Rus
Ansatte på Oslo Universitetssykehus: Rus-kutt gir frykt for økning i dødsfall
Jeg synes det er flott når fagfolk sloss for behandlingstilbudet til hjelpetrengende. Som i dag, når de tillitsvalgte innenfor rus på Oslo Universitetssykehus har innkalt til pressekonferanse, med følgende budskap:"Vi, de tillitsvalgte ved Senter for Rus og Avhengighetsbehandling (SRA), ser med bekymring på den foreslåtte reduksjonen i antallet avgiftningsplasser for rusavhengige i Oslo. I løpet av et drøyt halvår vil kapasiteten nesten være halvert, fra 69 avgiftningplasser i juli 2010, til 40 plasser i mars 2011, i tillegg til Rusakuttens 13 behandlingsplasser. Dette er behandlingsplasser som redder liv hver eneste dag, og vi frykter en økning i dødsfall hos rusavhengige hvis forslaget vedtas."
Invitasjon til pressekonferanse
Vi, de tillitsvalgte ved Senter for Rus og Avhengighetsbehandling (SRA), ser med bekymring på den foreslåtte reduksjonen i antallet avgiftningsplasser for rusavhengige i Oslo. I løpet av et drøyt halvår vil kapasiteten nesten være halvert, fra 69 avgiftningplasser i juli 2010, til 40 plasser i mars 2011, i tillegg til Rusakuttens 13 behandlingsplasser. Dette er behandlingsplasser som redder liv hver eneste dag, og vi frykter en økning i dødsfall hos rusavhengige hvis forslaget vedtas.Vi inviterer derfor til pressekonferanse mandag 7. februar kl 12:00
Sted: Store Auditorium, Gaustad Sykehus, Tårnbygget – 2.etg.
Bryter med opptrappingsplan
Regjering og Storting har vedtatt en opptrappingsplan for rusfeltet (2008). Dessverre var det ytterst begrensede økonomiske midler som fulgte med. I opptrappingsplanen står det at man skal øke innsatsen og behandlingskapasiteten til tverrfaglig spesialisert behandling. Dette står i sterk kontrast til hvordan pasientgruppene ved avgiftningen ved OUS nå opplever tilbudet. De manglende midlene gjør det vanskelig for Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus å følge opp fattede vedtak. Vi stiller spørsmål om Helsedepartementet er klar over konsekvensene av at de har vedtatt en rusakutt uten at det har fulgt med driftsmidler.
Nedlegging av avgiftningplasser
I forslag til budsjett for Oslo universitetssykehus (OUS), blir Senter for rus og avhengighetsbehandling pålagt å spare inn 30 millioner inneværende år pga. underfinansiering av Rusakutten og LAR-midler. Dette vil innebære at Oslo universitetssykehus må legge ned 12 avgiftningsplasser for narkotikaavhengige, i tillegg til at man la ned 17 plasser for alkoholavhengighet i fjor. Dette i en situasjon hvor Oslo ligger på overdosetoppen i Europa. I tillegg er det er økende alkoholforbruk i samfunnet, og det er kjent større risiko for dødelighet ved drikkestopp. Av den grunn er det viktig å opprettholde et adekvat behandlingstilbud for å møte et økende helseproblem.
Forverret helsetilstand for rusavhengige
Vi er bekymret for helsetilstanden til våre pasienter. Vi opplever at de som tilslutt kommer inn, er så syke at de trenger lengre behandlingstid enn tidligere, at rusperiodene har vart lengre, og at terskelen for å få behandling har blitt høyere både på grunn av tilpassing til spesialisthelsetjeneste og reduksjon i antall behandlingsplasser. Vi er redd mange i vår pasientgruppe vil dø som følge av dette, og undrer oss om Helsedepartementet er oppmerksom på de konsekvenser videre nedleggelse av sengeplasser kan medføre. Vi vet at mange av våre pasienter og pårørende opplever en sterk uro over det som er i ferd med å skje, og vi som ansatte ikke har noen god forklaring å gi dem.
