Rus
Overskjenking og Byrådet: Det er lov å prøve seg
Det er lov og prøve seg. Skjenkesteder må gjerne bli tatt i å overskjenke personer både en og to ganger, uten at det får følger for skjenkebevillingen. Og selv ved tredje overtredelse blir de tatt på med silkehansker: de mister kun skjenkebevillingen i en uke. Som Byrådet skriver, i et svar til meg:"Ved skjenking til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, vil det vanlige være å reagere med midlertidig inndragning. For å sikre en konsekvent praksis er det i byrådens sak 13/2010 oppstilt retningslinjer for når inndragning skal skje og inndragningstidens lengde. I forhold til overtredelser som knytter seg til personer som er åpenbart påvirkede personer, er utgangspunktet derfor at skjenkebevillingen inndras etter tre overtredelser på tre kontroller, og skjenkebevillingen inndras da i en uke."
Hvilke andre lover eller regler i samfunnet kan du overtre 3 ganger, før det blir reaksjoner? Høyre/Fr.P-byrådet er den useriøse skjenkebransjen beste venn, og bidrar til en særs uheldig konkurranseulempe overfor den seriøse del av Oslos utelivsbransje.
Til: Finanskomiteen
Fra: Byråden for finans og næring
Dato: 15.12.2010
VEDRØRENDE KONTROLL AV SKJENKESTEDER OG SUSPENSJON/INNDRAGNING AV BEVILLINGER
Jeg viser til brev av 26. november 2010 fra medlem i Finanskomiteen Ivar Johansen vedrørende kontroll av skjenkesteder og suspensjon/inndragning av bevillinger. I brevet blir det vist til byrådssak 141/07 Sak om vilkår for og kontroll av skjenkebevillinger, samt stilt spørsmål vedrørende kommunens inndragningspraksis av skjenkebevillinger.
Spørsmål 1:
Så langt jeg kan se er kommunens praksis ikke endret, og at det fortsatt skal avdekkes to eller tre kvalifiserte overtredelser før det skjer suspensjon/inndragning av bevilling. Byrådet bes beskrive dagens praksis, og hvordan dette kan samsvare med bystyrets uttalelser.
Beskrivelse av dagens praksis:
Etter en gjennomgang av gjeldende praksis og retningslinjer i inndragningssaker har byråden videredelegert vedtakskompetanse om midlertidig inndragning av salgs- og skjenkebevillinger til direktøren for Næringsetaten i byrådens sak 13/2010, se vedlegg 1.
Ved skjenking til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, vil det vanlige være å reagere med midlertidig inndragning. For å sikre en konsekvent praksis er det i byrådens sak 13/2010 oppstilt retningslinjer for når inndragning skal skje og inndragningstidens lengde. I forhold til
overtredelser som knytter seg til personer som er åpenbart påvirkede personer, er utgangspunktet derfor at skjenkebevillingen inndras etter tre overtredelser på tre kontroller, og skjenkebevillingen inndras da i en uke. Ved til sammen seks overtredelser på tre eller flere kontroller skal
skjenkebevillingen inndras for to uker. Ved flere overtredelser skal det vurderes om inndragning skal skje for tre eller fire uker, eller for hele bevillingsperioden.
Det bemerkes at denne praksisen gjelder både hvor det skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler og hvor personer som er åpenbart påvirket av rusmidler oppholder seg i skjenkelokalet uten å bli vist ut. Ved tilfeller av overskjenking gjøres en helhetsvurdering med utgangspunkt i de retningslinjene som fremgår av byrådens sak 13/2010. Dersom det avdekkes flere overtredelser på samme kontroll, for eksempel ved at flere åpenbart påvirkede personer blir skjenket på samme kontroll, kan dette få betydning for når inndragning skjer og for hvor lang tid skjenkebevillingen inndras.
Eksempelvis vises til Næringsetatens vedtak av 30.11.2010, hvor skjenkebevillingen tilhørende Bjerke Kro AS ved Bjerke Kro ble inndratt for fire uker etter fire kontroller. Ved kontrollene ble det avdekket til sammen fire personer som var åpenbart påvirket av rusmidler, og to av disse ble
skjenket alkoholholdig drikke til. Ved ett av tilfellene var bevillingshavers bistandsplikt ikke overholdt.
Videre vises blant annet til byrådens sak 19/2009, hvor det ble inndratt en skjenkebevilling etter en kontroll. I dette tilfellet ble det skjenket alkoholholdig drikke til 4 personer som var åpenbart påvirket av rusmidler.
