Rus
Skjenkebransjen i Oslo: Det lønner seg å begå lovbrudd!
- Utelivet i Oslo kommune trenger ikke ta hensyn til lovverket. De kan bryte loven så mye de vil, uten at det får konsekvenser, sier Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan. Actis legger i dag fram en oversikt over Oslo kommunes arbeid for å forhindre fyll på utestedene. Fra 2008 og fram til i dag har skjenkekontrollen i Oslo skrevet 141 rapporter om utesteder som overskjenker. I tillegg har de i 56 tilfeller rapportert om utesteder med gjester som er fulle. På tross av dette har kun 7 utesteder mistet bevillingen som følge av overskjenking. Jeg ber Byrådet forklare seg overfor bystyret ved å besvare 6 skriftlige spørsmål (se under) jeg har oversendt Byrådet.
Les mer hos Actis
Fortell politikerne i bystyrets helse- og sosialkomite hva du mener
Byrådet
her
Oslo, 26. november 2010
Kontroll av skjenkesteder og suspensjon/inndragning av bevilgninger
I byrådssak 141/2007 het det:
”Når det gjelder overskjenking kreves det normalt to eller tre kvalifiserte overtredelser. Hver enkelt sak blir imidlertid 7undergitt en konkret og individuell vurdering. Ved praktiseringen av bestemmelsene om inndragning er det viktig at kommunen fører en konsekvent praksis.”
Bystyret svarte på dette med følgende flertallsmerknad:
”Byrådet bes skjerpe kontrollvirksomheten og føre en strengere inndragningspraksis i forbindelse med brudd på alkohollovens bestemmelser om forbud mot overskjenking. ”
Spørsmål 1)
Så langt jeg kan se er kommunens praksis ikke endret, og at det fortsatt skal avdekkes to eller tre kvalifiserte overtredelser før det skjer suspensjon/inndragning av bevilgning.
Byrådet bes beskrive dagens praksis, og hvordan dette kan samsvare med bystyrets uttalelser.
Spørsmål 2)
Bystyret vedtok også at gjentatte overskjenkinger skulle føre til inndragninger i resten av perioden. Er praksisen slik i dag?
Spørsmål 3)
Med tanke på hvor mange som blir tatt i kontrollene for brudd på forbudet om å skjenke de som er åpenbart påvirket, vil byrådet si at kommunen har et strengt reaksjonsregime? Er bevillingen lett å miste for de som bryter loven?
Så langt jeg kan se er utviklingen i antall inndragninger slik år for år:
2002: 35 stk
2003: 47 stk
2004: 62 stk
2005: 35 stk
2006: 39 stk
2007: 53 stk
2008: 33 stk
2009: 11 stk.
2010: 17 stk
Spørsmål 4)
Byråden overtok ansvaret som tidligere var delegert Næringsetaten i slutten av 2008, med den konsekvens at det ble betydelig færre inndragninger av bevilgninger. Har dette sin bakgrunn i endret overtredelsesbilde på skjenkestedene eller en mer liberal reaksjonspraksis hos byrådet?
I NRK Brennpunkt sa byrådslederen denne uka at Oslo kommune skulle bekjempe økonomisk kriminalitet ved at useriøse skjenkesteder skulle tas på at de ikke betale sine gebyrer, hadde manglende innslag på kassa osv, ansatte uten arbeidstillatelse/ikke meldt inn i arbeidsregisteret osv.
Tidligere drev Næringsetaten med kontroll av dette, men senere er denne oppgaven overdratt i sin helhet til Skatt Øst. Konsekvensen av dette er at mens kommunen for eksempel i 2008 avdekket 73 brudd på bokføringsforskriften og 52 manglende innslag på kassa, er det i 2010 fra kommunens side ikke avdekket noen slike.
Spørsmål 5)
Hvorfor har kommunen sluttet å kontrollere dette?
Spørsmål 6)
Byrådslederen sa at økonomiske misligheter skulle føre til reaksjoner fra kommunens side hva gjelder bevillingen. Så langt jeg kan se er praksis nå slik at ingen skjenkesteder hittil i år fått suspensjon eller inndragning av sin skjenkebevilling på dette grunnlag. Betyr det at kommunen selv ikke lenger ser behov for det strenge regimet byrådslederen varslet i NRK Brennpunkt?
Med hilsen
Ivar Johansen, SV /s/
Medlem finanskomiteen