som eksempel en nødvendig debatt om vi skal fortsette å satse tungt på området skadereduksjon, og mindre på behandlende og rehabiliterende tiltak for misbrukere som vil bli rusfri. Oslo kommune må tørre å ta nye grep på grunnlag av tøffe prioriteringer i årene som kommer. Planen gir ikke inntrykk av at Byrådet har gjort det nødvendige arbeidet med å tenke nytt", skriver Bå Kors bl.a. i sitt høringssvar til rusmeldingen."Meldingen er lite nyskapende og ikke så ”modig” som en kunne håpe på. Blå Kors ønsker at meldingen skal varsle sterkere satsning på boligtiltak, samhandling, tidlig intervensjon og pårørendetiltak. Og vi ønsker en debatt om omprioritering av ressurser til fordel for tiltak for misbrukere som ønsker å bli og forbli rusfrie", skriver Blå Kors, og det er jo en viktig debatt.
Les hele innspillet under.
Oslo kommune Oslo 17.09.2010
Bystyrets helse og sosialkomite V / komitésekretær Hans- Olav Toft
Rådhuset
0037 OSLO
Uttalelse om bystyremelding 1/2010 Rusomsorgen i Oslo
Vi har med stor interesse lest bystyremelding nr 1/2010 om rusomsorgen i Oslo, og benytter anledningen til å komme med noen synspunkter.
Vi vil først berømme byrådet for å ha gitt en utfyllende gjennomgang av eksisterende tiltak og innsatsområder, med en omfattende beskrivelse av problemstillinger og utfordringer. Meldingen gir god bakgrunn for å forstå kompleksiteten i de utfordringer Oslo har m.h.t. å skape et tilbud som dekker behovene på området.
Vi synes imidlertid at meldingen med fordel kunne inneholdt klarere forslag til retning for kommunens tiltak på rusfeltet i årene som kommer. Meldingen bærer preg av at kommunen skal fortsette som før på de fleste områder. Den mangler som eksempel en nødvendig debatt om vi skal fortsette å satse tungt på området skadereduksjon, og mindre på behandlende og rehabiliterende tiltak for misbrukere som vil bli rusfri. Oslo kommune må tørre å ta nye grep på grunnlag av tøffe prioriteringer i årene som kommer. Planen gir ikke inntrykk av at Byrådet har gjort det nødvendige arbeidet med å tenke nytt.
Samhandling.
Summen av tilbud til mennesker med rusrelaterte problemer i Oslo er svært stor, og floraen av tiltak kan noen ganger virke uoversiktelig. Meldingen omhandler på flere steder behovet for styrket samhandling mellom tiltak, aktiviteter, organisasjoner og nivåer. Blå Kors mener det er viktig å ha et variert og bredt tilbud til denne sammensatte brukergruppen. Skal vi nå fram til alle må tilbudet være bredt og differensiert. Men det er ikke vanskelig å se behovet for å ”rydde opp” og det er grunn til å håpe at kommunen i framtida setter store krav til samhandling mellom aktørene på feltet. Blå Kors som en av de ideelle aktørene på feltet mener det er viktig å sette hensynet til brukerne langt foran hensynet til at organisasjonene skal ha hver sin teig på feltet.
Samhandling må etableres rundt den enkelte bruker og dennes behov. Når en person tilbys behandling må det sikres at vedkommende får tilbud om hjelp i forhold til hele bredden av sitt problem. Behandling, arbeidskvalifisering, boligtiltak, fritidsaktiviteter og reetablering av sosialt nettverk er oppgaver som det ofte med fordel kan satses på samtidig. Ved å gi et ”massivt” tilbud over en periode øker muligheten for å gi hjelp som monner. Dette behovet tvinger forskjellige tiltak til å sørge for samarbeid med andre, med pasienten i sentrum.