Inndragning av salgs- og skjenkebevilling er hjemlet i alkoholloven § 1-8. Inndragning kan finne sted dersom vilkårene i alkoholloven § 1-7b ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter alkoholloven eller bestemmelser gitt i eller i medhold av denne, jf alkoholloven § 1-8 første ledd. Det samme gjelder ved overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med alkohollovens formål.
Når en bevilling skal inndras, og for hvor lenge, vil i enhver sak bero på en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering. I vurderingen kan det tas hensyn til type overtredelse som er begått, overtredelsens grovhet, bevillingshavers klanderverdighet og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også tas hensyn til hvordan bevillingshaver har utøvet bevillingen tidligere,
jf alkoholloven § 1-8 annet ledd.
Hvordan samsvarer dagens praksis med bystyrets uttalelser?
Byrådet mener at den praksis som foreligger samsvarer med bystyrets merknader om å føre en strengere inndragningspraksis i forbindelse med brudd på alkohollovens bestemmelser om forbud mot overskjenking.
Inndragningspraksis ble også strammet inn i byrådens sak 13/2010, ved at tilfeller der åpenbart påvirkede personer oppholder seg i skjenkelokalet uten at disse blir bortvist fra stedet (alkoholforskriften § 4-1), ble likestilt med skjenking til åpenbart påvirkede personer (alkoholloven § 8-11). Før dette var praksis at tilfeller hvor åpenbart påvirkede personer oppholdt seg i skjenkelokalet uten å bli vist ut, ble vurdert som en mindre alvorlig overtredelse og en overtredelse som i utgangspunktet ikke ville utløse en inndragningssak. Byråden strammet således inn inndragningspraksis vedrørende brudd på bestemmelser i forhold til åpenbart påvirkede personer, i samsvar med bystyrets merknader.
Eksemplet ovenfor i byrådens sak 19/2009 er også illustrerende, hvor det ble inndratt en skjenkebevilling etter en kontroll. I dette tilfellet ble det skjenket alkoholholdig drikke til 4 personer som var åpenbart påvirket av rusmidler.
Spørsmål 2:
Bystyret vedtok også at gjentatte overskjenkinger skulle føre til inndragninger i resten av perioden. Er praksisen slik i dag?
Det er ikke inndratt skjenkebevillinger ut bevillingsperioden kun på bakgrunn av overtredelser som knytter seg til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Dette må imidlertid sees i sammenheng med tilfeller hvor det også kan forligge brudd på andre av alkohollovens bestemmelser. Eksempelvis vises til byrådssak 1109/10 hvor en skjenkebevilling ble inndratt ut bevillingsperioden på bakgrunn av skjenkeovertredelser hvor det blant annet på samme sted ble avdekket skjenking til personer som var åpenbart påvirket av rusmidler, skjenking av alkohol til mindreårig, skjenking av alkohol av mindreårig, åpenbart påvirkede personer i skjenkelokalet, konsumering av medbrakt alkohol på skjenkestedet og alkohol tatt med ut av skjenkelokalet.
Etter dagens praksis vil det ved gjentatte overtredelser som knytter seg til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler uten at det også foreligger andre brudd, vurderes om en skjenkebevilling skal inndras ut bevillingsperioden ved for eksempel flere enn seks overtredelser på tre eller flere kontroller. Dette vil bero på en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering av forholdene i det enkelte tilfellet.
Spørsmål 3:
Med tanke på hvor mange som blir tatt i kontrollene for brudd på forbudet om å skjenke de som er åpenbart påvirket, vil byrådet si at kommunen har et strengt reaksjonsregime? Er bevillingen lett å miste for de som bryter loven?
Byrådet mener kommunen har et hensiktmessig reaksjonsregime. Det er også viktig å se hen til at kontroller skal ha en preventiv effekt. Det jobbes kontinuerlig med å målstyre og gjennomføre kontrollene på best mulig måte, også i samarbeid med politiet og for eksempel ved bruk av sosiale
medier. Overskjenking har videre et stort fokus ved opplæring av kontrollørene og ved gjennomføring av kontrollene.
I forhold til at bevillingen skal være lett å miste, foreligger det også utfordringer i saksbehandlingen ved inndragningssaker generelt. Eierskifter er blant annet et problem. I restaurantbransjen er det gjerne vanlig at skjenkesteder skifter eiere når det avdekkes flere overtredelser på et sted. Kommunen har grunn til å tro at dette i mange tilfeller skjer for å unndra seg en inndragning. I henhold til alkoholloven har ny eier anledning til å skjenke på tidligere eiers bevilling i maksimalt 4 måneder, jf. alkoholloven § 1-10. Dersom Næringsetaten har sendt forhåndsvarsel til skjenkestedet før stedet overdras, vil inndragningen kunne iverksettes overfor ny eier i den perioden ny eier kan drive på tidligere eiers bevilling. Utover dette kan inndragning ikke iverksettes overfor ny eier. Det kan derfor være et reelt problem at saksbehandlingstiden medfører at inndragningssaken ikke får virkning for verken ny eller tidligere eier. Blant annet i lys av behovet for raske reaksjoner i inndragningssaker, er Næringsetaten videredelegert
vedtakskompetanse i inndragningssaker.
