Rus
God rusbehandling, uten anbudskonkurranse - det er fremtiden sin det!
Aino Lundberg, virksomhetsleder på A-senteret, Kirkens Bymisjon, har jobbet i rusfeltet siden hun var fersk i arbeidslivet og elsker det. Det er så mange utfordringer, så mange håpefulle og endringsklare folk, så mange flotte fagfolk og brukerrepresentanter at hun kommer seg nok aldri ut av det! Tross ressurskrevende anbudskonkurranser som hun har vært igjennom flere ganger siden sykehusreformen. Men som dagens gjesteblogger har hun en drøm: "Når jeg våkner i morgen hører jeg ministerens glade stemme med kick-off til valgkamp: ”Som noen av dere vet skjedde det store endringer i betingelsene for rusbehandling i Telemark, og det ville jo vere grådig merkelig om ikke det gjaldt alle dere andre også – fra nå av blir det kontraktsformer basert på dialog og fleksibilitet i forhold til hva pasientene trenger. Velkommen inn i varmen kjære samarbeidspartnere innenfor den ideelle sektoren!”
Det blir en god dag i morgen!"
Les hennes blogginnlegg under.
God rusbehandling, uten anbudskonkurranse – det er fremtiden sin det!
Jeg har jobbet i rusfeltet siden jeg var fersk i arbeidslivet og elsker det. Det er så mange utfordringer, så mange håpefulle og endringsklare folk, så mange flotte fagfolk og brukerrepresentanter at jeg kommer meg nok aldri ut av det! Tross ressurskrevende anbudskonkurranser som vi har vært igjennom flere ganger siden sykehusreformen.
Alt menneskerettet arbeid tror jeg taper på anbud. Overskrifter som ”bestemor på anbud” skaper blest. Kanskje reagerer man ikke så mye på ”barnevern på anbud” eller ”rusbehandling på anbud”. Derfor vil jeg rope ut min motstand mot anbud som anskaffelsesform innenfor bransjer som jobber jobber med mennesker med kompliserte lidelser / utfordringer, innenfor helse- og sosialfeltet. Innenfor deler av det somatiske helsefeltet er det lettere – vi gir ikke sukker til en som har kommet inn med sukkersjokk, eller trer bjørkekvister i nesa på en pollenallergiker. Vi vet en del om hva som er bra og mindre bra rusbehandling også, bevares, men rusproblemer er sammensatte! Folk trenger så forskjellig slags hjelp og så ulik tid.
I anbudsregimets indre logikk ligger en ”viten” om at man kan måle og veie alt. Når man er på anbud kan man krysse av for HMS og fagutviklingprosjekter, fungerende brannmeldere og personalpolitikk, beskrive gruppetilbudet for pasientene og IKT- og kvalitetssystemer. Til sammen blir dette bevis på kvalitet. Jeg er motstander av at økonomisk-juridiske strukturer (anbud som anskaffelsesform er New Public management i juridisk forpliktende kontrakt) danner rammen rundt det faget vi som ”leverandører” skal ”tilby”. Hør på språket! ”Tjenesteyter” eller ”terapeut”? Gjennomsyret av økonomi!
For fagfolkene hos meg, som møter pasientene direkte, er det lett – de er terapeuter mye mer enn tjenesteytere. Er jeg mer ”leder” enn ”tilbyder”? Håper det! Vi produserer, leverer og tilbyr. Dette språket rommer og beskriver ikke hvordan gode terapier eller behandlingsforløp tar form, hvordan en erfaren behandlers ”fingerspitzgefühl” kan få en dårlig pasient til å slappe av og kjenne seg velkommen, møtt og respektert. Det verste med anbudsregimer er likevel at det hemmer fagutvikling. Det hemmer erfaringsdeling – folk blir på tuene sine og dyrker, utrolig nok, ”forretningsideer”. Hallo! Det pasientene våre ville nyte godt av var at vi delte de bra tingene, det som virker, det som skaper fremdrift og gode prosesser mellom behandlere og pasienter.
Nå har det skjedd noe som gjør anbudsgreiene enda rarere. En stor institusjon, anerkjent og veldrevet, Borgestad i Telemark, skal få slippe denne anbudskonkurransen. Mens vi er mange andre som driver med mye av det samme, i samme helseregion, som bare har blitt satt ”på vent”. Skal vi tro det vi hører har helseministeren grepet inn og overstyrt Helse SørØst. Men - det er blitt veldig stille. Jeg lurer litt på om man nå sitter og håper på at det skal gå over. Og det gjør det jo ikke… Alle som er satt på vent har avtaler som går ut 30.06.12. Hvis vi ikke har fått fornyede kontrakter primo 2012 har vi trøbbel. Et stort 100tall døgnplasser og poliklinikker vil bli borte. Innenfor rusfeltet er storparten av behandlingsplassene på private ideelle hender (som Blå Kors, Kirkens Bymisjon, Tyrili + flere mindre aktører).
Når jeg våkner i morgen hører jeg ministerens glade stemme med kick-off til valgkamp: ”Som noen av dere vet skjedde det store endringer i betingelsene for rusbehandling i Telemark, og det ville jo vere grådig merkelig om ikke det gjaldt alle dere andre også – fra nå av blir det kontraktsformer basert på dialog og fleksibilitet i forhold til hva pasientene trenger. Velkommen inn i varmen kjære samarbeidspartnere innenfor den ideelle sektoren!”
Det blir en god dag i morgen!
Aino Lundberg, gjesteblogger og virksomhetsleder på A-Senteret, Kirkens Bymisjon
Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook
Kommentarer
Og jeg sier: Nå MÅ helseministeren se alvoret i dette! Skal vi bygge ned eller opp rusomsorgen og behandlingsinst itusjoner?. Må ærlig si at jeg skjønner rett og slett ikke hva hun har i den jobben å gjøre. Er Støm-Erichen helseminister eller ikke?.. Blir så sint over at hun ikke ser alvoret i rusomsorgen. Selv etter rusmiddelpoliti kk møtet vi hadde der hun fikk virkeligheten over et 3 timers langt møte, så nytter det svært så lite, og hun tar håpet fra så mange. Kom med penger til at behandlingsinst itusjoner klarer å holde det gående med sitt gode arbeid i komunene i Norge! ( ja, jeg er sint )
Jeg har sagt det mange ganger tidligere og jeg sier det igjen: Det kan virke som om man glemmer at bak alt dette så er det et liv mennesker forsøker å leve.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.