Forebygging
I meldingen står det flere steder, og med flere innfallsvinkler at det skal satses på forebygging. Mye av det som stå som satsningsområder for forebyggingstiltak slutter vi oss helt til. Kommunens ønske om å styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner for å gi god og effektiv forebygging ser vi som en utstrakt hånd som vi tar i mot. Å samarbeide med de ideelle organisasjonen på feltet er en god strategi. Det gir større nedslagsfelt for arbeidet, det engasjerer frivillige i arbeidet og det er derfor kostnadseffektivt. Vi tror at å satse på forebyggende arbeid har kan bidra til å påvirke totalforbruket av alkohol og rusmidler på lang sikt.
Det er mye forskning som understøtter at tilgjengelighet og pris på alkohol er de viktigste virkemidlene i forebyggende arbeid i forhold til problemer knyttet til alkoholbruk. Oslo kan ikke gjøre noe med prispolitikken i forhold til alkohol, men de kan gjøre mye med tilgjengelighet. Vi er forundret over at byrådet ikke har gått inn i en nøyere vurdering av hvilken virkning det vil ha om kommunen etablerer en strengere praksis for tildeling og håndtering av skjenkebevilgninger og hva som vil være resultat av kortere skjenketider. På bakgrunn av tilgjengelig forsking er det grunn til å anta at enkle politiske grep på disse områdene vil gi større effekt enn alle andre forebyggingstiltak i Oslo til sammen. Vi mener at en vurdering av skjenkepolitikkens betydning burde vært med i dette dokumentet.
Tidlig intervensjon
Planen inneholder betydelig mindre om tidlig intervensjon enn om forbygging. Det som står dreier seg om tidlig intervensjon i forhold til unge og i forhold til personer med innvandrerbakgrunn. Det er vel og bra, men fokuset på tidlig intervensjon som prinsipp i flere sammenhenger mangler. Om personen er 15 eller 50 år er det like viktig at tiltak settes inn tidlig i vedkommendes ”ruskarriere”. Vi mener at kommunen må tørre å prioritere de personene som er i en tidlig fase i utvikling av et rusproblem. Denne prioriteringen må gjøres selv om det betyr litt mindre innsats i forhold til personer som har utviklet adferdsmønstre som er tungt preget av rusmisbruket og hvor det er dårligere utsikter for vellykkede behandlingsforløp. Vi vet, både fra erfaring og fra forskning, at muligheten for at tiltak for rusmisbrukere skal ha god effekt, er større jo tidligere i misbruksperioden tiltaket settes inn. Blå Kors mener ikke at vi skal glemme de tyngst belastede misbrukerne. De må få hjelp på et slik nivå at de kan ha et ”godt” liv, men hovedsatsningen bør være å hjelpe der hvor hjelpen er mest effektiv.
Bolig.Bolig er grunnleggende for et hvert menneskes mulighet til å mestre livet. Det er nok av eksempler på personer som har blitt avhengige av langvarig institusjonshjelp på grunn av manglende eller dårlig boligtilbud.
I meldingen skrives det at bydelene skal vurdere å etablere bo og oppfølgingstjenester, at det skal vurderes mulighet for tilstedeværelse av personell i kommunal leiegård, og at bydelene skal vurdere å etablere bokollektiver. De vage formuleringene gir grunnlag for bekymring i forhold til kommunens gjennomføringsvilje på området. Vi mener at kommunen må forplikte seg mye sterkere på en betydelig større boligbyggingsaktivitet, og at en større del av boligtiltakene må styrkes med personell, som gir støtte og oppfølging av brukerne.
Meldingen anbefaler bokollektiv som første trinn i boligstigen for rusmisbrukere. Dette mener vi er feil strategi. Det er ikke god behandling å plassere en bruker i en bolig eller bokollektiv, og flytte vedkommende ut når han klarer seg bra. Det oppleves ofte som en straff å bli flyttet til en annen bolig når vedkommende endelig har klart seg bra et sted. Tryggheten forsvinner og ny usikkerhet og nye problemer oppstår. Vi mener at brukerne må tilbyd varig bolig fra første dag. Boligen bør være bemannet eller ha tett oppfølging personell som bistår personen og kontrollerer bomiljøet. Etter hvert som problemene avtar og boevnen øker, kan personalinnsatsen reduseres og i noen tilfeller fjernes, mens brukeren får lov å bo varig i boligen. Da får brukeren bli i sitt tilvante miljø, og slippe å flytte. Dette krever tilgang på nye boliger for nye brukere, men vi mener allikevel at det både økonomisk og menneskelig er en bedre løsning enn å flytte misbrukere.