I mange tilfeller foreligger det også utfordringer knyttet til dokumentasjon av de faktiske forhold. Dette er noe kommunen kontinuerlig forsøker å finne løsninger på gjennom samarbeid med blant annet skatteetaten og politiet. Særlig gjør dette seg gjeldende ved økonomisk kriminalitet og
stråmannssaker.
Spørsmål 4:
Byråden overtok ansvaret som tidligere var delegert Næringsetaten i slutten av 2008, med den konsekvens at det
ble betydelig færre inndragninger av bevillinger. Har dette sin bakgrunn i endret overtredelsesbilde på
skjenkestedene eller en mer liberal reaksjonspraksis hos byrådet?
Byrådet understreker at antall inndragningsvedtak som blir fattet årlig vil variere, uten at dette nødvendigvis har sammenheng med endringer i overtredelsesbildet på skjenkestedene eller reaksjonspraksis.
Tilbakekall av Næringsetatens vedtakskompetanse i 2008 medførte en større saksmengde hos byrådsavdelingen, noe som resulterte i lengre saksbehandlingstid. Antall inndragningssaker for 2010 vil således øke i forhold til antall inndragningssaker for 2009.
Oslo kommune har hittil i 2010 fattet 18 inndragnings- og suspensjonsvedtak, og har ytterligere 19 inndragningssaker til behandling.
Spørsmål 5:
I NRK Brennpunkt sa byrådslederen denne uka at Oslo kommune skulle bekjempe økonomisk kriminalitet ved at useriøse skjenkesteder skulle tas på at de ikke betalte sine gebyrer, hadde manglende innslag på kassa osv, ansatte uten arbeidstillatelse/ikke meldt inn i arbeidsregisteret osv. Tidligere drev Næringsetaten med kontroll av dette, men senere er denne oppgaven overdratt i sin helhet til Skatt Øst. Konsekvensen av dette er at mens kommunen for eksempel i 2008 avdekket 73 brudd på bokføringsforskriften og 52 manglende innslag på kassa, er det i 2010 fra kommunens side ikke avdekket noen slike.
Hvorfor har kommunen sluttet å kontrollere dette?
Omsetningsgebyr til bevillingsmyndigheten
Kommunen har ikke sluttet å følge opp virksomheter som ikke innleverer omsetningsoppgave eller betaler omsetningsgebyr etter alkoholforskriften § 7-1. Næringsetaten vil innen utgangen av 2010 fatte vedtak om inndragning av skjenkebevilling ved flere steder på grunnlag av misligholdte
gebyrforpliktelser.
Som følge av byrådssak 1053/10, har Næringsetaten fattet tre ytterligere vedtak om inndragning av skjenkebevilling på grunnlaget av overtredelser av gebyrforpliktelser fra 2009. Som nevnt vil det innen utgangen av 2010 fattes vedtak om inndragning av skjenkebevilling ved flere steder på
dette grunnlaget.
Manglende innslag på kassaapparat og manglende dokumentasjon av inngang- og garderobeinntekter
I 2010 inngikk Næringsetaten et samarbeid med skatteetaten og politiet, om å gjennomføre kontroller av bokføringsregelverket på skjenkesteder sammen. Det er i løpet av høsten 2010 gjennomført ca. 15 slike kontroller, over 4 kontrolløkter.
Næringsetaten kontrollerer således fortsatt om skjenkesteder overholder bokføringsregelverket, men da i samarbeid med skatteetaten og politiet. Dersom det avdekkes mislighold av virksomhetens plikter følger skatteetaten dette opp, for deretter å rapportere til Næringsetaten når
skatteetaten har konkludert i saken.
Dersom Næringsetatens kontrollører ved ordinære skjenkekontroller observerer noe mistenkelig i forhold til kontantomsetning på skjenkestedene, rapporteres dette til Næringsetaten som videreformidler dette til skatteetaten. Skattetaten vil deretter rapportere tilbake til Næringsetaten
om de forhold som kan ha betydning for bevillingsspørsmålet, jf. alkoholloven § 1-15.