Vennlig hilsen
Tillitsvalgte i Senter for Rus og Avhengighetsbehandling
Mona Baadstø Hansen Overlegeforeningen
Knut Sandli Fagforbundet
Roger Ottesen Sykepleierforbundet
Stine Giskehaug Fellesorganisasjonen
Philip Lobmeier Yngre Legers Forening
Åsmund Strønen Verneombud
Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook.
Kommentarer
kurl.no/mM6z
oppslaget.
folkevalgte/politikere organiserer seg bort fra innflytelse og makt.
Veksthuset var en institusjon for rusmibrukere som ville slutte med stoff. De bygde på Anonyme Narkomanes prinsipper og hadde gode resultater blant annet fordi de hadde ettervernsbolig er hvor beboerne ble fulgt opp av bokontakter også i helgene om nødvendig.
Men så bestemte helseforetaket seg for å standardisere og effektivisere ut fra prinsippet om at alt rusmisbruk har en årsak og alle rusmibrukere derfor trenger samme behandling. Veksthuset mistet ettervernsbolig ene. Ullevål Sykehus skulle overta. Men siden den nynygde Kvinneklinikken trengte å pusses opp, blir ettervernet nå et ni til fire tilbud bare på hverdager og de som kom til Veksthuset utenfra skal ettervernes av for eksempel Ski eller Oppegård.
Hva som har skjedd tyder på to steg tilbake og et fram og om det kommer noen bedring etter St.mld. 47 blir neste spørsmål.
Påvirkningsveie n er ikke pasientenes exit; det er voice argumenter, det er public choice. Det er heller ikke lobby-virksomhe t, men institusjonalis erte deltakelseskana ler, enten på sykehuset eller andre steder, med krav til offentlighet om sin virksomhet. Det innebærer først og fremst dialog med representanter for pasientene på alle nivå innen rusfeltet.
veiledning, bli sosialisert, få kunnskap om rettigheter, til faglig beskyttelse eller til sykehusets goder ergo så skal pasienter sikres gjennom faglig kompetanse, kollegial kontroll og yrkesetikk. Slik sett så duger dere ikke under dagens forhold med kun fokus på sykdom og medisinering; i Norge handler det i like stor grad om 5 Nivå systemet som kom inn som et styrings-verktø y i rusfeltet via New Public Management (NPM)og som er et langt større system enn det gamle 3 nivå: pasient,kommune og behandlingsinst itusjon.
Det positive var :
Rusmiddelmisbru kere fikk pasientrettighe ter,
Kvalitet og kostnadseffekti vitet
Dokumentasjon i flere ledd, løfter kvaliteten.
Det Paradoksale ble :
Målsettingen om å gjøre veien til behandling har blitt
mer komplisert.
Mindre fleksibilitet ved 5 nivå
Pasientrettighe ter ender ofte opp i HELFO som skal samhandle
med KRA/AKP, DPS/SMP og pasient ender opp på venteliste uten
videre rettigheter iht. ”oppstart”.
uforsigbart og uholdbart blir det fort meget vanskeligere.
Vurdering på DPS – nivå kan lett undergrave andre
vurderinger før tildeling av behandlingsplas s.
Alternativet blir at HELFO lener seg til KRA/AKP via
anbudsrunder – kanskje samfunnsøkonomi sk effektivt
men ikke nødvendigvis i samråd med pasientens behov.
Byråkratisk system som er mer opptatt av kontroll og
bedriftsøkonomi ske prinsipper enn noe annet.
Dere som helseforvaltere skal tilpasse dere tverrfaglige spesialiserte tjenester for rusavhengige er fortsatt alene om å ha etablert et system med såkalte behandlingsnivå – ensidig oppmerksomhet fra vurderingsinsta ns rettet mot å definere rett behandlingsnivå og maksimal ventetid har godt på bekostning av god matching mellom pasientenes behov og et differensiert behandlingstilb ud ref. IRIS, evaluering av rusreformen 2006
Se det logiske ved KRA/AKP (som sjelden eller aldri har møtt ruspasienten)so m tenker samfunnsøkonomi sk og differensierer hvem som trenger rask intervensjon, og hvem som tåler å vente en stund til. Dere har bedt om behandling på anbud – ikke helt tilpasset sykehuset - men ikke tilbud i forhold til etterspørsel. Som pasient på anbud blir ofte avgjørende for kravene til metodikk og regler og kan oppleves som helt på
kanten av ideelle og faglige synspunkter.