Signaler fra TSB tilsier at vi kan forvente at flere og flere pasienter vil få sin behandling med basis i poliklinikk i TSB. For at den endringen skal bli bra for brukerne må det være tett samhandling mellom Oslo kommune og Helse Sør Øst ikke minst m.h.t. bolig. Ved å sørge for at behandlingstilbud i TSB og god boligtilrettelegging på kommunalt nivå går hånd i hånd er det grunn til å håpe på et økende antall vellykkede behandlingsforløp. Her må Oslo kommune være villige til å satse betydelige midler de neste årene.
Fagutvikling.
Meldingen varsler økt satsing på kompetanse gjennom å ansette flere høyskole og universitetsutdannede i tiltakene, og satse enda mer på kvalitetsmålingssystemer. Dette målet støtter vi full ut. Det vil imidlertid fordyre tjenestene til brukerne. Her må kommunen sørge for at både de kommunale tiltakene og de private tiltakene som Oslo kommune har avtaler med får del i denne kompetanseutviklingen gjennom en styrket finansiering.
Lavterskel.
Det er en lang rekke lavterskeltiltak i Oslo kommune, og mange av de er drevet en ideelle organisasjoner og aktører. Blå Kors hilser velkommen en grunnleggende drøfting av hvilke lavterskeltilbud vi trenger og vil ha i Oslo. Vi vil også bidra til å samarbeide for å samordne tilbudene slik at vi sammen når lengst mulig med de midlene vi har til rådighet.
Pårørende
Blå Kors mener at meldingen er direkte svak i forhold til behovet for innsats for pårørende av rusmisbrukere. Rundt de fleste misbrukere står det pårørende som ”medlidende”. Og det er flere pårørende som berøres i alvorlig grad enn det er misbrukere. Blå Kors Øst AS driver pårørendearbeid i sin poliklinikk, gjennom Home-Start familiekontakten og gjennom familietiltaket Barnas Stasjon (utenfor Oslo). Vi har erfaring for at de pårørendes problemer ofte oppleves som like alvorlig av de pårørende, som misbrukerens problemer oppleves av misbrukeren. Spesielt gjelder dette barn av misbrukere. Det er godt dokumentert at barn av rusmisbrukere har en betydelig risiko for selv å utvikle problematiske forhold til rusmidler og at det er mange som sliter med traumatiserende opplevelser. Vi etterlyser en klarere vilje til satse på tilbud i forhold til familier hvor det er stor risiko for at barn blir skadelidende på grunn av foreldrenes rusbruk. Her kan det dreie seg både om behandlingstiltak i forhold til foreldrene, og dagtilbud hvor foreldrene kan få økt sin foreldrekompetanse, slik at barna kan få vokse opp som trygge barn. Barnevern, helsestasjoner, barnehager og skoler har stor innsikt i hvilke familier som er i ferd med å utvikle problematisk rusbruk. Ved å etablere tilbud til familier i risikosonen og samarbeide med de nevnte instanser om å ”treffe” målgruppen er det mulig å drive tiltak som i et samfunnsøkonomisk perspektiv vil gi kjempegevinst.
Oppsummering.
Den beskrivende delen av meldingen er omfattende og god. Meldingen er imidlertid lite nyskapende og ikke så ”modig” som en kunne håpe på. Blå Kors ønsker at meldingen skal varsle sterkere satsning på boligtiltak, samhandling, tidlig intervensjon og pårørendetiltak. Og vi ønsker en debatt om omprioritering av ressurser til fordel for tiltak for misbrukere som ønsker å bli og forbli rusfrie.
Med vennlig hilsen
Magnar Lie
Direktør Blå Kors Øst AS
Følg meg på Twitter eller Facebook