Manglende registrering i arbeidstakerregisteret
Kommunen kontrollerer om bevillingshaver oppfyller kravet til uklanderlig vandel i alkoholloven § 1-8 (1), jf. alkoholloven § 1-7b. Det vises til at Næringsetaten sender ut forespørsler til skatteetaten, kemnerkontoret og politiet, for å finne ut om virksomhetene har overholdt kravene i
skatte-, avgifts og regnskapslovgivningen. I løpet av 2010 skal det totalt sendes forespørsler på 20 % av bevillingsstedene i kommunen, som utgjør 220 steder.
Manglende registrering av ansatte i arbeidstakerregisteret kan i seg selv ikke anses som en overtredelse av skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Kommunen må kunne dokumentere at det forekommer svart arbeid på stedet, noe manglende registrering i arbeidstakerregisteret kan være en indikasjon på.
På denne bakgrunn registreres det ved hver skjenkekontroll hvor mange antall ansatte det er på jobb den aktuelle kvelden og hvor mange ansatte det er på skjenkestedet totalt. På bakgrunn av dette, i tillegg til mottatte innrapporteringer, vil Næringsetaten kunne følge opp forholdet.
Spørsmål 6:
Byrådslederen sa at økonomiske misligheter skulle føre til reaksjoner fra kommunens side hva gjelder bevillingen. Så langt jeg kan se er praksis nå slik at ingen skjenkesteder hittil i år har fått suspensjon eller inndragning av sin skjenkebevilling på dette grunnlag. Betyr det at kommunen selv ikke lenger ser behov for det strenge regimet byrådslederen varslet i NRK Brennpunkt?
I 2010 har Oslo kommune ikke inndratt bevillinger på bakgrunn av at kravet til uklanderlig vandel ikke lenger er oppfylt. Alle saker som bygger på dette grunnlaget skal behandles av byrådet.
Det ligger for tiden to saker om inndragning av skjenkebevilling på dette grunnlag til behandling. Eierskifteproblematikk har også fått følger for antall inndragninger.
For øvrig vises det til redegjørelsen under spørsmål 5. Det er viktig å understreke at byrådet hele tiden ønsker å bekjempe økonomisk kriminalitet i skjenkenæringen. Slik som nevnt under spørsmål 3 er dette noe kommunen kontinuerlig forsøker å finne løsninger på gjennom samarbeid med blant annet skatteetaten og politiet. Som et ledd i dette arbeidet foreslår byrådet 2. mill som engangstiltak i budsjettet for 2011 blant annet for å styrke
kontrollvirksomheten i kommunen. I oppfølgningsarbeidet er det blant annet et prioritert tiltak for 2011 å utvikle skjenkekontrollen til også å omfatte innhenting av regnskap til analyse og eventuell etterfølgende sanksjonering.
Øystein Sjøtveit
Fortell medlemmene i bystyrets helse- og sosialkomite hvordan du ser på dette
Følg meg på Twitter eller Facebook
Kommentarer
Eller hva kan vi forvente av deg når du og dine styrer ?
Det er den seriøse del av bransjen som lider av at de få useriøse får ture fram som de vil.
For, da vet man at man kan få det slik at SV i posisjon viderefører slik det er nå - men velgerne trodde på valgdagen at de kom til å få en endring pga innlegg som dette.
Jeg mener at oversjening er et problem og ikke skal forekomme.
Likevel er det slik at noen reagerer anderledes på alkohol enn andre.
Noen tåler mer enn andre.
Og ikke minst er det slik at et menneske reagerer på alkohol først en tid ETTER at varen er solgt og konsumert.
Dette i sum gjør at man må ha forståelse for at det kan bli gjort feil.
Man må også huske at det er viktig for en by, tettsted og hovedstad med et godt resturant og utelivstilbud.
Vi må også huske at investeringene for å få dette til er enorme og at det å miste bevillingen er så alvorlig at investeringen da må anses som tapt.
Jeg skjønner at det med dine personlige meninger skal være slik at om man serverer et menneske som ikke tåler så mye så skal servitører, vaskepersonell, ledelse miste jobben og investorer miste det de har investert.
Jeg mener det er en overreaksjon.
Jeg mener at steder som får en advarsel bør følges nøyere opp for å finne ut om det var et uhell eller om man på det aktuelle stedet er kyniske i forhold til overskjenking.
Dette gjør at man må gi to eller tre sjanser før inndragelse.
Og - min mening er at inndragelse bør økes slik at stedet blir nødt til å ta problemet mer og mer alvorlig - evt endres til bøter slik at de merker det mer direkte på lommeboka.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.