Dere som helseforvaltere ser sikkert at slik kan økonomi og byråkrati oppleves som viktigere enn faglig innhold. Anbud kan også bidra til å bli mer kritisk, til å drive mer kvalitetssikrin g. Spørsmålet er hva slag kvalitet, for hvem og hva med behovet for differensierte behandlingstilb ud ?
I deres virksomhet som helseforvaltere går det kognitive og emosjonelle hånd i hånd, avhengig av hverandre. Utviklingen av disse to skjer i relasjon til omverden – betingelser for menneskelig virksomhet som springer ut av samfunnsforhold og kultur, er med på skape deres identitet som helseforvaltere ; for å oppnå noe og fordi det er målrettet ergo dere er det dere gjør. Klart med variasjoner fra kultur til kultur, og personlighetsda nnelse ut fra hvilken utdannelse/skol e dere har men dette fortsetter hele livet. I det hele tatt så er det snakk om deres virksomhetsteor i, om den er mer dynamisk og optimistisk enn mange andre eller fordi den bidrar til at dere i større grad må se på mennesket som ansvarlig og velgende; et skapende subjekt – og det er i grunn av stor betydning når dere skal hjelpe mennesker til å være med å skape seg selv på nytt. Gjennom deres virksomhet og kulturell identitet får ruspasienter nye forhold til omverdenen, selvtillit, og selvbilde skapes, og tidligere negative behov behøver ikke nødvendigvis duge lenger.
sin tilhørighet og bekreftelse utenfor det etablerte
og det som er godtatt ?
Ikke det, nei!
I et samfunn uten rus ville samfunnet fortsatt ha individer og grupper som faller utenfor – dette er jo stort sett de samme gruppene som vi har i dag i behandling for rusmiddelmisbru k. De ville altså likevel vært brukere, pasienter eller klienter.
De sentrale ting i livet for en rusmiddelmisbru ker er
ikke annerledes enn for oss andre: identitet, selvfølelse, mestring og tilhørighet. Det handler akkurat om hvordan deres virksomhet som helseforvaltere kan bidra til økt livskvalitet for rusmiddelmisbru kere.
Er det ikke politiets oppgave å behandle narkomane da? Burde ikke ha slikt i helsevesenet, det er tross alt kriminalitet vi snakker om."
All bruk av rusmidler som staten ikke tar inn skatt på blir sett på som misbruk per lovdefinison.
Og per den definisjonen så blir det satt fram ekstreme ressurser på å "Skremme" og fange opp ungdommen vekk fra "rekrutteringen".
Skal si man ikke bryr noe vesentlig når man misbruker de lovlige rusmidlene feks kong alkohol i helgene uten ramaskrik om kriminalisering .
Hvis en kan drikke med måte, hvorfor kan en da plutselig ikke røyke med måte når cannabis viser seg å være the lesser evil.
pga du blir automatisk kriminell ved å kun ta 1 trekk fra en pipe eller joint. det finnes intet alternativ i lovens navn.
Du "burde burde" ikke innta ett av verdens farligste stimulant (tobakk) som dreper tusener i året, da er det snakk om å ta ansvar for eget valg selv om det er i LOVLIG omløp. Hvorfor da, blir en plante som viser seg å ha mindre skadevirkninger på kroppen og sinnet enn den forbanna lovlige rusen som dere leser om hver lørdag og søndag i avisen. "fyll og bråk"
"overfalt på åpen gate" "blind vold" "promillekjørin g endte i fjellveggen" osv. Ett enkelt spørsmål.
Hvorfor mener staten tobakk er mindre skadelig enn cannabis når det gjelder lovgivning?
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.